Den store finalen

– Det går i bølger. Noen dager våkner jeg og tenker herregud, jeg skal spille i Virtuos-finalen, det er så gøy! Og andre dager tenker jeg «å nei, jeg gjør fremdeles disse og disse feilene», sier Sytske Pas.

Søndag 3. april går Virtuos-finalen av stabelen for 10. gang, direkte på NRK 1. Årets finalister er Sanne Suh Berger (klaver), Alma Kraggerud (fiolin), Sytske Pas (horn) og Bjørg Pas (fiolin).

Bjørg mener at hennes bølger er enda større.

– Jeg gleder meg masse. Men det er ikke én dag som er dårlig og én som er bra, det er en time som er dårlig og en time som er bra, ler hun.

| Se Virtuos-finalen på nrk.no

Jeg er utrolig spent og gleder meg masse, men er også utrolig nervøs, sier Bjørg Pas. Foto: Atle Pas

Nye diamanter

– Jeg er en som prokrastinerer, så stresset kommer sannsynligvis uka før, sier Sanne Suh Berger, tre uker før finalen finner sted.

Hun forteller at forberedelsene består mye av øving, men ikke utelukkende på konkurranserepertoaret.

– Det er også noe med å huske å øve på andre ting, eller øve på stykket på forskjellige måter, slik at man ikke blir lei, sier hun.

Kvalifiseringen til Virtuos består av anonyme opptak som vurderes av en jury. Deltakerne spiller det samme stykket i finalen, denne gangen med fullt Kringkastingsorkester. Sanne skal fremføre Ravels klaverkonsert i G-dur, 1. sats.

– Jeg har allerede spilt det én gang, så jeg prøver å «glemme det» og lære det på nytt igjen nå. Da oppdager jeg kanskje nye diamanter som jeg har lyst til å få fram, beskriver hun.

I likhet med de andre finalistene har Sanne vært med på konkurranser før, men hun innrømmer at det fremdeles er litt skummelt å spille foran et dommerpanel.

– Dette er enda større, nå får vi kommentarer etterpå i tillegg. Konserter har vært veldig «hit or miss» for meg, det har vært mye prøving og feiling på veien. Men det har stabilisert seg litt nå. Nervene er der, men jeg klarer å kontrollere dem og si til meg selv at det går bra, uansett hva som skjer, sier hun.

Hun forteller at foreldrene er gode støttespillere, selv om de ikke er musikere selv, og veldig flinke til å minne henne på at det ikke er så farlig.

– Jeg tar konkurranser seriøst, men det er ikke liv og død. For meg er det en seier bare å komme til finalen, sier hun.

– Jeg er veldig glad for at jeg spiller først, da kan jeg slappe av etterpå og bare nyte de andres fremførelser, sier Sanne Suh Berger. Foto: Arne Ivar Hanssen

– Det er bare én som vinner

Også for Alma Kraggerud, årets yngste finaledeltaker, er dette den største konkurransen hun har deltatt i.

– Jeg har jo alltid sett Virtuos på tv, og nå skal jeg plutselig være med der selv. Det er utrolig stort å få spille med selveste KORK, sier hun.

Hun skal fremføre Camille Saint-Säens, Introduction and rondo capriccioso op. 28, og prøver i likhet med Sanne å tenke minst mulig på juryen som sitter der.

– Jeg prøver å se på dem som en del av publikum, og spille som om det var en vanlig konsert, sier Alma.

De fire finalistene har allerede møttes på NRK, for å teste klangen i studio og forberede programmet. Både Sanne og Alma forteller om god stemning deltakerne imellom, etter som nesten alle kjenner hverandre fra før.

– Jeg tror det kommer til å gå bra for alle, og jeg gleder meg veldig til å høre dem med orkesteret, sier Alma.

– Det er jo bare én som vinner, og vi fikk beskjed om at de andre tre må se glade ut uansett, men jeg tror ikke jeg kommer til å ha noe problem med det. Jeg har hørt dem alle spille før og synes de er helt fantastiske. De er fantastiske mennesker også, sier Sanne.

Må være nådeløs

Også søstrene Sytske og Bjørg Pas skryter av konkurrentene.

– Det er veldig godt å føle på at man er venner mer enn konkurrenter, slik at man heier på hverandre, mener Bjørg.

– Jeg er utrolig imponert over hva de andre får til. Jeg er bare veldig glad på vegne av alle sammen, og så handler det mest om at alle kommer ut av det med en god følelse, og er fornøyd med sin egen prestasjon. Alle er kjempegode, så det blir til slutt smak og behag. Det overlater vi til dommerne, så får vi heller kose oss, sier Sytske.

Både hun og Bjørg forteller at de ble veldig glade for å få beskjed om at de var i finalen, men at de ikke hadde så høye forventninger, etter som nivået er høyt. Sytske er den første hornisten som noen gang har spilt en Virtuos-finale.

– Det er bare fire stykker som kommer til finalen, og som hornist forventer jeg ingen ting når jeg konkurrerer mot strykere og pianister. Så det var litt overraskende, sier hun.

Begge har vært solist med orkester før, men ikke i noe så stort som dette. Sytske beskriver samspillet som en nesten telepatisk kontakt, som skaper gnister når det virkelig treffer.

– Når du spiller med fullt orkester må du være nådeløs. Du må være utrolig selvsikker og veldig tydelig, for det krever mye å få dem med på alt du vil av kunstneriske detaljer. Men når du virkelig får den kontakten, så skjønner de plutselig hva du vil før du i det hele tatt har gjort det. Det er det morsomste; når det føles som hele orkesteret er levende og bare løfter deg opp, sier hun.

| Les også: Oversikt over musikkonkurranser i Norge

Bjørg kjenner seg igjen i beskrivelsen. Hun skal spille Fiolinkonsert i D-dur, 1. sats, av Erich Wolfgang Korngold.

– Det mest spennende er lyden man får bakfra, hele den «power-opplevelsen». Man står ikke alene, og det er alltid bevegelse ett eller annet sted. Når du for eksempel spiller med piano hender det jo at tonene dør ut et lite øyeblikk, men her er det alltid noen som fortsetter linjen, sier hun.

I likhet med Sytske og Sanne har Bjørg deltatt i orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og mener det er en nyttig erfaring å ha med seg når man skal være solist.

– Nå vet jeg hvordan det er å sitte i orkesteret også, og hva som trengs for at orkestermusikerne skal gjøre sitt beste. Jeg tror det gjør det lettere og tryggere for både dem og meg, å vite hvordan de andre har det, sier hun.

Søstrene Pas er vant til å jobbe selvstendig og strukturert. Store deler av skolegangen her blitt gjennomført som privatister og på hjemmeskole. Her spiller Sytske under Ung Filharmoni i 2020. Foto: Magnus Skrede

Fjerner stressmomentene

Tidligere har søstrene blant annet vunnet priser i UMM. Selv om det å konkurrere handler om å spille «best mulig», er det viktigst å gjøre sin egen tolkning av musikken, mener de.

– Det viktigste er at du får til å formidle dine tanker og meninger til de som hører på, mer enn at juryen er fornøyd. Det er det som er så gøy med at musikk er subjektivt; at du kan ha din egen mening om den. Så får folk se selv om de liker det eller ikke, sier Bjørg.

– Du må bare stole på at det du gjør er bra nok; at du har kommet så lang av en grunn. Og så kommer det helt an på hva juryen ser etter den dagen, for det er så mange ulike variabler. Det er litt flaks og uflaks også, sier Sytske. 

Hun har opparbeidet flere bevisste teknikker for å takle nervøsitet og forberede seg best mulig på situasjonen. Visualisering er et nyttig hjelpemiddel for å fjerne de største stressmomentene.

– Jeg forestiller meg salen og orkesteret, jeg ser meg selv spille der, og forestiller meg hvordan jeg spiller og hvordan jeg føler meg mens jeg gjør det. Jeg jobber også med å venne meg til å spille såpass sent, så jeg ikke skal føle at det er rart på noen måte. Da føles det som at jeg allerede har gjort det en gang når jeg står der, forklarer Sytske.

Hun skal spille Villanelle av Paul Dukas, og kommer til å jobbe aktivt med det mentale også under veis i fremføringen.

– I stedet for å tenke «å nei, nå har de funnet en eller annen feil ved det jeg gjør» når juryen tar notater, så prøver jeg å tenke «nå skriver de ned noe om den nydelige klangen jeg nettopp spilte, og den vakre frasen min». Jeg bruker slike positive oppfordringer mens jeg spiller, som en motvekt mot alle tanker om at jeg skødder eller spilte en feil tone, forklarer hun.

