Talentutvikling for fremtiden

– Én spilletime på 45 minutter i uken er bra – to timer utgjør en enorm forskjell! sier Carole Marie Harris, fiolinlærer ved Unge talenter Bjergsted.

Hun var en av instrumentlærerne som fikk ha ekstra oppfølging med sin elev gjennom pilotprosjektet; et samarbeid mellom Talent Norge Junior-satsingen og Senter for talentutvikling. Målet var å finne den beste praksisen for målrettet talentutvikling hos yngre elever, og å samle erfaringer fra dette arbeidet. 

«Et bedre tilbud for en yngre målgruppe er vel anvendte midler», konkluderer prosjektrapporten.

Alf Richard Kraggerud underviser unge strykertalenter i Kristiansand. Foto: Ole Rasmus Bjerke

Mer og bedre øving

Tolv unge strykere i henholdsvis Stavanger og Kristiansand deltok i prosjektet som varte i to skoleår, fra 2018 til 2020.

Dette inkluderte én ekstra time (45 min.) med individuell undervisning per uke, samt jevnlige møter og mesterklasse med fagansvarlig Alf Richard Kraggerud. Carole Marie Harris kan fortelle om stor utvikling og interesse hos sin elev.

– De ekstra timene har betydd veldig mye for henne. Vi har fått tid til å gå virkelig i dybden både teknisk og musikalsk, og gått gjennom mye nyttig som hjelper i øvingen, sier hun.

I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2020 svarte nesten samtlige av deltakerne at de øvde mer, og at øvingen har blitt mer strukturert og målrettet, etter at de ble med i Talent Norge Jr.

Ti av tolv svarte også at de hadde blitt mer bevisst på hva som kreves for å få god progresjon, og at det var viktig for dem å være med i et spisset utviklingstilbud. For enkelte var perioden sågar et vendepunkt når det gjaldt satsning på instrumentet.

| LES OGSÅ: Strykertalentene har opp mot 60-timers arbeidsdager

Musikalsk morsmål

Flesteparten av deltakerne i piloten var rundt 12 år ved oppstart høsten 2018. Utgangspunktet for deltakelse var at elevene viste ekstra motivasjon og tydelig potensial for utvikling, snarere enn faktisk dokumentert høyt nivå.

Alf Richard Kraggerud er fiolinpedagog og har mange års erfaring med talentutvikling. Han forklarer at noe av det særegne med å mestre et instrument på høyt nivå er nettopp at grunnlaget må legges tidlig.

 – Den motoriske gullalderen når høyden allerede i tolvårsalderen. Det betyr at  ferdighetslæring gradvis blir vanskeligere jo lengre man utsetter det, sier han.

De fleste deltakerne i piloten mottok allerede undervisning på fordypningsnivå ved sine kulturskoler; ukentlige spilletimer på 40-45 minutter, samt deltakelse i kammermusikk, teoriundervisning, samspill og mesterklasser.

– Musikk er, i likhet med språk, slik at jo tidligere du starter jo mer naturlig kan det bli morsmålet ditt, stemmen din, sier Kraggerud.

Alf Richard Kraggerud. Foto: Barratt Due Musikkinstitutt

| Meld deg på Senter for talentutviklings nyhetsbrev her!

Vilje til å lære

I så ung alder er det ikke alle som vet om de kommer til å satse på en karriere som musikere i fremtiden, og for noen er det enda for tidlig å bestemme seg. 

Gjennom et optimalisert utviklingsprogram fikk deltakerne i Talent Norge Junior-satsningen imidlertid en smakebit på hva som vil kreves av øving og innsats for å bli profesjonelle musikere. 

Elevenes egen motivasjon sto hele tiden sentralt. Et av målene i piloten var å tilpasse undervisningen etter den enkeltes forutsetninger, men de måtte også våge å ta nye utfordringer og finne sin egen vilje til å lære.

Utviklingstakten vil uansett være individuell fra elev til elev, sier prosjektrapporten, og understreker at talentenes motivasjon bør knyttes til egne prosesser, heller enn sammenligning med andre: «Noen blomstrer senere, selv om de arbeider godt.»

Rapporten peker derfor på at målrettet talentutvikling holder mulighetene for videre satsning åpne, og forbereder talentene på å ta et seriøst valg når de blir eldre.

| LES OGSÅ: Talentundersøkelsen – Alle vil bli profesjonelle musikere

Ingen fasit

For å legge opp til god oppgaveløsning, motivasjon og mestring var de involverte lærerkreftene av stor betydning for gjennomføring av pilotprosjektet. I tillegg til faglig sterke hovedlærere fikk talentene møte andre pedagoger og utøvende musikere.

– I musikk er det ingen klart definert fasit. Møter med forskjellige musikere gir innblikk i denne unike verdenen med alle dens fasetter. Man blir tvunget til å reflektere, sier Kraggerud.

Han mener det er bra å la seg inspirere av nye lærere, og at det er naturlig med et par lærerbytter i løpet av oppveksten. Det åpner dører til ulike veier fremover.

– Ingen kan gi deg alt. Samtidig er det viktig med en hovedinstrumentlærer som følger eleven over en lengre periode. Prosesser tar tid, sier han.

– Kombinasjonen av én hovedlærer og mesterklasser med ulike kunstnere, gir i pose og sekk.

Undervisning med bratsjist Aine Suzuki. Foto: Ole Rasmus Bjerke

Samlende for elever og lærere

En fordel med at flere elever følger samme løp er at de kan oppleve hverandres utvikling og fungere som eksempler for hverandre. Talentkoordinator i Agder, Ingunn Olsen Høgetveit, opplever at det har hatt betydning for strykermiljøet i regionen.

 – Piloten har virket samlende for det unge strykermiljøet i Agder. Vi merker at det har vært inspirerende for elevene, og kan også se tydelig engasjement fra de involverte lærerne, sier hun.

En konsekvens av pilotprosjektet var dessuten at elevenes horisont ble utvidet ut over eget lokalmiljø. Etter at de ble med i piloten fikk samtlige av talentene plass på nasjonale kurs, mens kun et fåtall hadde vært med på noe slikt tidligere.

Elevene ble oppfordret til å søke på disse kursene fordi det er en ypperlig anledning til å møte ungdommer på samme musikalske nivå, fra hele landet. Noen demonstrerte til og med sin gode utvikling med å få plass i det nasjonale orkesteret Ung Filharmoni.

| LES OGSÅ: Ung Filharmoni-deltakerne fikk prøve seg som orkesterdirigenter

Det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, under ledelse av dirigent Mei-Ann Chen sommeren 2021. Foto: Magnus Skrede

Lærer hva som kreves

En sentral del av pilotprosjektet gikk ut på å dokumentere effekt, innsats og resultater. Dette for å samle erfaringer og finne ut hvordan programmet kan bli best mulig. 

Ved begynnelsen av hvert skoleår utarbeidet den enkelte elev, sammen med sin lærer, en årsplan med målsettinger for det kommende året. Et tilsvarende evalueringsskjema ble fylt ut ved slutten av hvert skoleår, i tillegg til en kartlegging halvveis i prosjektet.

– Gjennom innsats, kunnskap og holdninger kan eleven selv påvirke utviklingen sin. Da er det en fordel å vite hvor man står og hvor man skal, forteller Kraggerud.

Det var viktig å gi elevene et klart bilde på hvor de befant seg progresjonsmessig, og å motivere den tekniske øvingen på instrumentet ved å gi dem tydelige mål å jobbe etter.

– Å vite hva som kreves for å lykkes er motiverende, og særlig når alle utviklingstrinnene er mest mulig synlige for deg, sier Kraggerud.

Skjemaene fungerte både som grunnlag for planlegging, og som dokumentasjon på hva som har blitt gjennomført og hvilken effekt det har hatt.  

Underveis og avslutningsvis ble det også gjort videoopptak av talentene. Målet med disse var ikke å vurdere den enkelte elev, men gruppen som helhet, for å sammenligne med nivået til elever som ikke har mottatt ekstraundervisning. 

Mestermøte i Kristiansand. Foto: Ole Rasmus Bjerke

Koronasemesteret

Som med alt annet ble vårsemesteret 2020 preget av koronapandemien, og den planlagte avslutningskonserten i Stavanger konserthus måtte avlyses. For å dokumentere nivået ved prosjektets slutt ble talentene dermed nødt til å gjøre opptak av seg selv. 

Heller ikke de fysiske mesterklassene med Alf Richard Kraggerud kunne gjennomføres, og elevene fikk i stedet tilbud om digital én til én-undervisning.

Mangelen på fysiske møter og samspill gjennom våren viste seg å være utfordrende for noen, men for andre ble digital undervisning en motiverende faktor som inspirerte til kreative løsninger. Flere lærere vitner om gode spilletimer via digitale plattformer.

– Digitale løsninger kan fungere bra, men aldri fullt ut erstatte virkelig kontakt mellom mennesker, mener Alf Richard Kraggerud.

Rapporten understreker viktigheten av å sørge for et fortsatt tilbud til de unge talentene, selv om kulturskoler og musikklinjer må holde stengt, etter som disse elevene «er i en alder hvor hvert semester teller med tanke på kontinuerlig utvikling».

Elevene måtte gjøre egne opptak da avslutningskonserten ble avlyst. Foto: Magnus Skrede

Kan bli enda bedre

Å bygge opp et talentutviklingsprogram tar tid, og det er et stort rammeverk som må på plass. I rapporten fra Senter for talentutvikling heter det at «piloten har vist at potensialet finnes, men at mange faktorer må samspille for å fungere på best mulig måte.»

Marianne Solheim Moberg, assisterende rektor ved Stavanger kulturskole, og Olav Stener Olsen, koordinator ved Unge talenter Bjergsted, mener det har vært en unik mulighet for elevene å delta i piloten, men at flere ting gjenstår for at programmet skal bli optimalt:

– Det er helt naturlig at disse elevene har utviklet seg mye med den mengden undervisning de har fått på to år. Men vi sitter igjen med en sterk følelse av at effekten kunne vært større dersom mål og forventninger hadde vært bedre definert på forhånd. Med den erfaringen vi sitter på nå kan vi utnytte det enda bedre ved en eventuell ny anledning, skriver de i rapporten. 

Rapporten viser også at resultatene avhenger av at eleven greier å nyttiggjøre seg av den ekstra undervisningstiden. Etter som begynnernivået nødvendigvis vil variere fra elev til elev, kan det være krevende å sy sammen et opplegg som passer for alle.

For enkelte elever ble det eksempelvis for lenge mellom hver gang de fikk ekstern rådgivning, slik at programmet kunne oppleves som mer av det de allerede kjenner til, heller enn ny input. 

Fiolinærer Carole Marie Harris tror det ville betydd mye dersom de elevene som virkelig er interessert i å spille strykeinstrumenter hadde hatt mulighet til å søke om mer undervisning, kanskje for et år eller to av gangen.

– Hvis elevene klarer å ta imot og bruke all informasjonen, så vil utviklingen gå mye raskere med mer tid hver uke, mener hun.

| LES OGSÅ: Ti år med Bergenstalenter i samspill

Kort om Talent Norge Junior

  • Et pilotprogram i Talent Norge som består av et knippe enkeltsatsinger på juniornivå i aldersgruppen 13–18 år.
  • Programmet skal fungere som en bro mellom toppsatsinger i Talent Norge og talentarbeid i en tidlig fase på regionalt nivå.
  • Satsingene i pilotprosjektet representerer ulike regioner og er enkeltsatsinger på talentutvikling knyttet til flere ulike genre.
  • Formålet med pilotprogrammet er å hente erfaring og kompetanse som kan legge grunnlaget for en helthetlig, langsiktig og strategisk satsing på utvikling av talenter i kulturlivet.
  • Les mer: Talent Norge – Talent Norge Junior

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Snudde ryggen til hverandre

Unge talenter Bjergsted har denne høsten dannet en messingkvintett bestående av to trompeter, to horn og en tuba. Med støtte fra Senter for talentutvikling, reiste trompetist Arnulf Naur Nilsen til Stavanger for å holde mesterklasse med kvintetten.

Naur Nilsen ble imponert over det instrumentale nivået, og forteller at å musisere godt sammen er en lang prosess. 

– Jeg var der for å inspirere, utvikle deres våkenhet og jobbe med musikalsk uttrykk. De var talentfulle og hadde stort potensial, sier Nilsen.

Bruke sansene

Han tok i bruk ulike pedagogiske metoder under mesterklassen. Blant disse var å snu hele kvintetten, slik at de satt med ryggen mot hverandre. 

– Når man ikke ser sine medmusikere, er man nødt til å utvikle resten av sanseapparatet som ellers ligger i dvale. For eksempel kan man signalisere med innpust som anes men ikke sees, forklarer Nilsen. 

Naur Nilsen har undervist i trompet og kammermusikk på høyskolenivå siden 1973, så vel som å være solotrompetist i Oslo-Filharmonien. Han har mange tidligere elever i Norges symfoniorkestre, og har undervist Tine Thing Helseth. I en årrekke var han tilknyttet Barratt Due musikkinstitutt hvor han underviste og hadde ansvar for blåserseksjonen.

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER

Sang

Messingkvintetten jobbet også med ensemble-teknikk, og Nilsen forsøkte å øke bevissthetsnivået rundt hva som kreves. De spilte gjennom et repertoar de kjente godt, og mesteren kom med innspill på hvordan gjøre det interessant for publikum, blant annet ved å nyansere tydeligere.

En annen pedagogisk metode han tok i bruk var sang, da dette har en friere karakter.

– Med stemmen er det få hindre, og det illustrerer godt hvordan intonasjonen er. Det er det samme tankesettet som på instrumentet og det kan hjelpe godt, forklarer Nilsen.

Arnulf Naur Nilsen underviser en mesterklasse mens resten av kvintetten ser på. Foto: Olav Stener Olsen

Kunnskapsutveksling mellom instrument

Nilsen har jobbet lenge med blåsere og kammermusikk, og han har et ønske om at blåserne kan samhandle mer med andre instrumentgrupper. 

– Jeg er veldig opptatt av utvekslingen mellom instrumentgruppene. For pianister og strykere kan det være en øyeåpner å spille med blåsere. Samspill fører til gjensidig forståelse og gjenkjennelse, de har mye å lære av hverandre, sier han. 

Alle har noe å tjene på at båsene mellom instrumentgrupper brytes ned, mener Naur Nilsen. Blåserne kan ha stor glede av pianister og strykere som undervisere i interpretasjoner og mesterklasser. 

 – I tillegg er det en viktig inspirasjon å møte likesinnede. Jeg har troen på viktigheten av utadrettet kommunikasjon mellom lærestedene, slik at unge musikere kan treffe likesinnede fra hele landet.

Ble mer samkjørte

Elisa Krämer (14) fra Sandnes spiller trompet i messingkvintetten. For henne var høydepunktet da de snudde ryggen til hverandre.

– Musikken hørtes mye bedre ut, fordi vi lyttet mer til hva de andre spilte. I tillegg øvde vi på å spille utenat, slik at vi kan kommunisere mens vi spiller, heller enn å fokusere på notene. Kvintetten ble mer samkjørt, sier hun. 

Super læringsmåte

Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for talentutvikling, sier seg enig i viktigheten av likesinnende og legger til at erfarne undervisere også er til stor inspirasjon.

– Møter med erfarne lærere som har fått frem gode utøvere gjennom mange år kan være en utrolig spennende inspirasjonskilde for unge musikere. Samtidig gjør mesterklasseformatet at flere kan ta del i prosessen til én og én utøver og læreren som er på besøk. Derfor er dette en super måte å lære på, som vi bruker ofte, sier Grøterud. 

Fikk du med deg saken om Oslo Kammerakademis sommerskole? Trykk her.  


Fakta om samarbeidet mellom Senter for talentutvikling og Unge talenter Bjergsted

  • Et samarbeid om talentutviklingstiltak og -programmer siden 2016, basert på signert samarbeidsavtale.
  • Har til hensikt å stimluere de mest motiverte talentene tilknyttet Unge talenter Bjergsted i Stavanger gjennom ekstra ressurser og utfyllende kompetanse, som skal komme i tillegg til det gode tilbudet de unge elevene og utøverne allerede har. Eksempler på dette er:
    • Mestermøter med profesjonelle strykere 3-4 helger i året (som f eks Vertavo-kvartetten, Engegård-kvartetten, Atle Sponberg m.fl.)
    • Mesterklasser i klaver (Marina Pliassova, Håvard Gimse, Håkon Austbø, Tor Espen Aspås)
    • Mesterklasser i blås (Pierre Xhonneux, Arnulf Naur Nilsen)
    • Seminarene i Superøving og Best når det gjelder, som handler om beste praksis innen øving, og metoder for å bli trygg på scenen.
    • Orkesterkurset Ung Filharmoni, der deltakere fra hele landet jobber med Oslo-Filharmonien to uker i året. Stavanger hadde i år med Sarah Jessica Stampe Nielsen, Vårin Lie Rognes, Jonas Omland Skjæveland og Miriam Aasland som unge musikere i prosjektet.

Konsertmesteren

I år vant Ina Han Brekke (17) plassen som konsertmester for Ung Filharmoni.

Konsertmesteren fungerer som et bindeledd mellom orkesteret og dirigenten, og sitter helt forrest på førstefiolin. Under høstsamlingen i uke 40 skal Han Brekke samarbeide tett med Elise Båtnes, konsertmesteren i Oslo-Filharmonien.

Vi tok en prat med dem om deres forventninger og tanker rundt konsertmesterrollen.

 

En nøkkelrolle

For Ina Han Brekke var det tydelig hvorfor hun skulle søke på rollen: det blir en helt ny erfaring for henne.

– Å lede andre er en veldig god erfaring å ha. Det er noe helt annet å være konsertmester, man må lede mer. Det er en slags nøkkelrolle, sier hun.

Det følger mer ansvar med rollen også og større kompleksitet. Likevel tar Han Brekke det på strak arm.

– Det er et ansvar å sitte foran, om du ikke teller riktig er det vanskelig for de andre å komme inn. Det er en stor terskel å overkjøre lederen. Men jeg føler meg godt forberedt, jeg kjenner til blåsernes stemmer og har øvd på å sette inn riktig, sier hun.

 

Fiolinist Elise Båtnes mener konsertmesterrollen samler mange aspekter ved det å være en klassisk utøver – både samspill, solo og å lede gruppen. Heldigivs ser hun mange av de riktige kvalitetene i Ina Han Brekke. Foto: Magnus Skrede

 

Dagny Mehus stod også ovenfor sin største utfordring hittil på årets Ung Filharmoni-sommersamling. Les saken her.

 

Den ultimate kompleksiteten

Elise Båtnes har vært konsertmester i Oslo-Filharmonien gjennom flere år. Hvordan ser hun på rollen?

– Jeg tenker på rollen slik: man skal spille stemmen sin som en solist og med samspill som i kammermusikk.  I tillegg skal man lede orkesteret og da behøver man et kroppsspråk som er lett å følge. Helt til slutt må man ha oversikt over partituret, man har samspill med blåserne så vel som strykerne, sier Båtnes og legger til:

– Det er på mange måter den ultimate kompleksiteten. Alle ledd av hva man kan gjøre som utøver er til stede – og i tillegg skal man også ha soloer. 

 

Kollegaer

For øyeblikket er det ledig stilling som konsertmester i Oslo-Filharmonien. Hva ser du etter i en konsertmesterkollega, Elise Båtnes?

– Jeg ser etter en god utøver, først og fremst. Personen må være interessert i samspillet og tenke kammermusikalsk om det å spille. Man må også ha en egen oppfatning om musikken, ta det dirigenten sier og gjøre det til sitt eget, sier hun.

Båtnes sier hun ser mange kvaliteter i Ina Han Brekke, både som utøver og leder.

– Hun er en sterk som utøver, så hun kan fokusere på andre ting enn å spille riktige toner. I tillegg er hun tydelig i kroppsspråket. Om det er en usikkerhet i første prøve, så går Ina foran med et godt eksempel og drar med seg gjengen, sier hun. 

 

Ina Han Brekke tar utfordringen med å være konsertmester på strak arm. Foto: Magnus Skrede

 

Fikk du med deg saken om hvordan årets sommersamling for Ung Filharmoni ble? Les her.

 

Lede Oslo-Filharmonien

Han Brekke ser mest frem mot å erfare det å lede andre og hva det vil si å være konsertmester. I tillegg er Ung Filharmonis avslutningskonsert alltid et høydepunkt.

Det er en helt utrolig opplevelse å spillle med et dobbelt orkester og å spille med Oslo-Filharmonien. Det er gøy å oppleve personlighetene til OFO-musikerne og få spille med dem, sier Han Brekke.

Og i tillegg lede dem som konsertmester?

– Ja, det blir stort.

 

 

    Fakta om Ung Filharmoni

    • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere
    • Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
    • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere
    • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
    • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus, hvor ung og profesjonell sitter side ved side – ledet av en av Oslo-Filharmoniens hoveddirigenter. 
    • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
    • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
    • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo Filharmonien.
    • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
    • T

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Duket for sommersamling

Senter for talentutvikling og Oslo Filharmoniske Orkester har jobbet på spreng for å finne en trygg og god løsning for oppstarten av årets Ung Filharmoni, det nasjonale talentprosjektet for unge orkestermusikere. Nå er det klart at årets sommersamling vant kampen mot avlysning og gjennomføres som planlagt, fra 19. til 23. juni på Rønningen folkehøgskole i Oslo.

Prosjektgruppen for Ung Filharmoni har utarbeidet et nytt opplegg som byr på samspill i store og små grupper, individuelle timer og inspirerende aktiviteter – som samtidig følger helsemyndighetenes anbefalinger om avstand og godt smittevern. I løpet av uka skal de unge talentene øve inn og perfeksjonere både Ildfuglen av Stravinsky og Sjostakovitsjs festivalovertyre som de spiller side om side med Oslo-Filharmonien i høst.

 

Viktig å gjennomføre

For Senter for talentutviklings leder, Anders Hall Grøterud, har det vært viktig å få gjennomført prosjektet og gi de unge talentene et godt tilbud.

– Vi er veldig glade for å unngå avlysning og for at vi nå har planene klare for et fysisk opplegg av høy kvalitet. Vi vet at mange ser frem til sommersamlingen etter en lengre periode med øving alene og avlyste sommerkurs, sier Grøterud.

Han innså tidlig at det blir spesielt viktig å gjennomføre Ung Filharmoni i annerledesåret 2020.

– Ett år er mye i en femtenåring eller en syttenårings liv, og det å miste viktige talenttilbud som Ung Filharmoni kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet intenst for å få til dette, sier han.

 

En samtale om musikerens rolle i orkesteret fra fjorårets samling. I år blir det minst en meter mellom deltakerne. Foto: Magnus Skrede

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV

 

En enestående opplevelse

2020 blir Ina Han Brekkes (17) fjerde år som deltaker i Ung Filharmoni, og i år har Oslo-jenta vunnet plassen som konsertmester. Hun opplevde de første årene var som svært viktige for egen utvikling og motivasjon.

– Jeg husker første gang jeg deltok, det var utrolig stort. Da vi spilte side om side med Oslo-Filharmonien – det er en følelse som ikke kan etterlignes. Det gjorde stort inntrykk og er en erfaring jeg har tatt med meg videre, også til øverommet, sier hun.

Brekke merker hvordan motivasjonen hos jevnaldrende musikere preges av at man ikke har fått spille med andre eller foran et publikum. Hun er enig med Grøterud om at Ung Filharmoni vil være ekstra viktig i år.

– Vi har alle savnet å spille sammen med andre, så dette gir ekstra inspirasjon. Følelsen av å sitte på en scene midt i et dobbelt orkester er noe jeg unner alle å oppleve. Det er en helt enestående opplevelse som gir enorm spilleglede.

 

Ina Han Brekke fra Ung Filharmoni i 2018. I 2020 deltar hun for fjerde gang, denne gang som konsertmester. Foto: Audun Berdal

 

Mer kvalitativ øving

Planlegging og gjennomføring av sommeruka skjer sammen med musikerne i Oslo-Filharmonien. En av dem er Inger Besserudhagen, solo-hornist i OFO gjennom tretti år og med i Ung Filharmonis fagutvalg.

Å jobbe med Ung Filharmoni er noe av det mest betydningsfulle jeg gjør som musiker og pedagog. Jeg er utrolig glad for at vi gjennomfører sommersamlingen i år, selv om den blir litt annerledes, sier hun.

Korona har gjort at konsertmulighetene er usikre i sommer og derfor er fokuset på samspill i store og små grupper fremfor de store tuttiøvelsene. Det har ført til mer individuell undervisning og flere prøver med de ulike instrumentgruppene. 

Besserudhagen synes det er en fordel med mer kvalitativ øving på individ- og instrumentnivå, og forteller at orkestermusikerne gleder seg til å spille med de unge filharmonikerne.

– Alle i OFO synes det er veldig morsomt og givende, det gir energi å kunne dele kunnskap med noen så sultne og lærevillige. Og det samme gjelder de unge: jeg er sikker på at alle med motivasjonsproblemer vil få en skikkelig kickstart nå med Ung Filharmoni!

 

Generalprøve i Universitetets aulaen i 2019. I år trengs det trolig en større scene til gjennomspilling og konsert. Foto: Magnus Skrede

 

 

    Fakta om Ung Filharmoni

    • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere
    • Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
    • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere
    • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
    • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus, hvor ung og profesjonell sitter side ved side – ledet av en av Oslo-Filharmoniens hoveddirigenter. 
    • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
    • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
    • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo Filharmonien.
    • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
    • Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

 

– Vi gjør hverandre gode

Korps-Norge jublet da kulturminister Abid Raja bekreftet at korpsene skulle få øve og spille på 17. mai. Forutsetningen var at smittevernreglene måtte overholdes, med god avstand mellom musikantene. Mange var naturlig nok usikre på hvordan dette ville gå.

Gleden ved å spille sammen trumfer alle ulemper for Mathea. Foto: Privat

Spillegleden overgår alt

– Endelig kan vi spille sammen!, sier trompetisten Mathea Strømmegjerde (22).

Hun begynte å spille i korps som 7-åring i Sykkylven og spiller nå for Christiania Blåseensemble i Oslo, mens hun studerer ved Norges musikkhøgskole (NMH). Etter at janitsjar-NM i mars ble avlyst, har de nå hatt vårens første øving. De nye avstandsreglene har ikke vært et problem.

– Jeg synes det funker veldig fint. Som musiker er man vant med god avstand både i orkester og korps, nå er vi bare mer påpasselige, sier hun.

De rundt tretti musikerne i korpset øver utendørs for å sikre god nok avstand. Akustikken blir litt annerledes, men det går fint, mener Mathea.

– Gleden ved å spille sammen overgår alle eventuelle ulemper. Jeg har sittet på et øvingsrom og spilt alene i to måneder, og tenkt: Hvorfor driver jeg med det her egentlig?  Min store glede er å spille med andre, ikke alene, forteller hun.

Mathea har også orkestererfaring, og var med på fjorårets Ung Filharmoni. Hun mener begge erfaringene gjør henne til en bedre musiker.

– De fleste blåsere begynner i korps, og det gir oss et rikt grunnlag som vi tar med videre. Å spille sammen med strykere i orkester har lært meg å spille med en annen fylde og letthet, sier hun.

Mina Langesæter tror korpsene vil bli ekstra verdsatt denne 17. mai-feiringen. Foto: Privat.

Annerledes korpskonsert

Mina Gursli Langesæter (22) ankom Oslo dagen før første øving med Christiania Blåseensemble. Hun er opprinnelig fra Lofthus i Hardanger og studerer nå horn ved NMH. 

– Jeg kjenner jeg er spent. Etter så lang tid med digitale timer, blir det ekstra hyggelig å spille sammen med andre, sier hun.

Med korpset skal hun holde to konserter på nasjonaldagen, men framføringen blir litt annerledes. På grunn av smittefare får de ikke marsjere og spille samtidig. Det tror ikke Mina gjør noe.

– Det er ikke alle korps som marsjerer, jeg har selv stått i paviljong før. Det største blir uansett å få spilt for publikum, det kommer til å gi oss ny energi, sier hun.

Korpsene blir blant de første som spiller offentlige konserter foran et publikum, og hun tror de blir spesielt verdsatt denne 17. mai-feiringen.

– Jeg tror folk vil sette ekstra pris på oss. Det har vært stille så lenge under epidemien, så musikk i gatene blir nok satt mer pris på enn tidligere, mener Mina.

Også innad i ensemblet blir musikken viktig. Korpsene er kjent for god stemning og godt miljø, noe som er velkomment etter en lang pause.

– I korps gjør vi hverandre gode. Det gir motivasjon når alt har stoppet opp.

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Unge Talenter får besøk av Chethams School of Music

Velkommen til talentscene med blåserne ved Unge Talenter. 
Arrangementet har fri entré. 

Program

Soloinnslag

Theobald Boehm (1794-1881)
Grande Polonaise Op. 16
Mathias Zonca, fløyte

Carl Maria von Weber (1786 – 1826)
Klarinettkonsert nr. 1 I f-moll, op.73
1: sats
Patricia Träff, klarinett

Roland Szentpali (1977-)
HOyeRN for solo horn
1: Mark
Sytske Pas, horn

 Kammermusikkinnslag

Jacques Castérède (1926–2014)
Flûtes en vacances
I Flûtes pastorales
II Flûtes joyeuses
III Flûtes rêveuses
IV Flûtes lêgêres
Fløyte-trio
Milla Kitterød, Johanne Klaveness og Remine Løvland

Adolphe Deslandres (1840-1911)
Trois pieces en quintette
1: Andante
2: Scherzo
Majorstuen Blåsekvintett

Astor Piazzola (1921 – 1992)
Arr: Jarle Storløkken
Oblivion
Libertango
Trompetkvartett
Liisa Aagedal, Millie Schumann, Jonathan Mikkelborg, Malin Eriksen

György Ligeti (1923-2006)
Sechs Bagatellen
1. Allegro con spirito
3. Allegro grazioso
4. Presto ruvido

Liv Maija Dominczak Gaino (2002 – )
Blåsekvintett nr. 1
Kvintett Calore
Liv Maija Dominczak Gaino, fløyte

Daniel Ivanov, klarinett
Simen Rommen, obo
Dagny Mehus, fagott
Sytske Pas, horn

 Leonard Bernstein (1918-1990)
West side story suite (arr. J.Gale)
5: sats
6: sats

Johann Sebastian Bach (1685 – 1750) (Vivaldi)
(arr. D. Baldwin)
Konsert i d-moll
Ågot Sagbakken, trompet
Victor Vogel, trompet
Selma Louise Ringdal, waldhorn
Maria Oftestad, trombone
Stella Otilie Bredegg Hermansen, tuba

Paul De Wailly (1854-1933)
Aubade pour Flute, Haubois et Clarinette
Mathias Zonca, fløyte
Even Fredheim, obo
Patricia Träff, klarinett

Francis Poulenc (1899 – 1963)
Trio for klaver, obo og fagott
1.  Lent – Presto
2.  Andante
3.  Rondo. Très vif
Klara Borgqvist, obo
Magnus Karlsen, fagott
Nikita Khnykin, klaver

 

  • Pause 

 

Innslag fra helgens workshop

Talentscene med Theremin

Dette er en konsert der vi, i tillegg til innslag fra våre flinke, unge pianister, også får en unik anledning til å stifte bekjentskap med det uvanlige instrumentet Theremin.

Theremin (på russisk opprinnelig kalt «eterofon» og Терменвокс (Termenvox), på tysk Thereminvox, forkortet T-vox) var det første elektroniske musikkinstrument som virkelig kunne spilles. Det består av en elektronisk svingekrets hvor musikeren selv er en del av denne svingekretsen. Instrumentet spilles ved at musikerens hender beveges mellom to fast oppstilte elektroder (antenner). Theremin er ett av svært få musikkinstrumenter som spilles uten å berøres.

Thorwald Jørgensen (theremin)  og pianisten Kamilla Bystrova  (klaver) vil ha en eksklusiv avdeling på konserten der de spiller utdrag fra et spesialkomponert verk av Lera Auerbach.

Program:

Første avdeling

Ludvig van Beethoven (1770 – 1827) 
Sonate op. 2 nr. 1
1: Allegro

Frederic Chopin (1810 – 1849)
Scherzo, nr 1, op. 20
Jure Jurakic

Ludvig van Beethoven
Sonate op. 10., nr.2
1: Allegro
Sophia Mina Friedensburg

Frantz Liszt (1811 – 1886)
Etyde transcendental nr. 5
‘La chasse’
Andrew Wang

Mily Balakirev (1837 – 1910)
Dumka
Sherwin Ngan

Piotr Tchaikovsky (1840 – 1893)/Pletnev
Nutcracker suite
March
Ásta Dóra Finnsdóttir

Frederic Chopin (1810 – 1849)
Etyde i ess-moll op.10 nr.6
Harald Ramm

Maurice Ravel (1875 – 1937)
Sonatina Modéré
Jakob Bjønnes

Francis Poulenc (1899 – 1963)
Nocturnes I. Sans trainer
Henrik Chan

Sergei Prokofiev (1891 – 1953)
Scherzo, from «10 Pieces, Op. 12»
Emma Lam Olsen

 

Annen avdeling
Thorwald Jørgensen, Theremin & Kamilla Bystrova, piano

Lera Auerbach (*1973)
10 preludes for Theremin and piano
– Andante
– Andante misterioso
– Andante tragico
– Vivo ma non troppo e poco agitato
– Grave
– Adagio sognando
– Adagio
– Allegro appassionato
– Andante nostalgico
– Adagio sognando

Sergei Rachmaninoff (1873 – 1943)
Vocalise op. 34, nr. 14

Alexander Alyabieff (1787 – 1851)
Le Rossingnol

Vinterblås

Blåseseksjonene ved Musikk på Majorstuen, Unge Talenter og Høyskolen Barratt Due presenterer ensemble- og kammerkonsert for blåsere under Vinterblås 2020.

Konserten er gratis, men det må tas ut billett.

Detaljert program følger.

Barratt Dues Store Julekonsert 2019 (kl. 18.30)

Velkommen til julens vakreste eventyr!

To forestillinger: kl 16:00  og 18:30.
Denne konserten er utsolgt, men det er fremdeles billetter igjen til konserten kl. 16:00. Kjøp billetter her

Barratt Dues Store Julekonsert viser hele Barratt Due musikkinstitutts bredde og levendegjør mottoet «fra musikkbarnehage til konsertpodium». Musikere fra Musikkbarnehagen, Musikkskolen, Unge Talenter, Musikk på Majorstuen og bachelor- og masterstudenter ved Høyskolen bidrar i konserten.

Obs! Musikkbarnehagen opptrer kun på forestillingen kl 16.00. Elevene fra Musikk på på Majorstuen spiller kun på forestillingen kl 18.30. Kjøp billetter til konserten kl. 16:00 her.

Viktig info: Billettene er ikke refunderbare og det er ikke mulig å bytte mellom konsertene.
Barn under 2 år har gratis inngang, men må ta ut billett.   

Velkommen!

(Bilder fra tidligere julekonserter)

Barratt Dues Store Julekonsert 2019 (kl. 16.00)

Velkommen til julens vakreste eventyr!

To forestillinger: kl 16:00  og 18:30.
Billettene til Hovedskip er utsolgt, men det er fremdeles ledige billetter til Sideskip.

Barratt Dues Store Julekonsert viser hele Barratt Due musikkinstitutts bredde og levendegjør mottoet «fra musikkbarnehage til konsertpodium». Musikere fra Musikkbarnehagen, Musikkskolen, Unge Talenter, Musikk på Majorstuen og bachelor- og masterstudenter ved Høyskolen bidrar i konserten.

Obs! Musikkbarnehagen opptrer kun på forestillingen kl 16.00. Elevene fra Musikk på på Majorstuen spiller kun på forestillingen kl 18.30. Kjøp billetter til konserten kl. 18:3o her.

Viktig info: Billettene er ikke refunderbare og det er ikke mulig å bytte mellom konsertene.
Barn under 2 år har gratis inngang, men må ta ut billett.   

Velkommen!

(Bilder fra tidligere julekonserter)

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere