Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
– Et løft for klavermiljøet
Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.
Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år.
Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene.
Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.
Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
En øyeåpner
Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.
– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.
Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.
– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.
Gir et ekstra push
Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.
– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset.
Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.
– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.
– Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.
Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe.
– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.
Uvurderlig samarbeid
I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.
– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.
– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.
Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.
– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.
Gjort en forskjell
Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister.
– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han.
Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk.
– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse.
Fått en ny forståelse
– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).
Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.
– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.
Hva kommer du til å ta med deg videre?
– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun.
Evaluering av tiltaket
På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv.
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.
På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:
– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt.
Øver 3-4 timer hver dag
Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag.
Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.
Samler kreftene i miljøet
Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:
– Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.
Løfte frem både elever og lærere
Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.
– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.
Neste skritt
Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:
– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.
– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.
Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Fakta om Klavertiltaket
- Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
- Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
Sommerferie eller øveinnspurt
Hvor mye skal man øve i løpet av sommerferien? For noen er det en mulighet til å ta igjen tapte timer på øvingsrommet, for andre er det etterlengtet avbrekk.
Uansett hvilken situasjon man er i, mener pianist Gunilla Süssmann det er viktig lade batteriene og å kjenne på savnet etter å spille.
Etter 25 år som konsertpianist fikk Süssmann diagnosen fokal dystoni i høyre hånd; en tilstand som blant annet kan forårsake kramper og lammet motorikk. Hun var nødt til å gi seg som pianist, noe hun tidligere har beskrevet for Senter for talentutvikling.
– Jeg ødela meg selv, det gikk på helsa løs til slutt, sier hun.
Øvde gjennom ferien
Som ung var Süssmann en over gjennomsnittlig dedikert musiker. Hun forteller at hun øvde opptil 15 timer hver dag ved klaveret og at dette førte til en form for isolasjon fra omverdenen.
– Som pianist skal man vare lenge og man kan brenne ut. Jeg brant veken i begge ender, hvor skal man gå da? sier hun.
Som ung pianist øvde Süssmann gjennom alle ferier. Nå ser hun at det ikke var bærekraftig i lengden.
– Jeg var livredd for alle ferier. Jeg fryktet at noen skulle tvinge meg til å ta fri slik at jeg mistet mye øvingstid. Det endte med at jeg kom tilbake fra ferien ganske sliten, mens de andre var uthvilte og opplagte.
Viktig å kjenne savnet
Vi pratet med Gunilla Süssmann på Klavertiltakets sommersamling og hun gjenkjente mye av de unge pianistenes brennende engasjement.
– De er inne i en konsentrasjonen nå som inspirerer til timelange økter og gir dem en ustoppelig lyst til å fortsette. Jeg tror det er livsfarlig å drepe den gnisten, men øvingen må heller ikke føles som et usunt press. Det skal være en sprudlende forskertrang, heller enn frykten for å feile, mener hun.
For å kunne opprettholde et sunt fokus er det viktig å koble helt ut. Da kjenner man suget etter å spille.
– Om man aldri skrur av, blir det umulig å fordøye ny informasjon på en konstruktiv måte. Det er som forskjellen mellom å ha sovet en natt og ikke å ha sovet noe. Hvis man dropper å ta ferie en sommer, får man ingen sult etter å komme tilbake igjen, sier hun og fortsetter:
– Musikk er noe man skal lengte etter. Den kjærligheten til musikken er noe man skal få lov til å savne og glede seg til å komme tilbake til. Jeg tenker at sommerferien er en fantastisk mulighet til å koble skikkelig av. Men samtidig, hvis du har innmari lyst til å spille et Bach-preludium – så gjør det.
Også proffene tar ferie
Det er lett for unge musikere å føle et press på å øve hver dag, men ifølge Süssmann har også profesjonelle musikere et behov for å koble av.
– Jeg kjenner mange proffe musikere som tar seks uker ferie. De er på turné hele året og det er helt umulig å se for seg den livsstilen uten en lang ferie hver sommer, sier hun.
Seks uker er kanskje mer enn mange trenger. Likevel kan sommeren være et viktig avbrekk i en klassisk musikers liv, når kalenderen stadig blir fullere.
– Det er blitt så mange nye festivaler og samlinger for unge musikere – som er helt fantastiske tilbud. Men det betyr også at året fått flere ekstra sesonger og da er det enda viktigere med balanse. La kroppen få hvilt og nullstilt seg, avslutter Süssmann.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Dagbok fra unntakstilstand
En øvingslogg er et viktig redskap for å øve mest mulig effektivt i en travel hverdag. Den hjelper deg reflektere i forkant og etterkant av økten ved å stille spørsmål som: hva må du øve mer på? Var øvemetoden vellykket?
Det var derfor planlagt at alle deltakerne på det Nasjonale Klavertiltaket skulle få en innføring i øvingslogg på samlingen i mars og føre en i månedene fremover.
Men da covid-19 ankom og samlingen ble utsatt, fikk øvingsloggen en helt annen betydning.
Avgjørende for øvingen
Alle utøverne på Klavertiltaket fikk et alternativt opplegg under korona. Det innebar blant annet én-til-én-oppfølging fra pianist Gunilla Süssmann.
For Katrine Pavljuk (18) ble konsert etter konsert avlyst og hun merket at motivasjonen ble svekket. Samtalene med Süssmann var avgjørende i å holde motivasjonen oppe.
– Det har vært veldig motiverende. Det har vært viktig å ha noen som forstår deg og din situasjon, noen man kan spørre om råd. Uten de samtalene hadde det kanskje ikke blitt så mye øving, sier hun.
Tidligere har Katrine ført logg over antall timer, men aldri skrevet en detaljert plan over øvingen.
– Det er noe helt annet å skrive øvelogg enn å føre timer. Med øvelogg får jeg en større bevissthet rundt hva jeg øver på og hvorfor. Det gjør meg mer strukturert, sier hun og legger til:
– En utfordring for meg har vært å variere fremgangsmåtene, altfor ofte blir øvingen min repetitiv. Men om jeg skriver ned konkrete mål for økten, er det lettere å angripe problemet på forskjellige måter.
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
‘Dagbok fra unntakstilstand’
Gunilla Süssmann har selv vært en internasjonalt anerkjent pianist og har stor tro på verdien av øvingslogg. Men det ble en annen situasjon enn hun så for seg.
– Vi hadde planlagt at alle deltakerne skulle bruke øvelogg i lang tid før koronaepidemien. Øvelogg er en fin måte å strukturere en travel hverdag – men når alle aktiviteter er vekk, kan det føles meningsløst å strukturere dagen, sier hun.
– En etter en forsvant alle konsertene og de mistet alle mål å jobbe mot. Øveloggen må ha føltes som å skrive en dagbok fra unntakstilstand, legger hun til.
Süssmann tror at øvingsloggen kan ha en vel så viktig verdi når alt står stille, ved at den hjelper deg med å definere tydelige mål og strukturere øvingen. Men det var varierende respons.
– Mange syntes det var nyttig fra dag én, mens andre har opplevd som en utfordring å føre logg. Men det var flere som trengte et par uker før de så verdien, sier hun.
Flere av de unge talentene på Klavertiltaket har trukket frem samtalene med Süssmann som et viktig holdepunkt under korona. Det gjør hun også.
– Vi hadde samtaler om motivasjon og medgang, så vel som hvordan øveloggen gikk. Det var en vakker måte å bli kjent på i en tid hvor vi ikke kunne møtes, sier hun.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Fornøyd med digital mesterklasse
I 2019 startet Senter for talentutvikling et nasjonalt klavertiltak for unge pianister. Tre samlinger ble avholdt for gruppen som utgjør et slags juniorlandslag i pianospill. I 2020 er 11 talenter fra hele landet mellom 12-19 år tatt ut til til tre samlinger med noen av landets dyktigste musikere.
Talentene skulle etter planen ha samling i Bergen 20.-22. mars, med undervisning, interpretasjoner, mesterklasser og konsert, men den fysiske samlingen ble avlyst på grunn av koronakrisen. Likevel uteble ikke tilbudet – det ble erstattet av den første digitale klaversamlingen i vår tid.
Motivasjon gjennom mål
Det å sette seg mål er et nøkkeltema for pianistene i år. Før samlingen sendte alle utøverne inn sine overordnede mål for pianoåret 2020. Hva vil du med spillingen din? Hva vil du utvikle deg på? Er det noen konserter du vil satse spesielt frem mot?
Slike spørsmål er nyttige å stille seg når man skal finne overordnede mål, som er akkurat dine.
På fredagen gikk Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling gjennom målsetting som verktøy og bruk av ulike typer mål på Skype med alle deltakerne.
– Jeg utfordret noen av utøverne til å forklare hva som lå bak målene de hadde satt seg. Det gjorde at de fikk muligheten til å bli tydeligere over seg selv og andre, og det var fint å dele med de andre i gruppa.
Målene kunne variere mellom alt fra å fordype seg i en komponist til å spille godt på en spesiell konsert eller bli bedre på venstrehånden i pianissimo-spill.
– Det var mange gode målsettinger, og nyttig å dele og kommentere internt i gruppa. Jeg tror utøverne vil oppleve at øvingen blir bedre og mer effektiv gjennom planer og mål når man forstår hvordan det kan brukes. Da kan de også gi ekstra motivasjon og overskudd, forklarer Grøterud.
Verdien av øvelogg
På lørdag var det en-til-en videomøter med pianist Gunilla Süssmann, som er rådgiver og lærer i det nasjonale tiltaket, der utøvernes egen situasjon, individuelle utfordringer og tilpasninger av egne målsettinger stod i fokus.
– Et fellestrekk i samtalene var mye usikkerhet rundt hvordan strukturere øvingen. Mange opplevde at mye ble tilfeldig. Da er det vanskelig i etterkant å se tilbake og svare på: ‘hvorfor ble dette bra? hvorfor ikke?’, forteller Süssman.
Süssman forstod på deltakerne at det var behov for å sette opp en øvelogg. De unge talentene har nå begynt å føre en daglig logg med et ukesmål som en del av den ekstra digitale oppfølgingen, i tillegg til å velge ut ett stort mål mellom samlingene.
– Vi skjønte at det var behov å kunne definere et mål og lage en plan – for best mulig å forvalte talentet og de ressursene man har. De fører øvelogg rett og slett for å skape motivasjon, lyst og mening innenfor rammene de selv har å jobbe med, sier Süssmann.
Talentene sender inn loggen etter to uker og får tilbakemelding om de er på riktig spor eller ikke.
– Jeg tror det er mer motiverende å se utviklingen skje enn å vente på et kvantesprang langt fram i tiden, mener Süssmann.
Mesterklasse på video
På søndagen var det opprinnelig planlagt konsert under samlingen. Den digitale løsningen ble i stedet at talentene selv spilte konsertstykket på video. Dagen etter fikk alle en-til-en gjennomgang av stykket med pianist og pedagog Jens Harald Bratlie over Skype, med tilbakemelding og spilling av eksempler. Bratlie mener gjennomføringen var vellykket, tross omstendighetene.
– Formen har selvsagt sine begrensninger. Jeg fikk ikke vist dem tekniske ting som jeg vanligvis kunne gjort ved klaveret. Så jeg kompenserte med fokus på interpretasjon, som forståelse av sammenheng og detaljer, karakter og dynamikk, forteller Bratlie som også er tilknyttet Senter for talentutvikling som lærer på pianotiltaket.
– Utrolig motiverende
Katrine Pavljuk (18) er fra Kristiansand og var deltaker både på samlingene i fjor, så vel som i år. Hun er begeistret over muligheten.
– Jeg synes samlingene er utrolig motiverende og det har gitt meg et nytt bilde på hvordan nivået er. I Kristiansand er det så få som ønsker å satse, så det er veldig fint å møte andre med like ambisjoner og som verdsetter den klassiske musikken på samme måte, sier Pavljuk.
Pavljuk har ikke tidligere ført øvelogg, men hun merker allerede at hun får mye igjen for det.
– Jeg blir bevisst på hvordan øvingen går og hva jeg får igjen for øvingstiden. Mål og loggføring henger også sammen, jeg blir mer bevisst på målene mine og hva jeg kan forbedre til neste gang, sier hun.
Et samlingspunkt
Frem mot neste samling, som er planlagt i Valdres i slutten av juni, skal pianotalentene ved hjelp av øveloggen jobbe videre med bruk av mål i daglig øving. De skal også evaluere egen innsats og registrere hva de gjør, i tillegg blir det annenhver uke en gjennomgang med coach over videolink en-til-en. Katrine Pavljuk er fornøyd med digitale opplegget, selv om den første fysiske samlingen ble avlyst.
– Det var veldig fint at Senteret tok initiativ og fikk i gang et erstatningsopplegg, når det ikke ble noen samling i Bergen, sier Pavljuk.
Gunilla Süssmann, som selv er pianist, forteller at samlingene også har blitt et mål i seg selv. Pianister sitter gjerne mye alene og har et større behov enn andre for samlingspunkter.
– Andre instrumentalister har gjerne flere samlingspunkter, som orkester eller ensembler. Det store fellesskapet uteblir ofte for pianister. Det var noe helt nytt som denne satsningen introduserte, selv om vi nå må gjøre en del av samlingene digitale, sier Süssmann.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Hvordan takle motgang som musiker
Under Klaverkonferansen 2020 fortalte Gunilla Süssmann sin historie om hvordan livet hennes som pianist plutselig ble snudd på hodet. Etter 25 år som konsertpianist, måtte Süssmann gi seg da hun fikk diagnosen fokal dystoni i høyre hånd; en tilstand som blant annet kan forårsake kramper og lammet motorikk. Süssmann gikk inn i det hun beskriver som et vakuum.
– Da gikk verden i stykker, og jeg brukte lang tid på å finne tilbake til identiteten og livet mitt. Jeg vil ikke skremme noen med historien min, men bruke den til å veilede andre, forteller hun.
Venner og åpenhet
Süssmann sier selv at hun øvde opptil 15 timer hver dag ved klaveret, og at dette førte til en form for isolasjon fra omverdenen. Mange i klavermiljøet er enige i at tilværelsen som pianist kan oppleves ensomt, og Süssmann forteller hvordan hun, i mange tilfeller, har måttet takle motgang på egenhånd. Hun vil råde yngre musikere til å være mer sammen med venner.
– Det ligger en trygghet i det at du er en del av en helhet og at man ikke må stå så alene. Man må forsøke å unngå å sitte så mye alene slik at de eneste kontaktpersonene man har, også er dem som forventer mest av deg. Du må også ha kontakt med folk som ikke forventer noen ting, men som bare er der. Det er de gode vennene som kan hjelpe deg gjennom vonde ting, sier Süssmann.
Før Gunilla Süssmann ble diagnostisert med fokal dystoni gikk hun med smerter i hånden i seks år uten å fortelle det til noen. Hun forklarer at hun var redd for å bli stigmatisert, å skuffe menneskene rundt seg, og miste det hun hadde jobbet for i mange år.
– Som pianist er man vant med å løse alle problemer alene, men det å snakke om at man har vondt burde ikke være et tabu, sier hun.
Süssmann etterlyser en større åpenhet i musikkmiljøet om lignende problemer, og mener det burde vært større rom i utdanningssystemet for å snakke om musikken, ikke bare prestasjoner. For å få til dette mener hun det trengs en større bevisstgjøring rundt hvorfor musikerne jobber med det de gjør, og ikke bare repetere repertoar.
– Det er et enormt jag om å oppnå mest mulig på kortest mulig tid, men hver utøver har sitt tempo og sin egen dynamikk som det bør tas hensyn til, forklarer Süssmann.
– Gnisten finner deg
Mange opplever tunge dager eller perioder i livet der det er vanskelig å finne inspirasjon eller motivasjon. For Gunilla Süssmann har pauser blitt et viktig verktøy, og hun mener at de beste innfallene og ideene kommer når du tar deg litt fri og når du minst venter det.
– Hvis man har følelsen av at alt er grått og man maler på en rutine for å få dagen til å gå, så er det bedre å pakke sammen klaveret eller fiolinkassen og gjøre noe helt annet. Gnisten kommer tilbake, for er du disponert for gnist, så finner gnisten deg, sier Süssmann.
For å opprettholde motivasjonen i hverdagen, mener hun at man burde gå på konsert. Süssmann opplever at mange unge musikere ser mye på YouTube for å finne inspirasjon, men også noen de kan kopiere. Hun trekker frem viktigheten av variasjon av det man ser på, fordi det gir ulike bilder av både musikk, men også livet, mener hun.
– I letingen etter inspirasjon tror jeg det er viktig å oppsøke det som kan trigge følelser, enten det er empati, omsorg eller sinne. Konserter og andre kunstneriske arrangementer er den beste kilden til dette, mener Süssmann.
Jobbet seg gjennom sorgen
Gunilla Süssmann brukte to år på å jobbe seg gjennom sorgen og sinnet knyttet til tapet av pianistlivet. Hun beskriver seg selv som en person som ville fikse alt selv, være sterk og selvstendig.
– Det å våge å vise seg sårbar og det å være ærlig om hvor forferdelig det faktisk er, det gjør at du kan gå gjennom sorgen med en gang, og dermed slippe å måtte konfronter den senere. Det var viktig for meg, forteller Süssmann.
To år etter at hun fikk diagnosen, er hun tilbake i musikkmiljøet og denne gangen som konsertprodusent for Den Norske Opera & Ballett. Hun sier hun ser på bakgrunnen sin som pianist som en ressurs i arbeidet hun nå gjør.
– Jeg er en slags bro fordi jeg som produsent har innsikt i hva det vil si å være kunstner og musiker, og kan oversette mye fra den ene siden til den andre. Jeg får også iscenesatt all den kjærligheten jeg fremdeles har til musikk etter den vonde tiden jeg har vært gjennom, forteller Süssmann.
Gunillas beste tips:
- Velg det instrumentet du liker best, for du skal mest sannsynlig leve med det i veldig mange år. Du må kunne like det samme instrumentet om 3, 5 eller 10 år.
- Lytt gjerne til forbilder, men ikke glem at det ikke er noen andre som har bedre oversikt over hva som er bra for deg enn deg selv. Få en følelse av hva som er riktig for deg.
- Unn andre suksess. Det viktigste her er fokus på at musikken og kunstformen blir spredt og presentert på best mulig måte.
- At du har en tydelig indre lytteprosess klar når du setter deg for å øve, slik at du ikke bruker unødig mye tid ved instrumentet.
- Husk at det er forskjell på en konsertsal og et øvingsrom når du øver. Tør å spare på kruttet slik at du ikke brenner opp flammen når du øver, men å våge å øve langsomt og stille slik at du har mye å gå på når det faktisk gjelder.
Tekst: Benedicte Christie Knudtzen
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