– Om noe, så prøver jeg å tenke på dommerne som publikum. Og når jeg står der og spiller, så kommer jeg til å fokusere på å nå publikums hjerter. Det er målet, legger Bjørg til.

| Les også: Virtuos 2020 – Bedre sent enn aldri

Bjørg Pas er vant til å bruke de fleste helger på å reise fra Elverum til Oslo for å få undervisning på Barratt-Due. Her får hun og resten av Juniororkesteret veiledning av Soon-Mi Chung. Foto: Ole Wuttudal

Den kunstneriske beskjeden

Sergej Osadchuk er professor i klaver ved Universitetet i Tromsø, og også læreren til Sanne Suh Berger gjennom Unge talenter Nord.

Han ser ikke på det å forberede seg til konkurranse som veldig forskjellig fra forberedelsene før en stor og viktig konsert. Den største forskjellen ligger nok i selve fremføringssituasjonen.

–  På en konsert er publikum generøse, positive, og villig til å tilgi eventuelle feil eller annet som kan skje. Det kunstneriske resultatet vil ikke bli ødelagt av tilfeldigheter, beskriver han.

–  Mens juryen i en konkurranse er strengere på håndverket, de legger merke til alt og skal dømme ut fra det. Det skaper en ekstra spenning.

Som lærer tror Osadchuk den størst fallgruven for en konkurransedeltaker er å bli for opptatt av det tekniske, slik at det går på bekostning av spontanitet og musikalitet.

–  Eleven må ikke miste følelsen av at stykket er ferskt og spennende, eller evnen til å bli overrasket og inspirert av genialiteten i musikken. Det er nødvendig for å levere en kunstnerisk beskjed uten å bli for polert, sier han.

Derfor tror han det kan være lurt å la stykket hvile litt, øve på andre ting og få ny entusiasme og inspirasjon.

–  I de store, musikalske mesterverkene, som ofte er det som spilles i konkurranser, oppdager man alltid noe genialt og spennende. Gjennom hele livet, sier han. 

–  Det er viktig å forberede seg på nervøsiteten, og å ha trygghet på et høyt nivå, både teknisk og kunstnerisk.

Sytske Pas er den første hornisten som har kommet til Virtuos-finalen. Det er et urettferdig stort utvalg av solorepertoar for fiolin sammenlignet med horn, synes hun. Foto: Privat.

| Les også: Birgitta Oftestad i Ung solist

Hjelper hverandre videre

På spørsmål om de er mest konkurrenter eller mest søstre i Virtuos, er svaret fra Sytske og Bjørg unisont: Mest søstre.

– Bjørg og jeg har hørt mye på hverandre, hjulpet hverandre og trukket hverandre videre, forklarer Sytske.

– Det har aldri vært noe tidspunkt hvor vi har vært konkurrenter. Vi spiller jo så forskjellige instrumenter og har helt forskjellige utfordringer som kommer med instrumentet. Slik har det vært gjennom hele oppveksten. Vi har heller prøvd å lære av hverandre og bli inspirert av hva den andre kan gjøre på sitt instrument, sier hun.

Sanne Suh Berger har æren av å åpne søndagens konkurranse. Det passer henne fint.

– Jeg er veldig glad for at jeg spiller først, for da kan jeg slappe av etterpå og bare nyte de andres fremførelser, sier hun.

Det viktigste for henne er uansett å klare å kose seg med musikken på scenen.

– Ja, det er målet. Hvis jeg får gjort det, så er jeg fornøyd.

Virtuos

  • Musikkonkurranse for solister i regi av NRK, hvor fire finalister under 20 år spiller hvert sitt stykke sammen med Kringkastingsorkesteret.
  • Har vært arrangert annethvert år siden 2006. Den første vinneren var Tine Thing Helseth (trompet).
  • Vinneren tildeles Den norske solistpris på 100 000 kr., og representerer Norge i Den europeiske kringkastingsunions internasjonale finale, Eurovision Young Musicians.
  • Blant tidligere vinnere av konkurransen er Eldbjørg Hemsing (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj), Ludvig Gudim (fiolin) og Sonoko Miriam Welde (fiolin). I 2020 gikk seieren til Mathias Rugsveen (trekkspill).
  • Juryen i 2022 består av Arild Erikstad, Catharina Chen, Sverre Riise og Sigurd Slåttebrekk.
  • Den norske finalen sendes på NRK1 søndag 3. april klokken 21:10. Les NRKs egen presentasjon av finalistene.
  • Den internasjonale finalen finner sted i Montpellier i juli.

Tekst: Marte Fillan

– Savner den menneskelige kontakten

Nedstengt, åpent, nedstengt igjen. Det er ingen tvil om at koronaåret har fått mange til å tenke nytt når det gjelder musikkundervisning.

Digitale plattformer har blitt tatt i bruk som aldri før, og mang en lærer har fått innblikk i hvordan det ser ut hjemme i stua hos elevene. Situasjonen ser heller ikke ut til å være over riktig enda; senest i februar måtte Mestermøte i Bergen flyttes over på skjerm på bare noen dagers varsel.

– Digital undervisning er ikke et fullverdig alternativ, men det er absolutt et verktøy man kan fortsette å benytte seg av dersom det fungerer for eleven, sier cellolærer Randi Birkeland.

Mange nye oppdagelser

– Det er jo bedre enn å avlyse, mener Bård Dahle. Han underviser i klaver ved Knuden – Kristiansand kulturskole, og har rundt 40 elever i alderen 8-19 år.

Da nedstengingen for ett år siden var et faktum, utarbeidet han et alternativt opplegg som elevene kunne følge i perioden hvor fysiske møter ikke var mulig. Hver uke fikk de en ny plan med konkrete oppgaver innen temaene øving, teori, etyder, bladlesing, og «les og lytt».

– Mye av dette er ting man vanligvis ikke får tid til i kulturskolen. Den gangen var situasjonen og alt rundt den helt nytt, så det å finne på noe alternativt virket meningsfylt, sier Dahle.

Bård Dahle er lite begeistret for digitale spilletimer, men synes det er hyggelig å få innblikk i hva slags instrument elevene spiller på hjemme. Foto: Magnus Skrede

Når elevene var ferdige med å øve inn et stykke kunne de filme seg selv mens de spilte, og få tilbakemelding. Selv om de har opplevd en del tekniske utfordringer, sitter Dahle igjen med inntrykk av at mange elever har oppdaget noe nytt det siste året.

– Jeg har tidligere oppmuntret flere av dem til å søke Lørdagsskolen, fordi jeg tror det kunne passet bra for dem, men ikke fått så mye respons. Etter denne perioden snakket vi om det igjen, og tilbakemeldingene var mye mer positive, forteller han.

Også cellolærer ved Knuden, Randi Birkeland, har gjort nye oppdagelser det siste året. Undervisningen var digital fra mars til mai i fjor, og i noen uker rett etter jul i år.

– Mange av elevene hadde mer tid i hverdagen når alt annet var stengt, slik at de øvde mer. Timene ble også mer planmessige, fordi elevene allerede sto klare når vi skulle begynne. Ofte går de første ti minuttene med til å ta av ytterklær, pakke ut instrument og finne frem noter, sier hun.

Et utdrag av undervisningsplanen til Bård Dahle. Noe av det kommer han til å ta med seg videre.

Fortsatte med timer på skjerm

Birkeland er glad for å være tilbake til fysiske undervisningstimer igjen, men tror det kan være mye nyttig lærdom å ta med seg fra det siste året. For eksempel kom skjermundervisningen til sin rett da en av elevene begynte å miste motivasjonen:

– Da hadde vi digital intensivuke, med en halvtimes spilletime hver dag. Dette kunne gjøres ganske spontant, når det passet for begge parter, og krevde ingen forflytning eller annen bruk av tid. Løsningen fungerte veldig bra for den eleven, og vi fortsatte med dette selv om vi etter hvert kunne gått over til vanlige spilletimer, forteller Birkeland.

Noe slikt hadde aldri latt seg gjøre uten det siste årets erfaring med digitale plattformer. Hun understreker imidlertid at utbyttet av digital undervisning er individuelt fra elev til elev.

– For de yngste elevene var det nytt å måtte finne frem i noten og ta notater selv. De lærte mye av det, sier Randi Birkeland. Foto: Ilaria Morelli

Bård Dahle tror også han kommer til å ta med seg det alternative undervisningsopplegget videre når pandemitiden er over.

– Det er noe jeg absolutt kan fortsette med. Opplegget var muligens litt for omfattende i begynnelsen, men ble tilpasset etter hvert og kan godt brukes igjen. En veldig verdifull erfaring, sier han.

For landets talentprogrammer har det vært en utfordring at kryssing av kommunegrensene i perioder har vært i strid med regjeringens anbefalinger for smittevern. Dermed kan de nye undervisningsmetodene bli gunstige for elever som har lang reisevei til og fra spilletime.

– Også etter at det åpnet for fysisk undervisning var det noen elever som ikke kom seg til time, på grunn av smittevern eller andre praktiske hensyn. Da fortsatte vi å ha timer på skjerm, og det fungerte godt, sier Birkeland, men legger til at det ikke er første gang hun støter på slike utfordringer.

– Det har hendt før at elever med lang reisevei har mistet bussen, eller at logistikken hjemme ikke går opp, som gjør at de ikke kommer seg til time. Da kan det være en mulighet å ty til digitale løsninger, sier hun.

Klangene blir for store

En som er vant til å reise langt for å spille er Sanne Suh Berger (17). Hun kommer fra Finnsnes i Troms, og er elev på Unge talenter Nord. Det betyr at hun må reise hele veien til Tromsø for å ha klavertime.

– Det tar to timer hver vei. Da er man jo litt kjørt når man kommer hjem igjen, sier hun.

Gjennom det siste året har hun hatt en god del digital musikkundervisning, men det har stort sett blitt teori. Hun innrømmer at det hadde vært fint å kutte litt på reisetiden, men da må de digitale løsningene bli mye bedre først.

– Vi prøvde med spilletimer på skjerm også, men det ble vanskelig på grunn av dårlig lyd og at det hakket veldig. Det er litt demotiverende, sier hun.

Klaverlærer ved Universitetet i Tromsø og Unge talenter Nord, Sergej Osadchuk, har undervist Sanne Suh Berger og andre unge musikere gjennom pandemien. Han har opplevd de digitale undervisningsalternativene som svært utilstrekkelige, men tror også at det kan komme an på hvilket instrument man spiller.

Sergej Osadchuk synes digital undervisning fungerer dårlig, men at det å gjøre opptak av seg selv er bra konsentrasjonstrening for elevene. Foto: Privat

– Mange av de mest brukte tjenestene er dårlig egnet for klaver som instrument. Så snart man spiller store klanger blir det problemer med lyden. Det fungerer kanskje bedre for enstemmige instrumenter, men ikke når man spiller større akkorder, sier han.

Som klaverlærer er han dessuten avhengig av å se hvordan elevene spiller. Selv med møysommelig innstilte kameraer er det vanskelig å følge med på fingersettingen.

– Skulle man gjort det skikkelig hadde man trengt flere kameraer som kunne filmet fra ulike vinkler, men det blir altfor omfattende og dyrt til at elevene kan gjøre det hjemme.

Enn så lenge synes Sanne Suh Berger at de fire timene med kjøring er verd det.

– Jeg har så flinke lærere, og blir veldig inspirert, så det er absolutt verdt å reise langt, sier hun.

Umiddelbar interaksjon

De tre instrumentlærerne er enige om at digital undervisning fungerer best som supplement. Noe av det de savner mest ved å undervise på skjerm er kontakten de får med elevene ved å være til stede i samme rom.

– Selv om timene blir mer effektive, forsvinner småpraten og den menneskelige kontakten. Det er synd, sier Randi Birkeland, som også merker en stor ulempe i at hun ikke kan akkompagnere elevene.

Sergej Osadchuk er enig.

– Digital undervisning dekker kun 10-20 prosent av behovet. Mine timer består i stor grad av å spille sammen, og det får man ikke gjort digitalt per nå, sier han.

Men kanskje er det håp i sikte. Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Geir Davidsen, er i disse dager i ferd med å utvikle et system som lar lærer og elev kommunisere over internett med minimal lydforsinkelse. Dette skal presenteres ytterligere på nasjonal klaverkonferanse 19. mars. Osadchuk og flere andre lærere i regionen har fått teste det nye systemet, og er svært positive.

– Dersom vi får forsinkelsen ned til et umerkelig minimum vil det utgjøre en enorm forskjell, særlig for flerstemmige instrumenter. Da vil vi faktisk kunne spille sammen, sier Osadchuk.

I så fall tror han at de nye metodene kan komme til nytte, særlig i en region med store avstander.

– Unge talenter i Tromsø har samling hver tredje-fjerde uke, noe som egentlig er litt for lite. Kanskje kan digitale alternativer brukes som et tillegg mellom de vanlige samlingene, foreslår han.

Også Bård Dahle er klar på at fysisk undervisning er langt å foretrekke fremfor digitale metoder, i alle fall slik teknologien er nå. Det tror han elevene også opplever. Fremmøtet på de fysiske timene er i alle fall bedre enn noen gang.

– Det er det som er så verdifullt med å undervise. Man har dem der i en hel spilletime og fokuserer intenst på musikken. Det er en umiddelbar interaksjon som skjermer ikke kan veie opp for, sier han.

Sanne Suh Berger og Kenneth Tran spiller Edvard Grieg, Norsk dans nr. 2 under avslutningskonserten til Nasjonalt Klavertiltak i 2020.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.

juni 2024

Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere