Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Ny runde med Nasjonalt Klavertiltak fra 2021
I 2019 startet Senter for talentutvikling Barratt Due (SFTBD) opp et nasjonalt talentutviklingstiltak på klaver i samarbeid med talentmiljøene i de største regionene. Deltakerne har siden den gang fått delta på 3 samlinger årlig. Nå har du sjansen til å søke, når vi på nytt lyser ut 10 plasser i tiltaket!
Programmet tar opp unge klassiske klavertalenter, og et knippe dyktige lærere og mentorer vil følge deltakerne gjennom årets samlinger.
Følgende tre samlinger er fastsatt i 2021:
- Samling 1: 9.-11. april (Rekstensamlingene i Bergen)
- Samling 2: 24.-29. juni (under Valdres sommersymfoni)
- Samling 3: 26.-28. november (Den Norske Opera & Ballett og Majorstuen skole)
(Tilbudet vil trolig videreføres også i 2022, med tilsvarende tre samlinger dette året. Informasjon om dette vil komme etter hvert)
Søknad
Søknaden skal inneholde:
- En kort cv (maks én side)
- Anbefalingsbrev fra lærer
- Motivasjonsbrev (maks én side). Beskriv kort hvorfor du har lyst til å være med på tiltaket, hva du kan tilføre og hva du tror du kan få ut av å være med.
- Et video-opptak av egen spilling på inntil 10 minutter (se under for retningslinjer). Repertoar er valgfritt, men du bør presentere minst to komponister fra ulike stilepoker.
Søknadsfrist: Onsdag 10. februar 2021
Aldersgrenser: Søkeren må være mellom 12 og 19 år. (Født i 2002-2009)
Søknaden sammenfattes i en e-post og sendes til iselin.isungset@bdm.no.
Senter for talentutvikling dekker utgifter tilknyttet kurs, kost og losji. Reise til og fra samlingene dekker deltaker selv.
Seks av inntil 10 plasser er regionsbestemt (én plass til hver av de seks regionene som Senteret samarbeider med: Tromsø (Troms og Finnmark, Nordland), Trondheim (Trøndelag, Møre og Romsdal), Bergen (Vestland), Stavanger (Rogaland), Kristiansand (Agder), Stor-Oslo (Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark).
Retningslinjer for prøvespillvideo:
- Video: Prøvespillet skal sendes inn som en video med synkronisert lyd og bilde. Spill inn et kort testopptak for å kontrollere at lyd og bilde fungerer bra. Sett smarttelefon, PC eller videokamera på et stativ eller et stabilt underlag slik at det står stødig og får et godt bilde. Det er viktig at du gjør opptaket fra siden slik at man ser armer, hender og tangenter godt. Sørg for at ikke instrument eller noter skygger for musikeren.
- Rekkefølge: Du bestemmer selv om du spiller inn de to verkene i samme video-opptak, eller om du vil sende to ulike opptak. Rekkefølgen på verkene bestemmer du også selv.
- Uredigert video: Juryen godtar kun uredigerte videoer. Du kan sende inn de to verkene som to ulike opptak, men hvert stykke skal være et sammenhengende opptak, og uredigerte filer. Ta deg naturlig tid til pauser underveis.
- Last opp til YouTube: Videoen lastes opp på YouTube.com og markeres som ”ikke oppført”. Navngi videoen med: Navn Navnesen (Nasjonalt klavertiltak 2021). Link til video sendes til iselin.isungset@bdm.no sammen med resten av søknaden.
- Innsending og frist: Frist for innsending er 10. Februar 2021. Hele søknaden med alle vedlegg og linker skal være sendt i samme e-post.
Søknadene behandles av en nasjonal jury i løpet av uke 8. Søkere kan forvente svar i etterkant av dette.
Innhold på samlingene
Samlingene ledes av 3-5 faglige pedagoger/mentorer. Under samlingene vil det fokuseres på:
- Mesterklasser
- Beste praksis for øving
- Kammermusikk
- Faglig input, foredrag og lignende
- Konsertopplevelser
- Sosialt, slappe av mellom aktivitetene
Lærere
Vi henter inn lærerkrefter til hver samling basert på tematikk og repertoar, og i løpet av tiltakets første periode har følgende lærere vært innom:
|
|
|
Spørsmål?
Ta kontakt med prosjektleder Iselin Isungset på e-post: iselin.isungset@bdm.no eller mobil: 480 59 279.
Fakta om Klavertiltaket
- Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 10 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2021 i samarbeid med Jiri Hlinka-akademiet og Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse
Les mer om klavertiltaket her:
MITT ØVINGSROM: Dorothee Appelhans
Navn: Dorothee Appelhans
Alder: 26
Bosted: Oslo/Stavanger
Instrument: Fiolin
Jeg er heldig som har flere øvemuligheter. Siden jeg fortsatt går master på NMH har jeg mulighet til å øve der, på konserthuset i Stavanger siden jeg er på kontrakt i orkesteret og hjemme i Oslo. Her deler jeg fra mitt øverom hjemme på Ris i Oslo hvor jeg liker å øve i tøfler og med en kopp te ved siden.
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg begynner alltid øving meg noen skalaer og noen ganger dobbeltgrep-øvelser av Galamian. I bachelorstudiene spilte jeg alltid en etude av Kreutzer eller Paganini, nå gjør jeg det når jeg føler for det.
Jeg pleier å varme opp kroppen før jeg begynner: får i gang blodsirkulasjonen og tøyer fingrene, nakken og armene. Da jeg studerte bachelor i Tyskland sa læreren min alltid at jeg burde løpe to runder rundt blokka før jeg begynner. Det pleier jeg ikke å gjøre, men jeg gjør alltid noe!
Bruker du metronom eller øver utenat?
Jeg bruker metronom og syns det er veldig viktig for å få ting opp i tempo, for å sjekke at jeg har omtrent samme tempo over en hel sats og for å «rytmisere» vanskelige passasjer.
For meg er prøvespillrepertoar spesielt viktig å øve utenat. For å opprettholde nivået tar jeg jevnlig frem fiolinkonsertene av Mozart eller Sibelius så det aldri blir en lang pause fra dem.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Øvingen min har definitivt endret seg gjennom årene. Jeg har lært å være mye mer effektiv og at jeg alltid må varme opp kroppen både med og uten fiolin. Det er så viktig for å unngå skader når man begynner å spille mer og mer hver dag.
Hvor ofte tar du pausedager?
Akkurat nå tok jeg faktisk flere pausedager på rad fordi jeg har hatt det veldig travelt og kjente på at kroppen min trengte litt pause. Men ellers tar jeg ofte én dag fri i uka. Det syns jeg er veldig sunt, og det gjør at man starter med ny energi i dagene som følger.
Filmer du deg selv?
Jeg pleier å filme meg selv ganske ofte, både alene, under kammermusikkøvelser, klassetimer og undervisning. Spesielt når en konsert nærmer seg er det veldig nyttig for å fikse de siste detaljene.
Hva øver du mot akkurat nå?
Siden jeg sitter mye i orkester øver jeg alltid repertoaret til de neste ukene. I tillegg prøver jeg å holde prøvespillrepertoaret i gang og å lære meg noe nytt. Å bli kjent med et nytt stykke syns jeg er det fineste og det er som en liten belønning til meg selv. Det finnes så mye fint repertoar for fiolin og jeg har virkelig lyst å spille mest mulig!
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Varm alltid opp og ta deg en dag fri innimellom!
Og helt til slutt: Har du tre forslag til noen sitt øvingsrom som du vil se?
Jeg vil gjerne se øvingsrommet til Julie Ye (pianist), Abel Pérez Armas (hornist i Operaen) og Cecile-Laure Kouassi (bassist i Oslo-Filharmonien) siden alle 3 spiller et annet instrument enn meg og jobber på forskjellige steder.
Mesteren og svennen
Mester-svenn-tradisjonen er en undervisningsmetode som går tilbake flere årtusener. Tidligere var det slik kunnskap om håndverk og yrkesmetoder ble videreført, enten det var i smia, hos bakeren eller ved klaveret.
Nå blir mester-svenn-tradisjonen stadig mer avleggs i de fleste yrker og erstattet av alminnelig undervisning. Men klassisk musikk utpeker seg fortsatt som en arena der unge talenter blir formet og opplært gjennom møter med mestere.
Et slikt mestermøte skjedde på Klavertiltakets sommersamling. Mikkel Berg-Eriksen (17) fra Oslo spilte Beethovens sonate op. 101 for pianist Håkon Austbø. Det ble et formativt møte.
Sjelden sjanse
Mikkel Berg-Eriksen deltok også på fjorårets Klavertiltak og ankom årets samling med høye forventninger.
– Det er sjeldent jeg møter så mange pianister på et høyt nivå samlet. Det er lærerikt og en liten realitetsorientering, jeg ser hvor nivået ligger og hvordan andre pianister jobber, sier han.
Høydepunktet på fjorårets Klavertiltaket var for Berg-Eriksen mesterklassene med kjente norske pianister. Det var noe helt spesielt å komme så tett på.
– Jeg observerte hvordan de spilte og fikk en helt ny forståelse. Det er noe helt annet enn å se på et opptak. Nivået er så høyt at det nesten føles håpløst, men det er også motiverende: jeg får noe å strekke meg mot, sier han.
Fikk du med deg saken om samspillet mellom to unge musikere på Klavertiltakets sommersamling? Les her.
Nervepirrende lærerikt
Før mesterklassen med Håkon Austbø hadde Mikkel Berg-Eriksen spilt Beethovens sonate op. 101 i flere uker med forskjellige lærere. Likevel fikk han mange nye innspill og han fikk sansen for Austbøs tilnærming til undervisning
– Bak alt Håkon Austbø sier er det et intellektuell grunnlag. Det fremstår ikke bare som hans egne meninger, det ligger mye kunnskap bak alle kommentarer, sier han.
I tillegg til Håkon Austbø fikk deltagerne mesterklasser med kjente musikere som Håvard Gimse, Christian Ihle Hadland, Ida Bryhn og Silvia Moi på Klavertiltakets sommersamling. Mikkel Berg-Eriksen beskriver mesterklasser som noe av det mest nervepirrende han gjennomgår som musiker.
-Det er utrolig skummelt, men ekstremt lærerikt. Du får undervisning på konsertopptreden din foran et publikum. Det er en slags rar blanding mellom konsert og undervisning – ingen andre kunstformer har en slik tradisjon, sier han.
Tross nerver blir Mikkel Berg-Eriksen sittende igjen med verdifulle innspill og innsikt etter timen med Håkon Austbø.
-Jeg tok med meg at jeg har veldig mye å øve på. Jeg har alltid et forbedringspotensiale og det kommer utallige nye kommentarer. Det er noe jeg har brukt lang tid på å legge fra meg: en opptreden blir aldri perfekt, sier han.
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
En vekselsvirkning
Håkon Austbø er en internasjonalt anerkjent pianist, særlig kjent for sine tolkninger av Messiaen og Skrjabin. Han studerte i Paris, München og ved Juillard i flere år, og minnes fra sine studiedager at det ofte var en strengere tilnærming til mesterklasser. Man skulle spille etter den ‘riktige’ forståelsen som var blitt etablert av tradisjonen.
– Det er en tradisjon som fortsatt finnes i dag, blant annet i den russiske skolen. Det var også en annen tilnærming på 70-tallet, hvor det var studenten som skulle bestemme. Men begge deler er vi ferdig med nå. I våre dager virker en slike mester-svenn-tradisjoner avleggs, alt skal være demokratisk, mener han.
Håkon Austbø foretrekker selv en mellomting.
-Slik jeg oppfatter det, skal det være en vekselvirkning mellom mester og svenn. Sammen skal de søke den riktige veien for akkurat den eleven og ikke hva tradisjonen sier er den riktige veien. Det sistnevnte har jeg alltid hatt motstand mot, sier han.
Da vi møter Austbø på Klavertiltakets sommersamling, har han akkurat har undervist en rekke mesterklasser om Beethoven. Han trekker frem disse som et eksempel:
-Jeg har jobbet med tre Beethoven-sonater i formiddag. I dette repertoaret er det lett å lene seg på en tung tradisjon og si at den sonaten må spille slik og slik. Jeg tror ikke på det. Hver enkelt musiker må finne sitt eget klangrom i verket, sier han og legger til:
-Det må baseres på kunnskap og der kan jeg hjelpe til. Men jeg er særlig opptatt av hvordan hver enkelt nærmer seg musikken og hvor den tolkningen kommer fra.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
MITT ØVINGSROM: Maria Ose
Navn: Maria Ose
Alder: 22
Bosted: München/Oslo
Instrument: Fløyte!
Eg krever ikkje mykje av øverommet mitt, da dette fort blir eit lite lagerrom på eit hotell eller eit trangt soverom på besøk hos familien, men eg set pris på nok plass til å stå behageleg og eit vindauge til både lys og frisk luft.
På rommet mitt i München har eg god golvplass og eit mjukt, godt teppe som gjer det meir komfortabelt å stå i fleire timar. Godt dagslys skin frå vindauget og inn på notane.
Sidan det ikkje er så mykje av den kjære vestlandsnaturen i byen, har eg nokre inspirasjonsbilete på veggen som eg kan sjå på når eg improviserar eller drøymer meg vekk med musikken.
Eg har gjerne litt juice, frukt eller bær i nærheten for å holde hovudet i gang!
3 KJAPPE OM ØVING:
Hvor mye øver du?
Det varierer utifrå kva eg øvar til og dagsform og kan vere frå 3-5 timar, men eg pleier å halde meg på rundt 4 timar kvar dag.
Hvordan strukturerer du øvingen din?
Eg pleier ofte å dele opp dagen i timesøktar, og den igjen i to halvtimesøktar, og øvar gjerne eitt stykke per time. Da har eg fire bolkar som eg fordeler ut over dagen.
Hva MÅ du ha for å få til en god øving?
Eg brukar metronomen mykje, mest til å øve inn tekniske passasjar. Dersom motivasjonen sviktar MÅ eg ha noke å spele musikk på, så eg kan finne inspirasjon frå favorittane mine.
En ærlig samtale
Etter tre dager med øving var det mange av de unge talentene som brant inne med spørsmål til mentorene fra Oslo-Filharmonien. Søndag kveld ble de delt opp i tre samtalegrupper hvor de fikk mulighet til å spørre om alt de lurte på.
På fiolinistenes samtale var det tre fiolinister med lang fartstid i Oslo-Filharmonien som svarte på spørsmål: Elise Båtnes, førstefiolin og konsertmester; Arne Jørgen Øian andrefiolin og Eileen Siegel, førstefiolin og nestgruppeleder.
Resultatet ble en livlig og ærlig samtale rundt livet som orkestermusiker.
For strengt?
Et spørsmål som skapte debatt var om den klassiske verden er ‘for streng’. Flere av de unge uttrykte frustrasjon over at man ikke kunne sitte avslappet under orkesterprøve eller konsert når man selv ikke spiller.
– Jeg trekker ofte en parallell til skuespillere, de er alltid bevisste på hvordan de blir oppfattet på scenen. Selv om de ikke spiller, sender de et signal om at de bryr seg gjennom å ha en åpen og oppmerksom kroppsholdning, sier Elise Båtnes
– Det samme gjelder orkestermusikere. Det handler om publikums konsertopplevelse og vår kroppsholdning er med på å forme det. For målet vårt er å gi publikum en fantastisk musikkopplevelse, det handler ikke om oss, fortsetter hun.
Likevel var det flere av de unge musikerne som følte det var for konservativt når en avslappet holdning oppfattes som at man ikke bryr seg. Det føles demotiverende å følge rigide retningslinjer. Arne Jørgen Øian er ikke enige i at de er rigide.
– Vi får kommentarer om vi har en for dårlig holdning, både fra publikum og dirigent. Det viser en manglende respekt for kolleger i orkesteret om man ikke sitter oppmerksomt og følger med. Det preger helhetsopplevelsen, sier han.
Å uttrykke seg selv
I et orkester kan man være over 100 musikere. En annen bekymring blant de unge var hvorvidt det er rom til å være seg selv og uttrykke sin personlighet. For Elise Båtnes har det aldri vært et problem.
– Jeg har vært orkestermusiker i 30 år, og jeg har ikke en eneste dag følt at jeg ikke kan være meg selv. Alle skal uttrykke sin egen personlighet, ellers blir det et kjedelig orkester. Bare se til Berliner-filharmonikerne, kanskje verdens beste orkester, der er nettopp alle personligheter, sier hun.
Båtnes mener at det ikke er en trang boks alle må passe inn, heller tvert om. – Bare se på oss tre, hvor forskjellige vi er, sier hun og ler.
Vil ha personligheter
Andre spørsmål dreide seg om hvorfor man ikke klapper mellom satser og hvordan man finner man best fingersetning. Og hva skal til for å få sparken? Veldig mye, forteller filharmonikerne, du må nesten komme full på jobb. Nei, seriøst: når man har kommet seg gjennom prøvespill, prøveuke og så et halvt års prøvetid, sitter man ganske trygt i stillingen.
Hvordan man får orkesterjobben svarte de også på. Mange lurte på hva juryen ser etter under et prøvespill.
– For det første: før et prøvespill får du tilsendt utdrag fra orkesterlitteraturen. Noe standard, men også noe nytt. Forsøk å reflektere over hvorfor vi har valgt disse verkene: hva vil sannsynligvis juryen at du skal vise?, sier Eileen Siegel.
– Alle er på et utrolig høyt instrumentalt nivå, så det avgjørende er ofte utstråling og personlighet. Noe vi ofte ser er man har masse personlighet på fele-stykkene, men med mindre utstråling på orkester-utdragene. Mange tror orkestermusikere ikke skal utvise personlighet, men det er feil. Vi vil ha personligheter, sier Siegel.
Tuba til folket
August Schieldrop (20) begynte tuba-karrieren i korps, og er nå et av landets største blåsertalenter. I 2020 vant han prisen for Årets Musiker under UMM, og spilte en egen konsert under Festspillene i Bergen.
I tillegg til et personlig mål om å bli solistmusiker, har Schieldrop et ønske om å løfte frem tubaens unike klang og utvide dens konsertrepertoar.
– Målet er å få hogd i stein at tubaen er et ordentlig soloinstrument, sier Schieldrop.
| Les også: Mitt øvingsrom – August Schieldrop
Utfordret av fordommer
Han fikk tidlig mersmak av å spille soloer, men møter hindringer i at tubaen generelt ikke anses som et solist-instrument.
– Jeg var heldig som begynte i et veldig godt korps, og hadde tidlig en god spillelærer som ga meg utfordringer og lot meg spille soloer. Det ga tenning. Nå er drømmen å bli solist, men det har ikke alltid vært det. Lenge tenkte jeg ikke at det var en mulighet, sier han.
Ettersom det også finnes lite musikk komponert for tuba, har August vært nødt til å lage egne arrangementer. Musikkhistorien har heller ikke vært til stor hjelp.
– Historisk blir tubaen sett på som et akkompagnement-instrument. Tubaens fødsel kom også ganske sent, først i 1835, så den er ikke en del av orkesteret på alt av Mozart, Bach og Beethoven. Det er litt stusselig, mener Schieldrop.
| Les også: Schieldrop og co. briljerte under Festspillene i Bergen 2021
Vakker og virtuos
For Schieldrop hersker det derimot liten tvil om hva som gjør tubaen til et så vakkert instrument.
– Tubaen har et dypt register, og man kan spille svakt og følsomt på tuba også. Den har et stort klanglig spekter og en utrolig varm og uttrykksfull tone. Musikken kan ikke bare være ordentlig vakker, men også virtuos, sier Schieldrop.
Tubaens karakteristikker samsvarer også godt med Augusts egen filosofi bak musikken.
– Jeg har veldig lyst til at alt jeg gjør er autentisk og ærlig. At jeg spiller slik jeg selv ønsker, ikke slik jeg tror folk vil høre det. Tubaen egner seg godt til ekspressiv spilling, følsomheten kommer virkelig til uttrykk, mener han.
Eget tubaverk
Fra 2020 har Schieldrop vært med i mentorprogrammet Crescendo, i regi av Senter for talentutvikling. Med dette samarbeidet i bunnen har han tatt det første steget mot å utvide tubaens repertoar, ved at komponisten Marcus Paus skal skrive et eget verk for ham.
– Det blir en tubakonsert med fullt orkester. Jeg synes det er helt fantastisk at vi får til dette, sier han.
Det var viktig at verket passet til hans personlige filosofi, og Schieldrop samarbeider aktivt med komponisten han selv plukket ut. Målet er å få det oppført høsten 2021.
– Jeg lyttet til mange norske komponister før jeg endte opp med Marcus Paus, musikken hans traff meg veldig. Sammen har vi pratet mye om verket, og for meg er det viktig at det er uttrykksfullt – tubaens sterkeste side er den vakre og dype klangen. Jeg håper dette gjør at tubaen kommer ett skritt nærmere respekten jeg mener den fortjener.
| Les også: Samtale med Marcus Paus og August Schieldrop
– Enormt talent
Den internasjonalt anerkjente trompet-stjernen Tine Thing Helseth er begeistret over Augusts talent. Hans musikalske stemme er det mest slående, ifølge henne.
– August er en av de absolutt beste tubaistene jeg har hørt, et enormt talent. Men det som er aller mest slående er at han først og fremst er en musiker med en evne og vilje til å formidle noe helt eget. Tubaen er kun et verktøy, det er hans stemme jeg hører gjennom instrumentet, sier hun.
Thing Helseth mener at bak talentet ligger det også en stor spilleglede og et ønske om å alltid forbedre seg.
– Jeg har fått gleden av å jobbe med August i flere sammenhenger og det er fantastisk å oppleve at han brenner for det han gjør. Det er spennende å se hvordan han vokser med oppgavene han får og han har en egenskap som gjør at han aldri er fornøyd med noe han kunne gjort bedre, sier hun.
Musiker, først og fremst
Jørn Pedersen er programdirektør for Crescendo. Han er positiv til at de har fått med en blåser blant musikerne, og er enig i Thing Helseths beskrivelser av August.
– Det dypt musikalske i August er veldig sterkt, han ville ha kunnet uttrykke seg på nærmest hvilket som helst instrument. August er ikke tubaist, han er først og fremst en meget begavet og engasjert musiker som tilfeldigvis spiller tuba, sier han.
– Få et musikalsk overskudd!
Amalie Stalheim (26) er en av de mest lovende unge cellistene i Skandinavia i dag. Som musikere flest befinner hun seg i en ny øvingstilværelse under koronakrisen, med de utfordringene det bringer med seg. Stalheim mener likevel at dagens situasjon åpner for muligheten til å virkelig bli kjent med stykkene man spiller.
– Nå har man den ekstra tiden til å dykke dypt ned i materialet og få et musikalsk overskudd, sier Stalheim.
Kontroll og spilleglede
Overskudd i spillingen er viktig for den unge cellisten. For henne innebærer det å føle så mye kontroll at hun kan slappe av og bare spille.
– Det optimale når jeg spiller konsert er å slippe å tenke at her kommer et vanskelig parti eller dette er jeg redd for. Jeg føler på et overskudd når jeg kan alle toner ut og inn, og har en slags idé om hvordan det skal høres ut, sier Stalheim.
Amalie Stalheim er fullbooket som solist med profesjonelle orkestre i inn- og utland dette året, men nå er flere konserter blitt avlyst og utsatt til kommende år på grunn av koronasituasjonen. Hun mener at dette er en fin anledning til å sette seg godt inn i musikkstykker og komme i sonen.
– Når man er ferdig med et verk forsvinner det ikke, så nå har man tid og mulighet til å virkelig å finne ut hva vil jeg med dette verket?, sier Stalheim.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
Planer og struktur
Stalheim forstår at mange musikere kan slite med motivasjon og fokus i disse dager, noe hun føler på selv.
– Det er et annet miljø hjemme enn på øvingsrommet, og det kan være vanskeligere å fokusere. Særlig er telefonen distraherende, så for meg hjelper det å legge den vekk. Man tenker man må sjekke nyhetene og være tilgjengelig hele tiden, men man må ikke det, sier hun.
For Stalheim hjelper det å definere tydelige arbeidstider og lage planer for dagene.
– Du kan for eksempel bestemme deg for at din arbeidsdag er 10-17, og sette opp en arbeidsplan ut fra det. Det hjelper særlig når man skal gjennom et stort repertoar. Jeg bruker ukesskjema for å komme gjennom verkene på en måte som er konstruktiv både for meg og kroppen min, sier Stalheim.
Digitale verktøy
Stalheim er opprinnelig fra Bergen, men bor nå i Stockholm, hvor hun i 2018 vant Kungliga Musikaliska akademins store musikkonkurranse, Solistpriset. Hun har opptrådt som solist med flere av de største orkestrene i Norden, og er en del av Crescendos mentorprogram.
Hun mener det kan hjelpe å sette små mål og finne alternative øvingsmetoder dersom motivasjon er en utfordring. Stalheim trekker fram videoopptak som et fint alternativ.
– Bruk de digitale verktøyene som finnes. Enten for å få feedback fra venner, dele musikk eller bare for sin egen del. En løsning er spille inn seg selv på slutten av en arbeidsuke, med et mål om å komme gjennom stykket på en viss tid, sier Stalheim.
Videoopptak er noe Stalheim også gjorde før koronaepidemien inntraff, blant annet for å få et annet perspektiv på hvordan spillingen låter.
– Man trenger ikke laste opp eller høre på opptaket, men det gir deg et konkret mål som hjelper motivasjonen. Jeg har brukt sosiale medier til å dele små stykker som jeg vanligvis ikke ville gjort, med et annet repertoar, forteller hun.
– Kos deg med musikken
Det er mange som til tider presser seg for hardt, mener Stalheim. Hun tror denne tiden er en fin anledning til å lade batteriene. Selv tok hun nylig de to første fridagene på lang tid.
– Det er viktig å ta pauser og være snill med seg selv. Det er helt greit å ta noen dager fri hvis motivasjonen er på bunn eller du trenger en pause.
Og øving behøver ikke alltid være anstrengende, mener Stalheim.
– Et fint alternativ er å sitte og kosespille, ta opp gammelt repertoar som man kjenner godt og leke seg med det. Kos deg med materialet og musikken, avslutter hun.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Slik øver du uten å lage en lyd
Musikere er vant til å øve med instrument, og mange forbinder ofte øving med repetisjon av skala og innstudering av repertoar. Men det er like fullt mulig å øve i komplett stillhet, ved å spille på det indre øret.
Pianisten Christian Grøvlen har fortalt om at indre spilling utgjør en viktig del av hans hverdag som musiker. Han pleier å lære seg et stykke mentalt, før han setter seg ved klaveret.
Indre spilling
Bård Monsen, universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt, trekker frem indre spilling som en verdifull øvingsaktivitet man kan gjøre hjemmefra.
– I bunn og grunn handler det om å lese notene og lære seg stykket uten å spille. På den måten får man en klar idé om hvordan musikken er før man plukker opp instrumentet, noe som er en veldig fin øvelse, sier han.
Monsen har undervist i indre spilling med flere elever og forteller at elevene synes det er en annerledes og morsom måte å øve på. Han beskriver fremgangsmåten slik:
- Finn et stykke som er passe langt og passe utfordrende
- Bruk minst et kvarter om dagen på å lese stykket, men uten å spille det
- På den femte dagen spiller du stykket uten noter. Hvor nærme låter det den musikken du hadde i hodet?
Indre spilling er veldig givende i seg selv, men vil i tillegg hjelpe øvingen på andre områder.
– Det gjør ideen om stykket veldig sterkt før man begynner å spille på det. Mange henger seg opp i hverdagslige problemstillinger med instrumentet, uten å vite helt hvor man vil med stykket. Indre spilling gir et overblikk, sier Monsen.
Rørte ikke instrumentet
Hvis man virkelig blir dyktig på indre spilling, kan man lære seg et helt stykke uten å røre instrumentet. Arthur Rubinstein, en av det forrige århundrets største pianister, hadde angivelig ofte problemer med å få øvd. Men Rubinstein var en mester på indre øving og kunne lære seg hele stykker på kort tid, ifølge Monsen.
– En dag var Rubinstein på vei til første prøve med et orkester, og han kunne overhodet ikke stykket. Så han leste notene på togturen dit og lærte seg stykket utenat, forteller Monsen.
Selv om Rubinsteins ferdigheter virker nesten uoppnåelige, mener Monsen at dette er noe man kan trene seg opp i.
– Jeg har et par elever som har blitt veldig flinke på dette. Som med alt annet, trengs det bare øving for å bli god.
Gledene ved partitur
Liv Hilde Klokk, fiolinist ved Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Hun mener et partitur må leses som et skattekammer man kan lære mye av. Et partitur er en noteoversikt der alle stemmene og instrumentene er samlet, slik at man får et overblikk over komposisjonen.
– Som musikere er vi en del av en større sammenheng. Men vi ser for det meste ikke hva de andre spiller, fordi vi bare har våre egne noter. Nå som man har god tid, vil jeg anbefale å finne fram et godt headset og laste ned et partitur. Det hjelper deg å forstå helheten av musikken.
– Det er ikke så lett og krever mye øving. Men når man først mestrer det, er det utrolig gøy, sier Klokk.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Vær en ærlig musiker
Bergenseren Christian Grøvlen (29) har markert seg som en oppadkommende pianist. Som 17-åring var han solist med Bergen Filharmoniske Orkester, og nylig debuterte han sammen med Operaorkesteret, med Tsjaikovskijs første klaverkonsert for fullsatt sal.
Mot alle odds
Under Klaverkonferansen 2020 delte Christian Grøvlen sine tanker om veivalg og verdier, og fortalte om sin arbeidshverdag som pianist. Han begynte å spille piano som femåring, og mener selv han hadde ingen naturlige musikalske talenter. Verken han eller pianolæreren kunne noen ting.
– Jeg vil hevde at jeg ble pianist mot alle odds, sier Grøvlen. I dag holder han også mesterklasser i regi av Senter for talentutvikling.
Grøvlen lærte lite teknikk hos denne læreren og måtte bruke ungdomsårene på å ta igjen det tapte. Men han lærte å forbinde musikk med glede – noen ganger til og med for mye glede.
– Spillegleden kan være min verste fiende. Heldigvis har jeg funnet motvekter som kreves for å temme utålmodigheten og gi meg disiplinen som trengs, forteller Grøvlen.
Indre spilling
Ved klaveret kan Grøvlen ofte bli sittende og spille i timevis, uten egentlig å ha øvd. Derfor var han nødt til å finne en egen metode som holder begeistringen hans i sjakk.
– Jeg bruker mange timer på å lese gjennom og lære verkene før jeg spiller dem. Denne arbeidsformen har jeg kultivert gjennom mange år og den gir meg stor frihet til å arbeide når og hvor som helst, sier Grøvlen.
Å spille verkene på det han kaller det indre øret, har for Grøvlen direkte innvirkning på hvordan det klinger. Denne formen for visualisering er hans mest skattede arbeidsverktøy, men hverdagen som pianist består også av helt andre ting.
– En del av min arbeidshverdag er å gå på treningssenter. Å trene kondisjon hjelper meg til å rense hodet og temme begeistringen ved klaveret. I tillegg er det å lese en god del både avkobling og et åndelig frisk pust.
Les om treningslegen Ole Petter Hjelles tips til unge musikere om fysisk aktivitet
Ærligst, ikke best
Mesteparten av utdanningen tok Grøvlen på NMH, med Håvard Gimse som hovedlærer. Grøvlen mener selv han var en krevende og egenrådig student.
– Mye av grunnen til det var at jeg kun hadde én tanke i hodet: jeg skulle bli best mulig. Derfor presterte jeg ofte dårligst, fordi fokuset lå utenfor meg selv, sier Grøvlen.
I etterkant ser Grøvlen på dette ønsket om å bli best som en usikkerhet, og han har derfor en tydelig oppmuntring til unge musikere:
– Vær de ærligste musikerne, ikke de beste. Vi skal oppmuntre til kunnskap, vi skal oppmuntre til kvalitet, men også menneskelig kvalitet, sier Grøvlen.
For Grøvlen handler denne ærligheten om å lytte innover og utover.
– De fleste hører, men de lytter ikke. Jeg mener det er gjennom stor omsorg og empati for seg selv og for andre at man kan blomstre kunstnerisk. På denne måten kan jobben som pianist gjøre oss til bedre medmennesker også, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
