Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
En helg full av Mestermøter
De siste seks årene har Senter for talentutvikling arrangert mestermøter rundt i landet, med støtte fra Dextra Musica og Talent Norge. Målet er at unge musikere skal få utvikle sitt talent der de bor, og bli inspirert av møter med etablerte utøvere.
En stor del av verdien ligger i at ferdighetene man tilegner seg på denne måten kan ikke undervises, men må erfares for å læres.
Den første helgen i februar inviterte Dextra Musica ensembler fra Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand til søndagsmatiné på Sentralen i Oslo, i forbindelse med utstillingen Mestermøter på Nasjonalmuseet. Det ble et møte med landets ypperste strykerensembler man sent vil glemme.
Improviserte seg trygg
Maxim Osadchuk (13) fra Tromsø fikk en stor oppgave på konserten: være solist sammen med Ingerine Dahl, fiolinist i Stavanger symfoniorkester og ansvarlig for mestermøtene i ishavsbyen.
På konserten spilte mester og lærling sammen som solister.
– Det var en fin opplevelse å spille side om side med en voksen, profesjonell musiker. Jeg har lært masse av henne gjennom besøkene i Tromsø, sier Osadchuk.
Det er ikke første gang han er solist. Noen uker tidligere hadde han debutert med UngSy-orkesteret hjemme i Tromsø som solist. Da var mestermøtene med Ingerine Dahl og de andre musikerne til god hjelp.
– Det har hjulpet meg veldig med samspill. Mestermøtene er alltid veldig kreative, vi driver mye med improvisasjon. I begynnelsen er det skummelt å spille fritt, tør jeg egentlig å gjøre dette? Men når man begynner, går frykten vekk og man blir tryggere. Timene med Ingerine gjorde det lettere å opptre, sier han.
| LES OGSÅ: Vi trenger alle
Til sammen har det blitt over 130 mestermøter de siste seks årene, der noen av landets dyktigste musikere har besøkt unge talenter i Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
I en fullspekket helg i Oslo så man tilbake på alt som er oppnådd og fikk inspirasjon til nye retninger fremover. I tillegg til søndagsmatineen, der hvert ensemble fikk spille, var alle musikerne med på en stor Livskraft-konsert ledet av Henning Kraggerud dagen før, der mesterne med Dextra-instrumenter spilte sammen med sine «svenner» fra regionene i et stort Mestermøte-orkester.
Gjør kammermusikk til skuespill
Cellist Jonatan Barratt-Tolo (19) var en av dem som tok turen fra Stavanger og programmet Unge talenter Bjergsted for en helg full av musikalske opplevelser.
Med seg i bagasjen hadde han en fascinasjon for alternative måter å fremføre. Barratt-Tolo har blitt inspirert av Vertavo-kvartetten, som har besøkt Unge talenter Bjergsted som en del av Mestermøtene.
– Det er en opplevelse å spille med dem. De trekker inn drama-tilnærminger og er nesten som skuespillere når de spiller kammermusikk, sier han.
– Det er en opplevelse å spille med dem. De trekker inn drama-tilnærminger og er nesten som skuespillere når de spiller kammermusikk, sier han.
Denne fascinasjonen var noe han kunne bygge videre på i Oslo i møtet med Mestermøte-orkesteret, ledet av Henning Kraggerud.
– Kraggerud er dyktig på formidling, det er kult hvordan han får alle musikerne til å spille helt ut, sier han.
Barratt-Tolo påpeker at i orkestre er det ofte musikken som skal være i sentrum, ikke musikerne. Kraggerud derimot, ønsket å få alle frem i lyset.
– Han ville at hver musiker skulle skinne og bringe sin egen del til musikken, sier Barratt-Tolo.
Høydepunkt
Etter å ha spilt med orkesteret, fikk musikerne fra Unge talenter Bjergsted mulighet til å lære mer i en privat mesterklasse med Henning Kraggerud.
For fiolinist Ariana Samiei-Rad (16) ble dette helgens soleklare høydepunkt.
– Det ble en av de beste mesterklassene jeg har hatt. Kraggerud har en energi og en tankegang som ikke mange musikere har. Han forteller historier med det han spiller og får oss inn i en helt egen verden, sier hun.
Blant annet danset de som en del av oppvarmingen, og fokuserte på følelsene for å gjøre musikken til noe eget. Konserten på Nasjonalmuseet med Mestermøte-orkesteret var også en stor opplevelse.
– Jeg får en boost på å fortsette med musikken. Det er gøy og inspirerende å være sammen med folk som deler din lidenskap, sier Ariana Samiei-Rad.
Skaper glede
Musikere kom fra hele landet for å delta i Mestermøte-orkesteret, som skjedde i forbindelse med Nasjonalmuseets utstilling og konsertserie “Mestermøter”. Dagen etterpå var det også en konsert på Sentralen, hvor ensembler som er en del av Senter for talentutviklings mestermøter opptrådte.
Det ble, med andre ord, dobbelt opp med mestermøter denne helgen.
| LES OGSÅ: Oversikt over sommerkurs 2023
Gustas Petrikas (17) og Martinius Kristensen (18) hadde tatt turen fra Kristiansand for å spille med Mestermøte-orkesteret. De beskriver helgen med ett stikkord: glede.
– Det er fint å se igjen venner og ha det gøy med å skape musikk sammen. Fokuset har ikke vært å være profesjonell, heller å skape glede, sier Petrikas.
Lea Von Hofacker (19) hadde kommet fra Bergen, der hun er en del av Unge talenter Barratt Due. Hun er enig med sine orkesterkolleger fra Kristiansand.
– Det er fint å møte folk fra hele landet, og føle på at man er en del av et større miljø, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Sparebankstiftelsen og Talent Norge, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de bor.
- Mestermøter skjer i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner og skjer i Tromsø, Trondheim Bergen, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene arrangeres inntil fem ganger hvert skoleår, der elevene får oppfølging og mestermøte-musikerne som får fulgt elevenes utvikling over tid.
- Mestermøtene i regi av Senter for talentutvikling tilbys hovedsakelig til unge strykere, men det er også jevnlige mestermøter innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Ida Klokk-Bryhn, Ingerine Dahl, Henninge Landaas, Liv Hilde Klokk-Bryhn, Elise Båtnes, Audun Sandvik, Louisa Tuck, Atle Sponberg m.fl.
- I februar 2023 ble det avholdt en utstilling på Nasjonalmuseet, kalt Mestermøter, som deler navn og noen involverte med Senter for talentutviklings tiltak. I denne forbindelse ble det invitert ett strykerensemble fra hver region til å være med på Livskraft-konserten ledet av Henning Kraggerud og en egen Søndagsmatinè på Sentralen eksklusivt for regionsensemblene.
Den nye klassiske musikken
– Improvisasjon er grunnleggende for all utvikling. Ikke bare når det gjelder kunst, men enhver ting som har bragt oss videre som menneskehet har til syvende og sist skyldtes improvisasjon.
Det sa Henning Kraggerud, anerkjent fiolinist og komponist, under den årlige Strykerkonferansen i februar. På agendaen stod improvisasjon i undervisningen, et tema som har blitt stadig mer aktualisert de siste årene.
– Enhver samtale vi har i livet, enhver ny idé, er improvisasjon. Egentlig var Einsteins relativitetsteori et plutselig innfall han fikk, som han brukte en del år på å bevise etterpå. Det kom som én enkelt tanke, summen av det han hadde tenkt mange år på forhånd, fortalte Kraggerud.
Høy terskel
Kraggerud mener terskelen for improvisasjon ligger altfor høyt for mange. Han har opplevd at mange lærere kvier seg for å bruke det i undervisningen. Mange tenker det kreves kompetanse eller forkunnskaper.
– Det mener jeg ikke nødvendigvis stemmer. Man kan improvisere hvor som helst, uten noen forkunnskaper og med ethvert instrument tilgjengelig. Eller så kan man synge. Det kan man gjøre allerede første spilletime, sier han.
Kraggerud har testet om noen av elevene hans ikke kan improvisere. Det har han til gode å finne. Det er derimot mange uten erfaring som sier de ikke er gode på det.
– Men hvor god hadde man vært til å spille fiolin hvis man hadde prøvd det syv ganger? Det kan ta tid å bli god, men det finnes ingenting med lavere inngangsterskel enn improvisasjon, sier Kraggerud.
Universell glede
Kraggerud tror gleden ved fri spilling er universell og at den hjelper all annen læring. Han begynner hver spilletime med elevene med 5-10 minutters improvisasjon.
– Da setter jeg meg på piano og begynner å spille åpne akkorder. Imens pakker de opp fiolinen og begynner å improvisere fritt. Noen ganger blir det ultramodernistisk moro, andre ganger blir det romantisk barokkmusikk, sier han.
Han poengterer at dette ikke bruker mer enn den tiden man uansett bruker for å spille seg varm. Det er altså ingen som taper tid, verken læreren eller eleven.
Resultatet, forteller Kraggerud, er at veldig mange har blitt komponister på rekordtid, noe de trodde var vanskelig før.
– Vi har nemlig blitt lært opp til at vi skal sammenligne oss med den sene Bach umiddelbart, og deretter dømme oss selv nord og ned. Men det er faktisk veldig lett å bli komponist. Man trenger egentlig bare bygge videre på noe musikalsk som man liker selv, sier Kraggerud.
Se høydepunktene fra Henning Kraggeruds innlegg her:
| LES OGSÅ: Når alt går galt
Hadde aldri spilt en improvisert note
Tanja Orning er cellist og professor ved Universitetet i Agder og førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. Hun er klassisk utdannet og spilte ikke en improvisert tone i sitt åtte-årige studieløp. Det var ikke så uvanlig for hennes generasjon, mener hun.
– Jeg elsker klassisk musikk, men som 30-åring fikk jeg en eksistensiell krise. Jeg hadde øvd og øvd, men det føltes meningsløst å øve mot et uendelig estetisk ideal som er helt uoppnåelig, sier Orning.
Hun fant ikke lenger mening i den klassiske musikken. Det ble for mye perfeksjon og for mye verktroskap, altså at komponisten hadde stor makt og det var lite slingringsmonn for musikeren.
De siste tjue årene har Tanja Orning spilt improvisert og forsket på det. Nå er hun ansatt på Universitetet i Agder hvor improvisasjon er blitt et hovedområde. Det er første gang på en høyere musikkutdanning i Norge. Hun lurer på hvorfor improvisasjon forsvant fra praksisen.
Forsvant gradvis
– Tidligere var det vanlig å være komponist og utøver på samme tid. Mange av de komponistene vi kjenner i dag, som Mozart, var også kjent som improvisatører, sier hun.
Men improvisasjonen forsvant gradvis. En av grunnene er at man fikk en større troskap til det man tror var den døde komponistens intensjoner. Mange anser at utøveren bare er et gjennomsiktig vindu hvor verket står i sentrum.
– Dette har med fremveksten av verkbegrep å gjøre og selvfølgelig at notasjonen ble mye mer spesifikk, sier hun.
I dag er det tre områder der improvisasjon er en levende praksis i klassisk musikk. Det første er historisk praksis, hvor man forsøker å etterligne praksis i for eksempel barokken, da man improviserte mye. Det andre er organister som improviserer mye. Det tredje og siste er norske samtidsimprovisatører.
– Det er blitt et stort felt i Norge med mange festivaler og konsertserier viet til dette. Det er et levende og sterkt miljø i Norge. Improvisasjon er jo i stor grad fraværende i klassisk musikkundervisning, men vi ser at dette er i forandring, sier Orning.
Hvorfor er improvisasjon viktig?
Tanja Orning trekker frem flere andre årsaker til at det er viktig i undervisningen:
– Det er et gap mellom studiet og det reelle yrkeslivet for musikkstudenter. Musikklivet etterspør skapende og medskapende musikere. Improvisasjon åpner for nye tolkninger av klassisk musikk, sier hun.
Det hjelper også musikere å finne sitt eget kreative uttrykk og dyrke frem musikalsk individualitet. I tillegg får man større bevissthet og forståelse for byggesteiner i musikk. Noen oppdager også nye klangfarger og teknikker.
– Vi må ikke glemme at samtidsmusikk er vår tids klassiske musikk. Klassisk musikk har alltid vært ledende i sin samtid, sier Orning.
Her kan du se noen av høydepunktene fra Tanja Ornings innlegg:
| LES OGSÅ: Musikkonkurranser i Norge
Improvisasjon i praksis
Så hvordan kan man bruke improvisasjon i gruppeøvinger? Ingerine Dahl, konsertmester i Stavanger symfoniorkester, har funnet tre gode metoder for å improvisere med store grupper.
– For å kunne få godene av improvisasjon, så må man øve med grundig forenkling. Det er en øvelse i å virkelig spille sammen. Som musiker er det så mye teknisk man må ta stilling til, og som gjør det vanskelig å virkelig lytte til det man produserer, sier hun.
For Dahl er målet at gruppen spiller sammen på hver eneste note, frase og pause. Og det må være en utrolig positiv energi i rommet når man jobber med å utvikle ting man ikke er komfortabel med. Ingen vil åpne seg om ikke rommet er åpent og kreativt.
Her er Ingerine Dahls 3,5 øvelser for å improvisere med en stor gruppe:
1. Lydlandskap
Dette er fri spilling i en stor gruppe. Her tar man vekk all vanlig musikkteknikk og spiller uten noter og uten pitch.
Gruppen skal frigjøre seg tanken om at alt skal være skjønnklang, det går an å lage masse lyder på instrumentene som klinger fantastisk, men som ikke er basert på det man har lært.
Alle skal lytte til hva andre spiller og konsentrere seg om en lyd, heller enn å spille en melodi. Elevene tar stilling til hver lyd de produserer: Tilføyer jeg nå? Passer det inn? Hører jeg stemningen vi prøver å skape? Synes jeg det er fint? Skal intensitetsnivået øke eller falle? Hvordan kan jeg påvirke uttrykket? Hvor kommer det impulser som jeg kan spille videre på?
Man skaper musikkeffekter med og uten instrumenter. Alle finner sine favoritter og det er ingen grenser for hva som kan prøves ut av teknikker. Elevene får gjerne spille med “artistisk” uttrykk i bevegelsene, både for moro og trening til konsertfremførelse.
Etter hver øving har Ingerine Dahl og elevene en konsert for foreldrene, med et verk de har laget i løpet av helgen. De finner navn på klangene de prøver å skape og lager et forløp, en historie.
1.5 Sound-cluster
Dette er et alternativ til lydlandskap.
En leder improviseringen og alle følger til punkt og prikke det lederen gjør med buen. Lederen gjør det enkelt, spiller bare en tilfeldig note av gangen. De andre følger strøk, strøkart, timing, dynamikk og intensitet.
Målet er å skape vakre, heftige, triste, hviskende klanger. Fokuset er på å lytte og følge, og det er derfor overførbart til kammermusikk.
2. Canon
– Det er en vits at alle cellister hater Pachelbels Canon fordi det er så kjedelig, sier Ingerine Dahl.
Hvordan kan man få cellisten til å ikke sovne eller ikke spille notene sine på automatikk? Hvordan kan man gjøre det mer interessant? Dahl har funnet denne øvingen:
1. Alle starter med pizzicato.
2. Man lytter til timingen og når det begynner å bygge seg opp til et crescendo, må man ta et valg når man går tilbake til arco. Alle velger selv når de føler for å skifte til arco.
Ettersom man ikke spiller stykket som vanlig, blir man mye mer skjerpet og lytter mer til de andre.
3. Improvisering over bassgang
Her er det en stor fordel å ha en god bassist som kan spille en bassgang. Et morsomt trekk ved denne øvingen er at man kan gjøre det i vidt forskjellige stiler.
Oppgaven: Alle må spille en note. Bare en note.
Poenget her er timingen. I jazz kan man komme inn hvor som helst, det er aldri feil. Så selv elevene som har en stor terskel for å spille alene, føler seg bekvemme med å plassere en note. Man kan se hvordan elevene vokser på denne øvelsen. En perfekt plassert note, det er jo kult.
Når man har vært runden, så tar man to noter. Etter hvert bygger man på med en note til. Så kan man ha en liten jam. Plutselig føler alle at de har noe å komme med. Det trengs ikke mer.
Det er en av mine favoritter. Alle får en følelse av at de får det til, at de er viktige i denne sammenhengen.
Noen av høydepunktene fra Ingerine Dahls innlegg kan du se her:
Tekst: Øyvind Hamre
Tromsøtalenter på scenen med proffene
Fiolinist Dmitrij Osadchuk (18) og cellist Teo Lien (17) er begge med på mestermøtene i Tromsø, i regi av Unge talenter Nord og Senter for talentutvikling. Pianist Sanne Suh Berger (18) er med på Nasjonalt klavertiltak.
For fullsatt sal fremførte de tirsdag 16. november Shostakovich Klaverkvintett i g-moll, i gnistrende samspill med bratsjist Catherine Bullock og Ingerine Dahl. Det hele skjedde i regi av Dextra Musica.
– Noe av det beste med å spille på et Dextra-instrument, er at det innebærer å instruere unge talenter, sa leder for mestermøtene i Tromsø, Ingerine Dahl, på scenen før stykket ble fremført.
20 mestermøter senere
Det var lite på konserten som tilsa at de tre unge er elever og ikke profesjonelle musikere. Dahl har fulgt Osadchuk og Lien gjennom nesten tjue mestermøter i Tromsø de siste fem årene.
Hun er imponert over hvor langt de har kommet.
– De har begge gått fra å være ganske bundet, til å bli ekstremt frie og dyktige musikere. Kanskje det er det som er den store forskjellen. Når man går fra å henge seg opp i det tekniske, til å bli åpen og kanaliserer det man skal gjøre? sier hun.
Mestermøtene i Tromsø skjer fire til fem helger i året. Noe av det Dahl mener er fantastisk lukrativt med å være leder for Tromsøteamet, er at hun får skreddersy undervisningsopplegget etter hvem elevene til enhver tid er.
– Jeg gir solistoppgaver og kammermusikkoppgaver tilpasset dem som er med. Dette gjør for eksempel at Dmitrij og Teo, som har flyttet til Oslo, kommer tilbake til Tromsø for å være med på mestermøtene. Det betyr veldig mye for miljøet der oppe, sier hun.
Av de største konsertene vi har opplevd
Da siste øvelse før tirsdagens konsert var fullført fortalte de unge musikerne at de var nervøse, men at det var en god nervøsitet. De var mest spente på om de ville klare å skape den ordentlige gnisten under konserten.
– Hvis jeg lar tankene vandre til noter jeg ikke har øvd inn helt perfekt, spiller jeg dårligere med en gang. Om jeg klarer å komme meg inn i musikken går de negative tankene bort automatisk fordi man ikke kan tenke på flere ting samtidig. Det krever litt søking å komme seg dit, sa Osadchuk.
– Jeg er mest spent på øyeblikkene vi kommer til å skape. Det er jo ikke magisk hele tiden, men enkelte plasser i musikken blir det magisk. Jeg gleder meg veldig til å oppleve det, sa Lien.
Å spille Kammerkonsert med godt etablerte musikere på Sentralen, opplever de som en ubeskrivelig situasjon.
– Det at vi får denne sjansen når vi ikke har fylt tjue engang er ganske vilt. Jeg tror det er en av de største konsertene vi i det hele tatt har vært med å bidra på, så vi gleder veldig, sier Osadchuk.
Dahl presiserer at gleden er på begge sider.
– Vi som er etablerte musikere, lærer gjennom å spille med de unge. Det er virkelig en gjensidig glede, sier hun.
Vinneroppskrift
Dahl forteller at det har vært en enorm utvikling fra da hun ledet sitt første mestermøte i Tromsø for fem år siden. Følelsen da de kom var ganske avventende. De talentfulle rundt omkring har mye å gjøre fordi det er så mange talentprogram, så hun har opplevd det som veldig viktig å jobbe sammen med dem som var der oppe fra før.
– Allerede etter de første samlingene merket vi at «wow», her er det noe som fungerer og som får elevene til å øve og spille sammen. Det var positive ringvirkninger, sier hun.
Hun er opptatt av å lære elevene å frigjøre seg fra frykten for å spille feil, og heller skape entusiasme på å lære og være i øyeblikket når de virkelig skal oppnå noe på konsertene. Hun forklarer det med å etterstrebe å spille på riktig måte, heller enn å spille riktig note.
– Det er sjokkerende hvor mottakelige elevene er for det. Når vi oppnår dette på konsertene, blir selv de proffe musikerne rørt, sier hun.
Viktig å presentere Tromsø i Oslo
Dahl kunne i prinsippet valgt hvem hun ville til å ha med seg på Kammerkonserten på Sentralen, og som hun sier selv; det finnes et hav av gode musikere.
– Jeg tenkte at å presentere nivået på dem som er i Tromsø her i Oslo, ville være veldig gøy. Vi har fremført musikken i Tromsø tidligere. Det er jo likevel litt galskap å møtes på samme dag og spille konsert i Oslo, sier hun med et smil.
De tre unge er glade for at musikkmiljøet i Tromsø settes fokus på.
– Det er veldig stas å ha et så godt opplegg i Tromsø. Tromsø kan bli en sentral by musikalsk sett. Det at vi gjennom sånne tiltak som dette dyrker det enda mer, synes jeg er et viktig steg for hele musikkmiljøet der, sier Osadchuk.
Tekst: Johanne Aurora Løvlie Hidle
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
- Mestermøter arrangeres i samarbeid med de regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
- Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men programmet rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk-Bryhn, Ingerine Dahl, Ida Klokk-Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.
Sol, sommer og spillefri
– I ferier spiller jeg bare for meg selv, ikke for andre eller for å nå et mål.
Det sa Henning Kraggerud på en av Dextra og Klassisk Karantenes motivasjon-bootcamper med tema sommer. Bootcampen dreide seg rundt øving i sommerferien. Skal man ta fri eller bruke all den ledige tiden på å øve? Musikerne hadde forskjellige vaner.
Noen trenger ikke å ta fri, men bare å slippe å spille under forpliktelse. Andre behøver en pause og bruker hjernen på helt andre ting. Mange finner faglig påfyll på helt nye plasser.
Senter for talentutvikling har spurt fire musikere om hvordan de øver i sommerferien.
Ingerine Dahl (fiolinist)
Om man bør ta en pause fra øving ferien eller ei, kommer an mange ting. For meg som har fast jobb og spiller så mye, både mengden repertoar og antall timer gjennom sesongen, synes jeg at det er deilig med en helt spillefri periode i sommerferien. Vi tilbringer to måneder i huset vårt i Italia, så istedenfor øving går dagene til hagearbeid, svømming, lesing, pastalaging og “Il dolce far niente” (kunsten å gjøre ingenting).
Etter en periode med dette begynner jeg (utrolig nok, haha) virkelig å savne å spille!! Og da pleier jeg å vente litt til – bare for å virkelig kjenne på savnet. Jeg tror det er utrolig viktig å ta tid til å kjenne på at man virkelig har lyst til å spille/øve!
Så tar jeg for meg teknikk-metode som er ukjent for meg; i fjor øvde jeg gjennom hele Geminiani’s «The art of playing on the violin» Utrolig spennende å se hvor annerledes fiolinteknikk var før Flesch/Sevcik/Kreutzer!!
Jeg mener det er bra å øve basics på forskjellige måter og bli fullstendig nullstilt på et vis. Det gir mulighet til å se på håndstillingene i begge hender og generelt finne en avslappet og fin spilleholdning. Dette uten at man kjeder seg over å spille på de samme Flesch-skalaene som man har gjort 1000 ganger før…
Etter en uke med bare grunnøvelser, begynner jeg med min daglige Bach. Jeg mener at Bachs sonater og partitaer er helt utrolig bra for alt mulig, både psykisk og fysisk, når man først får de under huden. Og det er noe jeg spiller hver eneste dag hele året️.
God sommer!
Audun Breen (trombonist)
De siste to årene har jeg begynt å ta pause i sommerferien. Før i tida var ferien da jeg gjorde mesteparten av øvingen gjennom året, men nå har jeg begynt å ta pause i feriene. Pausen varer kanskje en måneds tid. Det handler egentlig ikke om at jeg er lei av å spille trombone, men at jeg trenger litt pause fra musikk.
Idet jeg setter i gang etter en måneds tid, har jeg muligheten rent instrumentalistisk til å starte på bar bakke med den kunnskapen og erfaringen jeg har. Det gjelder bare å ikke bli frustrert over at det ikke funker helt den første uka. Som blåser er det ofte slik at jeg føler det låter så lett og fint første dagen, men andre dagen er det helt krise – det låser seg helt. Da gjelder det bare å holde ut.
Kristina Ohlwein (oboist)
Jeg tror det er veldig viktig å ta ferie – jeg behøver i alle fall en uke hvor jeg gjør ingenting, bare slapper av. På det meste lager jeg kanskje noen rør. De resterende ukene av ferien bruker jeg deretter på å jobbe opp ‘ambisen’ igjen (leppemusklene).
I ferien jobber jeg bare teknisk. Jeg spiller gjerne med lange toner for å sikre en rett teknikk i leppene og luften. Jeg jobber opp styrke og utholdenhet i fingre og tungen også. Om jeg spiller noe er det bare skalaer og etyder, i tillegg til en kikk på høstens repertoar.
Dmitrij Osadchuk (fiolinist)
Jeg liker å tenke at man har mye mer tid og frihet enn vanlig om sommeren, til tross for konserter og kurs. Det forsøker jeg å bruke positivt, ikke bare øke mengden med instrumental øving, men også gjennom å sette meg inn i musikken. I en hektisk hverdag resten av året har jeg bare tid til å øve inn, ikke noe mer enn det. Men om sommeren finner tid til fordype meg i komponisten jeg spiller, både livet og musikken.
Selv om det er ferie, er det viktig for meg å ikke bli helt sløv. Jeg vil holde en timeplan for øvingen, men den skal være egentilpasset. Det er faktisk den deiligste følelsen – å kunne planlegge dagen akkurat som man vil.
Om sommeren er man gjerne på reise og spiller verken orkester- eller kammermusikk. Det krever at du finner inspirasjon i det du driver med alene. Det kan være sunt å utforske. Jo mer tid du tilbringer er alene med instrumentet ditt, jo mer kommer du like det. Jeg anbefaler skikkelig å spille Bachs solo-verker om du er så heldig at instrumentet ditt har noen.
Lang dags ferd mot mestermøte
Arrangørene av mestermøtene i Tromsø har arbeidet i et halvt år med ett mål for øye: avslutningskonserten i Tromsø Domkirke. Muligheten for gjennomføring ble usikker da koronaviruset slo inn for fullt, men heldigvis lettet restriksjonene og 5.-7.juni kunne både mesterklasser og konsert gjennomføres som først planlagt.
– Vi har fått fine tilbakemeldinger fra foreldre, elever og instruktører om at det var kjekt å møtes igjen til samspill. Det meldes om stor progresjon og fremgang på disse tre dagene, forteller Ingvild Loen, prosjektleder for Senter for talentutvikling.
Verdt turen
Totalt var det fem musikere i Tromsø i helgen: teamleder Ingerine Dahl, fiolin; Atle Sponberg, fiolin; Andres Maurette O’Brien, bratsj; Frida Skaftun, cello; Knut Erik Sundquist, kontrabass.
Deltaker Dmitrij Osadchuk (16) er fra Tromsø, men har dette året gått på Edvard Munch videregående skole i Oslo. Han tvilte ikke på om han skulle reise hjem for å delta på mestermøtet.
– Det var veldig gøy og lærerikt, som alltid. Musikerne er så engasjerte, man lærer mye bare av å høre dem spille. Det var høydepunktet for meg – pluss selvfølgelig å spille med Atle Sponberg. Det var veldig, veldig gøy, sier han.
Han var ikke den eneste som kom langveisfra. Musiker Frida Skaftun bor til vanlig i Finland, men reiste hjem til Stavanger og var i ti-dagers karantene der før hun underviste på mestermøtet. Unge Malin Knutsen Hagen (11) kjørte bil i nesten 5 timer for å delta.
– Det morsomste med disse helgene er å få spille sammen! Det er virkelig verdt en lang biltur fra Harstad, sier hun.
Kontinuitet i øvingen
Under korona var musikerne tvunget til å finne nye løsninger for å opprettholde motivasjonen, og bidra til talentenes musikalske utvikling, som vi tidligere har skrevet om. Resultatet ble ukentlige samspillsvideoer, så vel som øvesnutter og tilbud om oppfølgingssamtaler. Det har bidratt til at de unge talentene fikk kontinuitet i øvingen og holdt motivasjonen oppe før de møttes i helgen.
– Videoene var veldig gode. Jeg tror det var viktig å få en liten mesterklasse av toppmusikere tilsendt hver uke, iblant er det ikke like lett å få tilgang på slikt i nord, sier Osadchuk.
– Unikt program
På søndagen ble avslutningskonsert for dette skoleåret holdt i Tromsø domkirke. Det var kulminasjonen på det talenter og mestere hadde jobbet med i flere måneder. For mange var dette høydepunktet.
– Det beste med disse talentsamlingene er å få spille god musikk med proffe musikere. Schubert-kvintetten vi spiller med Atle er helt fantastisk. Alle har lagt inn hardt arbeid for å få det best mulig, sier Teo Lien (15).
Osadchuk synes programmet var helt unikt og var overrasket over hvor mye de rakk på tre dager.
– Programmet rørte ved mange områder i musikken, alt fra et barokkstykke av Corelli til et moderne av Steve Reich. Det var en stor kontrast, og jeg tror det er sunt å jobbe med så mye forskjellig samtidig, sier han.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling
Smittefrie mestermøter
– Man må gjøre det beste ut av det, i en situasjon som dette har vi muligheten til å tenke nytt. Vi må snu det til noe positivt og lære nye ting, sier Audun Sandvik som er solocellist i Det Norske Kammerorkester og en del av Senter for talentutviklings mestermøte-team for unge strykere i Kristiansand.
I alt har Senteret engasjert fem mestermøte-team bestående av inntil fire profesjonelle strykere. I lys av korona-situasjonen har alle teamene tenkt nytt og kommet opp med originale opplegg spesielt laget for den lokale situasjonen – alt fra samspillsvideoer og motivasjonssamtaler, til undervisning med smittebeskyttelse.
Kristiansand
– Dette kommer vi til å gjøre igjen!, sier Audun Sandvik etter å ha undervist elever ansikt-til-ansikt for første gang på flere uker.
Kristiansand-teamet skulle egentlig ha et mestermøte helgen 27. – 29.mars, men det ble utsatt som følge av korona. Sandvik fikk muligheten til å låne skolelokaler, og kjørte tur/retur fra Oslo. Med ham var samboer Aine Suzuki, solobratsjist i Operaorkesteret, som var vikar for teamleder Ida Bryhn.
– Det var kjempegøy å møte studentene igjen og spille med dem direkte. Inntrykket vårt var at elevene var veldig glade og entusiastiske. Man merker godt hvor mye det betyr å møtes, sier Sandvik.
Frem til neste møte er planen å følge opp med videoundervisning og tenke langsiktig mot høsten sammen med elevene. Sandvik planlegger å ta en ny tur ned til Kristiansand i midten av mai, ettersom han fant en forsvarlig løsning med tanke på smitte.
Vi spilte i veldig store rom med god avstand, og det var hyppig håndvask. Alle forholdsregler ble tatt – både god hygiene og god intonasjon!, ler Sandvik.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
Tromsø
– Jeg ønsker å gjøre noe som bare er positivt, men som samtidig ikke overlesser elevene. Det viktigste vi kan gjøre er å gi dem inspirasjon til å øve hver dag, sier Ingerine Dahl.
Hun er teamleder for mestermøtene i Tromsø, der de også har laget et alternativt opplegg, da samlingen i mars ikke kunne avholdes på normalt vis. Fordi det kan være vanskelig å holde motivasjonen oppe når man øver alene hjemme, har Dahl laget en 10 minutters video som elevene kan øve til daglig.
– Min gamle lærer sa alltid at de første 10 minuttene med øving er vanskeligst. Så jeg har laget en video som er fin å spille sammen med. Den går gjennom mange forskjellige teknikker og harmonier, sier Dahl.
I tillegg får de unge strykertalentene en ukentlig videoinnspilling av stykkene de har øvd på i helgen. Ideen er at elevene kan høre hvordan alle stemmene klinger sammen, få se nærbilde av musikerne når de spiller og øve på orkesterstykkene sammen med videoen.
– Vi skal etter planen ha en konsert 7. juni, men vet i øyeblikket ikke om vi får gjennomført den. Dersom det ikke blir mulig er planen å lage en videoproduksjon hvor alle spiller inn sin stemme, som vi så setter sammen til et orkester, sier Dahl.
Hun forteller at elevene får et lavterskeltilbud om personlig kontakt med alle musikerne, om de har spørsmål rundt tekniske tips, motivasjon og inspirasjon i en vanskelig tid.
– For eksempel skal noen av elevene prøvespille for Unge talenter Nord. Da kan det være en fin anledning for å få tilbakemeldinger før prøvespillet. På en måte er det nesten mer positivt med det nye digitale opplegget, for vi kan gi elevene kontinuerlig inspirasjon og mer jevnlig oppfølging, mener Ingerine Dahl.
Her kan du se et eksempel på den ukentlige samspillsvideoen som Tromsø-talentene mottar fra sitt Mestermøte-team: 1. Sats fra Concerto Grosso i F-dur av Arcangelo Corelli. Musikere: Ingerine Dahl, fiolin, Sara Övinge, fiolin, Andres Maurette O’Brien, bratsj og Frida Skaftun, cello.
Stavanger
Strykerne i Unge talenter Bjergsted skulle hatt et mestermøte med Vertavokvartetten 28. og 29.mars. Dette ble avlyst på kort varsel, og som erstatningsopplegg laget bratsjist Berit Cardas en inspirerende film spesielt til strykerne i Stavanger. Temaet var intonasjon.
– I Vertavo går omtrent 80 prosent av tiden med til intonasjonsøving, noe som er helt nødvendig for godt samspill. Hvis du spiller surt, er det bare moren din som vil høre på deg, skriver Cardas i en introduksjon til elevene.
Klarinett-talenter i Stavanger skulle fått besøk 17.-18. april av Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo Filharmonien, men dette ble avlyst grunnet korona. Som erstatning skal Xhonneux bruke studioet til Senter for talentutvikling på Barratt Due musikkinstitutt til å spille inn 2-3 teknikkvideoer som sendes til elevene.
Bergen og Trondheim
I Bergen skulle strykertalenter hatt besøk av mesterteamet ledet av Liv Hilde Klokk 20.-22. mars, men også her måtte man finne frem til gode erstatningsløsninger digitalt. Et tema som Bergens-teamet har satt på dagsorden har vært musikalsk formidling og fremføring, så Klokk laget en instruksjonsvideo om dette med tilhørende oppgave som elevene skulle løse. Elevene løste oppgaven ved å sende inn en video med egen presentasjon og fremføring, som musikerne i mestermøte-teamet deretter gir skriftlig tilbakemelding på. De unge talentene får også invitasjon om muntlig utdypning fra musikerne om de ønsker det.
I tillegg sender hver av musikerne ut fire videoer ukentlig, som tar for seg én toneart per video. Forberedelsene til neste skoleår har også begynt; snart skal mesterne sende ut stemmeinnspillinger av stykket de skal øve inn til høsten, slik at elevene kan stille mest mulig forberedt. Alle musikere skal spille inn video med sin stemme slik at eleven har noen å øve med.
Senter for talentutvikling har tidligere skrevet om mestermøtene i Trondheim og teamet på tre OFO-musikere som står bak: Elise Båtnes, Louisa Tuck og Henninge Landaas. Neste samling i år skal etter planen være 9. – 10. mai.
Gitt de nye bestemmelsene fra Helsedirektoratet pr 22. april om at inntil 30 musikere kan øve samtidig kan det være samlingen går som planlagt, men det jobbes også med andre alternative opplegg, som kan være like givende for de unge talentene, dersom dette skulle bli nødvendig.
– Vi ønsker å gi de unge talentene et best mulig møte med de fremste profesjonelle musikerne i Norge, gitt situasjonen vi er i for tiden, enten møtene skjer digitalt eller på en smittefri fysisk måte, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling, og legger til:
– Vår holdning er at vi ikke avlyser, men gjør vårt ytterste for å finne gode erstatningsopplegg. Mange av de unge musikerne vi er til for trenger all den ekstra motivasjonen de kan få i en krevende tid. Ved hjelp av fantastiske musikere og lojale støttespillere på laget kan vi gjøre vårt for bidra til det, sier Grøterud.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
