Gøy med sommerkurs!

Forhåpentligvis vil det igjen være mulig å samles til musikalsk og sosial utfoldelse når sommerferien nærmer seg. Selv om tidene er usikre har flere sommerkurs allerede annonsert sine datoer for 2021, blant annet Sommerstryk i Bergen, Sommerskolen på Halsnøy og Valdres sommersymfoni, som retter seg mot særlig motiverte elever innen klassisk musikk.

– Jeg har aldri hørt om en musiker som ikke regelmessig har dratt på sommerkurs, sier Alf Richard Kraggerud. Han er fiolinpedagog og talentutvikler ved Barratt Due musikkinstitutt, og  startet Valdres sommersymfoni i 1994. 

– Gjennom hele mitt undervisningsliv har jeg oppfordret egne og andres elever om å dra på sommerkurs. Det er den enkeltstående faktoren som motiverer best i det lange løp, noe alle som blir musikere har felles i sin fortid, sier han.

Norsk Barnesymfoniorkester 2016 – Valdres Sommersymfoni

Bratsjistene Eivind Ringstad og Ida Bryhn, samt trompetist Tine Thing Helseth, er alle enige om at sommerkurs er en unik erfaring for unge musikere. Ida Bryhn beskriver det som et “være eller ikke være”.

– Du får så mange venner, så mange gode musikkopplevelser og så mye inspirasjon, sier hun.

Måtte hoppe i det

Inspirerende, lærerikt og motiverende er ord som går igjen når de profesjonelle musikerne beskriver sine opplevelser av å være med på musikkskole om sommeren. Selv deltok Ida Bryhn på sitt første kurs da hun var ni år:

– Jeg følte meg veldig liten. Men det gjorde enormt inntrykk å høre de eldre elevene spille. Da skjønte jeg hvor bra det kunne bli. 

Eivind Ringstad er enig.

– Sommerkursene kombineres ofte med festivaler, slik at man får mulighet til å høre musikere på toppnivå spille. Det var og er en stor inspirasjonskilde, sier han.

Selv har han også hatt skjellsettende opplevelser på sommerkurs. Faktisk er det ikke sikkert han ville begynt å spille bratsj i det hele tatt, hadde det ikke vært for ett spesielt kurs.

– Jeg var på Valdres sommersymfoni da jeg var 13. Vi skulle spille Brittens Simple Symphony, men manglet bratsjister, og jeg ble spurt om jeg ville prøve. Da hadde jeg spilt fiolin siden jeg var fem og var veldig vant med det, forteller Ringstad.

Etter en times lynkurs med bratsjist Beatrice Bjørnsen var det bare å la det stå til. To år senere meldte han overgang til bratsjen for godt.

Eivind Ringstad. Foto: Nikolaj Lund

– Jeg tror det er den beste måten å lære et nytt instrument på; å bare hoppe i det.

Venner for livet

Men sommerkurs er ikke bare øvelser og hardt arbeid. Det er også utendørsaktiviteter, god mat, nye venner, tull og fjas. Det sosiale fellesskapet er grunn nok i seg selv til å dra på kurs, skal vi tro de som har opplevd det.

– Man får litt leirfølelse. Det er øving og jobbing, men også fotball og bading, sier Eivind Ringstad.

– Det tenner en gnist å møte andre som er interessert i det samme som deg, sier Tine Thing Helseth. Foto: Liv Øvland

Tine Thing Helseth er enig. De som drar på sommerkurs er engasjerte og interesserte, opptatt av musikk og av å lære, men også av å ha det gøy.

– Det tenner en gnist å møte andre som er interessert i det samme som deg. Som har oppsøkt denne interessen også utenom den vanlige hverdagen, sier Helseth.

Selv treffer de erfarne musikerne ofte venner fra tidligere sommerkurs i sin profesjonelle hverdag. Ida Bryhn forteller at hun har møtt mange av sine beste kolleger på slike kurs.

– Jeg fikk venner for livet!

Klarinettist Catherine Berg instruerer under Oslo Kammerakademis sommerkurs. Foto: Magnus Skrede

Viktig å ha det gøy

Sommerkurs er intensivt. Man spiller mye på kort tid, og det er motiverende å merke fremgangen. 

– Læringen går som en lek, sier Liv Andersen, fiolinpedagog og leder for Musikk på Majorstuen. Hun mener det er mye lettere å utvikle seg gjennom sommeren når man gjør det sammen med venner, enn om man forsøker å øve helt på egenhånd.

– Når man bor sammen, øver sammen, har spilletimer og konserter, lærer man mer på én uke enn på flere måneder i hverdagen ellers, sier Andersen.

Ida Bryhn kommer likevel med en oppfordring til foreldre som vurderer å sende barna på sommerkurs:

– Husk at det viktigste ikke er ambisjonene, men å ha det gøy og få spille. Barna trenger ikke å bestemme seg for om de skal bli musikere når de er 10-11 år.

– Opplevelsen blir unik uansett, sier hun.

Lars Anders Tomter instruerer under Ringerike sommersymfoni sin sommermusikkskole. Foto: Lars-Kaspar Andersen / Ringerike sommersymfoni

Tine Thing Helseth tror også at fellesskapet gjør noe med motivasjonen. Hun synes det er bra at det finnes sommerkurs på ulike nivåer, slik at så mange som mulig får oppleve det. 

– Det viktigste er å ha lyst til å spille og bli kjent med andre unge musikere. Samtidig er det bra å ha noe å strekke seg etter, sier hun.

– Mange populære sommerkurs har enda ikke annonsert datoer for 2021. Flere kommer forhåpentligvis etter hvert. Klikk her for å se en oversikt over ulike sommerkurs for klassisk musikk over hele landet.

De Unges Orkesterforbund (UNOF) har en støtteordning kalt Orkester for alle, hvor man kan søke om økonomisk støtte for å delta på kurs. Les mer: Orkester for alle

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Oversikt over norske sommerkurs 2021

– Sommerkurs er gøy, inspirerende og motiverende, og en viktig del av det å utvikle seg som ung musiker, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling. Han håper oversikten vil bidra til at alle unge musikere melder seg på minst ett kurs til sommeren.

– Velg det kurset som passer deg, enten du vil være i nærheten av der du bor, reise et annet sted i landet, være med vennene dine, få nye venner eller kanskje treffe noen nye lærere eller folk du ikke har spilt med før, sier Grøterud.

– Men husk å melde deg på i tide. Noen av kursene har påmeldingsfrist ganske snart, oppfordrer han.

Les intervju med bl.a. Tine Thing Helseth, Eivind Ringstad og Ida Bryhn om hvorfor melde seg på sommerkurs her: Gøy med sommerkurs!


Under følger kursoversikten, sortert i fire hovedkategorier «Blås», «Klaver», «Symfoniorkester og strykeorkester» og «Sang/kor». Noen av kursene er åpne for søkere fra hele landet, mens andre er forbeholdt deltakere fra bestemte regioner.

Oversikten er et utvalg av kurs for unge musikere i alderen 12-19 år, og er satt sammen av Senter for talentutvikling med god hjelp fra flere av regionale samarbeidspartnere. Hvis du vet om flere kurs som burde vært med på oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til ole.bjerke@bdm.no

Fra Toppenkurset i Mosjøen. Foto: Sarah Aakerøy Johansen / Toppenkurset

SOMMERKURS 2021

BLÅS

(Se også flere kurs for blåsere under «Symfoniorkester og Strykeorkester»)

NASJONALE KURS

Dirigentuka – Norges største dirigentkurs

https://musikkorps.no/dirigentuka/
Kursperiode: 9. -13. august 2021 i Bjergsted, Stavanger
Søknadsfrist: Påmeldingen åpner 1.februar. Frist for å melde seg på er 1.mai.
Aldersgruppe: I utgangspunktet må man være 18 år for å delta. Vi kan gjøre unntak for yngre deltakere i samråd med deres foresatte.
Type kurs: Tilbyr 6 ulike kurs for dirigenter av alle slag, fra nybegynner til ekspert.

Oslo kammerakademi

https://www.okasommerkurs.com/
Kursperiode: 26.juni-2.juli 2021, Toten Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1.mars 2021
Aldersgruppe: 12-22 år
Type kurs: Ensembletrening for unge treblåsere, hornister og kontrabassister

Valdres sommerbrass 2021

https://www.korpsnett.no/nyheter/valdres-sommerbrass-2021
Kursperiode: 22.-26.juni 202, Brennabu, Vestre Slidre i Valdres
Søknadsfrist: 1. april 2021
Aldersgruppe: 9 – 19 år for spillekursene, 15 – 19 år for komposisjonskurset og dirigentkurset
Type kurs: 3 aldersdelte spillekurs for messingblåsere og slagverk. Komposisjonskurs og dirigentkurs (uavhengig av hovedinstrument).

Norsk Blåsesymfoni

https://musikkorps.no/musikk/norsk-blasesymfoni/
Kursperiode: Uke 33, 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Fra 18 år
Type kurs: Samspill med de ulike militærkorpsene i Forsvarets Musikk

REGIONALE KURS

Korps og Direksjon:

Norges Musikkorps Forbund (NMF):

Felles nettside for alle regioner: https://musikkorps.no/sommerkurs-2021-snart-kan-du-melde-deg-pa/

Påmeldingen til alle NMF sine sommerkurs åpnet 1.desember. Av erfaring blir flere av kursene fylt opp i god tid før påmeldingsfristen, så NMF anbefaler deltakere å være tidlig ute med påmeldingen.

Type kurs: Korps, dirigering, drill. Sjekk ut hvilke kurs din region tilbyr via linkene under.

NMF Nord-Norge

https://musikkorps.no/sommerkurs-i-nord-norge-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 1.-15.august 2021
Søknadsfrist 15.april 2021
Aldersgruppe: fra 9 til 19 år (forskjellige kurs)

NMF Trøndelag

https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-trondelag-2021/?tab=kurstilbud-og-pamelding
Kursperiode: ulike kurs i perioden 29.juli-14.august
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 4. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)

NMF Nordvest

https://musikkorps.no/sommerkurs-nordvest-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 1. juli – 14. august 2021
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.

NMF Hordaland

https://musikkorps.no/sommerkurs-hordaland-2020-copy/
Kursperiode: ulike kurs i perioden 26.juli-08.august 2021
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse opp til 19 år (forskjellige kurs)

Sunnhordland Sumarkorps

https://www.sumarkorps.no
Kursperiode: 16.-24.juli 2021, Stord
Søknadsfrist: 1.mai
Aldersgruppe: Vaksne og ungdom født før 2006
Type kurs: Korps

NMF Rogaland

https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-rogaland-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 31. juli – 14. august 2021
Søknadsfrist:15. April 2021
Aldersgruppe: fra 5. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)

NMF Sør

https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-sor2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 23. juni – 13. august 2021
Søknadsfrist 15. April 2021
Aldergruppe: fra 3. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.

NMF Øst

https://musikkorps.no/sommerkursost/
Kursperiode: ulike perioder sommeren 2021.Sjekk kursliste på nettsiden
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 3. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)

NMF Innlandet

https://musikkorps.no/sommerkurs-i-innlandet-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 6. juli – 7. august 2021
Søknadsfrist: 15.mai 2021
Aldersgruppe: Korpsmusikanter i alle aldre (forskjellige kurs)


Sanger Silvia Moi i samspill med pianistene under Nasjonalt Klavertiltaks sommersamling. Foto: Senter for talentutvikling / Magnus Skrede

KLAVER

Nasjonalt Klavertiltak

https://senterfortalentutvikling.no/ny-runde-med-nasjonalt-klavertiltak-fra-2021/
Kursperiode: 24.-29.juni (under Valdres sommersymfoni)
Søknadsfrist: 10.februar
Aldersgruppe: 12-19år
Type kurs: Klaver

Se også klavertilbud under:


Konsert med Ung Filharmoni under sommersamlingen 2019. Foto: Magnus Skrede / Crescendo

SYMFONIORKESTER OG STRYKEORKESTER

NASJONALE KURS

NUSO (UNOFS Norges Ungdomssymfoniorkester) – (Stavanger i 2021)

https://nuso.no/opptak/
Kursperiode: 7.-15.august 2021 (og 14.-17.oktober 2021)
Søknadsfrist: Opptak annen hvert år, ikke opptak i 2021.
Aldersgruppe: 13-20år
Type kurs: Symfoniorkester

Ung Filharmoni – Sommerkurset er på Rønningen folkehøgskole i Oslo

https://crescendo-music.no/ung-filharmoni/
Kursperiode: 18.-24.juni (sommersamling) og 3.-7.oktober (høstsamling)
Søknadsfrist: 15.desember 2020 (utgått)
Aldersgruppe: 13-20 år
Type kurs: Symfoniorkester

Valdres sommersymfonis strykekurs

https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/strykekurs.aspx
Kursperiode: 18. – 23.juni 2021
Kursperiode: 24. – 29.juni 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 12 år og yngre
Type kurs: strykekurs

Norsk barnesymfoniorkester (NBSO), sommerkurs i Valdres

https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/nbso-strykerne.aspx
Kursperiode: 18. – 23.juni 2021
Kursperiode: 30.juni – 5.juli 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 15 år eller yngre
Type kurs: Orkesterkurs

Sommersymfoniens internasjonale strykeakademi (SIS), sommerkurs i Valdres

https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/sommersymfoniens-internasjonale-strykeakademi-sis.aspx
Kursperiode: 24. – 29.juni 2021
Kursperiode: 30.juni – 5.juli 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 18 år og yngre
Type kurs: Strykekurs

Norsk Suzukiforbunds kurs – (Geilo i 2021)

http://norsuzuki.no
Kursperiode: 18.-22.juni 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 2-19år
Type kurs: Stryk

NASJONALE KURS FOR ALDERSGRUPPEN 18 – 28 ÅR

Ungdomssymfonikerne – på Elverum

https://ungdomssymfonikerne.no/
Kursperiode: TBA (Tidlig august)
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 18-28 år
Type kurs: Symfoniorkester

Voksenåsen sommerakademi – i Oslo

https://summeracademy.no/kursene/
Kursperiode: 2.-7.august (Blås og Sang)
Kursperiode: 9.-13.august (Stryk, Klaver og Ensemble)
Søknadsfrist: TBA
Aldergruppe: 18-28år
Type kurs: Solo og Ensemble

Les om Eivind Ringstads sjelsettende opplevelse på sommerkurs HER.


Fra Toppenkurset i Mosjøen. Foto: Toppenkurset / Maren Hofstad

KURS SORTERT ETTER FYLKE

Flere av de følgende kursene er åpne for søkere fra hele landet.

TROMS OG FINNMARK

Arktisk Sommerskole; Kirsten Sand orkesterkurs for strykere i Tromsø

https://www.kulturskolentromso.no/musikk/?spwiCourseId=510
Kursperiode: 12.-17. august 2021 Tromsø Kulturskole
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: fra 7 år og oppover. Kurset er delt i 3 nivå
Type kurs: Aspirantorkester, Juniororkester og Ungdomsorkester for strykere

NORDLAND

Toppenkurset

https://www.toppenkurset.no/
Kursperiode: 5.-11.juli 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021
Aldersgruppe: 8-25 år (skillet mellom junior og ungdom er ca 13år)
Type kurs: Juniororkester (strykerorkester) og Ungdomssorkester (symfoniorkester) og Klaverkurs (Solo og ensemble)

TRØNDELAG

Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Sund Folkehøgskole, Inderøy i Nord-Trøndelag

https://kammermusikkforbundet.no/
Kursperiode: 4.-11.juli 2021
Søknadsfrist: Påmelding mottas ikke før 1.februar. Påmeldingsfrist 15.mars (bindende påmelding innen 1.mai)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, Fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere.

Sommermusikkskolen i Trondheim.

https://sommermusikkskolen.no/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 6-11år (Aspirantorkester), 9-13år (Hovedorkester) og Ungdomsskolealder og oppover (Kammerorkester)
Type kurs: Stryk

MØRE OG ROMSDAL

Ålesund orkesterskole

https://orkesterskolen.com/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 8-20år
Type kurs: Stryk

VESTLAND

Sommerstryk i Bergen

http://www.sommerstryk.no
Kursperiode: 30.juni-5.juli 2021
Søknadsfrist: 1.februar 2021
Aldersgruppe: 5-15år
Type kurs: Stryk

Sommerskolen på Halsnøy

https://www.halsnoy.no/
Kursperiode: 28.juli-1.august 2021 (ensemble-kurs), 1.-8.august 2021 (Symfoniorkester-kurs)
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: 12-16år
Type kurs: Stryk, blås, ensemble og symfoniorkester

Vestlandsk sommersymfoni – Nordfjordeid

https://www.nasol.no/for-orkestermedlemmer/vestlandsk-sommarsymfoni/
Kursperiode: 31.juli – 7.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: Symfoniorkester

ROGALAND

Sommerskolen på Karmøy

https://unofrogaland.no/sommerskolen-pa-karmoy/utlysning/
Kursperiode: 2.-7.august 2021
Søknadsfrist: 25.april 2021
Aldersgruppe: 9-19år
Type kurs: Stryk og blås, orkester og kammermusikk

VESTFOLD OG TELEMARK

Kammermusikk i Stavern (Sommerkurs)

https://www.kammermusikk.no/sommerkurs/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 13-20år
Type kurs: Stryk, Klaver, Kammermusikk

Sommermusikk i Skjærgården, Tønsberg

Kontakt: vibeke.collin@sf-nett.no 
Sted: Slottsfjellet videregående skole
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: 15. mai 2021
Type kurs: Stryk, Blås (Kammerorkester, Blåseensembler Dirigentundervisning)


Alf Richard Kraggerud dirigerer under Valdres sommersymfoni. Foto: Tom Henning Bratlie / Valdres sommersymfoni

VIKEN

Kongsbergkurset

https://kongsbergkurset.blogspot.com/2020/11/her-kommer-informasjon-om.html
Kursperiode: TBA (første uken i august)
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-19 år
Type kurs: Stryk

Kråkstadkurset

www.kraakstadkurset.no
Kursperiode: 1.-8.august 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 12-20år
Type kurs: Symfoniorkester for ungdom

Ringerike Sommersymfoni – Klækkenkurset

https://www.ringerikesommersymfoni.no/forside
Kursperiode: 1.-6.august 2021
Søknadsfrist: Åpner for søknader 16.januar
Aldersgruppe: 6-16 år
Type kurs: Stryk, Individuell undervisning og strykeorkester

Strykerne på grensen

https://unofostfold.wordpress.com/spg/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-16år
Type kurs: Stryk, Kammermusikk

OSLO

Nor59

https://www.nor59.no/
Kursperiode: TBA
Aldersgruppe: 6-20år
Type kurs: Stryk

INNLANDET

Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Nansenskolen, Lillehammer

https://kammermusikkforbundet.no/
Kursperiode: 27.juni-4.juli 2021
Søknadsfrist: fra 1.februar. Påmeldingsfrist 15.mars (bindende påmelding innen 1.mai)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, Fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere

Valdres sommersymfoni

https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
Kursperiode: 18.juni-5.juli (delt i 3 kursperioder)
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: (De forskjellige kursene er aldersbestemt)
Type kurs: Symfoniorkester, Stryk, Klaver


Frøydis Ree Wekre instruerer under Voksenåsen sommerakademi. Foto: Voksenåsen Summer Academy / Eirik Tonnem

Sang/kor:

Ung i Kor – Sommersanguka

https://www.sommersanguka.no/
Informasjon om SommerSangUka i de ulike regionene vil bli oppdatert i slutten av januar.

Det Norske Jentekor Sommerakademi INTRO

https://detnorskejentekor.no/sommerakademi/
Kursperiode: 9.-12.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021, svar på søknad 1.mai. Det er et begrenset antall plasser for søkere.
Aldersgruppe: Deltakere født 2006-2009
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.

Det Norske Jentekor Sommerakademi VIDERE

https://detnorskejentekor.no/sommerakademi/
Kursperiode: 10.-12.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021, svar på søknad 1.mai. Det er et begrenset antall plasser for søkere.
Aldersgruppe: Deltakere født 2001-2005
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.

Norges Ungdomskor

https://www.norgesungdomskor.no/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: Opptak for sommeren 2021 har vært. Opptak for sommeren 2022 gjennomføres på høsten 2021,TBA.
Aldersgruppe: 16-26 år
Type kurs: Ungdomskor

Ung kirkesang: Korsommerskolen 2021 – Drottningborg, Grimstad

http://sang.no/images/Brosjyrer/Drottningborg2021.pdf
Kursperiode: 2.-7. august 2021
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: 10 år og oppover
Type kurs: Korkurs

Ung kirkesang: Korsommerskolen 2021 – Mjuklia, Berkåk

http://www.sang.no/images/Brosjyrer/Mjuklia_20211311.pdf
Kursperiode: 27.juli-1.august 2021
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Korkurs

Voksenåsen Juniorvokal

https://summeracademy.no/program-2021-juniorvokal/
Kursperiode: 2.-5.august
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Sangere som ikke har begynt på høyere utdanning enda
Type kurs: Klassiske sangere, Solo

Sangstudenter over 18 år kan lese mer under Voksenåsen Sommerakademi: https://summeracademy.no/kursene/

Fra dirigeringsundervisning på Det Norske Jentekor sitt Sommerakademi. Foto: Andri Papanicolas

– Morgendagens musikere er multitalenter

For tredje gang på rad inviterte Senter for talentutvikling til det årlige talentseminaret for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk. Seminaret bød på innlegg og panelsamtaler som belyste temaet Morgendagens musiker fra forskjellige vinkler, og hovedinnlegget ble holdt av cellist og musikkforsker Tanja Orning, med utgangspunkt i hennes postdoktorprosjekt om den nye utøverrollen

I denne artikkelen gjengis innholdet fra seminaret for første gang.

En ny utøverrolle i det 21. århundre

Tanja Orning åpnet sitt innlegg med de store endringene i den klassiske musikkverdenen: Det utdannes flere musikere, men de faste jobbene stadig færre, og arbeidsmarkedet for musikere er i økende grad globalisert. Flertallet av musikkstudentene går derfor ut i en frilanskarriere der de, i tillegg til å være fremragende musikere, trenger bred og variert kompetanse for å lykkes. Det å være musiker i Norge i dag består av mer enn å mestre instrumentet sitt. Orning brukte i den forbindelse begrepet portfoliomusiker.

Portfoliomusiker

En portfoliomusiker er gjerne selvstendig næringsdrivende, og har en sammensatt karriere bestående av ulike typer arbeidsoppgaver, som utøvende virksomhet, undervisning eller administrative oppgaver.

I den ene enden responderer man på forespørsler, for eksempel ved å hoppe inn som vikar i orkester eller takke ja til studio-jobber og kammermusikk-prosjekter. I den andre enden tar man en mer aktiv rolle som kunstner og entreprenør, der man setter i gang egne prosjekter, driver ensembler eller konserter og skaper sin egen arbeidssituasjon.

Denne tendensen underbygges i rapporten “Spill på flere strenger”, som studerte hvordan arbeidslivet ser ut for de med musikkutdanning.

Ensemble Allegria er et godt eksempel på musikerne i et entreprenørskap, der man griper en mulighet til å skape sin egen nisje. Foto: Ingrid Pop

– Vi trenger i større grad kunstnere med kompleks kompetanse som kan generere og utvikle nye ideer, arrangere workshops, skape og drive prosjekter, drive ensembler, skaffe midler, skrive søknader, booke konserter, markedsføre, lage nettsider, kuratere konsertserier, festivaler, undervise og så videre, sier Orning.

Entreprenørskap handler om å se en mulighet og gripe den til å skape sin egen nisje. Dette har vi mange eksempler på i den klassiske musikkverdenen, som for eksempel Aulaseriene og Ensemble Allegria. Begge disse konseptene er skapt av unge musikere som har grepet en mulighet, og der musikerne selv står for alt av planlegging, booking og gjennomføring.

Kunstner i samtiden

Orning understreket også viktigheten av å gjøre den klassiske musikken relevant for et større publikum gjennom å utdanne musikere som kan påvirke samfunnet og sette ting på agendaen.

– Musikere må ut i samfunnet og vise sin relevans og betydning. Vi som utdanningsinstitusjoner må sette fornyelse på dagsorden og reflektere rundt hvordan dagens praksis fungerer. Det er vår plikt som fremtidens musikere, sier Orning.

Et eksempel på samfunnsrelevant kunst er konsertene det siste halvåret som har fokusert på temaet mennesker på flukt. Her har musikerne valgt å delta i den politiske debatten gjennom sin kunst, og flere har også tatt i bruk fotografier eller tekster som kan underbygge budskapet. Om man i tillegg trekker inn komposisjoner fra for eksempel andre verdenskrig vil man knytte fortiden til nåtiden og sette budskapet i et historisk lys.

– Det er å spille kan være en form for ytringsfrihet, sier Orning.

Hun mener nøkkelen til å gjøre den klassiske musikken relevant ligger i å vise hva kunst kan tilføre i samfunnsdebatten og i tillegg må musikere bli bedre på å argumentere for kunstens verdi i seg selv.

Utdanning som speiler arbeidssituasjonen

Unge musikere må altså få se alle de forskjellige karriereveiene i dagens og fremtidens musikkfelt. Behovet for å fordype seg i hovedinstrumentet er like aktuelt, men i tillegg mener Orning det er viktig å integrere en breddekunnskap som kreves i den arbeidssituasjonen de fleste studentene kommer til å møte. Hun mener det kan være nødvendig å revurdere strukturen i utdannelsen, slik at alle de ulike typene kompetanse en portfoliomusiker har behov for blir integrert på tvers av fagene.

– Flere av de studentdrevne festivalene, som Fagerborgfestspillene ved Barratt Due musikkinstitutt har denne helhetlige tilnærmingen. Denne festivalen er et sluttprodukt av entreprenørskapsfaget, der studentene etter tre år har skapt en kunstnerisk profil, skaffet midler og budsjettert, gjort alt av booking, programmering, logistikk, PR og der de i tillegg deltar som musikere, sier Tanja Orning.

Etter Ornings innlegg ble temaet Morgendagens musiker diskutert av et panel bestående av Maria Angelica Carlsen, Johannes Martens, Stephan Barratt-Due, Tanja Orning og Jørn Pedersen. Samtalen ble ledet av Anders Hall Grøterud. Se panelsamtalen her

MITOP: Fremtidens musikkteori – i praksis

Tankegangen om å integrere kunnskap fikk vi også et eksempel på i innlegget fra seksjonsleder Alexander Nickelsen. Han presenterte Musikk i teori og praksis (MITOP), som er utviklet ved undervisningstilbudet Musikk på Majorstuen. Nickelsen snakket både om filosofien bak undervisningsopplegget og demonstrerte arbeidsmetodene i praksis gjennom videoklipp og entusiastisk presentasjon.

– Gjennom MITOP vil vi sørge for at morgendagens musiker blir selvstendig og ressurssterk ved å integrere musikkfagene og en tverrfaglig arbeidsform, sier Nickelsen.

– Gjort på riktig måte kan det forene hele utdannelsesløpet inn i det profesjonelle musikerlivet. I MITOP ligger også en ambisjon om å knytte teoretisk bevissthet og konkrete metoder direkte til hovedinstrumentet og således knytte et uunværlig bånd mellom teori og praksis, sier Nickelsen, som er ansvarlig for teori, bi-instrument og kor ved Musikk på Majorstuen.

Se presentasjonen av MITOP her

Mer om MITOP: Inngår samarbeid om læreverksutvikling

Morgendagens musikere: Sonoro Strykekvartett, bestående av Martha-Pil Neumer (fiolin), Daniel Goldin (fiolin), Tuva Odland (bratsj) og Hedda Aadland (cello) spilte 1. sats fra Beethovens kvartett nr 10 «Harpen».

Les også: Sonoro Strykekvartett vant Midgardkonkurransen 2020

Prøvespillet som gir jobb

En stor andel nyutdannede musikere ønsker seg likevel fast jobb, og for mange er prøvespillet et av de viktigste hindrene å forsere på veien. På Høstseminaret møtte vi Christian Lundqvist fra Kringkastingsorkesteret, Gabriel Gjerpe fra Forsvarets stabsmusikkorps og Brage Sæbø fra Oslo-Filharmonien, som alle tre nylig har vunnet et jobbprøvespill. Hva skal til for å lykkes med prøvespillet i fremtiden?

Under panelsamtalen snakket de om prosessen frem mot prøvespillet og hva de tror gjorde forskjellen den gangen det klaffet. Se hele samtalen HER.

Fakta om Høstseminaret

  • Årlig talentseminar om klassisk musikk i regi av Senter for talentutvikling.
  • Avholdt i Forstanderskapssalen på Sentralen i Oslo torsdag 1. oktober for ca 40 for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk.
  • Seminaret bestod av flere innlegg og to panelsamtaler som alle belyste ulike sider av årets tema “Morgendagens musiker”. 
  • Innholdet fra seminaret er ikke tidligere videreformidlet før i denne nettsaken.

MITT ØVINGSROM: Mari Halvorsen

Navn:  Mari Birgitte Bølgen Halvorsen

Alder:  28 år

Bosted:  Bergen

Instrument:  Fiolin

Hvordan ser en vanlig øvedag ut?

Min øvedag begynner med oppvarmingsøvelser jeg fikk av min tidligere professor, Detlef Hahn, som jeg har sverget til siden. Først lange strøk for å kjenne på tyngden i armen og varme opp vibratoen, deretter noen collé-øvelser (bue-øvelser, red.anm.), kanskje et par Kreutzer-etyder og til slutt noen skalaer. 

I perioder er det mange programmer jeg skal lære meg, enten i orkestret, eller fordi jeg har jazz- eller tangojobber med lange setlister. Da organiserer jeg alltid øvingen etter hva jeg trenger mest tid på. Jeg passer på å ta korte pauser mellom hvert verk eller prosjekt, eller når kroppen sier ifra. En liten strekk og et glass vann gjør underverker.

Leser partitur

Varmer du opp kroppen før du øver?

Jeg er nok ikke like flink til å gjøre oppvarmingsøvelser som jeg kunne vært, men desto mer viktig er det at jeg varmer godt opp med instrumentet før jeg begynner dagens øveøkt. Det hjelper også veldig med styrketrening, og det skal ikke mye til for å kjenne at rygg og skuldre er bedre rustet for lange jobb- og øvedager.

Har øvingen din forandret seg de siste årene?

Øvingen min har absolutt forandret seg en del. Jeg pleide å være ekstremt opptatt av at alt skulle være perfekt. Til en viss grad er jeg jo fortsatt det, det må man nesten være som musiker, men nå på en annen måte. Jeg kunne øve timesvis, uten å øve effektivt, nettopp fordi jeg hadde lett for å henge meg opp i det som ikke fungerte, i stedet for å finne ut av hvorfor det ikke fungerte. Det er kanskje det jeg har lært mest av hva gjelder øveteknikk. Det hjelper også veldig å ha en plan for øveøkten, hva man skal øve på, hva man ønsker å fokusere på eller forbedre. 

Kaffekoppen står klar.

Hvor ofte tar du pausedager?

Vanligvis prøver jeg bevisst å ta én fridag i uken. Dette året har det definitivt vært flere perioder med lite øving. Jeg er nok en av dem som har blitt demotivert av alle kanselleringer og nedstengninger, fremfor enn dem som har øvd ekstra. 

Skal man forberede seg til en jobb eller konsert må man såklart øve, og ofte må man ha litt ekstra selvdisiplin. Men jeg har også lært å ikke tvinge meg selv. Noen dager vil kroppen eller hodet bare ikke, og da synes jeg det er best å lytte til det. Kanskje orker man å øve sakte, kanskje kan man gjøre noen enkle øvelser, eller bare ta helt fri. Livet som musiker krever mye tid og fokus, og vi trenger både fysiske og mentale pauser fra et yrke som er så krevende som dette.

Øver du mye utenat? 

Som Suzuki-barn og datter av en Suzuki-pedagog har jeg vært vant til å både øve og lære utenat fra jeg begynte å spille. De siste årene har det blitt mer og mer repertoar å lære på kort tid. Da er det ikke like lett å lære utenat, men jeg prøver likevel å bli godt kjent med musikken så jeg kan være så fri som mulig fra notene. 

Øver du med metronom?

Jeg øver ofte med metronom, gjerne i vanskelige eller raske passasjer, det er ofte en god reality check.

Hvilke øvetips har hjulpet deg?

Et av de fineste øvetipsene jeg har fått er fra Liv Glaser: “Da jeg studerte, øvde jeg så godt jeg kunne fra mandag til og med lørdag, men søndag tok jeg alltid fri. Da gikk jeg på museer, gallerier eller på tur. Man trenger det.”

– Noe av musikken jeg leser og spiller på for tiden.

Hva øver du på akkurat nå?

Akkurat nå har jeg hatt min siste arbeidsuke før jul, så jeg har tatt frem litt forskjellige fiolinkonserter for å holde på soloformen og pleie motivasjonen i desember.

Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her

Videoserie: Øve-alkymisten

– Jeg ønsker å avmystifisere øvingen. Øving kan fort bli en skrekkelig alvorlig sak,  både mentalt og fysisk, sier Sandvik med et smil.

Cellisten fra Bergen er midt i en travel karriere som solist, kammermusiker og pedagog. Han er medlem av musikerkollektivet i Det Norske Kammerorkester og er i tillegg ansatt som professor i cello ved Musikkonservatoriet, UiT, Norges Arktiske Universitet. Frem til sommeren 2019 var han fast ansatt som alternerende solocellist i Kringkastingsorkestret.

Sandvik begynte å spille da han var fire år og har øvd i 37 år. Nå har han samlet opp all kunnskap fra årene med øving til en videoserie for Senter for talentutvikling.

– Jeg ønsker at folk skal begynne å glede seg til å øve, og jeg har gjennom årene pønsket ut verktøy som kombinere fremskritt med å ha det kjekt, sier han.

Fra negativt til positivt

Til tider har Sandvik måtte tvinge seg til å øve, istedenfor at det var noe han gledet seg til. 

– Det er mange som får et negativt forhold til det å øve, og jeg har selv følt på dette. Som musiker må vi tilbringe mange timer årevis alene på øverommet. Det er en mental påkjenning når vi skal prestere på millimeternivå, sier han.

– Målet mitt er at folk skal få et positivt og konstruktivt syn på øvingen, forteller han.

Se hele videoserien med Audun Sandviks øvetips her.

Øvd hele livet

Audun Sandvik valgte tidlig å satse på celloen. Som 16-åring flyttet han til Oslo for å studere ved Norges musikkhøgskole (NMH) og tok privatisteksamener i alle videregående-fag. Etter et opphold i USA der han studerte med Janos Starker, vendte han tilbake til NMH hvor han tok bachelor med Truls Mørk som lærer og senere diplomstudiet med Lars Anders Tomter.

– Jeg angrer ikke på de årene. Det var effektive år, og jeg lærte mye. Det var en tøff påkjenning – jeg satset alt, flyttet fra venner og familie og øvde seks-syv timer om dagen. Det har formet meg, på godt og vondt, sier han.

For Sandvik er øving en nødvendig del av dagen.

– Alt jeg prater om i videoene er egne erfaringer, jeg forteller hva som funker og hva som ikke funker. Men det er ikke en solskinnshistorie: øving er hardt arbeid, sier han.

Hvordan snudde du øving til noe gøy?

– Det har skjedd noe de siste årene: jeg har så mye å gjøre at det blir stadig mindre tid til å øve. Først nå merker jeg hvor deilig det er å sette seg ned med instrumentet, det er jo luksustid, mental trening og selvutvikling. Jeg vil ta tilbake øvingen, sier han

Hvordan han tok tilbake øvingen og snudde det til noe gøy, forteller Sandvik om i videoene. Men det første og viktigste knepet deler han her:

– Begynn! Ikke gjør som jeg har gjort, sitte på øvingsrommet og stirre lenge på celloen, mens jeg venter på inspirasjonen. Da går tiden og litt etter litt kommer tanken «er det dette jeg egentlig vil» og andre negative tanker. 

-Hopp over den øve-dørstokk-mila og ikke gi deg selv tid til å tenke. Gå heller rett på med noen enkle og klare oppgaver, som for eksempel grunnleggende teknikk-øvelser. Da garanterer jeg at inspirasjonen kommer snikende helt av seg selv, sier Sandvik.

Alle tipsene og erfaringene til Audun Sandvik kan du se i videoene under:

Del 1 Skjerpe nysgjerrigheten.

Del 2 Litt generelt om øving

Del 3 Hold deg i form – ikke kast bort tiden

Del 4 Konkrete øveråd

Del 5 Praktiske og mentale hjelpere

Del 6 Hvordan skal jeg øve

Del 7 Nyttige tips 

– Bratsjister er ikke dårlige fiolinister

I både Tromsø og Kristiansand er det mangel på unge bratsjister. I samarbeid med de lokale kulturskolene har Senter for talentutvikling derfor gjennomført samlinger i begge byer, for å vise frem bratsjen som instrument overfor elever og foreldre, samt gi dem muligheten til å prøve.   

– Mange vet ikke engang hva en bratsj er. Vi ville teste om det er interesse for det, sier Ingunn Høgetveit, talentkoordinator i Talent Sør. 

I november ble det arrangert kræsjkurs i bratsj, med påfølgende seminar for alle nysgjerrige. Kurset skjedde i forbindelse med Mestermøte-samlingene, der talentfulle strykere i Kristiansand får besøk av profesjonelle musikere de ikke ser til vanlig. 

Målet var å få flere bratsjister enn de to som nå er med på Mestermøtene, og på lengre sikt øke antallet som kan og vil spille instrumentet i Kristiansandsregionen.

– Vi må synliggjøre behovet, og samtidig vise hvor spennende dette instrumentet kan være, sier Høgetveit, som håper økt interesse vil gjøre det enklere å få på plass et mer permanent bratsj-tilbud.

Mange unge fiolinister i Kristiansand ønsket å prøves seg på bratsj under krasjkurs med bl.a. Beatrice Bjørnsen. 31. okt. 2020. Foto: KNUDEN

Fikk opp øynene

Fredag 20. november fikk elever, lærere og foreldre en presentasjon av bratsj som instrument, samt en minikonsert med et A-lag av bratsjister, bestående av Ida Bryhn, Eivind Ringstad og Beatrice Bjørnsen.

Ida Bryhn er fast team-leder for Mestermøtene i Kristiansand; et samarbeid mellom Kulturskolen, konservatoriet, Kilden og Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica. Hun tror mange kan få øynene opp for bratsj, bare de blir ordentlig introdusert for det. 

– Det finnes en gammeldags holdning om at bratsjister er de dårlige fiolinistene. Vi ville vise dem at det ikke stemmer. Det er så mye man kan gjøre med bratsj, så mye fint repertoar, sier Bryhn.

Hun sammenligner et orkester uten bratsj med et fotballag kun bestående av forsvarsspillere og spisser, ingen midtbanespillere. Det blir ikke gøy for noen.

– Som barn ønsker man gjerne å bli solist, det er liksom det gjeveste og flotteste. Men når man blir eldre, skjønner man at det er mer ved det å være musiker og de færreste er bare solister. Du kan påvirke på en helt annen måte når du ikke spiller melodistemmen, sier hun.

Gledelig gjensyn med Mestermøte

Bratsjist Eivind Ringstad er enig. Han beskriver et instrument med mange muligheter og varierte oppgaver.

– I det ene øyeblikket har du en bassrolle, så spiller du andrestemme, i det neste er bratsjen solist. Du skal ligge i bakgrunnen og ha kontakt med de andre musikerne, men må også kunne skinne når det trengs, sier han.

Introduksjonen i Kristiansand hadde god effekt, og hele ni fiolinister meldte sin interesse for å prøve bratsj neste dag. Her fikk de lære å spille c-nøkkel og prøve seg på stykker for bratsj-ensemble. Ida Bryhn forteller at de hadde det skikkelig gøy.

– Den beste måten å introdusere bratsj på er å la dem få prøve. La dem kjenne på det å spille stemmen sin i en sammenheng, i kvartett eller orkester, sier hun.

Eivind Ringstad. Foto: Nicolaj Lund

Mer av alt

For et utrent øye virker fiolin og bratsj kanskje ikke så forskjellige. Eivind Ringstad bekrefter at teknikken kan se helt lik ut, men at det er mange forskjeller man ikke ser.

– Bratsjen krever egentlig mer av alt. Den er større, har en annen klanglighet og er stemt dypere. Det krever større avstander i venstre hånd, bredere vibrato og en annen tyngde i buearmen, forteller Ringstad.

Han beskriver klangen i instrumentet som sangbar og melankolsk. Dermed er det kanskje ikke så påfallende at flere av de største komponistene, som Sjostakovitsj, Schumann og Mozart, for alvor begynte å komponere for bratsj først mot slutten av livet. 

– Mozart selv foretrakk bratsj når han spilte kammermusikk, det er det ikke så mange som vet. Kanskje det kan være til inspirasjon for de som vurderer å prøve, sier han.

Det har skjedd mye med repertoaret for bratsj de siste hundre årene. Den er eldre enn fiolinen, men etter som fiolinens register og klang bar bedre, skrev komponistene heller for den. På 1900-tallet endret dette seg, særlig med virtuoser som William Primrose.

– Bratsjen ble mer tilgjengelig. Nå skrives det mye mer for den, sier Ringstad.

At Mozart selv foretrakk bratsj når han spilte kammermusikk, håper Eivind Ringstad kan være til inspirasjon for de som vurderer å prøve. Foto: KNUDEN

Ny nøkkel, nye muligheter

Også i Tromsø var det mange som hadde lyst til å prøve seg da det ble arrangert bratsj-kurs helgen 13.-15. november. 

Eivind Ringstad gjennomførte kurset sammen med lærere fra kulturskolen, og ledet blant annet et orkester bestående av hele 20 unge fiolinister som fikk prøve bratsj i løpet av helgen. De ble først delt i grupper og gikk gjennom strøk og fingersettinger sakte. 

– Med et uvant instrument og ny nøkkel tenkte vi det var greit å spille noe litt kjent, så repertoaret spente fra Sjostakovitsj til ABBA, sier Ringstad.

I tillegg til å undervise og lede orkesteret, var Ringstad solist da mestermøte-deltakerne fremførte Telemanns bratsjkonsert.

Mange synes nok det var uvant å høre bratsj som soloinstrument. Jeg tror fiolinister kan lære mye, særlig om å utvikle klangen, av å øve seg på bratsj. Dessuten er det ikke sånn at den som er god på det ene automatisk er like god på det andre. Kanskje passer man bedre til ett av instrumentene, sier Ringstad.

Flere av elevene i Tromsø har på eget initiativ bedt om å få låne med seg bratsjen hjem for å fortsette å øve. Ringstad synes det er inspirerende, og har latt seg imponere av nivået til elevene både i Kristiansand og Tromsø.

– De har en utrolig sterk vilje til å lære, og er veldig musikalske. Det er tydelig at de er omgitt av et godt musikkmiljø, sier han.

Flere av de unge fiolinistene tok bratsjen med seg hjem etter krasjkurset 30. okt. Her får de oppfølging av Anne Camilla Furre Thommesen Kristiansand 5. des. Foto: KNUDEN

Lokal forankring

Å skape et miljø for unge bratsjister er imidlertid ikke gjort over natten. Ingunn Høgetveit understreker at kurset i Kristiansand er en del av et større, langsiktig prosjekt som handler om å bygge opp orkestermiljøet i regionen.

– Akkurat nå er det godt å ha et stort støtteapparat, men dersom initiativet skal være bærekraftig i lengden må det forankres lokalt. Denne helgen hadde vi for eksempel med lokale lærere, mens Kilden ordnet lokaler, og kulturskolen sørget for instrumenter, sier hun.

I løpet av helgen i Kristiansand ble det holdt et møte med rektor og stryker-representanter ved kulturskolen, for å fremme behovet for bratsjlærere. Ifølge Bryhn og Høgetveit er alle positive til initiativet, og vil prioritere å få dette på plass.

Ingunn Olsen Høgetveit sier at samtlige i kulturskolen i Kristiansand er positive til initiativet, og vil prioritere å få dette på plass. Foto: KNUDEN

– Sårbare instrumentgrupper trenger ildsjeler, men de må få betalt for det. Derfor er det viktig å få på plass egne bratsjlærere, sier Høgetveit, og forteller at de ønsker å få til en lignende satsing på kontrabass, i samarbeid med Kristiansand symfoniorkester.

Også i Kristiansand var det flere elever som ville fortsette med å prøve bratsj etter at kurset var over. Allerede 5. desember ble det ny samling med Anne Camilla Furre Thommesen, Ivan Zecevic og Edda Laurina Stix, og flere nye har meldt sin interesse. 

– Det virker som vi har kommet gjennom med budskapet. Nå gjelder det å holde det gående, sier Bryhn.

Bratsjist Eivind Ringstad har vært solist med blant annet Oslo Filharmoniske orkester og Det Norske Kammerorkester, og gjestet festivaler og konserthus verden over. I 2012 vant han både NRKs solistkonkurranse Virtuos, og EBUs internasjonale finale i Wien, og i 2016 ble han valgt ut til BBCs talentprogram New Generation Artists Scheme. Her fra Festspillene i Bergen i 2017 – Ysaye: Caprice d’après l’Etude en forme de Valse de C. Saint-Saëns.

Fakta om Mestermøter

  • Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
  • Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
  • Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
  • Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
  • Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Ny runde med Nasjonalt Klavertiltak fra 2021

I 2019 startet Senter for talentutvikling Barratt Due (SFTBD) opp et nasjonalt talentutviklingstiltak på klaver i samarbeid med talentmiljøene i de største regionene. Deltakerne har siden den gang fått delta på 3 samlinger årlig. Nå har du sjansen til å søke, når vi på nytt lyser ut 10 plasser i tiltaket! 

Programmet tar opp unge klassiske klavertalenter, og et knippe dyktige lærere og mentorer vil følge deltakerne gjennom årets samlinger.

Følgende tre samlinger er fastsatt i 2021: 

  • Samling 1: 9.-11. april (Rekstensamlingene i Bergen)
  • Samling 2: 24.-29. juni (under Valdres sommersymfoni) 
  • Samling 3: 26.-28. november (Den Norske Opera & Ballett og Majorstuen skole) 

(Tilbudet vil trolig videreføres også i 2022, med tilsvarende tre samlinger dette året. Informasjon om dette vil komme etter hvert)


Søknad 

Søknaden skal inneholde: 

  • En kort cv (maks én side) 
  • Anbefalingsbrev fra lærer 
  • Motivasjonsbrev (maks én side). Beskriv kort hvorfor du har lyst til å være med på tiltaket, hva du kan tilføre og hva du tror du kan få ut av å være med.  
  • Et video-opptak av egen spilling på inntil 10 minutter (se under for retningslinjer). Repertoar er valgfritt, men du bør presentere minst to komponister fra ulike stilepoker.  

Søknadsfrist: Onsdag 10. februar 2021 

Aldersgrenser: Søkeren må være mellom 12 og 19 år. (Født i 2002-2009)

Søknaden sammenfattes i en e-post og sendes til iselin.isungset@bdm.no.  

Senter for talentutvikling dekker utgifter tilknyttet kurs, kost og losji. Reise til og fra samlingene dekker deltaker selv.  

Seks av inntil 10 plasser er regionsbestemt (én plass til hver av de seks regionene som Senteret samarbeider med: Tromsø (Troms og Finnmark, Nordland), Trondheim (Trøndelag, Møre og Romsdal), Bergen (Vestland), Stavanger (Rogaland), Kristiansand (Agder), Stor-Oslo (Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark).  

Retningslinjer for prøvespillvideo:  

  1. Video: Prøvespillet skal sendes inn som en video med synkronisert lyd og bilde. Spill inn et kort testopptak for å kontrollere at lyd og bilde fungerer bra. Sett smarttelefon, PC eller videokamera på et stativ eller et stabilt underlag slik at det står stødig og får et godt bilde. Det er viktig at du gjør opptaket fra siden slik at man ser armer, hender og tangenter godt. Sørg for at ikke instrument eller noter skygger for musikeren.  
  1. Rekkefølge: Du bestemmer selv om du spiller inn de to verkene i samme video-opptak, eller om du vil sende to ulike opptak. Rekkefølgen på verkene bestemmer du også selv.    
  1. Uredigert video: Juryen godtar kun uredigerte videoer. Du kan sende inn de to verkene som to ulike opptak, men hvert stykke skal være et sammenhengende opptak, og uredigerte filer. Ta deg naturlig tid til pauser underveis.   
  1. Last opp til YouTube: Videoen lastes opp på YouTube.com og markeres som ”ikke oppført”. Navngi videoen med: Navn Navnesen (Nasjonalt klavertiltak 2021). Link til video sendes til iselin.isungset@bdm.no sammen med resten av søknaden.  
  1.  Innsending og frist: Frist for innsending er 10. Februar 2021. Hele søknaden med alle vedlegg og linker skal være sendt i samme e-post.  

Søknadene behandles av en nasjonal jury i løpet av uke 8. Søkere kan forvente svar i etterkant av dette.  

Bilde: Fra konsert med Nasjonalt Klavertiltak i Den Norske Opera & Ballett oktober 2020 (Foto: Magnus Skrede)

Innhold på samlingene 

Samlingene ledes av 3-5 faglige pedagoger/mentorer. Under samlingene vil det fokuseres på:  

  • Mesterklasser 
  • Beste praksis for øving  
  • Kammermusikk 
  • Faglig input, foredrag og lignende 
  • Konsertopplevelser 
  • Sosialt, slappe av mellom aktivitetene 

Lærere

Vi henter inn lærerkrefter til hver samling basert på tematikk og repertoar, og i løpet av tiltakets første periode har følgende lærere vært innom:  

  • Atle Sponberg 
  • Christian Ihle Hadland 
  • Einar Steen Nøkleberg 
  • Gunnar Flagstad 
  • Gunilla Süssmann 
  • Helge Kjekshus 
  • Håkon Austbø 
  • Håvard Gimse 
  • Ida Bryhn 
  • Jens Harald Bratlie 
  • Jorunn Marie Bratlie 
  • Kristin Fyrand Mikkelsen 
  • Leif Ove Andsnes 
  • Liv Glaser 
  • Marina Pliassova 
  • Silvia Moi 
  • Tor Espen Aspaas 
  • Torleif Torgersen 
Bilde: Jens Harald Bratlie, Jorunn Marie Bratlie, Tor Espen Aspaas og Gunilla Süssmann er noen av lærerne som har vært involvert tidligere i klavertiltaket. (Foto: Magnus Skrede)

Spørsmål? 

Ta kontakt med prosjektleder Iselin Isungset på e-post: iselin.isungset@bdm.no eller mobil: 480 59 279. 


Fakta om Klavertiltaket

  • Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 10 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
  • Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
  • Klavertiltaket gjennomføres for 2021 i samarbeid med Jiri Hlinka-akademiet og Valdres sommersymfoni
  • Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse

Les mer om klavertiltaket her:

Fra kvartett til orkester

Smittervernshensyn har gjort det vanskelig å spille i orkester de siste månedene. Det åpner opp for andre muligheter. Som å spille kammermusikk i smågrupper. En av de aller beste måtene å utvikle seg på som musiker.

Senter for talentutvikling har snakket med Amici-kvartetten og den erfarne bratsjisten Juliet Jopling. Om hvordan de kan bli bedre orkestermusikere av å spille kammermusikk – og omvendt.

Kvartett Amici, fra venstre: Elise Koop, Hjalmar Bjerner, Torjus Hoel Bjorå og Iben Nygaard. Foto: Magnus Skrede

Blir hverandres lærere

Amici-kvartetten består av Iben Sofie Nygaard og Elise Norina Koop på fiolin, Hjalmar Knut Henning Bjerner på bratsj og Torjus Hoel Bjorå på cello. Alle er 16 år og er elever ved Edvard Munch vgs.

Vi møtte Iben, Hjalmar og Torjus som alle deltok på årets høstsamling for Ung Filharmoni. De mener alle at kammermusikken har gjort dem bedre forberedt til å spille i orkester og trekker særlig frem samarbeidet innad i gruppen.

– Vi har blitt veldig godt kjent med hverandre, men det tok tid. Vårt første år som kvartett gikk stort sett til det. Vi har lært mye av hverandre gjennom å utveksle ideer og måter å tenke på, mener Hjalmar.

Etter å ha spilt sammen et år, er de blitt trygge på hverandre. Det gjør at de kan fokusere på å utvikle musikken og hverandre.

– Vi blir hverandres lærere. Vi forsøker å gi gode tilbakemeldinger ved å være direkte på en hyggelig måte. Nå har vi også blitt kjent med hverandre som musikere og kjenner alles kvaliteter, skyter Iben inn.

Hjalmar under en gjennomgang på Ung Filharmonis høstsamling. Han forteller at kvartetterfaringen gjorde det lettere å bli en del av sin seksjon. Foto: Magnus Skrede

Mer selvstendige

I motsetning til et symfoniorkester er det ikke noen dirigent som viser vei i en strykekvartett. Det gjør at alle musikerne må jobbe på en litt annen måte. 

– Det er mye mer selvstendig i en kvartett, hvor man er alene på stemmen sin. Siden det ikke noen man kan lene seg på, lærer man virkelig å lytte til og følge hverandre, sier Torjus.

Etter utallige timer med samspill i kvartett har de lært seg å tilpasse seg og gi de andre plass. 

– Alle må forstå at det er et samarbeid. Det er nok det jeg har lært mest av å spille i kvartett. Ingen kan tenke bare på seg selv, vi må alltid ta hensyn til de andre, understreker Torjus.

Iben (i fokus) forteller at kammermusikk har lært henne å være selvstendig, noe som kommer godt med i orkester. Her på Ung Filharmonis høstsamling. Foto: Magnus Skrede

Lærer å ta initiativ

Erfaringen fra kammermusikken kom godt med på årets Ung Filharmoni. Koronapandemien satte en stopper for at man spilte side-om-side med Oslo-Filharmonien, og alle musikerne måtte bære stykket helt selv.

– Kammermusikken lærer deg å være selvstendig, samtidig som du samarbeider med andre. I orkesteret har alle en viktig rolle, men man skal ikke skille seg ut innad i gruppa, klangen din skal passe med resten, sier Iben.

Både Hjalmar og Torjus nikker enig.

– Alle må ta initiativ i et orkester, man kan ikke bare lene seg på naboen. Hele prosjektet blir påvirket hvis en person kommer uforberedt, sier Torjus.

– Det er lett å finne tonen i gruppeprøvene og bli en del av atmosfæren. Det er noe vi har fått med oss fra kammermusikken, mener Hjalmar.

Kvartett Amici er i år med Ung kvartettserie, et talentprogram for unge strykekvartetter, og skal fortsette med å utvikle samspillet videre.

Juliet Jopling mener kvartettspill gjør at alle musikerne må ta mer ansvar for helheten og bidra ordentlig. Foto: Privat.

Det handler om klang

– Orkester og strykekvartett er to veldig forskjellige måter å delta i musikk på. Det handler om hvordan du plasserer din egen klang inn i et fellesskap, sier bratsjist Juliet Jopling.

Hun er solobratsjist i Den Norske Opera og Ballett, bratsjist i Engegårdkvartetten og medlem i kunstnerisk råd for Oslo Quartet Series.

–  Stort sett spiller jeg svakere i orkester. I kvartett er timingen mer umiddelbar, noen ganger prøver jeg å være mer “kvartett-aktiv” også i orkester, der det er en fare at man havner i litt mer defensiv spilling, sier Jopling. 

– Hvorfor blir det ofte slik?

– Høydepunktene kommer litt oftere i kvartett, og det er mange muligheter til å uttrykke seg. Man er alltid med, det er lett å bli engasjert og holde motivasjonen oppe. I orkester er det stadig nye musikere å forholde seg til, man må spille etter hvem som er konsertmester, gruppeleder cello, solo bass, dirigent…det er ganske mange forskjellige utfordringer, sier hun. 

Jopling mener kvartettspill gjør at alle musikerne må ta mer ansvar for helheten og for å bidra ordentlig. Det handler om å tenke på partituret og hva alle holder på med mens man spiller. Og så er det viktig å være godt forberedt, både teknisk og ved å ha musikken under huden.

– Klarer man å overføre noe av dette til et orkesterspillingen får man en mye bedre opplevelse, sier hun.

Jopling sammenligner samarbeidet innad i kvartetten som et ekteskap. Foto: Privat.

Som et godt ekteskap

Jopling mener noe av hemmeligheten med godt kvartettspill er å bli kjent med hverandre:

 – I en kvartett venner man seg til å spille det man avtaler med kollegaene sine, men også til hvordan de andre puster og leder. Man utvikler seg sammen, og ideelt sett spiller man med de samme folkene hele tiden, sier hun og sammenligner godt kvartettspill med et godt ekteskap: 

– Det handler om å være ærlig mot seg selv, mot hverandre og å tåle en god del kompromisser. Det er litt som prosessen i et godt ekteskap, der du på en måte er gift med tre andre. I begynnelsen kjenner du at du helst bare MÅ ha det på en bestemt måte, men et halvt år senere kjenner du at også andre løsninger fungerer bra. Det viktigste er å finne ut av det sammen, sier hun.

– Et kvartett-tips til slutt?

– Del opp musikken! Ta bort akkompagnerende stemmer og bare spill hovedlinjene gjennom en sats. I verker av Haydn, Mozart, Beethoven, Schubert, Bartok, vil mange da oppleve at det blir lettere å fokusere på motivene som går igjen.

Har du fått med deg videoen fra Ung Filharmonis høstsamling? Se her:

MITT ØVINGSROM: Dorothee Appelhans

Navn: Dorothee Appelhans

Alder: 26

Bosted: Oslo/Stavanger

Instrument: Fiolin

Jeg er heldig som har flere øvemuligheter. Siden jeg fortsatt går master på NMH har jeg mulighet til å øve der, på konserthuset i Stavanger siden jeg er på kontrakt i orkesteret og hjemme i Oslo. Her deler jeg fra mitt øverom hjemme på Ris i Oslo hvor jeg liker å øve i tøfler og med en kopp te ved siden.

På mitt øverom har jeg prøvd å skape meg et øvehjørne siden det også er soverommet mitt. Utsikten og lyset gjør at jeg ikke blir distrahert av sengen og TV-en.

Hvordan ser en vanlig øvedag ut?

Jeg begynner alltid øving meg noen skalaer og noen ganger dobbeltgrep-øvelser av Galamian. I bachelorstudiene spilte jeg alltid en etude av Kreutzer eller Paganini, nå gjør jeg det når jeg føler for det.

Jeg pleier å varme opp kroppen før jeg begynner: får i gang blodsirkulasjonen og tøyer fingrene, nakken og armene. Da jeg studerte bachelor i Tyskland sa læreren min alltid at jeg burde løpe to runder rundt blokka før jeg begynner. Det pleier jeg ikke å gjøre, men jeg gjør alltid noe!

Bruker du metronom eller øver utenat?

Jeg bruker metronom og syns det er veldig viktig for å få ting opp i tempo, for å sjekke at jeg har omtrent samme tempo over en hel sats og for å «rytmisere» vanskelige passasjer.

For meg er prøvespillrepertoar spesielt viktig å øve utenat. For å opprettholde nivået tar jeg jevnlig frem fiolinkonsertene av Mozart eller Sibelius så det aldri blir en lang pause fra dem.

Dette store ølglasset fra Tyskland motiverer meg til å drikke mest mulig vann mens jeg øver. STAY HYDRATED!

Har øvingen din endret seg gjennom årene? 

Øvingen min har definitivt endret seg gjennom årene. Jeg har lært å være mye mer effektiv og at jeg alltid må varme opp kroppen både med og uten fiolin. Det er så viktig for å unngå skader når man begynner å spille mer og mer hver dag.

Hvor ofte tar du pausedager?

Akkurat nå tok jeg faktisk flere pausedager på rad fordi jeg har hatt det veldig travelt og kjente på at kroppen min trengte litt pause. Men ellers tar jeg ofte én dag fri i uka. Det syns jeg er veldig sunt, og det gjør at man starter med ny energi i dagene som følger.

Speilet er en viktig del av øverommet. Her kan jeg sjekke at skuldrene er lave og at jeg ikke gjør noe annet rart.

Filmer du deg selv? 

Jeg pleier å filme meg selv ganske ofte, både alene, under kammermusikkøvelser, klassetimer og undervisning. Spesielt når en konsert nærmer seg er det veldig nyttig for å fikse de siste detaljene.

Hva øver du mot akkurat nå? 

Siden jeg sitter mye i orkester øver jeg alltid repertoaret til de neste ukene. I tillegg prøver jeg å holde prøvespillrepertoaret i gang og å lære meg noe nytt. Å bli kjent med et nytt stykke syns jeg er det fineste og det er som en liten belønning til meg selv. Det finnes så mye fint repertoar for fiolin og jeg har virkelig lyst å spille mest mulig! 

Dette øver jeg på akkurat nå. For tiden er det en blanding mellom orkesterstykker jeg må forberede til jobben i Stavanger, solorepertoar og prøvespillrepertoar.

Hvilke øvetips har hjulpet deg mest? 

Varm alltid opp og ta deg en dag fri innimellom! 

Og helt til slutt: Har du tre forslag til noen sitt øvingsrom som du vil se?

Jeg vil gjerne se øvingsrommet til Julie Ye (pianist), Abel Pérez Armas (hornist i Operaen) og Cecile-Laure Kouassi (bassist i Oslo-Filharmonien) siden alle 3 spiller et annet instrument enn meg og jobber på forskjellige steder.

Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her.

MITT ØVINGSROM: Roeland Henkens

Navn: Roeland Henkens

Alder: 30

Bosted: Lillestrøm

Instrument: Trompet og dirigent

Hvordan ser en vanlig øvedag ut?

Nitti prosent av øvingen min er alltid basisøvelser. Less is more. Målet mitt er å spille så naturlig som jeg kan for å unngå noen form for manipulasjon eller anstrengt spill, og da er det viktig å aldri spille for fort. Jeg starter med pusteøvelse, deretter én lang note, omtrent som når en stryker spiller åpne strenger. Deretter gjør jeg alle kombinasjoner på trompeten, kromatisk oppover.

Bruker du metronom?

Jeg bruker ikke metronom, men jeg har en annen øvelse for stabil indre puls. Jeg tramper med annenhver fot for å skape grunnpulsen, mens jeg klapper åttendeler og synger melodien, for å utvikle den indre rytmen, heller enn bare å følge en maskin.

Jeg øver mye hjemme med en blanding av økter på trompet og partiturstudier. Når man øver trompet kan man ikke holde på i tre timer. Det er som når man går på treningssenter og trener biceps en dag, da trener man noe annet dagen etter. Du trenger mye pauser i øvingen, og da er det fint å studere partiturer!

Jeg markerer partiturene med forskjellige farger. Én farge for orkestrering, én for dynamikk, én for form og så videre, så det er lett og raskt å se hvor jeg er. Da må jeg ikke ha nesa i partituret hele tiden.

Her bruker jeg en BERP (buzz extension and resistance piece), et viktig øveverktøy som jeg anbefaler trompetister å prøve!

Øver du mye utenat? 

Jeg bruker sjelden noter. Unntaket er når jeg studerer partiturer for å dirigere. Ideelt sett dirigerer man alt utenat, men det krever mye arbeid

Har øvingen din endret seg gjennom årene? 

Øvingen min har endret seg veldig mye! Før fokuserte jeg kun på teknikk og å spille vanskelige stykker og forsto ikke egentlig hvordan man kan endre klangfarger eller klangkvalitet. Nå er dette det eneste jeg jobber med.

Filmer du deg selv? 

Jeg filmer noen ganger. Først var målet å kunne diskutere ting med andre trompetnerder. Da pleide jeg å tenke; “dette må være bra, for jeg skal sende det til vennen min og forklare nøyaktig hva jeg gjør”, men det bør egentlig alltid være fokus, også når du ikke filmer. Kunsten ved å prøve og feile. 

Roza har ikke noe imot trompetspill, men synger ofte med på de høye tonene.

Hvilke øvetips har hjulpet deg mest? 

Jeg hadde tidlig teknikk til å spille alle solo-konserter, men jeg fikk for noen år siden en lærer som sa at klangen min ikke var fri og åpen. Han kunne si “hører du forskjellen?”, og jeg svarte nei og forsto ikke hva han mente.  Da sa han at jeg trengte å utvikle meg for å lytte og analysere om klangen. Jo mer du virkelig lytter jo mer nerdete blir du, for å lete etter en fri og resonant tone.

Hva øver du mot akkurat nå? 

Denne måneden starter jeg virkelig på null. Med koronarestriksjonene har jeg hatt sjansen til å starte så grunnleggende som mulig, og utforsker hva kroppen gjør før ansatsen til første tone. Du har mange millisekunder hvor du kan tvile mellom innpust og utpust, så jeg ser på hva som kan gå galt allerede før første tone og tar jeg meg tid til å virkelig utforske det. Jeg bruker øvingen som kvalitetstid med meg selv og øver sakte og rolig.

Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her.

mai 2020

Musiker på pause

Korona er en utfordring for landets unge musikere. - Det er litt bittert, sier fløytisten Maria Ose (22).

Smittefrie mestermøter

Senter for talentutviklings mestermøter har blitt gjennomført med fysiske og digitale opplegg skreddersydd til elevene i hver region. Helt smittefritt naturligvis.

– Få et musikalsk overskudd!

Cellisten Amalie Stalheim mener koronakrisen gir hjemmesittende musikere en unik mulighet til å dykke dypt ned i stykkene.

Slik øver du uten å lage en lyd

Man behøver ikke instrumentet for å øve. Her er to metoder som kan gjøre deg til en enda dyktigere musiker – i stillhet.

Fornøyd med digital mesterklasse

Korona stoppet ikke Senter for talentutviklings første klaversamling for året. Både undervisning, fremføring og coaching ble gjennomført digitalt.

– Lag et øvefellesskap!

Fiolinisten Liv Hilde Klokk går nye veier for å opprettholde øvingen under koronakrisen. 

mars 2020

Slik får du mest ut av øvingen hjemme

Her er ekspertens beste råd for å sikre effektiv øving på minst mulig tid. 

Suksess gjennom samspill

Kulturskolen og Universitetet i Stavanger slo kreftene sammen for å løfte talentarbeidet i regionen. 

– Vær en ærlig musiker

Pianisten Christian Grøvlen har en klar oppmuntring til unge musikere.

– Vi kan ikke vente til de er nitten

Ved Bergen kulturskole har oppskriften vært å begynne talentutviklingen tidlig. Det har gitt resultater.

februar 2020

Fordelene med å være musiker

I løpet av opplæringen som pianist blir du ikke bare god til å spille instrumentet ditt, men du får også med deg egenskaper og ferdigheter du vil få nytte av resten av livet. Direktør for Oslo-Filharmonien, Ingrid Røynesdal, mener det er en viktig verdi ved talentutvikling.

Kollega med Båtnes

Tre toppmusikere fra Oslo-Filharmonien har fulgt Trondheims strykertalenter tett det siste året. Gjennom fem Mestermøter har de unge utøverne blitt inspirert til å løfte seg litt til.

– Så mye talent og guts

Sara Övinge forteller om Maestro, hennes undervisningsmetoder og hvorfor hun trives så godt i det norske musikklivet.

Store forventninger til Klavertiltaket

Kenneth Tran (16) er det eneste nye tilskuddet til årets nasjonale klavertiltak. Han håper at tiltaket vil gi motivasjon og muligheter til å drive med musikk resten av livet.

– Ikke bare glitter og jubel

Hvilket råd ville du gitt deg selv som 15-åring for å forberede deg best mulig på musikerlivet?

Samarbeidspartnere