Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Fikk hele pakka
Unge musikere møter gjerne andre likesinnede på sommerkurs eller tilbud som Ung Filharmoni. Det er sjeldnere at hele grupper møtes. Det ville Kulturskolen i Trondheim og Juniororkesteret ved Barratt Due gjøre noe med.
Helgen 13.-14. november reiste en gruppe fra Kulturskolen i Trondheim ned til Oslo for å besøke Juniororkesteret til Barratt Due. Det ble en helg med fylt med musikalske og sosiale opplegg.
Lørdag hadde de øvelser både hver for seg og sammen, før det ble pizzafest på kvelden. Søndag var det konsert i en fullsatt Universitetsaula med numre spilt både felles og hver for seg.
Foto: Ole Wuttudal
Løftet taket
Sigyn Fossnes er førsteamanuensis og seksjonsleder for stryk ved Barratt-Due. Hun beskriver det som en veldig vellykket og hyggelig helg, og trekker særlig frem lørdagskvelden hvor det var et sosialt opplegg.
– Jeg synes det er helt fantastisk at vi kan gjøre sånne ting. Den type utveksling er så verdifull. Da gruppene fra Trondheim og Oslo spilte sammen på lørdagskvelden var det kjempefint, det var nesten så de løftet taket. I tillegg var pizzafest og leker. Det var en veldig hyggelig kveld, sier Fossnes.
Hun forteller at elevene synes det var kjempegøy å møte de andre. Aulakonsert og besøk fra Trondheim har også vært et fint mål å jobbe mot, høsten har nesten gått av seg selv. I tillegg sitter de igjen med et viktig læringsutbytte.
– Det er viktig å møte andre musikkulturer og lære av dem, heller enn å sitte i en boble. Vi trenger perspektiv og å bli inspirert av hverandre. Alle kulturer har alltid mye å lære av andre kulturer, sier hun.
Forskjellige fokus
Lukas Sæther Pigott (17) fra Steinkjer var en av de som reiste ned til Oslo. Han beskriver helgen som ‘veldig artig’ både sosialt og musikalsk.
– Konserten var høydepunktet. Både orkesterne fra Trondheim og Oslo samlet seg til å spille Wojciech Kilars Orawa, det var kanskje åtti musikere som alle spilte på et høyt nivå. Det gjorde det mulig å skape stor musikk og ha det artig sammen, sier Pigott.
Et annet høydepunkt var å se hvordan de to orkestrene arbeidet og spilte annerledes. Pigott sier det var interessant å merke seg metoden til Barratt Due-orkesteret.
– Orkesterne spilte på forskjellige måter. Vi har stort fokus på samspill, mens de hadde større fokus på orkesterets utstråling når de spiller. Det var interessant og lærerikt å se forskjellen mellom orkestrene, sier han.
Presisjon vs. fremføring
Bjørg Pas (17) fra Elverum trekker også frem samspillet mellom de to gruppene som et høydepunkt.
– Samspillet var kanskje det morsomste, vi fikk et godt innblikk i de forskjellige spillemåtene. De var veldige samspilte, de var mer presise enn oss på Barratt Due. Vi er vant til å lage et stort show ut av musikken med bevegelser og fremføringen, mens de er flinke til å lage det med spillingen. Det var gøy å se hvordan de fikk til det. Forhåpentlig er det noe vi kan ta med oss videre, sier hun.
Ettersom de var på Bjørg Pas’ hjemmearena, kjente hun opplegg godt. Så nå er hun blitt nysgjerrig på hvordan de gjør det i Trondheim.
– De var veldig lærevillige og tok ting fort. Det blir spennende om vi klarer å tilpasse oss på samme måte når vi drar til Trondheim. Jeg gleder meg til å se lærerne, miljøet og hvordan de øver der, sier hun.
Hele pakka
– Anders Grøterud og jeg kom på dette opplegget sammen for flere år siden og nå har vi endelig fått det til, sier Line Henriksen, avdelingsleder for stryk, harpe og lørdagsskolen ved Kulturskolen i Trondheim.
– Å møte noen i et lignende miljø som man er i selv, er gull verdt. Det er inspirerende, motiverende, kort sagt: hele pakka. Musikerne spiller sammen og løfter hverandre opp, sier Henriksen.
Hun forteller at reaksjonene fra elevene og foreldrene som reiste ned har vært veldig positiv. Gruppa har blitt bedre kjent innad, i tillegg til å treffe likesinnede fra en annen del av landet. Henriksen er også glad for at samarbeidet har ført til to visitter, heller enn bare en. I juni skal nemlig Juniororkesteret ved Barratt-Due reise på besøk til Kulturskolefesten i Trondheim.
– Det blir artig å møtes igjen på vår arena og i vårt miljø. Vi skal gjøre vårt for at de får et like fint opphold som vi hadde, sier Henriksen.
Knyttes faglige bånd
Anders Hall Grøterud er leder ved Senter for talentutvikling. Han beskriver det som et strålende samarbeidsprosjekt mellom to viktige pådrivere for talentutvikling.
