Talentene i nord

– Det er mange regioner i Norge som dekker store avstander. Men forholdene her er ekstra spesielle, sier Berit Fonnes.

Hun er koordinator i Unge talenter Nord (UtN), et fordypningstilbud i en region hvor forutsetningene for å drive med talentutvikling er nok så egenartet.

Hun kaller det den nordnorske modellen.

Tre timer hver vei

– Bilen går mellom 2500 og 3500 kilometer i måneden. Men vi har ikke så mye alternativ, sier Leon Johansson.

Med en datter på 12 som har fiolin-timer i Tromsø, og en sønn på 11 med cellolærer i Bodø (der det meste riktig nok foregår over Skype), blir det mange timer på reisefot for familien fra Senja.

– Vi bruker omtrent tre timer til Tromsø. Så er det gjerne halvannen til to timer med spilling, litt mat og lading av el-bil. Det finnes en fergestrekning som kan korte ned turen litt, men avgangene passer sjelden, forklarer Jonansson.

Dermed blir det fort 11-12 timer ute fra heimen, eller mer dersom turen også krever overnatting. I tillegg til vanlig instrumentundervisning er barna med på UtN, mestermøter i regi av Senter for talentutvikling, og orkesterprosjektet UngSy, som opptrer under Nordlysfestivalen i Tromsø.

Høsten 2021 var det dermed bare tre helger som ikke gikk med til Tromsø-reiser. Johansson forteller at de prøver å bruke reisetiden godt.

– Vi lytter mye til musikk, og blir kjent med det de har på repertoaret. Det er mye god musikklæring i å lytte; rytmikk, melodiføring, frasering. De blir kjent med veldig mye repertoar som de kanskje ikke ville hatt tid til å sette seg ned og lytte til ellers, sier han.

– Det er masse glede i det for meg også. Jeg sitter jo og tørker tårer når jeg ser hva de mestrer, sier Leon Johansson om barna Magnus Gabriel Thomassen Johansson og Andrea Kaspara Thomassen Johansson. Foto: Leon Johansson

De gode lærerne

Dette er ikke første gang Johansson erfarer hva som kreves for å bli god på et instrument. Han har også en eldre datter, som livnærer seg som cellist med base i København.

– Hun hadde ikke kommet dit hun er i dag uten en lærer som virkelig så hvilke evner og forutsetninger hun hadde, og brukte det til å inspirere. Hun var ikke bare en god cellist og pedagog, men også dyktig til å skape gode sosiale rammer for musikkutfoldelse, sier han.

Den læreren var riktig nok på Finnsnes, bare tre mil unna.

– Det er så viktig at de har lærere de trives med, både menneskelig og musikalsk. Som får i gang interesse og glød, og en vilje til å øve. Det har mine barn fått, så til de grader, sier Johansson.

Det å utvikle talenter og gi dem med interesse den beste ballast bør være et samfunnsansvar, ikke bare opp til hver enkelt elev eller familie, synes Leon Johansson. Foto: Privat

Han skulle bare ønske det var lettere å få disse lærerkreftene på plass litt tidligere. For eksempel er synd at musikkundervisning ikke har en større plass i grunnskolen, synes han.

– Det er ikke sikkert at alle skal bli musikere, men alle må få en så god grunnopplæring at de kan satse hvis de vil og har motivasjon. Å få riktig skolering på teknikk fra tidlig av er svært viktig, og ofte underkommunisert. Det tar masse tid å avlære uvaner etterpå.

Selv har han vært gitarist, men skoleringen begynte først i Tromsø i 20-årene.

– Jeg spilte masse, men hadde jo lært meg alt selv. Så læreren måtte bruke mye tid på å rive ned alt jeg hadde lært inn feil, og bygge det opp igjen på riktig måte, forteller Johansson.

Magnus Gabriel Thomassen Johansson i aksjon sammen med de andre musikerne i UngSy. Foto: Leon Johanson

| Les også: Toppenkurset – Sommerkurs i toppklasse

Som å kjøre fra Oslo til Wien

Hverdagen til familien på Senja er ikke uvanlig blant dem som er med på talentutviklingstiltak i landsdelen, ifølge Berit Fonnes.

– Konservatoriet i Tromsø har hele Nord-Norge som nedslagsfelt. Det er en reiseavstand på 800 km. i hver retning, fra Mosjøen til Kirkenes. Vi har til og med elever fra Svalbard, forteller hun.

Unge talenter Nord er et samarbeid mellom kulturskolen i Tromsø kommune og TUP-programmet ved musikkonservatoriet i Tromsø. Tilbudet elevene får her kommer i tillegg til den lokale kulturskoleundervisningen.

Tiltaket består av to deler: Tutti, for elever som holder høyt nivå på sitt instrument, og Unge musikere, for de som er på et enda litt høyere nivå og har et ønske om å satse mot videre musikkstudier. Fonnes er koordinator for Tutti-programmet, mens Unge musikere ledes av Lars Lien ved UiT.

– Vi hadde mange av de samme elevene, så vi inngikk et samarbeid for å unngå kollisjoner, med felles prøvespill. Da fikk vi også utnyttet lærerkreftene bedre, sier Fonnes.

De enorme avstandene innebærer at mye av undervisningen må være helgebasert. For enkelte elever går reiseruta gjennom både Sverige og Finland; det kan man ikke gjøre hver onsdag.

– Hvis vi skal gi et likeverdig tilbud til alle uansett hvor de bor i landet, så må det legges opp litt annerledes her enn mange andre steder, sier Fonnes.

Trenger alle: – Det blir lite siling og spisse albuer, sier Berit Fonnes.

| Les også: Tromsø-talenter på scenen med proffene

Den nordnorske modellen

Innen talentutvikling snakker man gjerne om en pyramide, som viser hvordan antallet elever tynnes ut etter hvert som satsningen krever mer.

– Hos oss er vi ikke så interessert i den pyramiden. Vi må heller jobbe for å heve kvaliteten på alle som har lyst til å spille. Det er tradisjon for å speide bredt etter elever, og vi trenger alle for å få til det vi vil, sier Fonnes.

Ett eksempel på dette er orkesterprosjektet UngSy; et samarbeid mellom kulturskolen og Arktisk filharmoni, hvor musikere fra begge institusjoner, samt fra konservatoriet, sitter side om side i et stort orkester. UngSy-konserten har blitt en populær tradisjon under Nordlysfestivalen.

– Ofte er slike prosjekter kun for de aller beste, men her er det færre elever per profesjonelle utøver, så veien opp er kortere. Og fordi Arktisk Filharmoni er med blir det også spennende for konservatoriestudentene. Alle strekker seg, sier Fonnes.

Hun mener både lærerne og elevene i regionen utviser stor dedikasjon, og vilje til å skape god undervisning. For eksempel i de tilfellene der enkelte instrumenter mangler spesialiserte lærere.

– Da kan det være at en tuba-elev får undervisning av en trompetist, eller at en som spiller klarinett har en lærer som spiller saksofon, forklarer hun.

Men gjennom UtN-programmet får elevene møte lærere som er spesialister på deres instrument.

– Det er enormt viktig for utviklingen deres. Samtidig stimulerer UtN-undervisningen til at det satses på elevene lokalt. Vi ber de lokale kulturskolene gi ekstra timeressurs og samspillstilbud til elevene som går på UtN, sier Fonnes.

UngSy under ledelse av Per Kristian Skalstad, på Nordlysfestibalen i 2022. Foto: Knut Åserud/Nordlysfestivalen

– Det skjer mye bra i Tromsø

En av dem som har opplevd den nord-norske modellen i praksis er Solveig Skogdal. Hun kommer fra Tromsø og spiller fagott, og har blant annet vært deltaker på Ung filharmoni.

– Det er ikke alle steder man har alle instrumentene som trengs for å spille kammermusikk. Da må man være litt kreativ, forteller hun.

For hvor stor forskjell er det egentlig på å spille obo og saksofon? Det vet man ikke før man har prøvd!

Gjennom talentinja på Kongsbakken vgs. får hun timer i samspill og teori på musikkonservatoriet. Hun er også med i Unge talenter på Barratt Due i Oslo, og deltar i kammergrupper, ulike prosjekter og mesterklasser.

– En av fordelene med å gjøre så mye forskjellig er at man får møte og spille med mange ulike musikere. Mye av musikklivet handler om kontakter, sier Skogdal.

Selv om hun av og til reiser til Oslo for å være med på prosjekter der, er hun ikke i tvil om at man kan bli like god av å gå hele løpet i Tromsø.

– Det tror jeg absolutt, så lenge man vil og har inspirasjon. Alt må uansett komme innenfra, enten det er på et nytt sted, et nytt kurs, nye omstendigheter eller nye folk. Og det skjer veldig mye bra i Tromsø, mener hun.

Solveig Skogdal, fra Ung Filharmonis høstsamling i 2021. Foto: Magnus Skrede

| Les også: MITT ØVINGSROM – Solveig Skogdal

Et musikkmiljø som varer

Fonnes ser at tiltak som UngSy og UtN bidrar til å dra unge musikere videre i miljøet. Arktisk Filharmoni har også et eget mentorprogram for de litt eldre musikerne med tilknytning til Nord-Norge, der flere tidligere UtN-elever har fått plass.

– Vi har en bevisst målsetting om å gjøre tilbudet så godt at de unge, nordnorske elevene ønsker å være her, selv om det er mange attraktive tilbud andre steder, sier Fonnes.

Som Skogdal beskriver har elevene i regionen mulighet til å kombinere tilbudene litt etter som de har mulighet. En fordel med dette er å få møte forskjellige instruktører og spille med ulike konstellasjoner av mennesker.

– Det fører til en mer dynamisk modell hvor elevene ikke så lett stivner i én bestemt rolle, sier hun.

Også Lars Lien ved Universitetet i Tromsø er opptatt av at det må skapes et bærekraftig musikkmiljø, som sørger for rekruttering på lengre sikt.

Lars Lien er koordinator for UtN Unge musikere.

– Nylig ble det utlyst en lærerstilling på treblås i Kirkenes, og de fikk ikke inn en eneste søknad. Det er viktig at det finnes tilbud også til folk herfra som flytter hjem igjen, slik at de kan tilføre noe til stedet de kommer fra, sier han.

Rektor i Sør-Varanger kulturskole, Per Anders Store bekrefter at det har vært en krevende søknadsprosess, men forsikrer at de har ansatt en kandidat som de er svært fornøyde med. Han merker også utfordringen med at elevene må reise langt for å få det tilbudet de trenger.

– For vår del skulle vi gjerne hatt en musikklinje her i Øst-Finnmark. Den nærmeste er i Alta. Ingenting vondt om den, men det gjør jo at de som kunne vært en ressurs lokalt reiser ut tidlig, sier han.

Det er tradisjon at en av de unge musikerne får prøve seg som solist på UngSy. I 2022 ble det Håkon Rasmussen (16). Foto: Knut Åserud/Nordlysfestivalen

Avhenger av støtte

Lars Lien opplever at UtN er en velkommen satsning i landsdelen, og tror at mange av de som nå har blitt musikere ikke ville vært det uten programmet.

– Vi har ikke flere alternativer, det er dette som skjer. Da er det bra å se at folk herfra får musikerjobber, sier han.

Men både Lien og Fonnes er klare på at én ting må på plass: Reisestøtte. Ved hjelp av TUP-midler får Unge Musikere-elevene støtte til reisene, slik at egenandelen blir 500 kr. per helg, og Fonnes jobber for at Tutti-elevene skal få det samme.

– Vi har en stor søknad inne hos Talent Norge nå, der reisestøtte er en viktig del av det vi søker om penger til, i tillegg til det faglige. Den har vi ennå ikke fått svar på, forhåpentligvis får vi svar i begynnelsen av mars, sier hun.

– Vi er helt avhengig av å kunne tilby reisestøtte til de nord-norske elevene, dersom talenttilbudet i landet skal være likeverdig. Da må det masse penger på bordet. I tillegg prøver vi å stimulere til at mer av undervisningen de får gjennom UtN skal foregå lokalt, sier hun.

Likevel; heller ikke reisestøtten kan løse alle utfordringer:

– Vi hadde en elev fra Svalbard som måtte slutte i programmet, fordi hun måtte reise fredag formiddag for å komme til Tromsø før oppstart lørdag, noe som førte til høyt fravær. I tillegg gikk siste fly tilbake på søndag gikk klokka 12.30. Da går man jo glipp av halve undervisningsdagen, forteller Fonnes.

| Les også: UtN + JORK – Talentmøte på tvers

Åpenbaringen

Johansson innrømmer at det krever et visst ressursnivå å holde denne reisefrekvensen gående.

– Det er jo klart at det merkes både på tidsbruk, på bilen og på lommeboka. Det blir en prioriteringssak. Men alternativet er å ikke ha den undervisningen, så så lenge ungene ønsker det selv skal jeg legge til rette, sier Johansson.

Det er særlig en hendelse fra Toppenkurset i Mosjøen, for øvrig en kjøretur på 70 mil, som har overbevist ham om at all reisetiden er verdt det:

Selv om klokken nærmet seg midnatt var det vanskelig å få ungene til å legge seg; de var alt for oppspilt av å være på kurset, og å spille Dvoraks 8. symfoni sammen med så mange andre dyktige, unge musikere.

– Til slutt sa jeg til dem at når jeg kommer ut av dusjen om en liten stund, så skal dere være i seng. Men da jeg kom ut satt Andrea i senga med headset på, og spilte luft-fiolin mens hun hørte gjennom hele symfonien. Da sa jeg ingenting. Tenk å få en sånn åpenbaring!

Johansson mener noe av det viktigste ved deltakelsen i talentprogrammene er at barna får møte andre som er på deres eget nivå, og som er interessert i det samme.

– De har etablert noen fantastisk gode vennskap, og fått et nettverk som de kan dra nytte av senere. Utviklingen har vært stor, både musikalsk og sosialt, sier han.

Om samarbeidet

Senter for talentutvikling og region Tromsø har hatt et samarbeid om talentutvikling gjennom flere år; årlige planmøter om talenttilbudet i landsdelen, deling av beste praksis på konferanser og seminarer, over 20 Mestermøter med konserter og undervisning fra tilreisende musikere, og utveksling der unge musikere besøker hverandre. Tromsø-regionen har dyktige deltakere med i Ung Filharmoni, Nasjonalt klavertiltak, og ligger helt i front med å utvikle digitalt samspill på nett.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling  

MITT ØVINGSROM: Ida Holm Olaussen

Navn: Ida Holm Olaussen

Alder: 25

Bosted: Bodø

Instrument: Horn

Arbeidssted: Arktisk Filharmoni

Ida jobber i Arktisk Filharmoni, som øver i Stormen konserthus når de er i Bodø.

Hvordan ser en vanlig øvedag ut?

Hvis jeg har orkester, som jeg stort sett har, pleier jeg å prøve å få til en time på morgenen. Der gjør jeg pusteøvelser og oppvarming, som varierer etter hva vi spiller i orkesteret. Hvis det er veldig tungt repertoar, pleier jeg å varme opp i kortere tid for å spare muskulaturen i leppene.

Etter litt tøying pleier jeg å meditere noen minutter om jeg har tid. Deretter begynner jeg forsiktig midt i registeret, med fokus på å finne en fin klang og kjenne etter hvordan dagsformen er. Hvis den kommende orkesterøvelsen ikke er for tung, pleier jeg å spille litt skalaer, høydeøvelser og dybdeøvelser. Deretter har vi orkester fra ti til to, så har jeg en liten pause og så pleier jeg å ta en økt til på kvelden, gjerne ganske sent. Da øver jeg etyder en halvtime, deretter orkesterrepertoaret som kommer de neste ukene og til slutt litt solorepertoar og orkesterutdrag. Siden jeg spiller et messinginstrument, kan jeg ikke øve for mange timer hver dag, så jeg bruker egentlig ganske mye tid på å lese partitur også.

Gjør du noen fysiske øvelser eller trening?

Da jeg var på utveksling i Tyskland, hadde jeg en lærer som foreslo å bruke balansebrett på øverommet. Så om jeg har en vanskelig passasje, pleier jeg å gjøre det på brettet først, sånn at jeg må stå i balanse og puste riktig. Når jeg etterpå går av brettet, er det ofte ganske mye lettere å spille den samme passasjen, og man kan prøve å finne den samme fysiske følelsen når man står på gulvet.

| Les flere Mitt øvingsrom her!

Slik ser det ut når Ida øver på balansebrettet: – Når du står på det er du nødt til å bruke støttemuskulatur og stå rett, og da fungerer pusten bedre, forteller hun.

Bruker du metronom?

Ja, å spille med god puls er noe av det jeg sliter mest med. Så jeg øver mye med metronom og starter alltid nytt repertoar med det. Likevel har du jo ikke metronom i orkester, så jeg bruker mye tid med klikk på øret i starten, gjerne med underdeling, og så øver jeg på å skru det av og heller bruke opptak av meg selv for å sjekke i etterkant mens jeg synger underdelinger.

Har øvingen din endret seg gjennom årene? 

Jeg har kortere økter nå enn før, gjerne 20 minutter av gangen før jeg tar en liten pause. I tillegg tror jeg at jeg har blitt flinkere til ikke å øve inn feil, og hvis noe kjennes for tungt eller feil, pleier jeg nå å stoppe og heller komme tilbake til det senere. 

Planlegger du øvingen? 

Jeg pleier å planlegge i hodet mitt. Det er fint å vite før økten starter hva man skal gjøre, hvis ikke bruker jeg for mye tid på å finne ut hva jeg skal øve på. Hvis jeg ikke planlegger, blir det ofte mye mindre fokusert øving, og som messingblåser føler jeg at jeg øver på å bli mest mulig effektiv på øverommet.

Jeg pleier å begynne øvingen med litt kroppslige ting, tøye litt, gjøre litt pusteøvelser. Ofte bruker jeg en pusteballong for å aktivere musklene og kjenne på hvordan det er å ta inn en full inn- og utpust, sier Ida.

Tar du opp deg selv eller spiller med innspilling på øret?

Jeg tar opp meg selv ganske mye, særlig med fokus på puls, men også flyt og pust. I tillegg øver jeg ganske mye med innspilling, for å kjenne musikken godt og kjenne pausene, som vi jo har ganske mye av. Da er jeg mer sikker på å komme inn rett og varierer hvilke innspillinger jeg øver med.

Hvilke øvetips har hjulpet deg mest? 

Jeg pleide å bli veldig nervøs da jeg var liten og skulle spille for folk. For å hjelpe meg begynte spillelæreren jeg da hadde i Alta å ta meg med for å spille på huskonsert på kulturskolen hver eneste uke. Det var jo bare elever og foreldrene deres som hørte på, så det var jo ikke noe skummelt publikum. Likevel var det å spille for folk hele tiden, ofte nok, en ekstremt stor hjelp. Det gjorde at jeg ble komfortabel med den situasjonen, og hvis ikke jeg hadde gjort det, vet jeg ikke om jeg hadde spilt nå, for jeg ble så nervøs. Så det har jeg fortsatt med helt til nå, egentlig. Når jeg øver nå, pleier jeg å ta inn tilfeldige folk fra gangen uansett hva jeg skal spille, for det er noe annet å spille for noen andre enn å øve alene.

Hva øver du mot akkurat nå? 

Det neste for meg er et prosjekt med Alta Messingkvintett. Så da må jeg øve inn all den musikken, og deretter Beethovens niende til første uken i august med Arktisk Filharmoni her i Bodø!

Hvem vil du se øverommet til?

Audun Breen, trombonist i Oslo-Filharmonien.

| Les flere Mitt øvingsrom her!

Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling

Tren deg til en bedre musiker

Lege, hjerneforsker og bestselgende forfatter – det er bare noen av stikkordene som beskriver Ole Petter Hjelle. Han har også bakgrunn som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton og ble kåret til en av Morgenbladets «fantastiske formidlere» i 2016. Hjelle skrev i 2019 boken Sterk hjerne med en aktiv kropp.

I en eksklusiv foredragsrekke for Senter for talentutvikling, forteller Hjelle om hvordan man kan bli en bedre musiker. I den første av tre videoer snakker Hjelle om fysisk aktivitet. Se videoen her:

Bedre prestasjon

– De fleste vet at trening er bra for kroppen, men mange vet ikke at hjernen er det organet som styrkes mest av fysisk aktivitet, sier Ole Petter Hjelle.

Å fremføre musikk krever en stor fysisk og mental konsentrasjon, og å bevege seg en halvtime-time i forkant kan bidra til at man presterer enda bedre. 

– Fysisk aktivitet øker blodsirkulasjonen til hjernen og utløser dopamin. Dette gjør at man får økt oppmerksomhet, bedre stressmestring og bedre hukommelse, forteller Hjelle.

Det er vanlig for musikere å kjenne på en nervøsitet før de skal opptre, her kan også trening være til hjelp. Mange av stoffene vi skiller ut når vi trener, gjør at vi blir mindre nervøse. Likevel bør ikke man ikke trene for intensivt, for da går det på bekostning av prestasjonen.

| Abonner på Senter for talentutviklings nyhetsbrev

Hjelper langtidsminnet

Man behøver heller ikke holde på lenge, poengterer Hjelle, og viser til studier om at så lite som 4 minutter med fysisk aktivitet gir bedre oppmerksomhet og konsentrasjon i en hel time etterpå. 

– Det aller viktigste er derfor å få litt bevegelse før du skal øve eller framføre, sier han.

Etter en god øvingsøkt, blir det man har lært liggende i korttidshukommelsen. Derfra kan mye læring fort forsvinne, om det ikke lagres i langtidshukommelsen. Her spiller fysisk aktivitet en avgjørende rolle. 

– Det finnes ingen bedre måte å flytte data fra korttidsminnet til langtidsminnet enn trening. Det hjelper musikere å huske de motoriske bevegelsene de har øvd på, sier Hjelle. 

Han understreker at det derfor også er viktig å bevege seg etter man har fremført eller øvd, gjerne innen en time etterpå. 

| SE OGSÅ: Øvetips med Audun Sandvik // del 3: hold deg i form

Alle skritt teller

Små innsatser kan ha stor effekt, mener Hjelle. Til og med den minste fysisk aktivitet kan hjelpe øvingen. 

– Ved å reise seg, får man ti prosent bedre blodsirkulasjon, og ved å gå blir den tretti prosent bedre. Om du tar en pause i øvingen, bruk anledning til å bevege deg, ta gjerne en par minutters spasertur. Det gjør den neste timen med øving enda mer effektiv, sier Hjelle og legger til:

– Trening er noe av det aller viktigste du kan gjøre utenom øving og framføring for å bli en bedre musiker. Det styrker alle hjernefunksjonene du er helt avhengig av når du spiller.

Dana Johnson (t.h.) søker seg ofte opp i fjellene sammen med kollegaer fra Arktisk Filharmoni. Her på tur med (f.v.) Kristina Nygaard Walsnes, Julia Neher, Heidi Schulerud Bilsbak, Anders Mehus og Aelita Stepanova. Foto: Kristina Walsnes

– Klare likhetstrekk

Trening er en viktig del av hverdagen til Dana Johnson, 2. fiolinist ved Arktisk Filharmoni i Tromsø. Amerikaneren forteller at treningen gir henne både et fysisk og psykisk overskudd. 

– Som orkestermusiker sitter jeg mesteparten av tiden. Jeg kan føle forskjellen i rygg og skuldre i de ukene hvor jeg er i fysisk aktivitet og ikke, sier hun. 

Johnson ser tydelig likhetstrekk mellom trening og øving, 

– Det er det samme tankesettet. Selv om det ikke alltid morsomt eller lett, holder man ut. Hver økt bygger mot noe større, man vet det er del av en større prosess, sier Johnson.

Naturopplevelsene er noe av det hun liker best med å bo i Tromsø og hun søker seg ofte opp i fjellene sammen med kollegaer fra Arktisk Filharmoni. 

– Det er så fint å kunne ta seg en fjelltur mellom øving og en konsert. Etterpå føler man seg uthvilt og klar i hodet, selv om man allerede har øvd hele dagen, sier hun.

Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere