Slik mestrer du følelser
En av de største utfordringene mange musikere møter er sine egne følelser. Hvordan kan vi få sommerfuglene i magen til å fly i formasjon?
Prøvespill på tvers av landegrenser
En belger, en taiwaner, en australier, en engelskmann og en nordmann satt seg ned for å diskutere prøvespill. Alle er musikere i Oslo-Filharmonien med bred erfaring fra prøvespilltradisjonene i forskjellige land.
Samtalen strakk seg over flere tema, alt fra hva man skal ha på seg, hvordan er prøvetiden og hvem som er i juryen. Avhenger faktisk hele karrieren av et prøvespill?
Nervepirrende
Min Hua Chiu er oboist og kommer opprinnelig fra Taiwan. Han beskriver sitt nervepirrende første prøvespill.
– Det var for inntak til høyskolene i Taiwan. Du får bare én sjanse til å prøvespille og resultatet gjelder på alle skolene i landet. Vi stod femti oboister, alle pent kledde og veldig nervøse. Det var virkelig en intens opplevelse, hele din videre karriere står på spill, sier han.
Den samme følelsen hadde den engelske fløytisten Sam Coles da han prøvespilte for konservatoriet i Paris. Coles beskriver det som den mest brutale opplevelsen i hans liv.
– Det føles som du prøvespiller for en viktig avgjørelse i ditt fremtidige liv, selv om det ikke nødvendigvis er slik. Jeg var godt forberedt, men kom ikke inn på Konservatoriet i Paris første gangen. Det var vanskelig, men som musiker er det nødvendig å være motstandsdyktig og ikke gi opp ved første avslag. Jeg bestemte meg for å motbevise juryen og kom inn på andre forsøk, sier han.
Alt bak skjerm
I Oslo-Filharmonien er første runde med prøvespill bak en skjerm. Det betyr at kandidatene sitter skjult for juryen som ikke får noe annet inntrykk enn musikken.
Alison Rayner er fra Australia og spilte i flere orkestre der før hun kom til Oslo-Filharmonien. Hun forteller at det er ganske annerledes i Australia.
– Det er ganske utstrakt bruk av skjerm på hele prøvespillet, så juryen aldri ser kandidatene. Jeg fikk min første jobb anonymt. Skjermen blir brukt for å være helt rettferdige, men det gjør at man går glipp av kroppsspråk, utstråling og mye annet, sier hun.
– Jeg vet om en som vant prøvespillet bak skjerm, men ikke fikk jobben etter et års prøvetid. Han var ingen god match med orkesteret og de ville ikke ha ham. Likevel prøvespilte han på nytt bak skjerm og vant igjen, dermed fikk han enda en prøvetid, selv om orkesteret fortsatt ikke ville ha ham. Det er faren med å kun bruke skjerm, kjemien med orkesteret er utrolig viktig, mener Raynor.
Dirigentens veto
Pierre Xhonneux er klarinettist og kommer opprinnelig fra Belgia. Det var særlig én ting som overrasket da han kom til Norge.
– Den største forskjellen i prøvespillet er at dirigenten ikke er tilstede i Norge. Jeg ble veldig overrasket og spurte kollegaene mine om hvorfor det er slik. De svarte at dirigenten sitter i 4-8 år, mens musikeren vi velger må vi spille med i 40 år. Hvorfor skulle da dirigenten ha siste ord?
Xhonneux beskriver ellers prøvespillene i Belgia som ganske like som i Norge, men at det gjør en stor forskjell om dirigenten deltar eller ikke.
– Dirigenten har muligheten til å legge ned veto. Det kan være veldig irriterende. For eksempel lette mitt orkester i Belgia i 7 år etter en ny solo-trompet og fant endelig personen de ville ha, men dirigenten la ned veto. Så da fikk ikke personen jobben – for meg gir det ingen mening, sier han.
Roser hverandre i Norge
– I Norge har vi tradisjon for å støtte og rose hverandre, og det er nok mindre albuer her enn andre steder. Man behandler hverandre med respekt, og det skinner også igjennom i prøvespillsituasjonen, sier OFO-bratsjist Henninge Landaas, som leder fagutvalget for Ung Filharmoni.
– Norske juryer lar ofte kandidaten spille ganske mye, for å spille seg varm, mens det andre steder klappes av veldig tidlig i prøvespillet om kandidaten skulle være uheldig i starten. Det kan kanskje virke brutalt å oppleve ikke fullt så hyggelige prøvespill der ute når man er vant til mer hyggelige omgivelser. Det er det greit å være forberedt på, sier Landaas.
Blir god til det man øver på
Hele musikkfeltet i dag er internasjonalisert og det er ikke lenger noe som er typisk norsk når det er snakk om musikkbakgrunn. Likevel kan kulturen for gjennomføring av prøvespill være ganske forskjellig.
– Men vi har et utrolig høyt nivå her til lands og satsingen på nettopp prøvespill har de siste årene blitt utrolig bra. Jeg har selv deltatt på to prøvespillseminarer på høsten i regi av Ung Filharmoni. Bare denne uken pågår det to parallelle opplegg i Oslo, det ene her hos oss i Ung Filharmoni og det andre på Norges Musikkhøgskole. Man blir god på det man øver på, også prøvespill, og det har vi tatt på alvor, sier Landaas.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
– Det blir stort å skulle fylle Konserthuset
Nesten 70 unge musikere fra hele landet samlet seg i går i Oslo konserthus hvor de skal øve inn Ildfuglen av Stravinskij og Sjostakovitsjs Festivalovertyre. Allerede onsdag og torsdag skal de fremføre verkene i Oslo konserthus..
Heldigvis ble det lagt et godt grunnlag på sommersamlingen på Rønningen folkehøyskole. Siden da har de øvd i flere måneder på hver sin kant. Hvordan føles det å være samlet igjen?
Høyt nivå
Det er første gang Ola Sønstebø (16) deltar i Ung Filharmoni. Men slagverkeren fra Lier kjente godt til prosjektet fra før av.
– Jeg har lenge visst om Ung Filharmoni. Det har vært et mål for meg å komme hit, sier han.
Han fikk sitt første møte med prosjektet og musikken på sommersamlingen i juni. Der øvde han mye med mentorer fra Oslo-Filharmonien og lærte hvordan han kunne jobbe videre med de forskjellige slagverk-passasjene.
– Det ga meg et godt grunnlag. Og det har blitt mye øving, selv om jeg i perioder har slitt litt med motivasjonen når jeg må øve alene, sier Ola og legger til:
– Motivasjonen er på topp når jeg får jobbe på dette nivået, for å si det mildt. Dette er kanskje den beste gjengen jeg har spilt med, sier han.
Fikk litt sjokk
Den største endringen i årets opplegg er at man av hensyn til smittevern ikke spiller side-om-side med musikere fra Oslo-Filharmonien. For Ola blir det en spennende utfordring.
– Jeg fikk litt sjokk da jeg kom inn i konsertsalen og forstod hvor stor den er og hvor mange vi skal spille for. Det var et skikkelig kick, sier han.
– Jeg gleder meg veldig til konsertene – da er musikken på sitt beste og orkesteret er helt samkjørte. Det er stort å skulle fylle Konserthuset alene.
Likevel er det sosiale kanskje det største høydepunktet. De fem slagverkerne på Ung Filharmoni allerede fått en slags tilhørighet.
– Det oppleves veldig bra å komme tilbake til gruppa og møte de andre – særlig slagverkerne. Det er et godt miljø, du føler at vi kjenner hverandre fra første sekund, og at vi hjelper hverandre hele tiden.
Stilte opp på en dags varsel
– Jeg skulle egentlig ikke vært med i år, forteller Nora Nilsen.
Cellisten fra Oslo har vært med på Ung Filharmoni to ganger tidligere, men skulle ikke delta i år. Det var før hun fikk en telefonsamtale ut av det blå, fredag kl 16.30.
– Jeg satt og øvde cello i går da jeg fikk en telefon fra Ung Filharmoni. De manglet en cellist på grunn av karantene.
Det var bare ett problem: Noras timeplan var helt full med skole og jobb. Så hun hev seg rundt og byttet bort de vaktene hun kunne. Deretter begynte hun å øve.
– Heldigvis har jeg spilt Ildfuglen for fem år siden, men det var den korte versjonen. Det er fortsatt et par innsatser som er vanskelige, Stravinskij er rytmisk kompleks og det er en utfordring å komme inn riktig når man ikke kjenner stykket godt.
Som å komme hjem
Nora har en stefar som er oboist i Oslo-Filharmonien og har vært i Konserthuset mye i oppveksten. Hun beskriver det litt som å komme hjem.
– Det gjør noe med deg å være sammen med unge, inspirerende mennesker. Jeg har faktisk ikke spilt symfoniorkester siden januar og det er altfor lenge siden, sier hun.
Nora nølte derfor ikke da hun fikk sjansen til å spille med Ung Filharmoni.
– Det er en fantastisk mulighet til å få spille sammen med så flinke folk, sier hun.
Nesten alle på plass fra start
Koronapandemien har fortsatt å sette sitt preg på musikerlivet, med få muligheter til å spille sammen. Og oppblomstringen av smitte enkelte steder i landet gjør at man ikke tar noen sjanser med smittevernet.
Strenge smittevernstiltak satte derfor sitt preg samlingen allerede fra innsjekkingen, der staben sørget for en meters avstand i køen. Så var det antibac, innslusing en og en, utfylling av screening-skjema, møte med legen og en eventuell konsultasjon, før utpakking av instrumenter og klargjøring til første tutti-prøve.
– Nesten alle deltakerne fra i sommer er på plass, men vi må dessverre klare oss uten noen som er i karantene. Det er også noen vi må se an utviklingen til før de eventuelt kan bli med på resten av samlingen. Dette er beslutninger vi tar i samråd med vår lege, og vi tar ingen sjanser, sier Anders Hall Grøterud, totalansvarlig for Ung Filharmoni.
Den første dagen av høstsamlingen inneholdt to tuttiøvelser etterfulgt av møte med mentorer fra Oslo-filharmonien, før man avsluttet med middag med quiz og en samtale om hvordan man forbereder seg mellom to konserter med kort tids mellomrom.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Bretter opp ermene for Ung Filharmoni
Under en pandemi må man regne med endringer. Og når de skjer er det godt å ha ferdige, alternative planer.
Dirigent Ben Gernon skulle ha kommet fra England, men i går ble det klart at han måtte avlyse på grunn av sykdom.
Leif Arne Pedersen, soloklarinettist i Oslo-Filharmonien, tar over rollen, som han også hadde under sommersamlingen.
– Jeg gleder meg skikkelig! Vi i Oslo-Filharmonien er veldig klare for å gi deltakerne et lærerikt og morsomt kurs man vil tenke tilbake på i mange år fremover.
– Jeg husker selv hvor spennende det var å komme inn i Oslo Konserthus da jeg begynte i Filharmonien. Deltakerne kommer til å kjenne at de trår inn i den store konsertsalen de nå skal fylle alene, sier han.
Pedersen er overbevist om at det ikke blir noe problem for de unge å spille Stravinskjis Ildfuglen alene i konserthuset.
– Musikerne må være enda mer selvstendige og ta enda mer ansvar for stemmen sin. På sommersamlingen hadde vi en gjennomspilling, hvor både jeg og resten av Filharmonien ble utrolig imponert. På høstsamlingen skal vi også ha enda flere tuttiprøver, så dette lover bra, sier han.
Mer intensivt og lærerikt
Elise Båtnes er fiolinist og konsertmester i Oslo-Filharmonien. Hun gleder seg til å møte alle igjen på en smittesikker måte.
– I disse spesielle tidene må man trå til og ta ansvaret selv. Jeg er stolt og glad for at Filharmonien har krefter og ressurser til å løse utfordringer som dukker opp. Og resultatet er en samling som kommer til å være utrolig læringsrik, sier hun.
Blant annet er det første gang utøverne i Ung Filharmoni får den udelte oppmerksomheten til Oslo-Filharmonien.
– I år har vi fordelt mentorene på instrumentgruppene, men vanligvis ville Oslo-Filharmonien ha brukt halvparten av uka på andre ting. I år er hovedfokuset på ungdommene. Nå har vi tid til fordypning ved å dele opp orkesteret i blås og stryk under noen av prøvene, sier Båtnes.
Båtnes skal selv undervise strykerne. Oppdelingen av orkesteret i to vil gi musikerne enda en anledning til å perfeksjonere sin egen stemme.
– Det blir en mer intensiv og lærerik uke enn tidligere år. Filharmonien sitter ikke på scenen, så det blir mer ansvar på hver musiker – og i tillegg får de spille to konserter! Jeg pleier å si at man lærer ti ganger mer på å spille konsert enn på å øve, avslutter hun.
– Samspill blir høydepunktet
Rose Øvretveit (20) er med på Ung Filharmoni for første gang. I sommer kjørte basstrombonisten fra Sunnfjord alene i ni timer for å komme til sommersamlingen i Oslo.
– Jeg gleder meg skikkelig til høstsamlingen. Det var så gøy i sommer, alle hadde masse energi og var så gira. I tillegg hadde vi flinke mentorer til stede med mye kunnskap om musikken, mener hun.
Hva ser du mest frem til med denne samlingen?
– De faglige innslagene om prøvespill virker veldig spennende. Men høydepunktet blir nok å spille to konserter med så fine folk. Jeg har stått mest alene og øvd i sommer, så jeg synes det er fantastisk at Ung Filharmoni ikke blir avlyst, sier hun og legger til:
– I denne tiden føler man seg så nedprioritert som musiker, det er nesten umulig å ha prøver og konserter med alle retningslinjene. Da er det så viktig at arrangørene av Ung Filharmoni skjønner hvor viktig det er. Det føles som de står opp for oss og passer på at det blir noe av, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Inntar scenen alene
Den femte utgaven av Ung Filharmoni gjennomføres 26. september til 1.oktober. Fire år på rad har 160 musikere inntatt podiet i Oslo konserthus, der deltakerne i Ung Filharmoni har spilt side om side med Oslo-Filharmonien. I år blir det annerledes. Av hensyn til smittevern vil det ikke være mulig å gjennomføre konserten med dobbelt orkester.
I stedet spiller de 71 unge utøverne to orkesterverk alene på scenen i Oslo konserthus: Sjostakovitsjs Festivalouverture & Stravinskijs Ildfuglen. Med mentorene i salen. Men ikke nok med det – i år skal de faktisk spille to konserter. Begge konsertene dirigeres av Ben Gernon, Principal Guest Conductor i BBC Philharmonic.
– Virkelig luksus
Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder fagutvalget for Ung Filharmoni. Hun mener årets konserter kommer til å bli lærerike.
– Konsertene blir spilt uten pause og inneholder kun Ung Filharmoni, noe som innebærer at dirigent Gernon kommer til å bruke all øvingstid på ungdommene. Dette er nytt av året, og er virkelig luksus, spør du meg! sier hun.
I tillegg vil deltakerne møte solo-klarinettist Leif Arne Tangen Pedersen fra Oslo-Filharmonien, som de kjenner godt som dirigent fra sommerkurset. Han dirigerer prøvene de to første dagene.
– Selv om side-ved-side-konseptet ikke lar seg gjennomføre i år pga smittevernhensyn, vil Ung Filharmoni-deltakerne møte flere fra Oslo-Filharmonien i løpet av uken. Vi er superstolte av å kunne gjennomføre Ung Filharmoni i år også, sier Landaas.
Høydepunktet
Ina Han Brekke (17) deltar på Ung Filharmoni for fjerde gang, og i år er hun også konsertmester. For henne er konsertene i Oslo Konserthus alltid høydepunktet.
– Jeg tror det blir spesielt gøy i år! Vi får en ekstra utfordring i å være alene og bære musikken selv, samtidig som Oslo-Filharmonien veileder og støtter oss, sier Brekke.
– Det kommer til å bli veldig bra. Prøvene på sommersamlingen gikk så fint, og det var utrolig gøy å spille sammen. Det er en fantastisk gjeng! sier hun.
Hun synes utfordringen med å fylle konserthuset alene er spennende, og at to konserter blir en viktig og verdifull erfaring.
– I år er det på en måte enda mer profesjonelt: det blir en forsmak på hvordan virkeligheten som orkestermusiker er. Vi spiller ikke bare med Oslo-Filharmonien, men som dem!
Prøvespill som tema utenom prøvene
Anders Hall Grøterud er leder for Senter for talentutvikling (SFT) og totalansvarlig for Ung Filharmoni. Han roser Oslo-Filharmonien for godt samarbeid og for viljen til å gjennomføre et godt tilpasset opplegg.
– Hverdagen uten musikk er ganske stusselig for publikum. Og ett år i en 17-årig musikers liv uten viktige prosjekter er lang tid. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å holde hjulene i gang på scenen og i talentprogrammene våre. Vi har brukt vanvittig mye tid på å planlegge dette, men jeg tror faktisk 2020 kan bli et høydepunkt, sier Grøterud.
I tillegg til de to konsertene alene i Oslo konserthus trekker han frem det faglige fokuset utenom konsertprogrammet, som i år er prøvespill.
– Deltakerne vil få møte fremadstormende unge musikere som nylig har prøvespilt og fått jobb, og vi vil ta for oss prøvespilltradisjoner i ulike land. Det kan bli en skikkelig inspirasjon for mange, også med tanke på prøvespillet for Ung Filharmoni 2021 som fra i høst inntar nye former, sier Anders Hall Grøterud.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
MITT ØVINGSROM: Sigurd Greve
Navn: Sigurd Greve, for tiden solooboist i Bergen Filharmoniske Orkester
Alder: 25
Bosted: Bor i Oslo / jobber i Bergen
Instrument: Obo
Det tok få dager inn i koronapandemien før jeg forsto at øving hjemme i leiligheten kom til å bli vanskelig. En av de jeg bor med insisterer på å synge med på alt jeg spiller – og han liker også å tygge på oborør.
Derfor ble jeg veldig glad da Norges Musikkhøgskole åpnet dørene igjen så jeg kunne øve på oborommet – det store kontoret med nummer 411.
Oborommet er stort og fullt av noter og utstyr. Ettersom en av obolærerne bor i Tyskland, er det veldig ofte ledig slik at vi studenter kan øve her.
Rommet har et helt ålreit flygel, så man kan sjekke klaverstemmene på stykkene man spiller. Det er alltid lurt!
Rommet er utstyrt med et speil i helfigur, så man kan kontrollere at man ikke gjør masse rart mens man spiller.
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
En vanlig øvedag er det egentlig ingenting som heter i min bok. Det er såpass variert hvor mye eller lite jeg øver, avhengig av hva jeg skal ellers den dagen. Nå har jeg en fulltidsjobb som solooboist i Bergen Filharmoniske Orkester, så da har vi stort sett alltid orkesterprøve 10-14. Likevel synes jeg det er viktig å gjøre noen grunnleggende ting alene hver dag. I tillegg må jeg forberede repertoaret fremover, både i og utenfor orkesteret.
Planlegger du øvingen eller skriver logg?
Jeg begynte 1. januar å notere ned alt jeg spiller i et iPhone-notat. Det er veldig fint å ha en slik oversikt!
Bruker du metronom og på hvilken måte?
Iblant møter jeg musikkpassasjer som føles teknisk uspillbare. Da er min taktikk å spille det så langsomt at jeg umulig kan gjøre feil. Jeg setter metronomen på det tempoet og spiller passasjen 15 ganger uten feil. Klarer jeg dét, skrur jeg opp tempoet litt. Men ikke for mye om gangen!
Filmer du øvingen din?
Før viktige hendelser som prøvespill, solokonserter eller eksamen tar jeg opp – mye. Iblant liker jeg også å ta opp spilletimer hvis jeg føler at jeg eller læreren virkelig kommer inn på noe viktig. Da er det kjekt å høre på i etterkant.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Sett på stoppeklokke – og ta pause etter 20 minutter, uansett!
Hva øver du mot akkurat nå?
Om noen uker skal vi spille Beethovens 3., Eroicasymfonien. Den har en veldig eksponert og solistisk obostemme. Den står fremst på notestativet akkurat nå. For tiden prøver jeg også å spille litt på solostykkene av Telemann eller Bach hver dag – det er sunt!
– Et virtuost og krevende verk
Repertoar og dirigent for Ung Filharmoni 2021 er offentliggjort: verket de unge talentene skal bryne seg på blir Rachmaninoffs Symfoniske danser. Et verk som vil falle i smak hos de fleste, mener Sigyn Fossnes ved Barratt Due musikkinstitutt.
– Stykket er veldig sprudlende og virtuost, og det er gøy for alle instrumenter. Alle vil møte på spennende utfordringer, uansett hvor man sitter. Musikken er veldig dansende og lett tilgjengelig – det er vanskelig å mislike, sier Fossnes.
Likevel er det et stykke som er krevende å spille og passer bra for unge utøvere som liker musikalske utfordringer.
– Rent teknisk er det noe å bite i for alle instrumenter – ingen vil kjede seg. Heldigvis er det nok av tid til å mestre verket på Ung Filharmonis tre samlinger, med mange gruppeøvelser og enkelttimer, sier Fossnes.
Ung Filharmoni-deltakerne samlet seg på Rønningen folkehøyskole i sommer. Les hvordan den ble.
Amerikansk dirigent
Dirigent for Ung Filharmoni 2021 blir taiwansk-amerikanske Mei-Ann Chen fra Chicago Sinfonietta. Et spennende valg, mener Alex Taylor, kunstnerisk plansjef i Oslo-Filharmonien.
– Chen gjestet Oslo-Filharmonien første gang i juni 2019 og gjorde stort inntrykk. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger fra musikerne, som berømmet hennes musikalske instinkt og tydelige slagteknikk. Hun fremstår også hjertevarm og omtenksom, sier Taylor.
Chen har vist entusiasme for prosjektet Ung Filharmoni, som også var en viktig faktor i valget av henne i dirigentrollen.
– Etter konserten pratet vi lenge om Ung Filharmoni. Hun ble veldig begeistret over prosjektet og synes det var en fantastisk idé. Dette kommer hun til å gå helhjertet inn i, sier Taylor.
Hva kan de unge talentene vente seg av Chen som dirigent?
– Hun er tydelig på en varm måte. Under konserten med Oslo-Filharmonien var hun musikalsk uttrykksfull, noe som gjorde at hele konserten løftet seg. De kan vente seg en inspirerende opplevelse.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
Profesjonelt prøvespill
Tidligere har prøvespillet bestått av utdrag fra kommende års stykke, pluss et selvvalgt verk. I år er det endret. Prøvespill-repertoaret skal nå ligne mer på det man vil møte som profesjonell musiker.
Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder for Ung Filharmonis fagutvalg. Hun mener det nye prøvespillet vil gjøre de unge bedre forberedt til det man møter senere i karrieren.
– Vi ønsker at den erfaringen man høster fra prøvespillet til Ung Filharmoni skal være så lik som mulig prøvespill til videre studier, vikarjobber og faste orkesterjobber, sier hun.
Neste års prøvespill består derfor av 2-3 standardutdrag fra orkesterlitteraturen, samt et obligatorisk verk (fra en liste med noen få alternativer). I tillegg skal man fortsatt spille noen sentrale utdrag fra neste års verk, Symfoniske Danser av Rachmaninoff.
Mestre standardutdrag
Landaas mener det er viktig å øve på prøvespill, som på alt annet. Dette vil derfor være en viktig erfaring å ta med seg videre.
– For hver gang man prøvespiller, stiller man litt sterkere enn forrige gang. Man vil etterhvert bygge seg opp erfaringer man kan dra nytte av hele livet som musiker. Derfor ønsker vi å tilpasse prøvespillet til Ung Filharmoni så godt som mulig til det man møter senere i livet, sier hun.
Standardutdrag er noe alle aspirerende orkestermusikere må bli godt kjent med, forklarer Landaas.
– Dette er utdrag fra stykker som blir brukt av de fleste orkestrene under prøvespill. Disse vil man antageligvis møte på senere, kanskje allerede på neste prøvespill. Nytt av året er også at vi vil at alle spiller ca. 3 min fra et obligatorisk verk. Dette vil også minne om det man møter senere og vil være god trening, mener hun.
Totalt sett er omfanget som tidligere prøvespill til Ung Filharmoni. Nytt av året er også at alle spiller a capella, altså uten akkompagnement på piano.
Klikk her for å se prøvespillutdragene.
Fakta om Ung Filharmoni
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Følger intuisjonen
Sandra Lied Haga (26) utmerket seg tidlig som cellist. Hun er Crescendo-musiker og vant Equinors talentstipend i klassisk musikk i 2019, så vel som en rekke andre internasjonale priser. Hun har spilt med flere store orkestre og verdenskjente musikere som Janine Jansen, Anne-Sophie Mutter, Yo-Yo Ma og Leif Ove Andsnes.
Det neste steget var å spille inn sin debut-plate. Hun forteller oss om veien dit.
Begynnelsen
Din debut-plate ble utgitt i mai og har fått strålende kritikker. Blant mange andre gir the Independent den fem stjerner, og tyske Glarean skriver at din innspilling setter mange anerkjente artister og plateselskap i skyggen. Hvordan begynte det hele?
– Alt begynte med at Simax Classics tok kontakt og lurte på om jeg ville utgi min debut-CD hos dem. Det var jeg selvfølgelig interessert i, det er et virkelig flott og anerkjent plateselskap. Etter det startet prosessen med å finne ut hva jeg skulle spille inn, hvor og med hvem.
– Det endte opp med fantastiske State Academic Symphony Orchestra of Russia “Evgeny Svetlanov” og Terje Mikkelsen som dirigent, det var helt utrolig å få gjøre noe sånt. Det var som en drøm, sier hun.
Sammen spilte dere Tsjaikovskijs Rokokkovariasjoner op. 33 og Dvoraks Cellokonsert i h-moll. Forbereder du deg annerledes til en CD-innspilling sammenlignet med en konsertopptreden?
– Selve forberedelsen er ikke så annerledes. Det krever mye øving før både en konsert og en innspilling. Forskjellen er at en CD-innspilling skal bli stående for ettertiden, så man må være veldig oppmerksom på hvordan resultatet blir: innspillingen blir ansett som din tolkning av verket.
Spiller det hun føler
Resultatet har blitt godt mottatt. Andrew McGregor i BBC sier at du har en “vidunderlig rik tone” og at du åpenbart er en cellist som allerede kjenner sin “musical mind”. Hvordan arbeider du for å finne nettopp din tolkning?
– Min filosofi har alltid vært å følge min musikalske intuisjon. Jeg er veldig intuitiv i dagliglivet og også i musikken min. Ofte spiller jeg bare det jeg føler og det skjer uten at jeg kan forklare hvordan, sier hun og fortsetter:
– Jeg har alltid hatt en forestilling om hvordan musikk skal være og så forsøker jeg å kommunisere det ærligst mulig. Det er alltid klart inni meg hvordan jeg ønsker det skal høres ut – kunsten er å formidle det til andre.
Føler du på et større press eller mer nerver under en innspilling?
– I forkant var jeg spent. Jeg hadde ikke mye innspillingstid, egentlig for lite, og dette var den eneste sjansen jeg hadde. Om jeg ble syk, fantes det ikke noe ny dato for å spille inn i en av verdens mest berømte og fantastiske konsertsaler.
– Jeg lurte mye på om jeg kom til å bli nervøs, men alt føltes så utrolig riktig da jeg satt i den vakre salen i Moskva. Det var det motsatte av hva jeg hadde trodd, og jeg husker at jeg tenkte: det er her jeg vil være. This is it, sier hun.
MITT ØVINGSROM: August Schieldrop
Navn: August Schieldrop
Alder: 21
Bosted: Oslo
Instrument: Tuba
Når jeg øver er jeg ikke kresen på hva som er på øverommet, men setter veldig pris at det er høyt under taket for akustikken skyld. I tillegg at det er godt isolert så jeg ikke blir forstyrret av andre som øver.
Her er NMHs legendariske tubarom. Dette er nok det rommet jeg øver mest på. Det er ganske god takhøyde, lyst og fint, og masse plass til tubaene mine.
Jeg liker å ha et vindu som jeg kan åpne for å få inn frisk luft under øvingen. Spesielt på sommeren når det blir så varmt på øverommet.
TRE KJAPPE OM ØVING:
Hvor mye øver du?
Jeg øver vanligvis 3-4 timer hver dag.
Hvordan strukturerer du øvingen din?
Jeg liker å dele opp øvingen, så jeg slipper å gjøre all øvingen på en gang. Gjerne to store økter med små pauser, for eksempel: først 1,5-2 timer på morgenen, og deretter 1,5-2 timer på ettermiddag/kvelden. Selvfølgelig med pauser innimellom. Verken konsentrasjonen eller leppene klarer å øve 3-4 timer i strekk.
Hva MÅ du ha for å få til en god øving?
Jeg må ha sovet nok og spist nok.
Og helt til slutt: Hvem sitt øvingsrom vil du gjerne se?
Jeg vil gjerne se øvingsrommet til Sigurd Greve!
Mesteren og svennen
Mester-svenn-tradisjonen er en undervisningsmetode som går tilbake flere årtusener. Tidligere var det slik kunnskap om håndverk og yrkesmetoder ble videreført, enten det var i smia, hos bakeren eller ved klaveret.
Nå blir mester-svenn-tradisjonen stadig mer avleggs i de fleste yrker og erstattet av alminnelig undervisning. Men klassisk musikk utpeker seg fortsatt som en arena der unge talenter blir formet og opplært gjennom møter med mestere.
Et slikt mestermøte skjedde på Klavertiltakets sommersamling. Mikkel Berg-Eriksen (17) fra Oslo spilte Beethovens sonate op. 101 for pianist Håkon Austbø. Det ble et formativt møte.
Sjelden sjanse
Mikkel Berg-Eriksen deltok også på fjorårets Klavertiltak og ankom årets samling med høye forventninger.
– Det er sjeldent jeg møter så mange pianister på et høyt nivå samlet. Det er lærerikt og en liten realitetsorientering, jeg ser hvor nivået ligger og hvordan andre pianister jobber, sier han.
Høydepunktet på fjorårets Klavertiltaket var for Berg-Eriksen mesterklassene med kjente norske pianister. Det var noe helt spesielt å komme så tett på.
– Jeg observerte hvordan de spilte og fikk en helt ny forståelse. Det er noe helt annet enn å se på et opptak. Nivået er så høyt at det nesten føles håpløst, men det er også motiverende: jeg får noe å strekke meg mot, sier han.
Fikk du med deg saken om samspillet mellom to unge musikere på Klavertiltakets sommersamling? Les her.
Nervepirrende lærerikt
Før mesterklassen med Håkon Austbø hadde Mikkel Berg-Eriksen spilt Beethovens sonate op. 101 i flere uker med forskjellige lærere. Likevel fikk han mange nye innspill og han fikk sansen for Austbøs tilnærming til undervisning
– Bak alt Håkon Austbø sier er det et intellektuell grunnlag. Det fremstår ikke bare som hans egne meninger, det ligger mye kunnskap bak alle kommentarer, sier han.
I tillegg til Håkon Austbø fikk deltagerne mesterklasser med kjente musikere som Håvard Gimse, Christian Ihle Hadland, Ida Bryhn og Silvia Moi på Klavertiltakets sommersamling. Mikkel Berg-Eriksen beskriver mesterklasser som noe av det mest nervepirrende han gjennomgår som musiker.
-Det er utrolig skummelt, men ekstremt lærerikt. Du får undervisning på konsertopptreden din foran et publikum. Det er en slags rar blanding mellom konsert og undervisning – ingen andre kunstformer har en slik tradisjon, sier han.
Tross nerver blir Mikkel Berg-Eriksen sittende igjen med verdifulle innspill og innsikt etter timen med Håkon Austbø.
-Jeg tok med meg at jeg har veldig mye å øve på. Jeg har alltid et forbedringspotensiale og det kommer utallige nye kommentarer. Det er noe jeg har brukt lang tid på å legge fra meg: en opptreden blir aldri perfekt, sier han.
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
En vekselsvirkning
Håkon Austbø er en internasjonalt anerkjent pianist, særlig kjent for sine tolkninger av Messiaen og Skrjabin. Han studerte i Paris, München og ved Juillard i flere år, og minnes fra sine studiedager at det ofte var en strengere tilnærming til mesterklasser. Man skulle spille etter den ‘riktige’ forståelsen som var blitt etablert av tradisjonen.
– Det er en tradisjon som fortsatt finnes i dag, blant annet i den russiske skolen. Det var også en annen tilnærming på 70-tallet, hvor det var studenten som skulle bestemme. Men begge deler er vi ferdig med nå. I våre dager virker en slike mester-svenn-tradisjoner avleggs, alt skal være demokratisk, mener han.
Håkon Austbø foretrekker selv en mellomting.
-Slik jeg oppfatter det, skal det være en vekselvirkning mellom mester og svenn. Sammen skal de søke den riktige veien for akkurat den eleven og ikke hva tradisjonen sier er den riktige veien. Det sistnevnte har jeg alltid hatt motstand mot, sier han.
Da vi møter Austbø på Klavertiltakets sommersamling, har han akkurat har undervist en rekke mesterklasser om Beethoven. Han trekker frem disse som et eksempel:
-Jeg har jobbet med tre Beethoven-sonater i formiddag. I dette repertoaret er det lett å lene seg på en tung tradisjon og si at den sonaten må spille slik og slik. Jeg tror ikke på det. Hver enkelt musiker må finne sitt eget klangrom i verket, sier han og legger til:
-Det må baseres på kunnskap og der kan jeg hjelpe til. Men jeg er særlig opptatt av hvordan hver enkelt nærmer seg musikken og hvor den tolkningen kommer fra.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Konsertmesteren
I år vant Ina Han Brekke (17) plassen som konsertmester for Ung Filharmoni.
Konsertmesteren fungerer som et bindeledd mellom orkesteret og dirigenten, og sitter helt forrest på førstefiolin. Under høstsamlingen i uke 40 skal Han Brekke samarbeide tett med Elise Båtnes, konsertmesteren i Oslo-Filharmonien.
Vi tok en prat med dem om deres forventninger og tanker rundt konsertmesterrollen.
En nøkkelrolle
For Ina Han Brekke var det tydelig hvorfor hun skulle søke på rollen: det blir en helt ny erfaring for henne.
– Å lede andre er en veldig god erfaring å ha. Det er noe helt annet å være konsertmester, man må lede mer. Det er en slags nøkkelrolle, sier hun.
Det følger mer ansvar med rollen også og større kompleksitet. Likevel tar Han Brekke det på strak arm.
– Det er et ansvar å sitte foran, om du ikke teller riktig er det vanskelig for de andre å komme inn. Det er en stor terskel å overkjøre lederen. Men jeg føler meg godt forberedt, jeg kjenner til blåsernes stemmer og har øvd på å sette inn riktig, sier hun.
Dagny Mehus stod også ovenfor sin største utfordring hittil på årets Ung Filharmoni-sommersamling. Les saken her.
Den ultimate kompleksiteten
Elise Båtnes har vært konsertmester i Oslo-Filharmonien gjennom flere år. Hvordan ser hun på rollen?
– Jeg tenker på rollen slik: man skal spille stemmen sin som en solist og med samspill som i kammermusikk. I tillegg skal man lede orkesteret og da behøver man et kroppsspråk som er lett å følge. Helt til slutt må man ha oversikt over partituret, man har samspill med blåserne så vel som strykerne, sier Båtnes og legger til:
– Det er på mange måter den ultimate kompleksiteten. Alle ledd av hva man kan gjøre som utøver er til stede – og i tillegg skal man også ha soloer.
Kollegaer
For øyeblikket er det ledig stilling som konsertmester i Oslo-Filharmonien. Hva ser du etter i en konsertmesterkollega, Elise Båtnes?
– Jeg ser etter en god utøver, først og fremst. Personen må være interessert i samspillet og tenke kammermusikalsk om det å spille. Man må også ha en egen oppfatning om musikken, ta det dirigenten sier og gjøre det til sitt eget, sier hun.
Båtnes sier hun ser mange kvaliteter i Ina Han Brekke, både som utøver og leder.
– Hun er en sterk som utøver, så hun kan fokusere på andre ting enn å spille riktige toner. I tillegg er hun tydelig i kroppsspråket. Om det er en usikkerhet i første prøve, så går Ina foran med et godt eksempel og drar med seg gjengen, sier hun.
Fikk du med deg saken om hvordan årets sommersamling for Ung Filharmoni ble? Les her.
Lede Oslo-Filharmonien
Han Brekke ser mest frem mot å erfare det å lede andre og hva det vil si å være konsertmester. I tillegg er Ung Filharmonis avslutningskonsert alltid et høydepunkt.
– Det er en helt utrolig opplevelse å spillle med et dobbelt orkester og å spille med Oslo-Filharmonien. Det er gøy å oppleve personlighetene til OFO-musikerne og få spille med dem, sier Han Brekke.
Og i tillegg lede dem som konsertmester?
– Ja, det blir stort.
Fakta om Ung Filharmoni
|
-
- T
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
desember 2019
Hvordan bli en superøver
Hvor mye bør jeg øve? Og hva er forskjellen på god og dårlig øving? Seminaret "Superøving" har vært avholdt for mer enn 600 deltakere i seks norske byer i høst. Det handler om hvordan du får maksimalt ut av tiden på øverommet.
november 2019
Skisserer den optimale forhistorien
Er det mulig å lage et utdanningsløp som vil sikre kvalitetsnivået til morgendagens musikere slik at de klarer seg i det tøffe arbeidslivet de skal inn i?
En ledig plass i Nasjonalt talentutviklingstiltak på klaver 2020
Er du mellom 12 og 19 år og spiller klaver? Har du ambisjoner for spillet ditt og ønsker å utvikle deg med andre på ditt nivå? Nå kan pianister fra Stavanger søke plass i Senter for talentutviklings nasjonale klavertiltak for ambisiøse og ekstra motiverte pianister!
oktober 2019
Fem kjappe om øving med Berit Fonnes
Vi har spurt Berit Fonnes, musikk- og kulturskolelærer ved Kulturskolen i Tromsø, fem kjappe spørsmål om øving.
Fem kjappe om øving med Liv Hilde Klokk
Vi har spurt Liv Hilde Klokk, fiolinist i blant annet Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, fem kjappe spørsmål om øving.
Fem kjappe om øving med Laima Olsson
Vi har spurt Laima Olsson, kammermusikk- og fiolinlærer ved Stavanger kulturskole og Unge Talenter Bjergsted, fem kjappe spørsmål om øving.
Hva kan musikken lære av idretten?
Norges sportssjef i triatlon, Arild Tveiten, besøkte Sentralen i Oslo torsdag 3. oktober for å fortelle suksesshistorien bak det norske landslaget og hva musikken kan lære av idretten.
Samlet til diskusjon, faglig input og erfaringsutveksling
Torsdag 3. oktober arrangerte Senter for talentutvikling Barratt Due høstseminar for deltakere fra hele landet. Årets tema var "Morgendagens musiker - hva er det optimale utdanningsløpet?"
juni 2019
Slitsomt på en god måte
31. mai – 2. juni møttes 13 unge pianister fra hele landet til første samling i det nyoppstartede prosjektet Nasjonalt Klavertiltak. Det ble en helg preget av gode tips, nye bekjentskaper og, ikke minst, hard jobbing.
Deling i sentrum
Visste du at det er lurt å bevege seg før en konsert? Eller at trening etter øving kan bidra til bedre innlæring? Innleggene under årets Strykerkonferanse spente vidt – fra kosthold, fysisk aktivitet og Timani, til motivasjon, talentfull øving – og samhandling i fotball og musikk.
mars 2019
Tallet er 13!
Det var så mange ambisiøse og motiverte søkere til Senter for talentutviklings nasjonale klavertiltak at juryen slet med å velge. Det ble derfor 13 deltagere i stedet for ti.
februar 2019
Faglig bredde på årets klaverkonferanse
Foredrag av Liv Glaser, mesterklasse med Leif Ove Andsnes og innlegg av Wolfgang Plagge var bare noe av det som var med på å gi inspirasjon og skape engasjement hos 40 deltakerne på årets klaverkonferanse i Bergen, som kunne by på bredere faglig innhold enn foregående år.
Strykerkonferansen 2019
Senter for talentutvikling Barratt Due, Trondheim Kommunale Kulturskole og NTNU har gleden av å invitere til nasjonal Strykerkonferanse i Trondheim 21. - 22. mars 2019.
januar 2019
Nasjonalt talentutviklingstiltak på klaver
Er du mellom 12 og 19 år og spiller klaver? Har du ambisjoner for spillet ditt og ønsker å utvikle deg med andre på ditt nivå? Nå kan du søke plass i Senter for talentutviklings nasjonale klavertiltak for ambisiøse og ekstra motiverte pianister!
