– Ønsker jeg spilte mer tutti som ung

Konsertmester og gruppeleder er to nøkkelroller i et orkester. Konsertmesteren fungerer som bindeledd mellom orkesteret og dirigenten, og sitter helt forrest på førstefiolin. I hver av instrumentgruppene er det også en gruppeleder som fungerer som et mellomledd til resten av orkesteret. 

Å gå til en lederrolle i orkesteret kan være en stor overgang. Under den årlige Strykerkonferansen ble spørsmålet satt på agendaen: Hva kjennetegner en god konsertmester eller gruppeleder? Og hvordan får unge musikere erfaring med rollen?

Forsto først ikke omfanget

Guro Kleven Hagen er fiolinist og 1. konsertmester i Operaorkesteret, i tillegg til å være kunstnerisk leder av Valdres Sommersymfoni. Hun forteller om hvordan en typisk arbeidsdag ser ut for en konsertmester, utover å spille i orkesteret:

– Mye av arbeidet ser man ikke, det aller meste jeg gjør handler om forberedelser. Blant annet: partiturlesing, bli kjent med stykket og min egen stemme, øve på eventuelle soloer, strøkskriving, høre på stykkene og spille gjennom med innspilling, sier hun.

Til å begynne med tenkte Kleven Hagen mest på de tekniske aspektene ved å være konstermester – hvordan hun skulle være en tydelig leder under øving og opptreden. Etterhvert forsto hun at konsertmesterrollen favnet om mer. 

– Det er en rolle hvor orkestermusikerne skal ha et forhold til meg. De skal kunne komme til meg med tanker eller ting de er misfornøyde med. Man fungerer som en slags samlende person for hele orkesteret. Først tenkte jeg ikke at det var en del av jobben, sier hun. 

Mesteparten av arbeidet som konsertmester, skjer ikke på scenen, forteller Guro Kleven Hagen Foto: Therese Samuelsen

Savner tutti-erfaring 

I tillegg er jobben sjelden slutt når spillingen er ferdig, i motsetning til mange andre i orkesteret.

– Som konsertmester er det mye som skjer etter øving og i pausene. Man har kanskje kommentarer til dirigenten, eller noen kommer til meg med spørsmål, sier Kleven Hagen.

Er det noen erfaringer som har vært viktige for rollen som konsertmester?

– Det er mange ting. Jeg hadde en periode som konsertmester i Juniorensemblet på Barratt Due og det er jeg glad for. Når jeg nå satt på konsertmesterstolen følte jeg meg hjemme, det var ikke en ny erfaring for meg, sier hun og legger til:

– Jeg skulle ønske at jeg spilte mer tuttiorkester som 17-18-åring. I den perioden gjorde jeg mye solo og kammermusikk, men å sitte bak i orkesteret, føle det i kroppen og vite hva man trenger av konsertmesteren. Det skulle jeg gjerne hatt mer kunnskap om.

– Ble en nøkkel

Ida Klokk-Bryhn er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, og underviser på Norges Musikkhøyskole og Barratt Due. Hun har erfaring som gruppeleder på bratsj, og forteller om det som ble en nøkkel for henne:

– Som en gruppeleder gjør man mye av det samme som konsertmesteren. Men man skal også vise konsertmesteren at man følger dem. Å kopiere kroppsspråket til konsertmesteren opplever jeg som en nøkkel og veldig givende, sier hun. 

Ida Klokk-Bryhn understreker viktigheten av å ha et stille og rolig kroppsspråk som gruppeleder og konsertmester. Foto: Bård Gundersen.

Det kan være så enkelt som at hvis konsertmesteren hviler buen på instrumentet, gjør gruppelederen det samme. En annen viktig ting er å ha en avslappet holdning, mener Klokk-Bryhn.

– Det er viktig å være stille i kroppsspråket før du viser noe tydelig. Det viser gruppen om du er stresset eller ikke, noe de merker umiddelbart, sier hun.

– Man kan også vise bakfra om man hører på blåserseksjonen. Hvis de føler at de blir lyttet til, spiller de også tilbake sammen med deg, fortsetter Klokk-Bryhn.

Finne en arena

Hvordan blir man en god gruppeleder? Som med det meste, krever det mye øvelse og egenerfaring. Ida Klokk-Bryhn mener det hadde vært spennende å gi unge musikere muligheten til å prøve seg på lederrollene.

– Jeg har utrolig lyst til å finne en arena der man får fysisk prøvd seg som gruppeleder og konsertmester. Et sted der de som har erfaring, kan møte de som vil prøve seg. Dette synes jeg er kjempespennende, avslutter hun.

Håper på mange søkere

– Det hender jo jeg tenker: Hvorfor står jeg her alene i så mange timer, med et trestykke i hånda? sier Guro Kleven Hagen, første konsertmester i Operaorkesteret ved Den Norske Opera og Ballett.

Det siste året har mange musikere måttet vente, utsette og avlyse. Ett år er lang tid for unge musikktalenter i utvikling, og mangelen på noe å øve frem mot kan fort gå på motivasjonen løs.

I samarbeid med Senter for talentutvikling inviterer Oslo Filharmoniske orkester (OFO) derfor til konkurransen Ung Solist, for alle instrumentalister under 25 år. Fristen for påmelding er 3. mai, og vinnerne får mulighet til å fremføre og gjøre opptak av et selvvalgt solostykke sammen med OFO 19. juni.

| Fristen for å søke har nå gått ut. Du kan lese mer om konkurransen her: UNG SOLIST

Det finnes ingen fasit

Guro Kleven Hagen har erfaring som fiolinsolist fra konkurranser og konserter i inn- og utland, og har spilt med noen av Europas beste orkestre. Hun debuterte med Oslo-Filharmonien i 2011, og beskriver det som en skikkelig lærings-boost.

– Å spille med musikere jeg ser opp til har alltid vært ekstremt lærerikt for meg, både før, underveis og etter konsert, sier hun.

– Jeg forbereder meg så godt jeg overhodet kan før første prøve, og underveis har jeg prøvd å ta inn det som skjer: alt fra hvordan musikerne kommuniserer med hverandre til hvordan jeg selv reagerer på situasjonen.

Kleven Hagen kjenner konkurransesituasjonen godt. I 2010 vant hun solistkonkurransen Virtuos og Den norske solistpris, og oppnådde en andreplass i Eurovision Young Musicians i Wien.

Hun mener det ikke finnes noen fasit på hvordan man forbereder seg til en konkurranse, men at det ligger like mye i prosessen som i selve fremførelsen.

– Det kan være veldig gøy å øve også. Å omgi seg med musikken og dypdykke ned i det komponisten har skrevet. Jo flere ganger man har øvd frem mot en konsert eller et prøvespill, desto bedre kjent blir man med sin egen prosess, sier hun.

Etter konserten tenker hun gjerne gjennom hvordan det gikk: Hva har jeg lyst til å ta med meg som positive minner, og hva har jeg lyst til å lære av og jobbe med videre?

– Det er noe annet å ha publikum i salen. Jeg savner følelsen av at nå holder vi pusten sammen, og skaper en opplevelse som kun skjer der og da, sier Guro Kleven Hagen. Her fremfører hun Korngolds fiolinkonsert med Oslo-Filharmonien og dirigent Vasily Petrenko 21. januar 2021.

– Ikke tenk på en rosa elefant

Å fremføre noe som skal vurderes og bedømmes av en jury kan være krevende, uansett hvor rutinert man er som musiker.

Etter som pandemien fremdeles hindrer fysiske fremførelser, må konkurransedeltakerne i Ung Solist spille inn bidraget sitt på video. Men skuldrene er ikke nødvendigvis lavere av den grunn.

– Tenk på det som en konsert, så langt det lar seg gjøre. Gå inn i formidlingen som om du sto på scenen, råder Guro Kleven Hagen.

Hun tror det er lurt å ikke fokusere for mye på hva juryen ser etter.

– Det er faktisk lov til å være litt egoistisk, og tenke på hva du har lyst til å gjøre, sier hun.

Samtidig kan man ikke late som at situasjonen ikke er ubehagelig. Selv pleier hun å visualisere på forhånd, for å trene på å stå i det. 

– Husk at det er rom for å føle på alt, også ubehag og nervøsitet. Ofte får man råd om å ikke fokusere på det ene og det andre, men slike råd kan også ha motsatt effekt, sier hun.

– Til slutt blir det mer som en tvangstrøye. Ikke tenk på en rosa elefant!

| Les også: Savner den menneskelige kontakten

Oppfordres til å søke

– Ett år med utsettelser, avlysninger og mål som forsvinner er krevende for alle musikere, men spesielt de unge. Derfor ønsker vi å bidra med en ekstra mulighet for fremføring, som kan motivere til ny innsats og gi læring for livet, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.

Senteret bidrar med rekruttering, og han oppfordrer alle unge musikere med solistmotivasjon til å melde seg på innen 3. mai, og sende inn video innen fristen 14. mai.

– Senteret samarbeider med de store regionsmiljøene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand, og er spesielt opptatt av om utøvere herfra får lyst til å prøve seg. Vi har også kontakt musikerne fra seks kull med Ung Filharmoni og andre nasjonale talentprogram, som vi oppfordrer til å søke, sier Grøterud.

Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling, oppfordrer alle unge musikere med solistmotivasjon til å melde seg på Ung Solist innen fristen 3. mai.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere