Et møte med idolet 

Med et stappfullt skjema under Festspillene i Bergen fant Leif Ove Andsnes likevel tid til å møte den unge gjengen pianister i Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt. Det ble en intim og uformell samtale der de unge talentene fikk spørre om alt de lurte på. Mange av spørsmålene sentrerte rundt øving og motivasjon.  

Pianister sitter ofte mye alene på øvingsrommet. Det er noe Leif Ove Andsnes også følte på som ung musiker, og det var først da han flyttet til Bergen som 16-åring, at han fikk oppleve samspill.

– Jeg burde hatt mer samspill med andre. Det var en helt fantastisk opplevelse da jeg kunne gå inn i musikken sammen med noen andre, fortalte Andsnes.

Foto: Magnus Skrede

Slet med motivasjonen

Selv om han nå er en verdenskjent pianist som spiller i konsertsaler over hele kloden, har Andsnes opplevd å slite med motivasjonen. Da han var på alder med deltakerne i Klavertiltaket, var ikke øving alltid like morsomt.

– Forholdet til øving har vært blandet. Jeg følte tidlig at musikken var viktig for meg, at det var mitt språk, og det var veldig fint å få det eierforholdet til pianoet. Men jeg hadde en periode i 11-12-årsalderen da jeg synes det var ganske kjedelig, sa han. 

Fotball var mer spennende, korps var mer sosialt, og i perioder måtte foreldrene overtale Andsnes til å øve. Han synes det ble vanskelig å finne motivasjonen alene på øvingsrommet. Men som 13-14-åring forandret ting seg. 

– Da kjente jeg at jeg ville være musiker.

| LES OGSÅ: – Jeg rakk knapt å tenke

Tapte konkurranse

I barndommen hadde ikke Leif Ove Andsnes likesinnede rundt seg. Et vendepunkt ble deltakelsen i Ungdommens musikkmesterskap, da han for første gang møtte andre barn som drev med musikk på høyt nivå.

– Det var veldig inspirerende å se andre som også delte lidenskapen til musikken. For jeg følte meg ganske alene der hjemme.

Andsnes husker godt den aller første konkurransen han deltok i, som 12-åring. Han konkurrerte mot pianist Helge Kjekshus, som var ett år eldre enn ham. Kjekshus vant.

­– Jeg merket at han hadde helt klart øvd mer enn meg. Han øvde timevis hver dag og spilte Rakhmaninov, en komponist jeg knapt hadde hørt om. Jeg tenkte: jeg må hjem og øve. Jeg ble skikkelig inspirert av å se ham spille, fortalte Andsnes under Festspillene.

Foto: Magnus Skrede

Ble satt ut

Nasjonalt Klavertiltak ble startet for å gi unge pianotalenter et inspirerende miljø. Tiltaket gir dem muligheten til å bli kjent med jevnaldrende pianister og få ekstra undervisning. 

Ett av de nyeste tilskuddene er Christian Henrichsen (13) fra Salangen, et lite tettsted i Troms og Finnmark. For ham var det stort å møte Leif Ove Andsnes. 

– Ja, jeg ble litt satt ut. Det er en stor greie å møte en verdenskjent pianist og få spørre ham om alt jeg lurer på, sier Henrichsen.


Henrichsen er som Andsnes selv vokst opp i en liten bygd. Han kunne kjenne seg igjen i følelsen av at få jevnaldrende delte hans lidenskap for musikk.

­– Jeg er også vokst opp uten profesjonelle musikere rundt meg. Det er veldig inspirerende å få møte Leif Ove og høre hvordan det var på hans alder. Det har hjulpet meg, sier han.

Christian Henrichsen fra Sørreisa fikk møte et stort forbilde. Foto: Magnus Skrede

Ikke glem venstrehånden

Flere av de unge pianistene hadde spørsmål om øving, blant annet hvordan man takler et spesielt vanskelig stykke. 

– Det er ofte veldig forskjellig vanskelighetsgrad innenfor et stykke. Det er smart å separere stykket og sette av tid til vanskelige passasjer. Det er fint å øve langsomt, jeg har alltid brukt mye metronom. Husk å variere tempoet, så du ikke bare kan spille stykket sakte. Du kan jo prøve å gå litt raskere for hver dag, sa Andsnes. 

Et annet tips Andsnes hadde, var å ikke glemme venstrehånden. Det er så mye melodi i høyrehånden at man lett glemmer hvor viktig den venstre kan være.

– Det er veldig bra å øve på venstrehånden alene. Ofte er det den man snubler over når man spiller nye stykker. Legg vekk høyre innimellom og øv på venstre alene, sa Andsnes. 

Tekst: Øyvind Hamre


Fakta om Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt

  • Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt ble etablert i 2023, og består av 12 pianister mellom 13-19år fra hele Norge som gjennom 2 årlige samlinger får samspill med profesjonelle musikere, og undervisning med de beste pianistene Norge har å by på.
  • Sammen gjør talentprogrammene «Nasjonalt Klavertiltak» og «Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt» at hele 24 unge pianister får en nasjonal møteplass og kan skape et inspirerende miljø med andre unge likesinnede fra hele landet.
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, Julie Juqing Ye i spissen som gjennomgående lærer og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 2 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 14 talentplasser i satsingen.
  • Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
  • Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
  • Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse

Stjerner i Danmark

1.-3. oktober 2021 arrangeres den helt nye Collage Festival i Mogens Dahl Koncertsal i København.

Årets tema er «Norge i Danmark», og på programmet står flere tidligere og nåværende deltakere i Crescendos mentorprogram.

Johan Dalene og Leif Ove Andsnes fremfører Partita for fiolin og klaver av Witold Lutosławski, i Håkonshallen under Festspillene i Bergen. Foto: Magnus Skrede

Crescendo-musikerne som deltar er August Schieldrop (tuba), Sonoko Miriam Welde (fiolin), Ludvig Gudim (fiolin), Johan Dalene (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj), Sandra Lied Haga (cello) og Amalie Stalheim (cello).

Festivalen omtaler dem som «en perlerække af Norges største unge klassiske talenter».

De opptrer lørdag 2. og søndag 3. oktober, sammen med pianistene Leif Ove Andsnes, Christian Ihle Hadland og Harald Ramm Haugland.

| NRK Radio: Hør Crescendo-musikernes konsert fra Håkonshallen 3. juni, under Festspillene i Bergen

August Schieldrop og Harald Ramm Haugland urfremfører Hauglands tubasonate i Håkonshallen 3. juni 2021. Foto: Magnus Skrede

På programmet står blant annet Titus et Bérénice av komponisten Rita Strohl, med Lied Haga og Ihle Hadland, Partita for fiolin og klaver av Witold Lutosławski, fremført av Dalene og Andsnes, Sonate for tuba og klaver 1. sats med Schieldrop og komponist Haugland, samt String Quartet No. 3 “Jagdquartett” av Jörg Widmann, med Gudim, Welde, Ringstad og Stalheim.

Festivalen kan også skilte med andre store navn, som Tine Ting Helseth, Mathias Eick Quintet og festivalkomponist Bent Sørensen.

Medvirkningen i festivalen er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Crescendo Mentorprogram og Collage Festival, muliggjort gjennom et sjenerøst ekstrabidrag fra Sparebankstiftelsen ved Anders Bjørnsen.

Se fullstendig program for festivalen her

Gudim, Welde, Ringstad og Lied Haga spiller Klaverkvintett nr. 2 av Antonín Dvořák under Festspillene i Bergen, sammen med Leif Ove Andsnes. Det skal gjentas i København 3. oktober. Foto: Magnus Skrede

| Les også: Crescendos mentorprogram avsluttes med storslagen konsert i Håkonshallen

Crescendo

  • Samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Oslo-Filharmonien og Festspillene i Bergen
  • Består av to deler: Ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og Mentorprogrammet for unge solister og kammermusikere
  • Har som mål å tilrettelegge for koblinger mellom morgendagens unge, klassiske utøvere og profesjonelle utøvere på høyeste nivå, nasjonalt og internasjonalt.
  • Mentorprogrammet skal tilby relevante, utviklende og karrierefremmende aktiviteter for unge solister, unge kammergrupper og unge orkestermusikere.
  • Mentorprogrammet ble startet i 2016 og avsluttes i 2021. Mentorene er internasjonalt etablerte musikere, som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen.
  • Programmet er muliggjort med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge AS, sammen med generøse bidrag fra Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Siste Crescendo-konsert

Etter de planlagte seks årene avsluttes nå Crescendos mentorprogram, et samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Festspillene i Bergen og Oslo-Filharmonien, i tillegg til private aktører. 

For deltakerne har det bydd på store musikalske opplevelser, hardt arbeid, og en unik mulighet til å lære av de aller beste. Avslutningen ble markert med en storslagen konsert i Håkonshallen 3. juni, under Festspillene i Bergen. Konserten kan høres i sin helhet på radio.nrk.no.

Spiller med de største

– For ti år siden drømte jeg om at noen skulle ringe en dag, og si at de trengte en cellist til å spille med Janine Jansen. Og nå har jeg faktisk fått spille med henne. Det er nesten så jeg ikke tror det, sier cellist Amalie Stalheim.    

Sammen med andre nåværende og tidligere Crescendo-deltakere sto hun på scenen i Håkonshallen. Stalheim fremførte Pohádka av Leoš Janáček sammen med mentor Leif Ove Andsnes, et stykke som får de to instrumentene til å høres nye ut, som Andsnes sa i sin introduksjon.

– Vi har hatt veldig gode mentorer, de største navnene. Men ingen divaer! Vi har møtt musikere med mye kompetanse og erfaring, og fått jobbe med dem på nært hold, sier Stalheim.

Venner og kolleger: Sonoko og Amalie har kjent hverandre siden de spilte i kvartett sammen som barn. Foto: Magnus Skrede

Sonoko Miriam Welde er enig. Sammen med Andsnes, Ludvig Gudim, Eivind Ringstad og Sandra Lied Haga var hun med på å fremføre Klaverkvintett nr. 2 av Antonín Dvořák.

– Leif Ove er helt fantastisk å spille med. Det er ikke alltid jeg synes jeg spiller like bra, men så føles det ok likevel, sier Welde.

– Når man er ung er man hele tiden i utvikling, og egentlig ganske sårbar. Da er det så bra å ha slike mentorer, som kan hjelpe en med å finne ut av ting, fortsetter hun.

Skreddersøm

Crescendo ble startet i 2016 og består av to deler; ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister. I mentorprogrammet får talentene treffe og jobbe med internasjonalt etablerte musikere, både gjennom samspill og instruksjon, men også ved personlige møter og veiledning. 

Målet er å gi de unge et løft inn mot en internasjonal karriere, og styrke deres bevissthet og kunstneriske identitet.

– Kjernen i idéen er å koble erfarne musikere med de som ennå ikke har så mye erfaring. Det skjer noe helt unikt i disse møtene, sier Jørn Pedersen i Crescendo.

– Disse musikerne er karrieren sin på mange måter, og det skal vare lenge. Derfor er det så viktig å få veiledning av noen som er lenger ut i løpet, sier leder av mentorprogrammet Jørn Pedersen. Foto: Amanda Pedersen Giske

Pedersen har ledet mentorprogrammet siden 2018, og har stor tro på mester-svenn-tradisjonen, som alltid vært en pedagogisk bærebjelke innen musikkopplæring.

– Det er jo en metode som har blitt brukt til alle tider, men den systematiske tilretteleggingen som vi har i mentorprogrammet er noe nytt, så vidt jeg vet, sier han.

Han understreker at det ikke er snakk om et akademisk løp med læreplan og kompetansemål.

– Dette er skreddersøm, tilpasset hver enkelt musiker. Vi kan spørre deltakerne om hvem de har mest lyst til å treffe, hva er det akkurat du trenger for å utvikle deg, og så har vi faktisk mulighet til å gjennomføre det, sier Pedersen.

Finner sin egen stemme

Mentorprogrammet har imidlertid ikke bare dreid seg om de musikalske møtene. For Stalheim og Welde har det også betydd mye å få bli kjent med noen av sine største forbilder.

– Janine Jansen har vært min store helt, helt siden jeg var 12 år. Jeg husker at jeg så henne på YouTube og synes det var helt fantastisk. Nå har vi blitt kjent, ikke bare som musikere, men mer personlig også, forteller Welde.

– I begynnelsen er man mest starstruck, men så skjønner man at de er jo bare mennesker. De kan også oppleve stress og usikkerhet, selv om de er så gode, sier hun. 

Og mentormøtene er heller ikke som en vanlig lærer-elev-situasjon; læringen skjer både på og av scenen.

Sonoko Miriam Welde sier hun har blitt utfordret til å tenke selv, og gitt rom til å si hva hun mener i møte med mentorene. Foto: Magnus Skrede

– Man prøver å nærme seg deres måte å tenke på, samtidig som man finner ut hva som fungerer best for en selv, beskriver Welde.

– Det er veldig lærerikt å se hvordan de jobber, og ta del i det. Det finnes for eksempel ikke én riktig måte å spille på for dem heller, de må hele tiden tilpasse seg nye situasjoner etter som de spiller med nye mennesker, sier Stalheim.

Hun opplever at mentorprogrammet ikke først og fremst handler om å prestere eller vise seg frem.

– Det handler om musikken. Man får hjelp til å finne sin egen kunstneriske stemme, sier hun.

Begge synes mentorene har vært gode på å utfordre dem til å tenke selv, og å gi dem rom til å si hva de mener. Som da de møtte konsertmesteren i Berlin-filharmonien, Noah Bendix-Balgley.

– Vi ventet ikke at han skulle tenke spesielt på oss, men noe av det første han sa var «jeg vil gjerne høre hva dere har å si», forteller Welde.

– Musikere i full blomst

Jørn Pedersen tror den personlige kontakten er avgjørende for hva de unge musikerne har fått ut av programmet.

– Det er ikke nok å bare observere, de må kunne bruke alle sansene og få en følelse av å «være i det». For å få til noe sånt må de plasseres i samme situasjon som mentorene og skape en relasjon, sier han.

Bratsjist Eivind Ringstad var med i det aller første Crescendo-kullet. Han trekker også frem kontakten med mentorene som noe av det aller viktigste.

– De er gode forbilder for hvordan man kan være som musiker; ydmyk og forståelsesfull, tross stor musikalsk personlighet. Det er virkelig noe å ta med seg videre, sier han.

Bratsjist Eivind Ringstad var med i det aller første Crescendo-kullet. Foto: Magnus Skrede

Pedersen opplever at disse møtene også betyr mye for de erfarne musikerne, som blir inspirert av å møte yngre musikere med så mye energi og nysgjerrighet.

– De er ikke lærer og elev, de er like mye kolleger som lærer av hverandre, sier han.

Mentor Leif Ove Andsnes fremhevet det samme fra scenen i Håkonshallen 3. juni.

– Jeg har blitt veldig glad i dem, og i å musisere med dem. De er så dyktige og godt forberedt, og det kan virkelig slå gnister av disse møtene. Det handler ikke om å sette seg ned og ha rådgivningstime, men om å være sammen og skape musikk sammen over tid, sa han.

– Vi kaller dem «talenter», men dette er jo musikere i full blomst, mener Andsnes.

Slagverkduoen PERCelleh under konserten i Håkonshallen 3. juni. Foto: Magnus Skrede

Lagfølelse blant konkurrenter

Jørn Pedersen har flere ganger reist rundt for å følge opp deltakerne der de er, sjekke hvordan de har det, og snakke med dem om det de måtte lure på. Han mener det er viktig å ta vare på de unge som er på vei ut i verden.

– Som solist er du veldig alene, både mentalt og fysisk, og det er mange avgjørelser som skal tas. Det kan handle om alt fra stressmestring til synlighet i sosiale medier, og at det til enhver tid er noen som skal tjene penger på det du gjør, sier han.

– Da er det godt å ha et støtteapparat rundt seg, særlig når en er så ung.

Målet er å skape en lagfølelse blant musikerne, et nettverk hvor de også blir kjent og støtter opp om hverandre. Han sammenligner det med landets beste skiløpere, som er et lag tross at de konkurrerer individuelt, og ofte mot hverandre.

– Jeg håper vi har klart å skape en kultur for deling og generøsitet. Å være solist er én ting, men utveksling av kunnskap og erfaring skjer best i samarbeid. Det gagner både deg selv og andre, sier han.

– Disse musikerne er karrieren sin på mange måter, og det skal vare lenge. Derfor er det så viktig å få veiledning av noen som er lenger ut i løpet, mener Pedersen.

Johan Dalene fikk æren av å åpne konserten i Håkonshallen sammen med mentor Leif Ove Andsnes. Foto: Magnus Skrede

En sterk drivkraft

Det var et mangfold av Crescendo-musikere som fikk vist seg fram under Festspillene i Bergen.

1. juni hadde cellist Sandra Lied Haga en egen konsert på Troldhaugen sammen med pianist Gunnar Flagstad. De fremførte blant annet Titus et Bérénice av komponisten Rita Strohl, sannsynligvis for første gang i Norge.

På konserten i Håkonshallen 3. juni spilte også Johan Dalene sammen med mentor Andsnes; Partita for fiolin og klaver av Witold Lutosławski. Slagverkduoen PERCelleh, bestående av Bjørn-Christian Svarstad og Kristoffer Almås, fremførte Toccata for vibrafon og marimba av Anders Koppel.

Et av de nyeste tilskuddene til mentorprogrammet, August Schieldrop, sto for intet mindre enn to urfremførelser denne kvelden: Norwegische Polarlichter av Gotthard Odermatt, og Sonate for tuba og klaver, 1. sats av Harald Ramm Haugland. Haugland var selv med på klaver.

– Det er ganske begrenset repertoar for tubasolister, så jeg blir nesten tvunget til å bidra til å utvide dette. Det er gøy å tråkke opp nye stier, sier Schieldrop.

August Schieldrop mener tuba er et fullverdig soloinstrument, og er opptatt av å utvide repertoaret. Foto: Magnus Skrede

Kontakten med Odermatt oppstod etter noen runder på YouTube og en e-post på eget initiativ, og sonaten ble bestilt ved hjelp av Festspillene og Crescendo. Til høsten blir det ny urfremførelse; en konsert for tuba og orkester komponert av Marcus Paus, som skal spilles sammen med Oslo-filharmonien.

– Crescendo er et kvalitetsstempel, og mye av drivkraften som sørger for at disse prosjektene blir noe av, sier Schieldrop.

Satsing på norsk musikk

Mentorprogrammet har nå gjennomført sine seks planlagte år, og hva som skjer videre er usikkert. En av flere viktige støttespillere har vært Sparebankstiftelsen DNB. Leder for kunst og kultur, Anders Bjørnsen, var imponert over det han fikk se og høre i Bergen.

– Konserten i Håkonshallen er en flott manifestasjon av hva prosjektet har oppnådd, med modne musikere som er klare for å lykkes i en internasjonal karriere, sier han.

– Disse musikerne er gode forbilder, som kan motivere og inspirere de som kommer etter til å våge å satse. De viser at det er mulig.

Bjørnsen sier at Sparebankstiftelsen er opptatt av hele det norske musikkfeltet, både topp og bredde. Han utelukker ikke at samarbeidet med Crescendo fortsetter i fremtiden, men kan heller ikke love noe på nåværende tidspunkt.

–  Vi vet ikke enda hvordan veien blir videre. Akkurat nå er vi i en prosess hvor vi får mange nyttige innspill fra de som jobber innen feltet, og vi er avhengig av at de forteller oss hva det er de trenger, sier Bjørnsen.

Ludvig Gudim (fiolin), Sonoko Miriam Welde (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj) og Sandra Lied Haga (cello) i aksjon sammen med Leif Ove Andsnes. Foto: Magnus Skrede

Styreleder i Crescendo, Kåre Rommetveit, takker støttespillerne for samarbeidet: Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen, Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen.

– Vi hadde aldri greid det uten disse aktørene, som har vist stor interesse og vilje til å satse, og gitt betydelige bidrag til programmet. Støtten til Crescendo er ikke bare en støtte til deltakerne, men også en satsing på norsk musikk, sier han.

Han håper lærdommen fra mentorprogrammet vil videreføres til andre prosjekter, og bli til nytte for kommende talenter.

– Dette har ikke vært et vitenskapelig eksperiment, vi kan ikke måle virkningen ved hjelp av meterstokk eller temperaturmåler. Vi er avhengig av deltakernes egen tilbakemelding, og hva de mener de har fått ut av det, sier Rommetveit.

– Det er et usedvanlig krevende karrierevalg disse unge musikerne har tatt. Forhåpentligvis har Crescendo gjort veien litt lettere å gå, sier han.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling


Crescendo

  • Samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Oslo-Filharmonien og Festspillene i Bergen
  • Består av to deler: Ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister og kammermusikere
  • Har som mål å tilrettelegge for koblinger mellom morgendagens unge, klassiske utøvere og profesjonelle utøvere på høyeste nivå, nasjonalt og internasjonalt.
  • Mentorprogrammet skal tilby relevante, utviklende og karrierefremmende aktiviteter for unge solister, unge kammergrupper og unge orkestermusikere.
  • Mentorene er internasjonalt etablerte musikere, som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen.
  • Mentorprogrammet ble startet i 2016 og avsluttes i 2021. Konserten fra Håkonshallen 3. juni kan høres her: https://radio.nrk.no/serie/paa-konsert-radio/MKKL16002221
  • Programmet er muliggjort med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge AS, sammen med generøse bidrag fra Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen

– Et løft for klavermiljøet

Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.

Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år. 

Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene

Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.

Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her

Sebastian Egebakken Svenøy under Klavertiltakets sommerkonsert. Han mener at Klavertiltaket har gitt ham et nytt syn på fremtiden som musiker. Foto: Magnus Skrede

En øyeåpner

Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.

– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.

Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.

– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.

Sebastian Svenøy og Eirik Stave spiller firhendig under høstseminaret. Tross koronautfordringer, ble samlingen gjennomført smittesikkert. Foto: Magnus Skrede

Gir et ekstra push

Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.

– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset. 

Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.

– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.

Sandra Lie er pianolærer for Kenneth Tran og mener at Klavertiltaket har hjulpet på hans utvikling. Foto: Unge Talenter Bjergsted

 – Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.

Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe. 

– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.

Gunilla Süssmann har vært med på alle samlingene og også fulgt opp utøverne mellom møtene. – Det har vært viktig for oss med en rød tråd gjennom hver samling, sier hun. Foto: Magnus Skrede

Uvurderlig samarbeid

I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.

– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.

– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.

Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.

– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.

– Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener Håvard Gimse, faglig leder for tiltaket. Foto: Magnus Skrede

Gjort en forskjell

Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister. 

– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han. 

Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk. 

– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse. 

Kei Solvang fra Bergen forteller at Klavertiltaket har gitt henne en ny forståelse av hva musikeryrket innebærer. Foto: Magnus Skrede

Fått en ny forståelse

– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).

Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.

– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.

Hva kommer du til å ta med deg videre?

– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun. 

Ellen Stabell (t.h.) i samtale med to deltakere. Hun dokumenterer effekten av Klavertiltaket og hvordan det kan forbedres. Foto: Magnus Skrede

Evaluering av tiltaket

På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv. 

– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.

På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:

– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt. 

Øver 3-4 timer hver dag

Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag. 

Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.

Leif Ove Andsnes tror det kan komme mye godt ut av å samle ressursene og pianister fra hele landet. Her underviser han deltakerne på Klavertiltaket i 2019. Foto: Magnus Skrede

Samler kreftene i miljøet

Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:

 – Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.

Stephan Barratt-Due opplever at klavermiljøet har blitt styrket av å samle seg om møteplasser og aktiviteter. Her med Gunilla Süssmann under avslutningskonserten i Operaen. Foto: Magnus Skrede

Løfte frem både elever og lærere

Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.

– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.

Neste skritt

Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:

– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.

Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.

– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.

Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:

https://youtu.be/ikXur-zkjn0

Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

Fakta om Klavertiltaket

  • Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
  • De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
  • Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder). 
  • Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
  • Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her

– Det skapes nesten magi

Under klaverkonferansen i 2017 ble det identifisert et behov for en nasjonal satsing på unge pianotalenter. Like etter startet Senter for talentutvikling, sammen med lokale klavermiljøer, et arbeid for å realisere dette. Resultatet ble et nytt klavertiltak som ble lansert i fjor. Her fikk tretten unge talenter mellom 12-19 år muligheten til å møte likesinnede utøvere, samt få mesterklasser fra noen av Norges dyktigste musikere.

En av de tretten

Pianisten Simen Kraggerud fra Kjelsås i Oslo var en av de unge talentene som deltok i tiltaket. Kraggerud forteller at han først hørte om programmet gjennom læreren sin, og at de sammen gjorde et opptak. Det tok mer enn tre timer før han ble fornøyd, og omtrent en måned senere fikk han en e-post om at han var valgt ut til å være med i tiltaket.

– Jeg har vært med på mesterklasser med blant annet Leif Ove Andsnes og Håvard Gimse. Dette er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, sier Kraggerud.

Deltakerne kommer fra hele Norge, og gjennom programmet møttes pianistene på tre samlinger i løpet av året. Muligheten til å få møte likesinnede er noe av det Kraggerud har satt mest pris på. 

Det at unge pianister fra hele Norge kan møtes på denne måten, i tillegg til at Leif Ove Andsnes er med, da skapes det nesten magi. – Simen Kraggerud

Spesielt samspill

En av musikerne Kraggerud traff, var fiolinisten Atle Sponberg. Sponberg underviste gruppen i samspill, og dette ble en minneverdig opplevelse for det unge talentet.

– Vi skulle improvisere og utfordre hverandre ved blant annet å justere timing. Særlig mot slutten, følte jeg at det skjedde noe. Det var som jeg ikke tenkte, og vi bare kommuniserte gjennom musikken, forteller Kraggerud.

Et par måneder senere ble Kraggerud kontaktet av Sponberg om å igjen spille sammen, på “Klassisk tirsdag” på Sentralen i Oslo. Tirsdag 10.desember var det mange som hadde tatt turen for å se de to spille, og de ble møtt med entusiastisk applaus etter konserten.

Atle Sponberg synes også det er flott å kunne bidra med sin erfaring og kunnskap til de unge, lovende musikere. I tillegg til læringen, sier han at det er hyggelig å ha kontakt med morgendagens musikere. 

– Det var gøy å spille med Simen, han spiller så fint, sier Sponberg.

Tekst: Øyvind Hamre

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere