Løfter opp morgendagens blåsere
En ny verden åpnet seg for de 37 unge blåserne på Oslo Kammerakademis sommerkurs.
Å finne sin stemme i samspill
Sanne Suh Berger (17) kommer fra Finnsnes i Troms og er mest vant med å øve og opptre alene. Mer enn de fleste andre instrumentgrupper, sitter pianistene mye alene på øvingsrommet.
Da passer det godt at tema for Klavertiltakets sommersamling var samspill. En viktig del av pianistens virke er samspillet med andre – enten det er en operasanger eller et orkester.
I løpet av én uke fikk Sanne bryne seg på begge.
Rørt til tårer av musikken
Ung Filharmoni har i fem år dannet fulle orkestre som spiller side om side med Oslo-Filharmonien, men i år er første gang en pianist spiller med orkesteret. Sanne Suh Berger vant stillingen.
Hvordan var det å spille med orkesteret?
– Jeg satt lenge alene og øvde på verket uten å skjønne hvor vakker musikken var, jeg forstod ikke sammenhengen. Men under gjennomgangen så jeg alle bitene bli puslet sammen og forstod at jeg var en del av en helhet.
– Når orkesteret først kom sammen, ble det så utrolig fint. Jeg fikk lyst til å gråte, sier hun.
Var det en stor overgang fra øving alene til å være en del av et orkester på åtti musikere?
– Det er en stor forandring, men det føles fint å være i bakgrunnen. Alt avhenger ikke av meg og det er avslappende. Likevel er det skummelt når dirigenten gir tilbakemelding – når han henvender seg til piano, er det bare jo meg han snakker til!
Improvisert samspill
Silvia Moi er ansatt ved Den Norske Opera & Ballett og har innehatt viktig roller i forestillinger som Mozarts Tryllefløyten, Verdis Maskeballet og mange flere. Under årets sommersamling spilte hun lieder og romanser med flere av de unge pianistene.
Det er to instrumenter: sanger og piano. Pianister kalles ofte akkompagnatør, altså en som støtter eller ledsager din solostemme. Oppleves det slik?
– Nei, det er heller en likeverd i samspillet, det handler om å leke med musikken og være til stede sammen. Vi forsøker å løsrive oss litt fra notene og skape i øyeblikket.
Hvordan arbeider dere?
– Vi snakker sammen først, om hvordan vi forstår musikken og tolker teksten. Og underveis er det et kontinuerlig samarbeid hvor vi lytter til hverandre og utforsker hva vi kan gjøre annerledes. Selv om vi har noter er det som en improvisasjon.
Hva tenker du er verdien av å jobbe med en sanger?
– Det gir dem en ny forståelse av tekst, som har en like stor musikalsk påvirkning i verket som selve musikken. I språket er det en musikk som de kan bruke i sin musisering, det er en ny dimensjon.
– Sanne er veldig musikalsk og plukket opp dette med en gang, det ble et spennende samspill, sier Moi.
Et annerledes samspill
Uken før sommersamlingen, fortalte Sanne oss at å spille med fiolinist Atle Sponberg var fjorårets høydepunkt. I år gledet hun seg mest til å spille med operasangerinnen Silvia Moi.
Så hvordan var det, Sanne?
– Det var helt fantastisk, hun var skikkelig flink. Det var veldig annerledes enn å spille med fiolin: sangere må puste og de er mer att og fram i tempo. Det blir mer impulsivt siden de synger en tekst. Jeg må tenke samspill på en annen måte enn med orkester eller fiolinist, sier hun og legger til:
– Vi samarbeider veldig tett når vi spiller, det blir et slags bånd – en helhet med bare vi to.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Sommerferie eller øveinnspurt
Hvor mye skal man øve i løpet av sommerferien? For noen er det en mulighet til å ta igjen tapte timer på øvingsrommet, for andre er det etterlengtet avbrekk.
Uansett hvilken situasjon man er i, mener pianist Gunilla Süssmann det er viktig lade batteriene og å kjenne på savnet etter å spille.
Etter 25 år som konsertpianist fikk Süssmann diagnosen fokal dystoni i høyre hånd; en tilstand som blant annet kan forårsake kramper og lammet motorikk. Hun var nødt til å gi seg som pianist, noe hun tidligere har beskrevet for Senter for talentutvikling.
– Jeg ødela meg selv, det gikk på helsa løs til slutt, sier hun.
Øvde gjennom ferien
Som ung var Süssmann en over gjennomsnittlig dedikert musiker. Hun forteller at hun øvde opptil 15 timer hver dag ved klaveret og at dette førte til en form for isolasjon fra omverdenen.
– Som pianist skal man vare lenge og man kan brenne ut. Jeg brant veken i begge ender, hvor skal man gå da? sier hun.
Som ung pianist øvde Süssmann gjennom alle ferier. Nå ser hun at det ikke var bærekraftig i lengden.
– Jeg var livredd for alle ferier. Jeg fryktet at noen skulle tvinge meg til å ta fri slik at jeg mistet mye øvingstid. Det endte med at jeg kom tilbake fra ferien ganske sliten, mens de andre var uthvilte og opplagte.
Viktig å kjenne savnet
Vi pratet med Gunilla Süssmann på Klavertiltakets sommersamling og hun gjenkjente mye av de unge pianistenes brennende engasjement.
– De er inne i en konsentrasjonen nå som inspirerer til timelange økter og gir dem en ustoppelig lyst til å fortsette. Jeg tror det er livsfarlig å drepe den gnisten, men øvingen må heller ikke føles som et usunt press. Det skal være en sprudlende forskertrang, heller enn frykten for å feile, mener hun.
For å kunne opprettholde et sunt fokus er det viktig å koble helt ut. Da kjenner man suget etter å spille.
– Om man aldri skrur av, blir det umulig å fordøye ny informasjon på en konstruktiv måte. Det er som forskjellen mellom å ha sovet en natt og ikke å ha sovet noe. Hvis man dropper å ta ferie en sommer, får man ingen sult etter å komme tilbake igjen, sier hun og fortsetter:
– Musikk er noe man skal lengte etter. Den kjærligheten til musikken er noe man skal få lov til å savne og glede seg til å komme tilbake til. Jeg tenker at sommerferien er en fantastisk mulighet til å koble skikkelig av. Men samtidig, hvis du har innmari lyst til å spille et Bach-preludium – så gjør det.
Også proffene tar ferie
Det er lett for unge musikere å føle et press på å øve hver dag, men ifølge Süssmann har også profesjonelle musikere et behov for å koble av.
– Jeg kjenner mange proffe musikere som tar seks uker ferie. De er på turné hele året og det er helt umulig å se for seg den livsstilen uten en lang ferie hver sommer, sier hun.
Seks uker er kanskje mer enn mange trenger. Likevel kan sommeren være et viktig avbrekk i en klassisk musikers liv, når kalenderen stadig blir fullere.
– Det er blitt så mange nye festivaler og samlinger for unge musikere – som er helt fantastiske tilbud. Men det betyr også at året fått flere ekstra sesonger og da er det enda viktigere med balanse. La kroppen få hvilt og nullstilt seg, avslutter Süssmann.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Løfter opp morgendagens blåsere
Strykere får erfaring med kammerspill allerede fra en ung alder – men mange unge blåsere kan gå gjennom hele utdanning uten å spille i et blåseensemble.
Det ønsker Oslo Kammerakademis sommerkurs å bøte på. Det ble opprettet i 2018 av musikerne i Oslo Kammerakademi for å hjelpe fram morgendagens ledende norske blåsere, og det er støttet av Sparebankstiftelsen, Instrumenter i Fokus og Senter for talentutvikling.
I år 25. juni – 1. juli samlet 37 unge blåsere fra hele landet seg på Toten folkehøgskole for en uke med kammermusikk, mesterklasser, og mye mer.
– Dette kurset fremmer mange av de verdiene vi er opptatt av å bidra til, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling. – Deltakerne utvikler ferdigheter, ansvar og selvstendighet i samspillet på høyt nivå, og kurset er i prinsippet åpent for de mest motiverte utøverne fra hele landet. I tillegg får de en oppdatert virkelighetsoppfatning på spillet sitt. Både i møtet med de erfarne musikerne og de andre unge utøverne, sier han.
Skape en levende interpretasjon
David Strunck er kunstnerisk leder i blåseensemblet Oslo Kammerakademi (OKA), i tillegg til å være solo-oboist i Oslo-Filharmonien. Fra oppveksten og utdanningen i Tyskland har han fått med seg en forkjærlighet for harmonimusikk.
– Blåseensembler var veldig populære i klassisismen og derfor har vi utrolig mye vakker musikk skrevet for dem. Men det er sjeldent i norden nå, selv om det er kjernebesetningen i et symfoniorkester, sier han.
For Strunck er det ingen tvil om at blåseensembler er viktig for utviklingen til unge blåsere.
– De spiller uten dirigent og har et mye større ansvar enn i orkester eller korps. Alle må vite når de spiller solo og når de støtter, og alle skal inn i en lederrolle og føre de andre, sier han.
Det er et bevisst valg fra musikerne i Oslo Kammerakademi om at de unge musikerne ikke spiller med dirigent.
– Det krever mye mer, de er nødt til å lytte og åpne ørene på en annen måte. Vi får ikke mye informasjon fra partituret, i kammermusikk må man virkelig lete etter sine oppgaver. Vi håper at vi gir dem en nysgjerrighet til å skape og gjenskape klassisk musikk – det er så mye mer enn å spille de riktige tonene til riktig tid, sier han.
Dette er tredje året de arrangerer sommerkurs og andre året på Toten. Egentlig var det flere deltakere fra både Finland og Sverige, men på grunn av innreiseregler fikk de ikke deltatt.
– Det var ingen problem å fylle opp de tomme plassene. Det finnes ikke noe lignende tilbud i norden, og vi er veldig glade for å kunne gjennomføre årets kurs.
Første møtet med kammermusikk
Før Hedda Frøland (17) kom til OKAs sommerkurs på Toten, hadde oboisten fra Sandnes aldri spilt i et blåseensemble før. Det ble en øyeåpner.
– Det er utrolig gøy og helt annerledes enn hva jeg har har gjort tidligere. Vi har ikke dirigent, så i ensemblet må jeg lære meg å være selvstendig og selvgående. Samtidig er det viktig å lære at jeg ikke alltid er viktigst, jeg er en del av noe større, sier hun.
Likevel var det litt nerver før første opptreden.
– Første gang vi spilte var skummelt. Det var helt nytt for meg å lede ensemblet og det er ikke lett: jeg må spille slik at andre skal forstå meg og kjenne alle deres stemmer. Men dette er et trygt miljø, hvor alle vil hverandre vel og det går fint å feile, sier hun.
For å samle et blåseensemble trenger man obo, klarinett, horn og fagott – det kan være vanskelig. Det er det som gjør denne sommersamlingen så spesiell, mener Hedda:
– For meg er det helt unikt at så mange blåsere er samlet. Jeg blir inspirert av å møte musikere fra hele landet og se hvordan de jobber. Det er et godt miljø, vi tar vare på hverandre og pusher hverandre.
Svarer hverandre musikalsk
Børge Erikstad (17) er fra Oslo og spiller horn. Han trodde han kjente alle som drev på med blåseinstrumenter og klassisk musikk, men har fått mange nye venner på kurset.
– Dette er første gang jeg har møtt folk fra vestlandet og nord-norge som er glad i klassisk musikk på samme måte som jeg. Og musikken er en utrolig fin måte å bli kjent på, sier han.
Det sosiale står også sentralt i musikken – i ensemblene lærer man hvordan kommunisere mens man spiller og svare på hverandres musikalske fraser.
– Kammermusikk er spesielt siden vi må følge hverandre – for hver tone må jeg være i ett med noen andre og følge deres bevegelser. Man snakker med hverandre mens man spiller og utvikler en spontan musikalitet, sier han.
Det har også vært et inspirerende møte med instruktørene. Alle deltakerne får enkelttimer med flere forskjellige lærere, i tillegg til at de instruerer ensemblene.
Børge er imponert over instruktørenes personlige kjennskap til alle stykkene og trekker frem konserten med Oslo Kammerakademi alle fikk se på første dagen som et av samlingens høydepunkter.
– Det var den første konserten jeg var på etter at samfunnet stengte ned. Det var en stor opplevelse. Jeg synes det var så fint å se hvordan de danset og beveget seg til musikken, og hvordan de svarte hverandre musikalsk, sier han.
FAKTA
|
Tekst: Øyvind Hamre/ Senter for talentutvikling
Dagbok fra unntakstilstand
En øvingslogg er et viktig redskap for å øve mest mulig effektivt i en travel hverdag. Den hjelper deg reflektere i forkant og etterkant av økten ved å stille spørsmål som: hva må du øve mer på? Var øvemetoden vellykket?
Det var derfor planlagt at alle deltakerne på det Nasjonale Klavertiltaket skulle få en innføring i øvingslogg på samlingen i mars og føre en i månedene fremover.
Men da covid-19 ankom og samlingen ble utsatt, fikk øvingsloggen en helt annen betydning.
Avgjørende for øvingen
Alle utøverne på Klavertiltaket fikk et alternativt opplegg under korona. Det innebar blant annet én-til-én-oppfølging fra pianist Gunilla Süssmann.
For Katrine Pavljuk (18) ble konsert etter konsert avlyst og hun merket at motivasjonen ble svekket. Samtalene med Süssmann var avgjørende i å holde motivasjonen oppe.
– Det har vært veldig motiverende. Det har vært viktig å ha noen som forstår deg og din situasjon, noen man kan spørre om råd. Uten de samtalene hadde det kanskje ikke blitt så mye øving, sier hun.
Tidligere har Katrine ført logg over antall timer, men aldri skrevet en detaljert plan over øvingen.
– Det er noe helt annet å skrive øvelogg enn å føre timer. Med øvelogg får jeg en større bevissthet rundt hva jeg øver på og hvorfor. Det gjør meg mer strukturert, sier hun og legger til:
– En utfordring for meg har vært å variere fremgangsmåtene, altfor ofte blir øvingen min repetitiv. Men om jeg skriver ned konkrete mål for økten, er det lettere å angripe problemet på forskjellige måter.
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
‘Dagbok fra unntakstilstand’
Gunilla Süssmann har selv vært en internasjonalt anerkjent pianist og har stor tro på verdien av øvingslogg. Men det ble en annen situasjon enn hun så for seg.
– Vi hadde planlagt at alle deltakerne skulle bruke øvelogg i lang tid før koronaepidemien. Øvelogg er en fin måte å strukturere en travel hverdag – men når alle aktiviteter er vekk, kan det føles meningsløst å strukturere dagen, sier hun.
– En etter en forsvant alle konsertene og de mistet alle mål å jobbe mot. Øveloggen må ha føltes som å skrive en dagbok fra unntakstilstand, legger hun til.
Süssmann tror at øvingsloggen kan ha en vel så viktig verdi når alt står stille, ved at den hjelper deg med å definere tydelige mål og strukturere øvingen. Men det var varierende respons.
– Mange syntes det var nyttig fra dag én, mens andre har opplevd som en utfordring å føre logg. Men det var flere som trengte et par uker før de så verdien, sier hun.
Flere av de unge talentene på Klavertiltaket har trukket frem samtalene med Süssmann som et viktig holdepunkt under korona. Det gjør hun også.
– Vi hadde samtaler om motivasjon og medgang, så vel som hvordan øveloggen gikk. Det var en vakker måte å bli kjent på i en tid hvor vi ikke kunne møtes, sier hun.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Spiller hverandre kreative
Etter at samlingen i mars ble utsatt som følge av covid-19, var det mange av deltakerne på Senter for talentutviklings klavertiltak som savnet å spille med andre. Da passer det godt at tema for årets sommersamling er samspill.
Pianister øver mye alene, selv om en viktig viktig del av pianistens virke er samspillet med strykere og sangere. Det krever andre ferdigheter av pianister, både at man kan lytte og følge de musikerne.
Under årets sommersamling dannet to unge utøvere en duo: pianist Simen Kraggerud fra Oslo og fiolinist Mathias Liodden fra Hole. Det er første gang de spiller sammen, men allerede føler de en tilknytning.
En frihet i å være to
For Simen er det et høydepunkt å spille med andre heller enn å øve alene.
– Pianister sitter mye alene og det er ikke alltid like gøy – det kan bli ensomt. Men i samspillet med Mathias får vi inspirasjon fra hverandre og kan tulle rundt, sier han.
Mathias øver derimot oftere med andre. Men han mener det krever noe annet av strykere å spille i duo, sammenlignet med kvartett eller orkester.
– Det krever noe annet av deg, det er mye lettere å gjemme seg bort i en gruppe. Men det er også en frihet i å være to stykker, det er større plass til begges tolkning, sier Mathias og legger til:
– Men jeg har knapt spilt med pianister i egen alder, bare med eldre, profesjonelle musikere. Da handler det mer om å lære fra de eldre. Men med Simen er det mer moro i spillingen: vi har forskjellige tilnærminger til stykket og utfordrer hverandre med nye ideer. Og tidvis blir det nesten kaotisk, sier han.
Lærer seg å lytte
Sammen har Simen og Mathias spilt første sats av Beethovens op.30 nr. 3 i G-dur. De har blitt bevisste på nettopp hvor forskjellig tilnærming de har.
– Musikken er det samme for begge to, men veien dit er forskjellig. Vi tilnærmer oss musikken på forskjellige måter, men forsøker hele tiden å nærme oss hverandre, sier Mathias.
De mener de blir bedre på å tøye instrumentets grenser, men det er ikke den største verdien ved samspillet. Det er å lære å lytte.
– Samspillet handler for meg om å lytte til den andre. Vi må hele tiden lytte til hverandre og spille på hverandres musikalske ideer, heller enn kun fokusere på sitt eget. Det er det jeg virkelig liker med kammermusikk: vi spiller hverandre kreative, sier Simen.
Reflektere over ulikhetene
Stephan Barratt Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt. Han underviste duoen i samspill og interpretasjon.
– Jeg opplevde deres samspill som veldig bra – de vil noe. De må fortsatt arbeide mer med detaljene og spille mer på hverandres særegenheter. Fiolin og piano er to instrumenter med forskjellig mekanikk: det er viktig å bli kjent med hverandres instrumenter og reflektere over ulikhetene, sier han.
Barratt-Due er ikke i tvil om nødvendigheten av å lære seg samspill for å bli en dyktig musiker.
– Det er essensielt for enhver musiker. Det finnes ingen musikk uten samspill, selv en solosonate er samspill mellom forskjellige stemmer på samme instrument. Gjennom samspill utvikler man fleksibilitet og evnen til å lytte, i tillegg til å bevisstgjøre sine musikalske meninger og få utfordret dem, sier han.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Fra NMH-avslag til orkesterjobb på fem år
Som 19-åring fikk Heming Valebjørg avslag på slagverkstudiet ved Norges musikkhøgskole. Drøye fem år senere, fikk han fast jobb i Oslo-Filharmonien som 25-åring.
Hvordan jobbet han for å få en fast orkesterplass? Hvilke råd vil han gi til unge musikere?
Ikke mislykka om man feiler
Da Heming Valebjørg først fikk avslag, føltes det tøft. Det er lett å bli demotivert, men han så på det som en mulighet.
– Det var en nedtur. Men jeg visste at jeg ikke var god nok på melodiske slagverk og jobbet som et som et svin med det. Jeg vant en plass året etter, sier han.
Det er Valebjørgs første gang som instruktør på Ung Filharmoni. Han er imponert over alle de unge talentene, men han håper at de er forberedt på å få noen avslag på veien mot å bli musiker.
– Jeg sitter med inntrykket av at mange i vår bransje prøvespiller én gang, kanskje to, og gir opp om de ikke lykkes. Det synes jeg er en uting – hvis man ikke lykkes ved første forsøk, betyr ikke det at man er mislykka, mener Valebjørg.
Han trekker fremmer skuespiller Linn Skåber som trengte fem forsøk for å komme inn på Teaterhøgskolen. Om hun hadde gitt opp på første forsøk, ville hennes karriere aldri blitt noe av.
– Det er ikke mange som begynner sent på musikkstudiet, men det burde kanskje vært flere. Alle har forskjellige forutsetninger og trenger forskjellig mengde tid, det er mange faktorer som spiller inn. Ingen er udugelige selv om de ikke kommer inn på første forsøk, mener han.
Innse egne svakheter
Valebjørg fikk en vikarkontrakt i Oslo-Filharmonien som 24-åring og satt der til stillingen ble lyst ut.
– Jeg måtte prøvespille til posisjonen jeg hadde sittet i i 1,5 år. Det var en spesiell og nervepirrende følelse, og jeg jobbet mye mentalt i forkant. Jeg innstilte meg på å gjøre mitt ytterste og være fornøyd med det, forteller han.
Det gikk heldigvis bra, og Valebjørg ble da yngste medlem av Oslo-Filharmonien. Hva mener han selv var avgjørende for å komme seg inn i et symfoniorkester?
– Søk ut musikere som er bedre enn deg og spill med dem. Det kan virke skummelt, men det verste du får er et nei. Og det er uvurderlig erfaring, du blir tvunget til å strekke deg enda høyere, sier han.
Veien mot toppen går gjennom å tørre å innse sine egne svakheter og så jobbe for å bli bedre. Valebjørg snakker ut fra sin egne erfaring av å bli avvist.
– Jeg hadde et valg da jeg fikk avslag på grunn av mine ferdigheter på melodisk slagverk som marimba, mellom å gi opp eller jobbe hardt med mine svakheter. Det er viktig at alle unge også forstår at å feile på enkeltdeler betyr ikke at helheten også er feilet.
Den største utfordringen hittil
Dagny Mehus (18) har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten i 2016, men hun har ikke vært soloist før i år. Det har medført nye utfordringer – nå er nervene blitt et større tema enn det tekniske. Heldigvis får hun god hjelp i enkelttimer.
Nerver før solo
– Det er mitt første år som solist og jeg har i tillegg fått en stor solo. Den varer gjennom nesten en hel sats av Ildfuglen!, sier Dagny.
Er du nervøs?
– Ja, jeg er litt nervøs. Det er nye utfordringer som kommer med solist-rollen. Du har et ekstra ansvar for alle kommer inn riktig, og musikken er ofte vanskeligere teknisk. I tillegg så hører alle om du gjør en feil, sier hun og ler.
Hvordan har du jobbet for å forberede deg?
– Jeg har jobbet mer med å takle det psykiske presset, blant annet forsøker jeg å få pulsen opp under øving for å simulere konsertopplevelsen. Og så har jeg øvd så mye at jeg kan stykket utenat.
Har du fått arbeidet mye med soloen på UngFil?
– Siden det er en solo, så er det ikke relevant å øve på under gruppeprøvene. Så jeg er glad for at vi får to enkelttimer med musikerne fra Oslo-Filharmonien, hvor jeg får gjennomgått den i detalj. Med Linn Cecilie fikk jeg øvd på frasering og vanskeligheter ved soloen. Det føles godt å få tilbakemelding, sier hun.
Tryggheten i musikken
Alle de unge talentene får to individuelle timer med en musiker fra Oslo-Filharmonien, hvor de får diskutert sine egne spørsmål og løst problemer. Dagny fikk lørdag en enkelttime med Linn Cecilie Ringstad, faggotist i Oslo-Filharmonien. Hun roser sin yngre kollega som ‘svært begavet’.
Hvordan jobber du med å forberede Dagny?
– Det viktigste for meg er trygghet i musikken gjennom gode forberedelser. Det gir spilleglede siden man får tid til å nyte musikken. Jeg håper å bistå Dagny med at hun føler seg så trygg på soloen at hun finner glede i musikken, sier hun.
Hadde du noe tilsvarende tilbud som ung musiker?
– Nei, men det skulle jeg ønske at jeg hadde. Talentene her får et unikt innblikk i orkesterlivet og musikken, sier hun.
Tilbake for femte år på rad
Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten.
Jobber du annerledes nå enn ditt første år på Ung Filharmoni?
– Tidligere så øvde jeg mest på mine egne stykker. Men UngFil har lært meg at jeg er en del av en større helhet, så nå forbereder jeg meg ved å se på helheten i musikken og orkesteret, sier hun.
Har det gått fint å øve frem mot årets UngFil?
– Jeg merket motivasjonen fikk seg en liten trøkk da koronaviruset ankom. Men det ble lettere å øve da vi fikk beskjed om at UngFil ikke ble avlyst. Da fikk jeg noe å jobbe mot og kunne glede meg til å spille med andre igjen, sier hun.
Dette er ditt femte år som deltaker. Hvorfor kommer du tilbake år etter år?
– Hvor ofte får man muligheten til å spille fantastisk orkestermusikk med dyktige folk – som i tillegg er på sin egen alder? Det er sjelden kost.
– Vi har en plan for alt
– Vi ble raskt enige om at vi ønsket å gjennomføre, fordi det betyr mye for deltakerne at vi ikke avlyser i en periode der de nesten ikke har spilt med andre, sier Iselin Isungset, en av prosjektlederne for Ung Filharmoni.
– Derfra jobbet vi hardt med å utarbeide forskjellige planer, alt avhengig av hvordan smittesituasjonen utviklet seg. Totalt laget vi fem forskjellige planer for gjennomføring, forteller hun videre.
Isungset og resten av teamet har jobbet tett med fagutvalget fra Oslo-Filharmonien for å få gjennomført årets første samling av Ung Filharmoni. Smittevernansvarlig og prosjektleder Ingvild Glimsdal er glad for at arbeidsgruppen fant en trygg gjennomføring der alle deltakerne er samlet.
– En av planene var å dele talentene i to helt adskilte grupper med separate kurs. En annen plan var et heldigitalt opplegg. Heldigvis åpnet FHI opp for 200 deltakere og alle kan være samlet, sier hun.
Henninge Landaas, bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder av fagutvalget, er takknemlig for at Ung Filharmoni kunne gjennomføres fysisk.
– Det gir meg så stor glede bare å kunne være i samme rom og høre klangen fra samspillet. Og den gleden blir ikke dempet av smittevernstiltakene, som også er veldig viktige, sier Landaas.
Kondenskluter og egne korridorer
Glimsdal forteller at de har hatt en pågående dialog med bydelsoverlegen i Nordre Aker i flere uker. Da siste plan ble lagt frem som et konkret forslag, fikk de tommelen opp. Blant tiltakene som ble implementert er:
- Alle bor på hvert sitt øverom. – Vi har leid hele folkehøyskolen og har det for oss selv. Så vi har oversikt over hvem som er tilstede, sier Glimsdal.
- Hver instrumentgruppe har egne korridorer. Deltakerne bruker samme rom gjennom hele uka.
- Egne vaskeansvarlige som desinfiserer rommene mellom hver prøve.
- Alle blåsere har personlige kondenskluter.
- Alle deltakerne rapporterer om symptomer og utenlandsturer ved ankomst.
- Orkesteret er delt i to og adskilt under måltider.
Lege tilstede
Et annet tiltak er at en lege, Maren Bunæs Nilsen, er tilgjengelig gjennom hele samlingen. Til daglig holder hun til ved Stovner legesenter og Ullevål sykehus, men er innom på sommersamlingen for å gi råd og gjøre eventuelle konsultasjoner.
– Vi begynte med å screene alle deltakerne ved ankomst, de fylte ut det samme skjemaet som brukes på Ullevål sykehus og nå nylig under Bislett Games. Hvis noen rapporterer om symptomer, er jeg her for å følge dem opp, sier Bunæs Nilsen.
Legen er imponert over opplegget så langt, og håper hennes tilstedeværelse kan bidra til ekstra trygghet blant både deltakere og instruktører.
– Hittil ser det veldig bra ut, alle er nøye på å sprite hendene og holde avstand, og det er planer for alt, sier UF-legen.
Påminner om meteren
– Det er en utfordring å få deltakerne til å holde avstand hele tiden, når de vet at smittenivået i befolkningen er lavt og stadig mer av samfunnet åpner opp, men vi er nøye der vi kan i måten vi organiserer på og ved hele tiden å vise at meteren teller, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni, og viser til bli-kjent-øvelsen på åpningsdagen, der hver gruppe på åtte skulle ta en selfie med en meters avstand.
– Det er en av våre måter å minne om meteren på, samtidig som vi er tydelige når det trengs, sier han.
– Jeg fikk et skikkelig kick
68 unge musikere fra hele landet inntok Ung Filharmonis sommersamling på Rønningen folkehøgskole i Oslo på fredag.
Her skal de bo i fem dager og øve inn både Ildfuglen av Stravinsky og Sjostakovitsjs festivalovertyre under instruksjon av musikere fra Oslo-Filharmonien. Målet er å spille disse side om side med Oslo-Filharmonien foran et fullsatt Oslo Konserthus i høst.
Deltakerne har øvd i flere måneder på hver sin kant. Nå er det første gang på lenge de spiller sammen med så mange andre. Hvordan føles det?
Får et kick
Rose Øvretveit (20) merket hvor stor pris hun setter på samspillet allerede etter første øving. Det er noe hun har savnet.
– Det føltes utrolig bra. Det er kjekt å klare ting alene på øvingsrommet, men det er en helt egen følelse å spille sammen. Når man plutselig treffer en akkord og det låter bra – man får et skikkelig kick, sier hun.
Basstrombonisten fra Sunnfjord hadde kjørt alene i ni timer for å komme til Ung Filharmonis sommersamling i Oslo.
– Det var en veldig fin tur og klart verdt det for å komme hit! Man blir vant med å kjøre lange avstander når man bor på Vestlandet, sier hun og ler.
Tvilen forsvant
For fiolinist Nojus Apynis (15) er orkestermusikken høydepunktet. Etter første øving i instrumentgrupper gleder han seg bare enda mer til gjennomgangen med hele orkesteret.
– Det er en helt egen opplevelse å spille orkestermusikk – klangen og samspillet gir en veldig god følelse. Det har fått meg til å komponere, forteller han.
Nojus er med for tredje gang, og det å spille med Oslo Filharmonien i et fullsatt konserthus har inspirert ham til å fortsette med musikken.
– I øyeblikket er det intenst og altoppslukende. Etterpå vil man bare gjøre det igjen. Noen ganger har jeg tvilt på om jeg vil bli musiker eller ikke, men på scenen i Konserthuset er svaret klart – da tviler jeg ikke lenger, det er dette jeg vil.
– Kribler fortsatt etter førti år
Leif Arne Tangen Pedersen er soloklarinettist i Oslo Filharmonien og. Selv etter førti år som musiker gleder han seg enormt til å spille med andre.
– Jeg merker hvordan alle har savnet musikken og å spille sammen. Jeg føler på det selv, etter førti år som musiker er jeg fortsatt spillesugen. De siste ukene har jeg vasket bilen til det snart ikke er lakk igjen, ler han.
Tangen Pedersen er instruktør for klarinettister, treblåsere, blåsere og hele orkestre. Selv med så mange hatter synes han ikke smittevernstiltakene har hindret spillegleden.
– Alle er så flinke til å ta forholdsregler at det aldri kommer i veien. Gleden ved å endelig spille sammen overdøver alt.
Lang dags ferd mot mestermøte
Arrangørene av mestermøtene i Tromsø har arbeidet i et halvt år med ett mål for øye: avslutningskonserten i Tromsø Domkirke. Muligheten for gjennomføring ble usikker da koronaviruset slo inn for fullt, men heldigvis lettet restriksjonene og 5.-7.juni kunne både mesterklasser og konsert gjennomføres som først planlagt.
– Vi har fått fine tilbakemeldinger fra foreldre, elever og instruktører om at det var kjekt å møtes igjen til samspill. Det meldes om stor progresjon og fremgang på disse tre dagene, forteller Ingvild Loen, prosjektleder for Senter for talentutvikling.
Verdt turen
Totalt var det fem musikere i Tromsø i helgen: teamleder Ingerine Dahl, fiolin; Atle Sponberg, fiolin; Andres Maurette O’Brien, bratsj; Frida Skaftun, cello; Knut Erik Sundquist, kontrabass.
Deltaker Dmitrij Osadchuk (16) er fra Tromsø, men har dette året gått på Edvard Munch videregående skole i Oslo. Han tvilte ikke på om han skulle reise hjem for å delta på mestermøtet.
– Det var veldig gøy og lærerikt, som alltid. Musikerne er så engasjerte, man lærer mye bare av å høre dem spille. Det var høydepunktet for meg – pluss selvfølgelig å spille med Atle Sponberg. Det var veldig, veldig gøy, sier han.
Han var ikke den eneste som kom langveisfra. Musiker Frida Skaftun bor til vanlig i Finland, men reiste hjem til Stavanger og var i ti-dagers karantene der før hun underviste på mestermøtet. Unge Malin Knutsen Hagen (11) kjørte bil i nesten 5 timer for å delta.
– Det morsomste med disse helgene er å få spille sammen! Det er virkelig verdt en lang biltur fra Harstad, sier hun.
Kontinuitet i øvingen
Under korona var musikerne tvunget til å finne nye løsninger for å opprettholde motivasjonen, og bidra til talentenes musikalske utvikling, som vi tidligere har skrevet om. Resultatet ble ukentlige samspillsvideoer, så vel som øvesnutter og tilbud om oppfølgingssamtaler. Det har bidratt til at de unge talentene fikk kontinuitet i øvingen og holdt motivasjonen oppe før de møttes i helgen.
– Videoene var veldig gode. Jeg tror det var viktig å få en liten mesterklasse av toppmusikere tilsendt hver uke, iblant er det ikke like lett å få tilgang på slikt i nord, sier Osadchuk.
– Unikt program
På søndagen ble avslutningskonsert for dette skoleåret holdt i Tromsø domkirke. Det var kulminasjonen på det talenter og mestere hadde jobbet med i flere måneder. For mange var dette høydepunktet.
– Det beste med disse talentsamlingene er å få spille god musikk med proffe musikere. Schubert-kvintetten vi spiller med Atle er helt fantastisk. Alle har lagt inn hardt arbeid for å få det best mulig, sier Teo Lien (15).
Osadchuk synes programmet var helt unikt og var overrasket over hvor mye de rakk på tre dager.
– Programmet rørte ved mange områder i musikken, alt fra et barokkstykke av Corelli til et moderne av Steve Reich. Det var en stor kontrast, og jeg tror det er sunt å jobbe med så mye forskjellig samtidig, sier han.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
juli 2020
juni 2020
Dagbok fra unntakstilstand
Katrine Pavljuk og de andre pianistene skulle føre øvingslogg i et hektisk vårsemester. Slik gikk det ikke.
Spiller hverandre kreative
En ung pianist og fiolinist utfordrer hverandre i samspill og lærer verdien av å lytte.
Slående fremgang på fem dager
Under Ung Filharmonis sommersamling har 72 ungdommer fra hele landet mestret to krevende orkesterverk.
Fra NMH-avslag til orkesterjobb på fem år
Slagverker Heming Valebjørg i Oslo Filharmonien deler sine råd til unge om veien til en orkesterplass.
En ærlig samtale
Er den klassiske verden for streng? Hva skal til for å få sparken? I gruppesamtaler fikk neste generasjon orkestermusikere stille alle sine spørsmål.
Den største utfordringen hittil
Dette er fagottist Dagnys femte år på UngFil - men i år har hun fått sin største utfordring hittil.
– Vi har en plan for alt
Fem forskjellige planer og lege tilgjengelig – det meste var tenkt på for å gjøre Ung Filharmoni-samlingen smittesikker.
– Jeg fikk et skikkelig kick
Gleden var stor da unge musikere fra hele landet endelig fikk spille sammen igjen.
Lang dags ferd mot mestermøte
Både elever og mestere kom langveisfra for å gjennomføre årets siste mestermøte i Tromsø.
Tuba til folket
August Schieldrop har et større oppdrag bak musikken: å løfte frem tubaen som fullverdig soloinstrument.
Gledelig gjensyn med Mestermøte
Etter en periode med erstatningsløsninger, var Kristiansand først ut med fysisk Mestermøte. Og smittetiltakene la ingen demper på spillegleden.
Duket for sommersamling
Denne uken ble det klart at Ung Filharmonis sommersamling gjennomføres som planlagt. - I år er det spesielt viktig å ikke avlyse, mener Ina Han Brekke, en av årets 71 deltakere.
– Vi gjør hverandre gode
Korps-Norge har fått brynt seg på de nye avstandsreglene i forberedelsene til 17. mai. For de fleste har dette ikke lagt en demper på spillegleden.
Fant inspirasjon i isolasjon
Ludvig Gudim (21) studerer ved USAs beste musikkonservatorium. Da New York stengte, fant han ny inspirasjon.