– Når to små, engasjerte miljøer møtes på denne måten, skapes det unike øyeblikk og opplevelser, det bygges vennskap og knyttes faglige bånd. Dagens høydepunkt var utvilsomt det avsluttende fellesnummeret, hvor de spilte Wojciech Kilars Orawa, sier Grøterud.
Han trekker frem innsatsen fra Line Henriksen, Sven Olav Lyngstad, Sigyn Fossnes, Mattias Lundqvist, Soon-Mi Chung Barratt-Due og Ole Rasmus Bjerke, med flere i Trondheim og Oslo.
– Vi gleder oss allerede til del 2! sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Mestermøte på skjerm
– Spiller dere de øverste stemmene nå? Nei, det var det dere ikke gjorde?
Det er formiddag lørdag 13. februar og hektisk aktivitet på Sentralen i Oslo. I Forstanderskapsalens staselige omgivelser står to vifteovner og suser i hvert sitt hjørne; kamera, lys og mikrofoner rigges opp, og på scenen øver fire strykere på Corellis Concerto Grosso Op. 6 No. 4 i D-dur.
– Vi må prøve å lage en fasong på den starten, sier Liv Hilde Klokk og demonstrerer på fiolinen.
Snuoperasjon
Det er mye som skal avtales og sjekkes. For en uke siden var planen å reise til Bergen for å arrangere Mestermøte, en samling der unge talenter får møte og jobbe sammen med et team av profesjonelle musikere. Men så steg smittetallene i vestlandsbyen, tiltakene ble skjerpet og fysisk seminar lot seg ikke lenger gjennomføre.
– Det har jo vært i tankene en stund at noe slikt kunne skje, sier Liv Hilde Klokk.
Hun er fast teamleder for Mestermøtene i Bergen og måtte kaste seg rundt for å finne en alternativ løsning på mindre enn en ukes varsel, sammen med Stefan Bivand ved kulturskolen i Bergen og Ingvild Glimsdal fra Senter for talentutvikling.
Glimsdal forteller at prosessen har vært et supert eksempel på viktigheten av godt samarbeid:
– Fra søndag til torsdag ble nye timeplaner lagt, lokaler booket, teknikere leid inn, påmelding håndtert og en livesending forberedt. Alle dro i samme retning, og sammen klarte vi å lande et tilnærmet fullverdig alternativ for elevene, sier hun.
Stefan Bivand er enig.
– Vi diskuterte å lage en digital plan B allerede i forbindelse med samlingen i november. Så gjaldt det å få det tekniske og personvernmessige på plass. Det fungerte bra, på sin digitale måte, sier han.
Resultatet ble digitale enkelttimer med Mestermøte-deltakerne fredag ettermiddag og livestream med mulighet for å sende inn spørsmål på lørdag. I tillegg ble det gjort opptak av stykkene som elevene skal lære, både tutti og hver stemme for seg. I Bergen er det 21 elever som deltar på Mestermøtene, og nesten samtlige fulgte det digitale opplegget denne helgen.
| LES OGSÅ: Fem kjappe om øving med Liv Hilde Klokk
Viktig at det føles live
I tillegg til teamleder Klokk består mester-teamet som skulle reist til Bergen av Bjarne Magnus Jensen (fiolin), Ida Bryhn (bratsj) og Frida Fredrikke Waaler Wærvågen (cello). Målet med å gjøre opptak er at elevene lettere kan øve inn repertoaret på egen hånd fram mot neste samling, som forhåpentligvis kan gjennomføres i løpet av våren.
– I dette opptaket spiller vi kun orkesterstemmene, og så markerer vi solistens takter ved å telle høyt, forklarer Liv Hilde Klokk, henvendt til kameraet.
– En, to, tre. To, to, tre. Tre, to, tre…
I tillegg til Corelli består repertoaret av to stykker fra platen Wood Works av Den danske strykekvartett: Vals etter Lasse i Lyngby og Sønderho Brudetrilogi Del II. De fire mesterne gjør først et felles opptak av Corelli, før hver enkelt spiller inn sin stemme alene.
Kanskje vil denne metoden videreføres etter at pandemien har sluppet taket; elevene kan lære å bli trygge på stemmen sin «sammen med» de profesjonelle musikerne, også utenom samlingene.
– Jeg håper vi lager noe som greier å nå dem. Det gir en helt egen konsentrasjon å være midt i musikken en hel helg, så det er viktig at dette også føles «live». Selv om det foregår digitalt er det en forpliktelse de ikke bare kan velge bort som det passer, sier Klokk.
Hun mener de digitale løsningene er et mye bedre alternativ enn å avlyse. Samtidig vil det alltid være noe som forsvinner i overføringen mellom to skjermer; alt kan ikke læres bort like bra via stream.
– Det gjelder særlig de musikalske detaljene. Noe av kontakten mellom lærer og elev forsvinner når man ikke kan stå sammen og peke i den samme noten. Men vi merker også at mange av elevene er veldig avslappet og trygge når de spiller hjemmefra, sier hun.
Stefan Bivand tror også det er viktig å få gjennomført de planlagte arrangementene, så uoversiktlig som situasjonen ellers er.
– Vi har jo alle blitt flinkere til å bruke de digitale plattformene, og ungdommene har erfaring med digital læring. Det er ikke bare dårlig lyd, sier han.
| Abonner på Senter for talentutviklings nyhetsbrev
Det skumle prøvespillet
På livestreamen noen timer senere er temaet «Prøvespill». Dette fordi flere av elevene etter planen skulle prøvespilt til fordypningsprogrammet Musikk Fordypning, klassisk i Bergen kulturskole søndag; et utvidet undervisningstilbud til spesielt interesserte kulturskoleelever fra hele Hordaland.
De fire musikerne snakker om øving, forberedelser, nervøsitet og hvordan man kan klare å skille seg ut under prøvespill, og de forteller om egne opplevelser. Som da Ida Bryhn måtte sprinte hjem etter en gjenglemt note:
– Jeg kom tilbake akkurat i tide til å gå inn og spille. Men da hadde jeg fått opp pulsen så mye at det var umulig å få den ned igjen, og jeg greide nesten ikke å spille en eneste tone! Så det gikk ikke veien, forteller hun, mens de andre ler.
– De som sitter i juryen har selv vært gjennom prøvespill, så de vet hvordan du har det. De vet at det er normalt å bli nervøs, men ofte ser de potensialet ditt likevel, sier Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.
– Våg å være litt sær, da blir det lettere å huske deg. «Espressivo» kan bety så mye forskjellig, for eksempel kan du prøve å komme med en litt annen klang enn det som er forventet, foreslår Bjarne Magnus Jensen.
| LES OGSÅ: Endret fokus, vant prøvespillet
La oss bare musisere
I spørsmålsrunden etterpå lurer elevene blant annet på hvor tidlig man bør begynne å forberede seg til et prøvespill, og om det er flaut å prøvespille flere ganger dersom man ikke kommer inn på første forsøk.
– Nei, det er ikke dumt å prøve flere ganger, lyder det samstemmige svaret fra mesterne.
– Man utvikler seg utrolig mye i løpet av et år, selv om man kanskje ikke merker det selv, sier Wærvågen.
– Begynn å øve så tidlig som mulig. Så legger du det bort en stund, og så tar du det fram igjen. Og sånn holder du på så lenge du orker, sier Bryhn.
– Det kan være skummelt å prøvespille, men ikke gjør det større enn det er. Du vet at du kan spille. La oss bare musisere, oppfordrer Jensen.
| LES OGSÅ: – Få et musikalsk overskudd!
Det første digitale Mestermøtet har vært en lærerik opplevelse for arrangører så vel som for unge talenter. Liv Hilde Klokk er glad for å få holde kontakten med elevene selv om det ble gjennom en skjerm denne gangen.
– Å være musiker er en livsstil, og gjennom Mestermøte kan vi gi elevene et innblikk i det. Da tror jeg det er viktig å la dem bli kjent med oss også. Selvfølgelig hadde det vært stas å få møte en musiker som Itzhak Perlman, men det er sånt som bare skjer én gang i livet. Dette er en prosess over tid, sier hun.
Som avslutning på dagens kurs får elevene en livefremføring fra Wood Works med de fire mestrene.
– Veldig bra. Dere har spilt musikk før, konkluderer teamleder Klokk spøkefullt.
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
- Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
- Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Følger intuisjonen
Sandra Lied Haga (26) utmerket seg tidlig som cellist. Hun er Crescendo-musiker og vant Equinors talentstipend i klassisk musikk i 2019, så vel som en rekke andre internasjonale priser. Hun har spilt med flere store orkestre og verdenskjente musikere som Janine Jansen, Anne-Sophie Mutter, Yo-Yo Ma og Leif Ove Andsnes.
Det neste steget var å spille inn sin debut-plate. Hun forteller oss om veien dit.
Begynnelsen
Din debut-plate ble utgitt i mai og har fått strålende kritikker. Blant mange andre gir the Independent den fem stjerner, og tyske Glarean skriver at din innspilling setter mange anerkjente artister og plateselskap i skyggen. Hvordan begynte det hele?
– Alt begynte med at Simax Classics tok kontakt og lurte på om jeg ville utgi min debut-CD hos dem. Det var jeg selvfølgelig interessert i, det er et virkelig flott og anerkjent plateselskap. Etter det startet prosessen med å finne ut hva jeg skulle spille inn, hvor og med hvem.
– Det endte opp med fantastiske State Academic Symphony Orchestra of Russia “Evgeny Svetlanov” og Terje Mikkelsen som dirigent, det var helt utrolig å få gjøre noe sånt. Det var som en drøm, sier hun.
Sammen spilte dere Tsjaikovskijs Rokokkovariasjoner op. 33 og Dvoraks Cellokonsert i h-moll. Forbereder du deg annerledes til en CD-innspilling sammenlignet med en konsertopptreden?
– Selve forberedelsen er ikke så annerledes. Det krever mye øving før både en konsert og en innspilling. Forskjellen er at en CD-innspilling skal bli stående for ettertiden, så man må være veldig oppmerksom på hvordan resultatet blir: innspillingen blir ansett som din tolkning av verket.
Spiller det hun føler
Resultatet har blitt godt mottatt. Andrew McGregor i BBC sier at du har en “vidunderlig rik tone” og at du åpenbart er en cellist som allerede kjenner sin “musical mind”. Hvordan arbeider du for å finne nettopp din tolkning?
– Min filosofi har alltid vært å følge min musikalske intuisjon. Jeg er veldig intuitiv i dagliglivet og også i musikken min. Ofte spiller jeg bare det jeg føler og det skjer uten at jeg kan forklare hvordan, sier hun og fortsetter:
– Jeg har alltid hatt en forestilling om hvordan musikk skal være og så forsøker jeg å kommunisere det ærligst mulig. Det er alltid klart inni meg hvordan jeg ønsker det skal høres ut – kunsten er å formidle det til andre.
Føler du på et større press eller mer nerver under en innspilling?
– I forkant var jeg spent. Jeg hadde ikke mye innspillingstid, egentlig for lite, og dette var den eneste sjansen jeg hadde. Om jeg ble syk, fantes det ikke noe ny dato for å spille inn i en av verdens mest berømte og fantastiske konsertsaler.
– Jeg lurte mye på om jeg kom til å bli nervøs, men alt føltes så utrolig riktig da jeg satt i den vakre salen i Moskva. Det var det motsatte av hva jeg hadde trodd, og jeg husker at jeg tenkte: det er her jeg vil være. This is it, sier hun.
Konsertmesteren
I år vant Ina Han Brekke (17) plassen som konsertmester for Ung Filharmoni.
Konsertmesteren fungerer som et bindeledd mellom orkesteret og dirigenten, og sitter helt forrest på førstefiolin. Under høstsamlingen i uke 40 skal Han Brekke samarbeide tett med Elise Båtnes, konsertmesteren i Oslo-Filharmonien.
Vi tok en prat med dem om deres forventninger og tanker rundt konsertmesterrollen.
En nøkkelrolle
For Ina Han Brekke var det tydelig hvorfor hun skulle søke på rollen: det blir en helt ny erfaring for henne.
– Å lede andre er en veldig god erfaring å ha. Det er noe helt annet å være konsertmester, man må lede mer. Det er en slags nøkkelrolle, sier hun.
Det følger mer ansvar med rollen også og større kompleksitet. Likevel tar Han Brekke det på strak arm.
– Det er et ansvar å sitte foran, om du ikke teller riktig er det vanskelig for de andre å komme inn. Det er en stor terskel å overkjøre lederen. Men jeg føler meg godt forberedt, jeg kjenner til blåsernes stemmer og har øvd på å sette inn riktig, sier hun.
Dagny Mehus stod også ovenfor sin største utfordring hittil på årets Ung Filharmoni-sommersamling. Les saken her.
Den ultimate kompleksiteten
Elise Båtnes har vært konsertmester i Oslo-Filharmonien gjennom flere år. Hvordan ser hun på rollen?
– Jeg tenker på rollen slik: man skal spille stemmen sin som en solist og med samspill som i kammermusikk. I tillegg skal man lede orkesteret og da behøver man et kroppsspråk som er lett å følge. Helt til slutt må man ha oversikt over partituret, man har samspill med blåserne så vel som strykerne, sier Båtnes og legger til:
– Det er på mange måter den ultimate kompleksiteten. Alle ledd av hva man kan gjøre som utøver er til stede – og i tillegg skal man også ha soloer.
Kollegaer
For øyeblikket er det ledig stilling som konsertmester i Oslo-Filharmonien. Hva ser du etter i en konsertmesterkollega, Elise Båtnes?
– Jeg ser etter en god utøver, først og fremst. Personen må være interessert i samspillet og tenke kammermusikalsk om det å spille. Man må også ha en egen oppfatning om musikken, ta det dirigenten sier og gjøre det til sitt eget, sier hun.
Båtnes sier hun ser mange kvaliteter i Ina Han Brekke, både som utøver og leder.
– Hun er en sterk som utøver, så hun kan fokusere på andre ting enn å spille riktige toner. I tillegg er hun tydelig i kroppsspråket. Om det er en usikkerhet i første prøve, så går Ina foran med et godt eksempel og drar med seg gjengen, sier hun.
Fikk du med deg saken om hvordan årets sommersamling for Ung Filharmoni ble? Les her.
Lede Oslo-Filharmonien
Han Brekke ser mest frem mot å erfare det å lede andre og hva det vil si å være konsertmester. I tillegg er Ung Filharmonis avslutningskonsert alltid et høydepunkt.
– Det er en helt utrolig opplevelse å spillle med et dobbelt orkester og å spille med Oslo-Filharmonien. Det er gøy å oppleve personlighetene til OFO-musikerne og få spille med dem, sier Han Brekke.
Og i tillegg lede dem som konsertmester?
– Ja, det blir stort.
Fakta om Ung Filharmoni
|
-
- T
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Spiller hverandre kreative
Etter at samlingen i mars ble utsatt som følge av covid-19, var det mange av deltakerne på Senter for talentutviklings klavertiltak som savnet å spille med andre. Da passer det godt at tema for årets sommersamling er samspill.
Pianister øver mye alene, selv om en viktig viktig del av pianistens virke er samspillet med strykere og sangere. Det krever andre ferdigheter av pianister, både at man kan lytte og følge de musikerne.
Under årets sommersamling dannet to unge utøvere en duo: pianist Simen Kraggerud fra Oslo og fiolinist Mathias Liodden fra Hole. Det er første gang de spiller sammen, men allerede føler de en tilknytning.
En frihet i å være to
For Simen er det et høydepunkt å spille med andre heller enn å øve alene.
– Pianister sitter mye alene og det er ikke alltid like gøy – det kan bli ensomt. Men i samspillet med Mathias får vi inspirasjon fra hverandre og kan tulle rundt, sier han.
Mathias øver derimot oftere med andre. Men han mener det krever noe annet av strykere å spille i duo, sammenlignet med kvartett eller orkester.
– Det krever noe annet av deg, det er mye lettere å gjemme seg bort i en gruppe. Men det er også en frihet i å være to stykker, det er større plass til begges tolkning, sier Mathias og legger til:
– Men jeg har knapt spilt med pianister i egen alder, bare med eldre, profesjonelle musikere. Da handler det mer om å lære fra de eldre. Men med Simen er det mer moro i spillingen: vi har forskjellige tilnærminger til stykket og utfordrer hverandre med nye ideer. Og tidvis blir det nesten kaotisk, sier han.
Lærer seg å lytte
Sammen har Simen og Mathias spilt første sats av Beethovens op.30 nr. 3 i G-dur. De har blitt bevisste på nettopp hvor forskjellig tilnærming de har.
– Musikken er det samme for begge to, men veien dit er forskjellig. Vi tilnærmer oss musikken på forskjellige måter, men forsøker hele tiden å nærme oss hverandre, sier Mathias.
De mener de blir bedre på å tøye instrumentets grenser, men det er ikke den største verdien ved samspillet. Det er å lære å lytte.
– Samspillet handler for meg om å lytte til den andre. Vi må hele tiden lytte til hverandre og spille på hverandres musikalske ideer, heller enn kun fokusere på sitt eget. Det er det jeg virkelig liker med kammermusikk: vi spiller hverandre kreative, sier Simen.
Reflektere over ulikhetene
Stephan Barratt Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt. Han underviste duoen i samspill og interpretasjon.
– Jeg opplevde deres samspill som veldig bra – de vil noe. De må fortsatt arbeide mer med detaljene og spille mer på hverandres særegenheter. Fiolin og piano er to instrumenter med forskjellig mekanikk: det er viktig å bli kjent med hverandres instrumenter og reflektere over ulikhetene, sier han.
Barratt-Due er ikke i tvil om nødvendigheten av å lære seg samspill for å bli en dyktig musiker.
– Det er essensielt for enhver musiker. Det finnes ingen musikk uten samspill, selv en solosonate er samspill mellom forskjellige stemmer på samme instrument. Gjennom samspill utvikler man fleksibilitet og evnen til å lytte, i tillegg til å bevisstgjøre sine musikalske meninger og få utfordret dem, sier han.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Fra NMH-avslag til orkesterjobb på fem år
Som 19-åring fikk Heming Valebjørg avslag på slagverkstudiet ved Norges musikkhøgskole. Drøye fem år senere, fikk han fast jobb i Oslo-Filharmonien som 25-åring.
Hvordan jobbet han for å få en fast orkesterplass? Hvilke råd vil han gi til unge musikere?
Ikke mislykka om man feiler
Da Heming Valebjørg først fikk avslag, føltes det tøft. Det er lett å bli demotivert, men han så på det som en mulighet.
– Det var en nedtur. Men jeg visste at jeg ikke var god nok på melodiske slagverk og jobbet som et som et svin med det. Jeg vant en plass året etter, sier han.
Det er Valebjørgs første gang som instruktør på Ung Filharmoni. Han er imponert over alle de unge talentene, men han håper at de er forberedt på å få noen avslag på veien mot å bli musiker.
– Jeg sitter med inntrykket av at mange i vår bransje prøvespiller én gang, kanskje to, og gir opp om de ikke lykkes. Det synes jeg er en uting – hvis man ikke lykkes ved første forsøk, betyr ikke det at man er mislykka, mener Valebjørg.
Han trekker fremmer skuespiller Linn Skåber som trengte fem forsøk for å komme inn på Teaterhøgskolen. Om hun hadde gitt opp på første forsøk, ville hennes karriere aldri blitt noe av.
– Det er ikke mange som begynner sent på musikkstudiet, men det burde kanskje vært flere. Alle har forskjellige forutsetninger og trenger forskjellig mengde tid, det er mange faktorer som spiller inn. Ingen er udugelige selv om de ikke kommer inn på første forsøk, mener han.
Innse egne svakheter
Valebjørg fikk en vikarkontrakt i Oslo-Filharmonien som 24-åring og satt der til stillingen ble lyst ut.
– Jeg måtte prøvespille til posisjonen jeg hadde sittet i i 1,5 år. Det var en spesiell og nervepirrende følelse, og jeg jobbet mye mentalt i forkant. Jeg innstilte meg på å gjøre mitt ytterste og være fornøyd med det, forteller han.
Det gikk heldigvis bra, og Valebjørg ble da yngste medlem av Oslo-Filharmonien. Hva mener han selv var avgjørende for å komme seg inn i et symfoniorkester?
– Søk ut musikere som er bedre enn deg og spill med dem. Det kan virke skummelt, men det verste du får er et nei. Og det er uvurderlig erfaring, du blir tvunget til å strekke deg enda høyere, sier han.
Veien mot toppen går gjennom å tørre å innse sine egne svakheter og så jobbe for å bli bedre. Valebjørg snakker ut fra sin egne erfaring av å bli avvist.
– Jeg hadde et valg da jeg fikk avslag på grunn av mine ferdigheter på melodisk slagverk som marimba, mellom å gi opp eller jobbe hardt med mine svakheter. Det er viktig at alle unge også forstår at å feile på enkeltdeler betyr ikke at helheten også er feilet.
En ærlig samtale
Etter tre dager med øving var det mange av de unge talentene som brant inne med spørsmål til mentorene fra Oslo-Filharmonien. Søndag kveld ble de delt opp i tre samtalegrupper hvor de fikk mulighet til å spørre om alt de lurte på.
På fiolinistenes samtale var det tre fiolinister med lang fartstid i Oslo-Filharmonien som svarte på spørsmål: Elise Båtnes, førstefiolin og konsertmester; Arne Jørgen Øian andrefiolin og Eileen Siegel, førstefiolin og nestgruppeleder.
Resultatet ble en livlig og ærlig samtale rundt livet som orkestermusiker.
For strengt?
Et spørsmål som skapte debatt var om den klassiske verden er ‘for streng’. Flere av de unge uttrykte frustrasjon over at man ikke kunne sitte avslappet under orkesterprøve eller konsert når man selv ikke spiller.
– Jeg trekker ofte en parallell til skuespillere, de er alltid bevisste på hvordan de blir oppfattet på scenen. Selv om de ikke spiller, sender de et signal om at de bryr seg gjennom å ha en åpen og oppmerksom kroppsholdning, sier Elise Båtnes
– Det samme gjelder orkestermusikere. Det handler om publikums konsertopplevelse og vår kroppsholdning er med på å forme det. For målet vårt er å gi publikum en fantastisk musikkopplevelse, det handler ikke om oss, fortsetter hun.
Likevel var det flere av de unge musikerne som følte det var for konservativt når en avslappet holdning oppfattes som at man ikke bryr seg. Det føles demotiverende å følge rigide retningslinjer. Arne Jørgen Øian er ikke enige i at de er rigide.
– Vi får kommentarer om vi har en for dårlig holdning, både fra publikum og dirigent. Det viser en manglende respekt for kolleger i orkesteret om man ikke sitter oppmerksomt og følger med. Det preger helhetsopplevelsen, sier han.
Å uttrykke seg selv
I et orkester kan man være over 100 musikere. En annen bekymring blant de unge var hvorvidt det er rom til å være seg selv og uttrykke sin personlighet. For Elise Båtnes har det aldri vært et problem.
– Jeg har vært orkestermusiker i 30 år, og jeg har ikke en eneste dag følt at jeg ikke kan være meg selv. Alle skal uttrykke sin egen personlighet, ellers blir det et kjedelig orkester. Bare se til Berliner-filharmonikerne, kanskje verdens beste orkester, der er nettopp alle personligheter, sier hun.
Båtnes mener at det ikke er en trang boks alle må passe inn, heller tvert om. – Bare se på oss tre, hvor forskjellige vi er, sier hun og ler.
Vil ha personligheter
Andre spørsmål dreide seg om hvorfor man ikke klapper mellom satser og hvordan man finner man best fingersetning. Og hva skal til for å få sparken? Veldig mye, forteller filharmonikerne, du må nesten komme full på jobb. Nei, seriøst: når man har kommet seg gjennom prøvespill, prøveuke og så et halvt års prøvetid, sitter man ganske trygt i stillingen.
Hvordan man får orkesterjobben svarte de også på. Mange lurte på hva juryen ser etter under et prøvespill.
– For det første: før et prøvespill får du tilsendt utdrag fra orkesterlitteraturen. Noe standard, men også noe nytt. Forsøk å reflektere over hvorfor vi har valgt disse verkene: hva vil sannsynligvis juryen at du skal vise?, sier Eileen Siegel.
– Alle er på et utrolig høyt instrumentalt nivå, så det avgjørende er ofte utstråling og personlighet. Noe vi ofte ser er man har masse personlighet på fele-stykkene, men med mindre utstråling på orkester-utdragene. Mange tror orkestermusikere ikke skal utvise personlighet, men det er feil. Vi vil ha personligheter, sier Siegel.
Den største utfordringen hittil
Dagny Mehus (18) har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten i 2016, men hun har ikke vært soloist før i år. Det har medført nye utfordringer – nå er nervene blitt et større tema enn det tekniske. Heldigvis får hun god hjelp i enkelttimer.
Nerver før solo
– Det er mitt første år som solist og jeg har i tillegg fått en stor solo. Den varer gjennom nesten en hel sats av Ildfuglen!, sier Dagny.
Er du nervøs?
– Ja, jeg er litt nervøs. Det er nye utfordringer som kommer med solist-rollen. Du har et ekstra ansvar for alle kommer inn riktig, og musikken er ofte vanskeligere teknisk. I tillegg så hører alle om du gjør en feil, sier hun og ler.
Hvordan har du jobbet for å forberede deg?
– Jeg har jobbet mer med å takle det psykiske presset, blant annet forsøker jeg å få pulsen opp under øving for å simulere konsertopplevelsen. Og så har jeg øvd så mye at jeg kan stykket utenat.
Har du fått arbeidet mye med soloen på UngFil?
– Siden det er en solo, så er det ikke relevant å øve på under gruppeprøvene. Så jeg er glad for at vi får to enkelttimer med musikerne fra Oslo-Filharmonien, hvor jeg får gjennomgått den i detalj. Med Linn Cecilie fikk jeg øvd på frasering og vanskeligheter ved soloen. Det føles godt å få tilbakemelding, sier hun.
Tryggheten i musikken
Alle de unge talentene får to individuelle timer med en musiker fra Oslo-Filharmonien, hvor de får diskutert sine egne spørsmål og løst problemer. Dagny fikk lørdag en enkelttime med Linn Cecilie Ringstad, faggotist i Oslo-Filharmonien. Hun roser sin yngre kollega som ‘svært begavet’.
Hvordan jobber du med å forberede Dagny?
– Det viktigste for meg er trygghet i musikken gjennom gode forberedelser. Det gir spilleglede siden man får tid til å nyte musikken. Jeg håper å bistå Dagny med at hun føler seg så trygg på soloen at hun finner glede i musikken, sier hun.
Hadde du noe tilsvarende tilbud som ung musiker?
– Nei, men det skulle jeg ønske at jeg hadde. Talentene her får et unikt innblikk i orkesterlivet og musikken, sier hun.
Tilbake for femte år på rad
Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten.
Jobber du annerledes nå enn ditt første år på Ung Filharmoni?
– Tidligere så øvde jeg mest på mine egne stykker. Men UngFil har lært meg at jeg er en del av en større helhet, så nå forbereder jeg meg ved å se på helheten i musikken og orkesteret, sier hun.
Har det gått fint å øve frem mot årets UngFil?
– Jeg merket motivasjonen fikk seg en liten trøkk da koronaviruset ankom. Men det ble lettere å øve da vi fikk beskjed om at UngFil ikke ble avlyst. Da fikk jeg noe å jobbe mot og kunne glede meg til å spille med andre igjen, sier hun.
Dette er ditt femte år som deltaker. Hvorfor kommer du tilbake år etter år?
– Hvor ofte får man muligheten til å spille fantastisk orkestermusikk med dyktige folk – som i tillegg er på sin egen alder? Det er sjelden kost.
– Vi har en plan for alt
– Vi ble raskt enige om at vi ønsket å gjennomføre, fordi det betyr mye for deltakerne at vi ikke avlyser i en periode der de nesten ikke har spilt med andre, sier Iselin Isungset, en av prosjektlederne for Ung Filharmoni.
– Derfra jobbet vi hardt med å utarbeide forskjellige planer, alt avhengig av hvordan smittesituasjonen utviklet seg. Totalt laget vi fem forskjellige planer for gjennomføring, forteller hun videre.
Isungset og resten av teamet har jobbet tett med fagutvalget fra Oslo-Filharmonien for å få gjennomført årets første samling av Ung Filharmoni. Smittevernansvarlig og prosjektleder Ingvild Glimsdal er glad for at arbeidsgruppen fant en trygg gjennomføring der alle deltakerne er samlet.
– En av planene var å dele talentene i to helt adskilte grupper med separate kurs. En annen plan var et heldigitalt opplegg. Heldigvis åpnet FHI opp for 200 deltakere og alle kan være samlet, sier hun.
Henninge Landaas, bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder av fagutvalget, er takknemlig for at Ung Filharmoni kunne gjennomføres fysisk.
– Det gir meg så stor glede bare å kunne være i samme rom og høre klangen fra samspillet. Og den gleden blir ikke dempet av smittevernstiltakene, som også er veldig viktige, sier Landaas.
Kondenskluter og egne korridorer
Glimsdal forteller at de har hatt en pågående dialog med bydelsoverlegen i Nordre Aker i flere uker. Da siste plan ble lagt frem som et konkret forslag, fikk de tommelen opp. Blant tiltakene som ble implementert er:
- Alle bor på hvert sitt øverom. – Vi har leid hele folkehøyskolen og har det for oss selv. Så vi har oversikt over hvem som er tilstede, sier Glimsdal.
- Hver instrumentgruppe har egne korridorer. Deltakerne bruker samme rom gjennom hele uka.
- Egne vaskeansvarlige som desinfiserer rommene mellom hver prøve.
- Alle blåsere har personlige kondenskluter.
- Alle deltakerne rapporterer om symptomer og utenlandsturer ved ankomst.
- Orkesteret er delt i to og adskilt under måltider.
Lege tilstede
Et annet tiltak er at en lege, Maren Bunæs Nilsen, er tilgjengelig gjennom hele samlingen. Til daglig holder hun til ved Stovner legesenter og Ullevål sykehus, men er innom på sommersamlingen for å gi råd og gjøre eventuelle konsultasjoner.
– Vi begynte med å screene alle deltakerne ved ankomst, de fylte ut det samme skjemaet som brukes på Ullevål sykehus og nå nylig under Bislett Games. Hvis noen rapporterer om symptomer, er jeg her for å følge dem opp, sier Bunæs Nilsen.
Legen er imponert over opplegget så langt, og håper hennes tilstedeværelse kan bidra til ekstra trygghet blant både deltakere og instruktører.
– Hittil ser det veldig bra ut, alle er nøye på å sprite hendene og holde avstand, og det er planer for alt, sier UF-legen.
Påminner om meteren
– Det er en utfordring å få deltakerne til å holde avstand hele tiden, når de vet at smittenivået i befolkningen er lavt og stadig mer av samfunnet åpner opp, men vi er nøye der vi kan i måten vi organiserer på og ved hele tiden å vise at meteren teller, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni, og viser til bli-kjent-øvelsen på åpningsdagen, der hver gruppe på åtte skulle ta en selfie med en meters avstand.
– Det er en av våre måter å minne om meteren på, samtidig som vi er tydelige når det trengs, sier han.
Duket for sommersamling
Senter for talentutvikling og Oslo Filharmoniske Orkester har jobbet på spreng for å finne en trygg og god løsning for oppstarten av årets Ung Filharmoni, det nasjonale talentprosjektet for unge orkestermusikere. Nå er det klart at årets sommersamling vant kampen mot avlysning og gjennomføres som planlagt, fra 19. til 23. juni på Rønningen folkehøgskole i Oslo.
Prosjektgruppen for Ung Filharmoni har utarbeidet et nytt opplegg som byr på samspill i store og små grupper, individuelle timer og inspirerende aktiviteter – som samtidig følger helsemyndighetenes anbefalinger om avstand og godt smittevern. I løpet av uka skal de unge talentene øve inn og perfeksjonere både Ildfuglen av Stravinsky og Sjostakovitsjs festivalovertyre som de spiller side om side med Oslo-Filharmonien i høst.
Viktig å gjennomføre
For Senter for talentutviklings leder, Anders Hall Grøterud, har det vært viktig å få gjennomført prosjektet og gi de unge talentene et godt tilbud.
– Vi er veldig glade for å unngå avlysning og for at vi nå har planene klare for et fysisk opplegg av høy kvalitet. Vi vet at mange ser frem til sommersamlingen etter en lengre periode med øving alene og avlyste sommerkurs, sier Grøterud.
Han innså tidlig at det blir spesielt viktig å gjennomføre Ung Filharmoni i annerledesåret 2020.
– Ett år er mye i en femtenåring eller en syttenårings liv, og det å miste viktige talenttilbud som Ung Filharmoni kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet intenst for å få til dette, sier han.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
En enestående opplevelse
2020 blir Ina Han Brekkes (17) fjerde år som deltaker i Ung Filharmoni, og i år har Oslo-jenta vunnet plassen som konsertmester. Hun opplevde de første årene var som svært viktige for egen utvikling og motivasjon.
– Jeg husker første gang jeg deltok, det var utrolig stort. Da vi spilte side om side med Oslo-Filharmonien – det er en følelse som ikke kan etterlignes. Det gjorde stort inntrykk og er en erfaring jeg har tatt med meg videre, også til øverommet, sier hun.
Brekke merker hvordan motivasjonen hos jevnaldrende musikere preges av at man ikke har fått spille med andre eller foran et publikum. Hun er enig med Grøterud om at Ung Filharmoni vil være ekstra viktig i år.
– Vi har alle savnet å spille sammen med andre, så dette gir ekstra inspirasjon. Følelsen av å sitte på en scene midt i et dobbelt orkester er noe jeg unner alle å oppleve. Det er en helt enestående opplevelse som gir enorm spilleglede.
Mer kvalitativ øving
Planlegging og gjennomføring av sommeruka skjer sammen med musikerne i Oslo-Filharmonien. En av dem er Inger Besserudhagen, solo-hornist i OFO gjennom tretti år og med i Ung Filharmonis fagutvalg.
– Å jobbe med Ung Filharmoni er noe av det mest betydningsfulle jeg gjør som musiker og pedagog. Jeg er utrolig glad for at vi gjennomfører sommersamlingen i år, selv om den blir litt annerledes, sier hun.
Korona har gjort at konsertmulighetene er usikre i sommer og derfor er fokuset på samspill i store og små grupper fremfor de store tuttiøvelsene. Det har ført til mer individuell undervisning og flere prøver med de ulike instrumentgruppene.
Besserudhagen synes det er en fordel med mer kvalitativ øving på individ- og instrumentnivå, og forteller at orkestermusikerne gleder seg til å spille med de unge filharmonikerne.
– Alle i OFO synes det er veldig morsomt og givende, det gir energi å kunne dele kunnskap med noen så sultne og lærevillige. Og det samme gjelder de unge: jeg er sikker på at alle med motivasjonsproblemer vil få en skikkelig kickstart nå med Ung Filharmoni!
Fakta om Ung Filharmoni
|
-
- Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
