Strykerkonferansen 2024

“Hva kreves i dag for å kunne bli utøvende stryker i morgen?” 

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim arrangerte strykerkonferanse i Trondheim torsdag 12. september. Konferansen ble holdt i forbindelse med Prinsesse Astrids internasjonale musikkpris, som annenhvert år deles ut til en musiker under 30 år etter en konkurranse i Trondheim. 

Her kan du se de ulike innleggene på konferansen, med temaer som konkurranse, metoder, selvstendighet og forholdet mellom suksess og kunst. 

Født sånn eller blitt sånn; Hvem er morgendagens musiker?

Anders Hall Grøterud ønsker velkommen til strykerkonferansen 2024 og setter tonen for strykerkonferansen med spørsmålet, «Hvem er morgendagens musiker?»

Kunstnerisk innslag

Even Kong Halvorsen, piano og Leo Qianwei Lin, fiolin, fremfører Dvorak sonatine op. 100, 3.sats

Hva skaper selvstendige elever og robuste, unge strykere? 

Hør Geir Inge Lotsberg, fiolinpedagog ved Barratt Due musikkinstitutt, kunstnerisk leder for Trondheimsolistene snakke om hvilke faktorer som påvirker unge utøvere fra de tidligste årene og frem mot yrkesliv som profesjonell utøver. 

Lotsberg snakker om viktigheten av å være robust i en krevende og utsatt bransje. Søke utvikling og ønske utvikling.
 – Vi er ganske utsatt. For å stå i det, mener jeg at man må ha god balanse på innsiden. God selvfølelse og mestring, selv når det butter, sier Lotsberg. 

Han knytter selvstendighet til det å ta eierskap. Hvordan kan spesifikk kunnskap vokse til å bli elevens egen?  

Lotsberg deler sin erfaring som yrkesmusiker, og sier avslutningsvis at:
– Det er en lang vei å gå. Man skal ha mye ballast, energi og evne til å finne glede i det man holder på med.

Hvordan inspirerer vi til nysgjerrighet og et ønske hos eleven om å utvikle seg selv?

Dette spørsmålet stiller Tasmin Little, medpresident ved Yehudi Menuhin School of Music,​ ambassadør på Help Musicians UK, Awards for Young Musicians og Youth Music​. 

Tasmin Little snakker om å utvikle et løsningsorientert mindset, som igjen inspirerer til kreativitet og selvtillit. 

– Utøveren utvikler forståelse av at feil er også mulighet til å bli mer kreativ, sier Tasmin Little

Hør hennes innledning med påfølgende panelsamtale med jurymedlemmer fra Prinsesse Astrids Internasjonale musikkpris. 

I panelet: Tasmin Little, Tobias Ringborg, prisvinnende dirigent, fiolinist og kammermusiker, Kristine Balanas, prizewinning soloist, Cam Kjøll, konsertmester ved Trondheim Symfoniorkester og David Grimal violinteacher at Musikhochschule in Saarbrücken, Artistic Director of Les Dissonances​. 

Konkurranse som form og virkemiddel i unge strykeres karriere

Alf Richard Kraggerud, fiolinpedagog og senior rådgiver ved Barratt Due musikkinstitutt, holder innledning til panelsamtale om konkurranse som form og virkemiddel i unge strykeres karriere. Kraggerud forteller også om egen erfaring, som var så godt som null før prøvespillet ved musikkhøgskolen. Da kjente han på at erfaring med konkurransesituasjonen var ny og at han hadde en vei å gå for å takle dette presset. 

– Jeg husker at jeg tenkte at jeg burde gjort dette før.  

Panelsamtalen om konkurranse som form og virkemiddel i unge strykeres karriere. 

I panelet: Cam Kjøll, konsertmester ved Trondheim symfoniorkester, Miriam Helms Ålien, solist og tidligere vinner av Prinsesse Astrids Musikkpris, Sigmund Tvete Vik, festivalsjef ved Trondheim Kammermusikkfestival og fiolinist og pedagog, Alf Richard Kraggerud.

Dette temaet kan du lese mer om her.

Arts and success – how to combine them, if possible?

Introduksjon ved David Grimal, der han stiller spørsmål rundt hvilken relasjon vi har til musikk og hvem det er vi spiller for. Hvordan kan vi treffe publikummet med musikken?

Introduksjonen følges opp med betraktninger og diskusjon av temaet med Soyoung Yoon, prisvinnende solist og Christoffer Dingstad, leder for kunstnerisk planlegging i Dresdner Philharmonie.

Hvordan kan flere lærere samarbeide om den samme eleven?

Alf Richard Kraggerud og Sigyn Fossnes, seksjonsleder stryk, dirigent og fiolinpedagog ved Barratt Due Musikkinstitutt, er her i samtale om å samarbeide om elever. Hvorfor gjør vi det? Det handler om tillit, ydmykhet og det å anerkjenne. Sigyn forteller om det å oppleve følelsen av å jobbe i team. 

– Det er først og fremst tilliten man må ha til hverandre. Det er en nøkkel. En tillit mellom lærerne. Vi er her for én grunn, og det er å lage en best mulig oppvekst og utvikling for elevene våre. Det blir best hvis vi samarbeider så godt vi kan, sier Kraggerud.

Dette temaet kan du lese mer om her.

Kammermusikk som metode for tidlig start og god talentutvikling

Sven Olav Lyngstad, underviser i fiolin, bratsj, kammermusikk og orkester ved Trondheim kulturskole, forteller om kammermusikk som metode for tidlig start og god talentutvikling. Hvorfor er dette så godt egnet for læring? 

– Noen verdier vi prøver å lære bort til elevene våre gjennom kammermusikken i Trondheim er: vær en pålitelig kollega, hold avtaler, vær godt forberedet og ta ansvar for din stemme, er blant verdiene Lyngstad presenterer i foredraget. 

Dette temaet kan du lese mer om her.

Kunstnerisk innslag

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello fremfører Schumann Fantasistykke op.73, 1.sats.

Fremtidige møteplasser for engasjerte strykelærere?

Hva sitter dere igjen med etter strykerkonferansen Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for Talentutvikling, stiller spørsmål og det er samtale i plenum. Deltakerne deler sine refleksjoner og hva de tar med seg videre fra konferansen.

Se opptak fra Senter for talentutviklings tidligere konferanser her.

Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes

Den nye klassiske musikken

­– Improvisasjon er grunnleggende for all utvikling. Ikke bare når det gjelder kunst, men enhver ting som har bragt oss videre som menneskehet har til syvende og sist skyldtes improvisasjon. 

Det sa Henning Kraggerud, anerkjent fiolinist og komponist, under den årlige Strykerkonferansen i februar. På agendaen stod improvisasjon i undervisningen, et tema som har blitt stadig mer aktualisert de siste årene. 

– Enhver samtale vi har i livet, enhver ny idé, er improvisasjon. Egentlig var Einsteins relativitetsteori et plutselig innfall han fikk, som han brukte en del år på å bevise etterpå. Det kom som én enkelt tanke, summen av det han hadde tenkt mange år på forhånd, fortalte Kraggerud. 

Høy terskel

Kraggerud mener terskelen for improvisasjon ligger altfor høyt for mange. Han har opplevd at mange lærere kvier seg for å bruke det i undervisningen. Mange tenker det kreves kompetanse eller forkunnskaper.

­– Det mener jeg ikke nødvendigvis stemmer. Man kan improvisere hvor som helst, uten noen forkunnskaper og med ethvert instrument tilgjengelig. Eller så kan man synge. Det kan man gjøre allerede første spilletime, sier han. 

Kraggerud har testet om noen av elevene hans ikke kan improvisere. Det har han til gode å finne. Det er derimot mange uten erfaring som sier de ikke er gode på det.

­– Men hvor god hadde man vært til å spille fiolin hvis man hadde prøvd det syv ganger? Det kan ta tid å bli god, men det finnes ingenting med lavere inngangsterskel enn improvisasjon, sier Kraggerud.

Under Strykerkonferansen fikk publikum oppleve hvordan Henning Kraggerud improviserer. Foto: Jens Webster

Universell glede

Kraggerud tror gleden ved fri spilling er universell og at den hjelper all annen læring. Han begynner hver spilletime med elevene med 5-10 minutters improvisasjon.

­– Da setter jeg meg på piano og begynner å spille åpne akkorder. Imens pakker de opp fiolinen og begynner å improvisere fritt. Noen ganger blir det ultramodernistisk moro, andre ganger blir det romantisk barokkmusikk, sier han.

Han poengterer at dette ikke bruker mer enn den tiden man uansett bruker for å spille seg varm. Det er altså ingen som taper tid, verken læreren eller eleven.

Resultatet, forteller Kraggerud, er at veldig mange har blitt komponister på rekordtid, noe de trodde var vanskelig før. 

­­– Vi har nemlig blitt lært opp til at vi skal sammenligne oss med den sene Bach umiddelbart, og deretter dømme oss selv nord og ned. Men det er faktisk veldig lett å bli komponist. Man trenger egentlig bare bygge videre på noe musikalsk som man liker selv, sier Kraggerud.

Se høydepunktene fra Henning Kraggeruds innlegg her:

| LES OGSÅ: Når alt går galt

Hadde aldri spilt en improvisert note

Tanja Orning er cellist og professor ved Universitetet i Agder og førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. Hun er klassisk utdannet og spilte ikke en improvisert tone i sitt åtte-årige studieløp. Det var ikke så uvanlig for hennes generasjon, mener hun. 

– Jeg elsker klassisk musikk, men som 30-åring fikk jeg en eksistensiell krise. Jeg hadde øvd og øvd, men det føltes meningsløst å øve mot et uendelig estetisk ideal som er helt uoppnåelig, sier Orning.

Hun fant ikke lenger mening i den klassiske musikken. Det ble for mye perfeksjon og for mye verktroskap, altså at komponisten hadde stor makt og det var lite slingringsmonn for musikeren.

De siste tjue årene har Tanja Orning spilt improvisert og forsket på det. Nå er hun ansatt på Universitetet i Agder hvor improvisasjon er blitt et hovedområde. Det er første gang på en høyere musikkutdanning i Norge. Hun lurer på hvorfor improvisasjon forsvant fra praksisen.

Tanja Orning er cellist og underviser i improvisasjons ved Universitetet i Agder. Foto: Jens Webster

Forsvant gradvis

– Tidligere var det vanlig å være komponist og utøver på samme tid. Mange av de komponistene vi kjenner i dag, som Mozart, var også kjent som improvisatører, sier hun.

Men improvisasjonen forsvant gradvis. En av grunnene er at man fikk en større troskap til det man tror var den døde komponistens intensjoner. Mange anser at utøveren bare er et gjennomsiktig vindu hvor verket står i sentrum. 

– Dette har med fremveksten av verkbegrep å gjøre og selvfølgelig at notasjonen ble mye mer spesifikk, sier hun.

I dag er det tre områder der improvisasjon er en levende praksis i klassisk musikk. Det første er historisk praksis, hvor man forsøker å etterligne praksis i for eksempel barokken, da man improviserte mye. Det andre er organister som improviserer mye. Det tredje og siste er norske samtidsimprovisatører.

– Det er blitt et stort felt i Norge med mange festivaler og konsertserier viet til dette. Det er et levende og sterkt miljø i Norge. Improvisasjon er jo i stor grad fraværende i klassisk musikkundervisning, men vi ser at dette er i forandring, sier Orning.

Hvorfor er improvisasjon viktig?

Tanja Orning trekker frem flere andre årsaker til at det er viktig i undervisningen:

– Det er et gap mellom studiet og det reelle yrkeslivet for musikkstudenter. Musikklivet etterspør skapende og medskapende musikere. Improvisasjon åpner for nye tolkninger av klassisk musikk, sier hun. 

Det hjelper også musikere å finne sitt eget kreative uttrykk og dyrke frem musikalsk individualitet. I tillegg får man større bevissthet og forståelse for byggesteiner i musikk. Noen oppdager også nye klangfarger og teknikker.

– Vi må ikke glemme at samtidsmusikk er vår tids klassiske musikk. Klassisk musikk har alltid vært ledende i sin samtid, sier Orning. 

Her kan du se noen av høydepunktene fra Tanja Ornings innlegg:

| LES OGSÅ: Musikkonkurranser i Norge

Improvisasjon i praksis

Så hvordan kan man bruke improvisasjon i gruppeøvinger? Ingerine Dahl, konsertmester i Stavanger symfoniorkester, har funnet tre gode metoder for å improvisere med store grupper.

– For å kunne få godene av improvisasjon, så må man øve med grundig forenkling. Det er en øvelse i å virkelig spille sammen. Som musiker er det så mye teknisk man må ta stilling til, og som gjør det vanskelig å virkelig lytte til det man produserer, sier hun.

For Dahl er målet at gruppen spiller sammen på hver eneste note, frase og pause. Og det må være en utrolig positiv energi i rommet når man jobber med å utvikle ting man ikke er komfortabel med. Ingen vil åpne seg om ikke rommet er åpent og kreativt.

Her er Ingerine Dahls 3,5 øvelser for å improvisere med en stor gruppe:

1. Lydlandskap

Dette er fri spilling i en stor gruppe. Her tar man vekk all vanlig musikkteknikk og spiller uten noter og uten pitch.

Gruppen skal frigjøre seg tanken om at alt skal være skjønnklang, det går an å lage masse lyder på instrumentene som klinger fantastisk, men som ikke er basert på det man har lært. 

Alle skal lytte til hva andre spiller og konsentrere seg om en lyd, heller enn å spille en melodi. Elevene tar stilling til hver lyd de produserer: Tilføyer jeg nå? Passer det inn? Hører jeg stemningen vi prøver å skape? Synes jeg det er fint? Skal intensitetsnivået øke eller falle? Hvordan kan jeg påvirke uttrykket? Hvor kommer det impulser som jeg kan spille videre på?

Man skaper musikkeffekter med og uten instrumenter. Alle finner sine favoritter og det er ingen grenser for hva som kan prøves ut av teknikker. Elevene får gjerne spille med “artistisk” uttrykk i bevegelsene, både for moro og trening til konsertfremførelse.

Etter hver øving har Ingerine Dahl og elevene en konsert for foreldrene, med et verk de har laget i løpet av helgen. De finner navn på klangene de prøver å skape og lager et forløp, en historie.

Jens Webster. Ingerine Dahl forklarer sine øvelser for å improvisere i store grupper.
Ingerine Dahl forklarer hvordan man kan improvisere i store grupper. Foto: Jens Webster

1.5 Sound-cluster

Dette er et alternativ til lydlandskap. 

En leder improviseringen og alle følger til punkt og prikke det lederen gjør med buen. Lederen gjør det enkelt, spiller bare en tilfeldig note av gangen. De andre følger strøk, strøkart, timing, dynamikk og intensitet.

Målet er å skape vakre, heftige, triste, hviskende klanger. Fokuset er på å lytte og følge, og det er derfor overførbart til kammermusikk. 

2. Canon

­– Det er en vits at alle cellister hater Pachelbels Canon fordi det er så kjedelig, sier Ingerine Dahl. 

Hvordan kan man få cellisten til å ikke sovne eller ikke spille notene sine på automatikk? Hvordan kan man gjøre det mer interessant? Dahl har funnet denne øvingen:

1.     Alle starter med pizzicato

2.    Man lytter til timingen og når det begynner å bygge seg opp til et crescendo, må man ta et valg når man går tilbake til arco. Alle velger selv når de føler for å skifte til arco

Ettersom man ikke spiller stykket som vanlig, blir man mye mer skjerpet og lytter mer til de andre. 

3. Improvisering over bassgang

Her er det en stor fordel å ha en god bassist som kan spille en bassgang. Et morsomt trekk ved denne øvingen er at man kan gjøre det i vidt forskjellige stiler. 

Oppgaven: Alle må spille en note. Bare en note

Poenget her er timingen. I jazz kan man komme inn hvor som helst, det er aldri feil. Så selv elevene som har en stor terskel for å spille alene, føler seg bekvemme med å plassere en note. Man kan se hvordan elevene vokser på denne øvelsen. En perfekt plassert note, det er jo kult. 

Når man har vært runden, så tar man to noter. Etter hvert bygger man på med en note til. Så kan man ha en liten jam. Plutselig føler alle at de har noe å komme med. Det trengs ikke mer. 

Det er en av mine favoritter. Alle får en følelse av at de får det til, at de er viktige i denne sammenhengen.

Noen av høydepunktene fra Ingerine Dahls innlegg kan du se her:

Tekst: Øyvind Hamre

Strykerkonferansen 2023

Fredag 3. februar og lørdag 4. februar inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til todagers Strykerkonferanse i Oslo.  

Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner med blant annet Are Sandbakken, Henning Kraggerud, Bjørg Lewis, Ingerine Dahl, Tanja Orning, Sara Övinge, Alf Richard Kraggerud, Edvard Erdal og mange flere.

Sted: Forstanderskapssalen, Sentralen (Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo)
Tid: Fredag 3. februar kl. 11:30 – 17:00, lørdag 4. februar kl. 09:30 – kl. 14:00
Påmeldingsfrist: Fredag 27. januar
Deltakeravgift: Ingen
Overnatting: Konferansen har avtale med Scandic Victoria om overnatting og har reservert rom til kr. 1555 (enkeltrom) pr. natt som kan bookes gjennom scandichotels.no eller via telefon. Benytt koden BSTI030223 ved bestilling. Siste frist for bestilling med rabattert pris er 20. januar 2023.

Med utgangspunkt i strykere opp til 19 år spør vi:

  • Hva er viktig for morgendagens strykere å lære?
  • Hvilket repertoar lærer vi unge strykere?
  • Hvordan kan vi arbeide med improvisasjon?
  • Hvordan gjør vi eleven god sammen?
  • Hvem skal utvikle morgendagens strykere?
  • Hvordan bygger man et godt strykemiljø?

Spørsmålene vil bli belyst gjennom innlegg og panelsamtaler med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum.

Fra venstre: Tanja Orning, Alf Richard Kraggerud, og Sara Övinge.

Are Sandbakken, professor ved Norges Musikkhøgskole, vil holde konsertforedraget «Grieg og Svendsen i romantikkens tolkningstradisjon». Gjennom mange år har Sandbakken arbeidet systematisk med å avdekke den gamle spillemåten, og han vil i dette foredraget presentere et historisk fundamentert alternativ til dagens vanligste måte å spille Grieg og Svendsens musikk.

Fiolinist Henning Kraggerud, Ingerine Dahl, og cellist Tanja Orning vil presentere tre ulike innfallsvinkler til det å arbeide med improvisasjon.

Edvard Erdal, fiolinist i kvartetten Opus 13, vil fortelle om hvordan kvartetten jobbet mot den internasjonale kvartettkonkurransen Banff hvor de gikk av med en sensasjonell 2. pris.

Det blir også spennende panelsamtaler rundt temaene «hvilket repertoar lærer vi unge strykere?», «hvordan gjør vi eleven god sammen?» og «hvordan bygger man et godt strykermiljø?».

Opus13 på scenen under Banff-konkurransen. Foto: Rita Taylor

Konferansen lages i tilknytning til utstillingen Mestermøter på Nasjonalmuseet. Dextra Musica, Sparebankstiftelsen DNBs samling av sjeldne strykeinstrumenter, blir utstilt sammen med verk fra Nasjonalmuseets samling. I utstillingsperioden vil du få muligheten til å oppleve konserter med flere av Norges fremste musikere.

Konferansedeltakere blir invitert til utstillingsåpning på Nasjonalmuseet fredag 3. februar hvor det blir servering og konsert.

Program

Påmeldingsfristen har gått ut, men ta kontakt med anna.rodevand@bdm.no om du ønsker å delta.

FREDAG 3. FEBRUAR

11:30 – Registrering og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.

12:00 – Velkommen ved Anders Hall Grøterud

12:15Grieg og Svendsen i romantikkens tolkningstradisjon. Konsertforedrag ved Are Sandbakken, professor ved Norges Musikkhøgskole.

13:45 – Lunsj

14:15 – Tre innfallsvinkler til improvisasjon. Innlegg ved Henning Kraggerud, fiolinist og professor ved Norges Musikkhøgskole, Ingerine Dahl, konsertmester i Stavanger Symfoniorkester, og Tanja Orning, samtidscellist, musikkforsker og professor ved Universitetet i Agder.

15:15 – Pause

15:30 – Å øve på å øve. Innlegg ved Alf Richard Kraggerud og Eivind Ringstad.

16:15 – Hvordan gjør vi elevene gode sammen? Panelsamtale med Alf Richard Kraggerud, Are Sandbakken og Berit Cardas.

16:55 – Oppsummering av dagen

18:30 – Åpning av utstillingen Mestermøter på Nasjonalmuseet

LØRDAG 4. FEBRUAR

09:30 – Morgenkaffe utenfor Forstanderskapssalen.

10:00 – Musikalsk innslag med Juniorsolistene.

10:15 – Hva kan vi lære av strykermiljøene i Trondheim og Stavanger? Innledninger ved Olav Stener Olsen, Unge talenter Bjergsted og Marit Laugen, Lørdagsskolen i Trondheim.

10:35 – Hvordan skapes et godt strykermiljø? Panelsamtale med Mattias Lundqvist, Per Gisle Haagenrud, Marit Laugen, Olav Stener Olsen, Randi Birkeland og Berit Fonnes.

11:00 – Opus 13 – veien til Banff-konkurransen. Samtale med Edvard Erdal og Bjørg Lewis.

11:30 – Lunsj

12:00 – Hvilket repertoar lærer vi unge strykere? Innledning ved Kari Ravnan og Sara Övinge. Panelsamtale med Bjørg Lewis, Olav Stener Olsen, Kari Ravnan, og Per Gisle Haagenrud.

13:00 – Pause

13:15 – Musikerne, bransjen og samfunnet ved Sigrid Røyseng, professor i kultursosiologi ved Norges Musikkhøgskole.

13:35 – Gruppediskusjoner

13:55 – Take away fra dagen – dette tar vi med oss videre ved Anders Hall Grøterud.

Strykerkonferansen 2022

Strykerkonferansen 2022 blir digital! 

Vi ønsker å samle lærere, pedagoger og nøkkelpersoner med høy kompetanse og stort engasjement til faglig påfyll og kunnskapsdeling om morgendagens strykere. Derfor inviterer vi til en 3 timers digital konferanse! 

For hvem: Konferansen passer for pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med stort engasjement for talentutvikling  
Dato: fredag 3. juni 2022 
Klokkeslett: 09.00 – 12.00 
Sted: Zoom, du får link tilsendt på e-post 
Påmeldingsfrist: torsdag 2. juni 2022

Med utgangspunkt i strykertalenter opp til 19-årsalder spør vi: 

  • Hva kreves i konsertmester- og gruppelederrollen?
  • Hvem får muligheten til å prøve seg i disse rollene når man er ung musiker (12-19 år)? 
  • I hvilken grad gir vi opplæring i lederrollene i ungdomsorkestrene? Finnes det en optimal løsning?
  • Hvordan øver man inn orkesterrepertoar med unge strykere? Hva ligger bak et godt resultat?
  • Hvordan øve godt når gjøremålene er mange og tiden knapp?

| Les også: Strykerkonferansen 2021 – Talent på fulltid

Spørsmålene vil bli belyst gjennom korte foredrag, intervjuer og reportasjer med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum. 

Blant årets bidragsytere finner du Bård Monsen, Guro Kleven Hagen, Brage Sæbø, Torodd Wigum, Ida Klokk-Bryhn, Alf Richard Kraggerud, Laima Olsson, Sven Olav Lyngstad, Sigyn Fossnes m.fl. 

For detaljert program, se nedenfor.

Siste oppdatering: Onsdag 1. juni.

Programmet oppdateres med flere detaljer frem til torsdag 2. juni.

DETALJERT PROGRAM:

09.00 – 09.05 Innsjekk. Enkel gjennomgang av teknikk og digitale kjøreregler. 

09.05 – 09:15 Introduksjon til dagens tema. Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for talentutvikling. 

09:15 – 09:25 Utøvermøte: Min konsertmesterhverdag i Operaorkesteret. Guro Kleven Hagen. 

09:25 – 09:30 Portrett: Morgendagens konsertmestre og gruppeledere. På øvelse med Unge talenter Bjergsted og pedagog Laima Olsson i Stavanger. 

09:30 – 09:45 Erfaringer fra feltet. Brage Sæbø, Torodd Wigum, Sigyn Fossnes 

09:45 – 10:05 Diskusjon i breakout rooms. Tanker og inntrykk om konsertmester- og gruppelederrollene. Oppsummering i plenum. 

10:05 – 10:20 Panel: Hvordan utvikler vi fremtidens gruppeledere og konsertmestre? 

Per Gisle Haagenrud, Ida Klokk-Bryhn, Guro Kleven Hagen m.fl. 

10:20 – 10:30 Spørsmål og oppsummering. Alf Richard Kraggerud.  

10:30 – 10:40 Pause (10 min) 

10:40 – 10:45 Innledning til nytt tema. Anders Hall Grøterud. 

10:45 – 10:55 Innlegg: Innøving av orkesterrepertoar. Bård Monsen.  

10:55 – 11:10 Erfaringer fra feltet. Ida Klokk-Bryhn, Alf Richard Kraggerud m.fl. 

11:10 – 11:30 Diskusjon i breakout rooms. Hva er dine erfaringer med innøving av orkesterrepertoar? Oppsummering i plenum. 

11:30 – 11:45 Panel: Orkesterrepertoar for unge utøvere, finnes det en beste praksis?  

Sigyn Fossnes, Torodd Wigum, Brage Sæbø, Sven Olav Lyngstad 

11:45 – 11:55 Spørsmål og oppsummering. Bård Monsen.  

11.55 – 1159 Take Away fra dagen. Alf Richard Kraggerud. 

1200 Avslutning 

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.

juni 2024

Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere