MITT ØVINGSROM: Cécile-Laure Kouassi

Navn: Cécile-Laure Kouassi
Alder: 28
Bosted: Oslo
Instrument: Kontrabass
Arbeidssted: Oslo-Filharmonien

Øver du skalaer eller grunnøvelser, og på hvilken måte?

Det er noen basisøvelser jeg har brukt siden jeg var ti år gammel, og som jeg aldri har sluttet med. Det er uker der jeg fokuserer på intonasjon, og uker der jeg tenker mer på buen. På strykeinstrumenter tror jeg det er fint å jobbe mye på de lavere strengene, for når du finner fri vibrato eller naturlig tyngde på de dype strengene, kjennes det så behagelig høyere opp. I tillegg har jeg noen andre basisøvelser for vibrato, klang, bue og strengeoverganger. Jeg merker virkelig når jeg ikke gjør grunnøvelsene, for da er det en del problemer som sniker seg inn i spillet. Det skjer alltid fordi jeg ikke har gjort basics.

Cécile øver i “kjellern”, Oslo-Filharmoniens øvelokaler, som ligger rett ved kunstnerinngangen til Oslo Konserthus.

Bruker du metronom?

Jeg sverger til metronom og bruker det på hver tenkelige måte, særlig i kombinasjon med droner, altså at jeg setter på en lang vedvarende tone som referansepunkt for intonasjonen min. For meg blir pulsen og dronen et rytmisk og intonasjonsmessig referansepunkt.

Hvis metronomet ikke er på, er det alltid en spesifikk grunn, som å finne fingersetninger eller lære notene. Jeg setter metronomet på 48, det er mitt magiske tall, og spiller skalaer på helnoter, halvnoter, fjerdedeler og til slutt rytmer. For å skape variasjon, bytter jeg toneart etter hvilket stykke jeg spiller. Om vi for eksempel spiller Heldenleben, som er et stort stykke for bass, spiller jeg i Ess-dur, men om jeg øver Vanhal kontrabasskonsert, spiller jeg i C-dur.

Cécile bruker en app som heter Tonal Energy. – Den fungerer veldig bra, og du kan legge inn lange, vedvarende toner som du kan øve over. Med denne appen har du mulighet til å jobbe med harmonisk intonasjon, ved å lytte til dronen heller enn å se på en tuner-app. Å øve med sakte metronom og drone samtidig føles veldig bra, for da er det umulig å miste fokus eller panikk-øve.

Grunnen til at jeg bruker droner mye er at intonasjon også skal stemme i forhold til de andre du spiller med og tonearten du er i, ikke bare din intonasjon innad med deg selv. Dersom du bare er vant til å øve intonasjon ved å lytte til deg selv, tror jeg det å øve med drone er en måte å øve opp øret ditt til heller å være rettet utover, som er essensielt i samspill.

Har øvingen din endret seg gjennom årene?

Ja, det har den på mange måter. En ting jeg har lært er viktigheten av å innse når du har vokst fra en teknisk øvelse, være fleksibel når du trenger variasjon eller noe nytt i rutinene. Jeg bruker også tiden annerledes, fordi enkelte ting tar kortere tid nå enn før. Heldigvis, for da jeg studerte spilte jeg noen få stykker per semester, mens nå har vi nytt program hver uke. På grunn av orkesterjobben øver jeg mer med innspilling, for det er det nærmeste du kommer å spille i orkester under forberedelsene.

Planlegger du øvingen eller skriver logg?

Om jeg forbereder noe viktig gjør jeg opptak på slutten av øvedagen, lytter og lager en liste over hva jeg skal gjøre neste dag. Det betyr jo ikke at jeg rekker alt, men jeg vet i alle fall at jeg må jobbe meg gjennom lista og ikke stoppe opp på punkt én. I tillegg får det meg til å føle meg bra, for om jeg lytter og ikke er fornøyd, så har jeg en plan neste dag for hvordan jeg skal komme videre. Så å ta opptak er viktig, så lenge du klarer å ikke dømme deg selv for strengt.

Cecile forteller at hun er spesielt glad i å øve med innspilling på øret. Det gir følelsen av å sitte midt i lydbildet, akkurat som i orkesteret. Å ha hatt den opplevelsen i forkant av første prøve hjelper henne å kontrollere spillet bedre og forberede seg på situasjoner der det ikke er like lett å høre seg selv på en live gjennomspilling. Det å spille med innspilling kan også være fint de dagene motivasjonen kjennes litt lavere.

Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?

Jeg ble oppmuntret til å reflektere over spillet mitt på en ærlig og oppmerksom måte. Noe en lærer sa til meg som fortsatt får meg til å smile er: ”Du lurer ingen ved å spille i et raskere tempo enn du klarer”. Da jeg studerte hadde vi time i orkesterutdrag, der han som underviste faget insisterte på at din eneste mulighet er å spille i det tempoet du mestrer. Når du kommer og skal presentere noe for noen, er det viktig å være ærlig med deg selv og velge kontroll fremfor et tempo som er for raskt for deg.

Hva øver du mot akkurat nå?

Jeg har akkurat fått støtte til å spille inn noen franske “skjulte perler”, stykker for kontrabass og piano. Det første heter Préude, thème et variations av Marcel Mirouze. Det er et vakkert, men ganske ukjent stykke, som jeg gjerne vil at flere skal begynne å fremføre. Denne innspillingen skal jeg gjøre etter sommeren, så det er ett av mine langsiktige mål.

Alt jeg har planlagt har blitt avlyst på grunn av covid-restriksjoner, så jeg må finne nye ting å øve mot, og det har ikke vært lett. Siden jeg fikk jobb i orkester, har jeg hatt behov for å finne noen prosjekter der jeg over lengre perioder spiller solostykker eller krevende kammermusikk, for å utfordre meg selv og uttrykke meg på flere måter.

Jeg trenger tydelige mål for å være ordentlig motivert og øve mye. Helt siden jeg var liten har jeg meldt meg på ulike sommerkurs, alle mulige ungdomsorkestre og konkurranser. Ikke fordi jeg nødvendigvis hadde så lyst til å vinne dem, men fordi jeg trengte strukturen og det tydelige målet det ga.

| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her

Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling
Foto: Cécile-Laure Kouassi

Tren deg til en bedre musiker

Lege, hjerneforsker og bestselgende forfatter – det er bare noen av stikkordene som beskriver Ole Petter Hjelle. Han har også bakgrunn som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton og ble kåret til en av Morgenbladets «fantastiske formidlere» i 2016. Hjelle skrev i 2019 boken Sterk hjerne med en aktiv kropp.

I en eksklusiv foredragsrekke for Senter for talentutvikling, forteller Hjelle om hvordan man kan bli en bedre musiker. I den første av tre videoer snakker Hjelle om fysisk aktivitet. Se videoen her:

Bedre prestasjon

– De fleste vet at trening er bra for kroppen, men mange vet ikke at hjernen er det organet som styrkes mest av fysisk aktivitet, sier Ole Petter Hjelle.

Å fremføre musikk krever en stor fysisk og mental konsentrasjon, og å bevege seg en halvtime-time i forkant kan bidra til at man presterer enda bedre.

– Fysisk aktivitet øker blodsirkulasjonen til hjernen og utløser dopamin. Dette gjør at man får økt oppmerksomhet, bedre stressmestring og bedre hukommelse, forteller Hjelle.

Det er vanlig for musikere å kjenne på en nervøsitet før de skal opptre, her kan også trening være til hjelp. Mange av stoffene vi skiller ut når vi trener, gjør at vi blir mindre nervøse. Likevel bør ikke man ikke trene for intensivt, for da går det på bekostning av prestasjonen.

| Abonner på Senter for talentutviklings nyhetsbrev

Hjelper langtidsminnet

Man behøver heller ikke holde på lenge, poengterer Hjelle, og viser til studier om at så lite som 4 minutter med fysisk aktivitet gir bedre oppmerksomhet og konsentrasjon i en hel time etterpå.

– Det aller viktigste er derfor å få litt bevegelse før du skal øve eller framføre, sier han.

Etter en god øvingsøkt, blir det man har lært liggende i korttidshukommelsen. Derfra kan mye læring fort forsvinne, om det ikke lagres i langtidshukommelsen. Her spiller fysisk aktivitet en avgjørende rolle.

– Det finnes ingen bedre måte å flytte data fra korttidsminnet til langtidsminnet enn trening. Det hjelper musikere å huske de motoriske bevegelsene de har øvd på, sier Hjelle.

Han understreker at det derfor også er viktig å bevege seg etter man har fremført eller øvd, gjerne innen en time etterpå.

| SE OGSÅ: Øvetips med Audun Sandvik // del 3: hold deg i form

Alle skritt teller

Små innsatser kan ha stor effekt, mener Hjelle. Til og med den minste fysisk aktivitet kan hjelpe øvingen.

– Ved å reise seg, får man ti prosent bedre blodsirkulasjon, og ved å gå blir den tretti prosent bedre. Om du tar en pause i øvingen, bruk anledning til å bevege deg, ta gjerne en par minutters spasertur. Det gjør den neste timen med øving enda mer effektiv, sier Hjelle og legger til:

– Trening er noe av det aller viktigste du kan gjøre utenom øving og framføring for å bli en bedre musiker. Det styrker alle hjernefunksjonene du er helt avhengig av når du spiller.

Dana Johnson (t.h.) søker seg ofte opp i fjellene sammen med kollegaer fra Arktisk Filharmoni. Her på tur med (f.v.) Kristina Nygaard Walsnes, Julia Neher, Heidi Schulerud Bilsbak, Anders Mehus og Aelita Stepanova. Foto: Kristina Walsnes

– Klare likhetstrekk

Trening er en viktig del av hverdagen til Dana Johnson, 2. fiolinist ved Arktisk Filharmoni i Tromsø. Amerikaneren forteller at treningen gir henne både et fysisk og psykisk overskudd.

– Som orkestermusiker sitter jeg mesteparten av tiden. Jeg kan føle forskjellen i rygg og skuldre i de ukene hvor jeg er i fysisk aktivitet og ikke, sier hun.

Johnson ser tydelig likhetstrekk mellom trening og øving,

– Det er det samme tankesettet. Selv om det ikke alltid morsomt eller lett, holder man ut. Hver økt bygger mot noe større, man vet det er del av en større prosess, sier Johnson.

Naturopplevelsene er noe av det hun liker best med å bo i Tromsø og hun søker seg ofte opp i fjellene sammen med kollegaer fra Arktisk Filharmoni.

– Det er så fint å kunne ta seg en fjelltur mellom øving og en konsert. Etterpå føler man seg uthvilt og klar i hodet, selv om man allerede har øvd hele dagen, sier hun.

Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling

MITT ØVINGSROM: Eirik Baardsen Haaland

Navn: Eirik Baardsen Haaland
Alder: 28 år
Bosted: Stavanger/Trondheim
Instrument: Horn

Hvordan ser en vanlig øvedag ut?

Ingen øvedager er like. De siste årene har jeg jobbet i Trondheim og ellers bodd i Stavanger utenom jobb. På dager hvor jeg har orkesterøvelse, prøver jeg å få en god oppvarming om morgenen og noe øving på ettermiddagen eller kvelden.

Når jeg er i Stavanger har jeg ofte mer tid til strukturert øving og da sikter jeg meg inn på 3-4 effektive øvingstimer, fordelt på tre bolker med gode pauser innimellom. Øvingen inneholder alltid en bolk med grunnleggende øvelser, noe tid til etyder og ellers øving på forestående orkester- og solorepertoar.

– Jeg liker å øve på å spille orkestermusikk med andre og prøver å variere hvilke opptak jeg spiller med.

For meg handler oppvarmingen om å finne en god følelse, og man må se an hva man trenger rent muskulært. Om vi har spilt mye dagen før og muskulaturen kjennes sår eller stiv fra dagen før, da vil en god oppvarming handle om å kjenne seg løs og ledig, å finne tilbake til en fleksibilitet mellom registrene. Hvordan kommer man fra lyst til mørkt på en effektiv og elegant måte? Hva trenger jeg for å bli klar for hva jeg skal spille på dagens prøve, enten det er en solo eller å passe inn i messinggruppen? Dette er kontinuerlige ting å forbedre. Uansett er det å være godt forberedt min største kilde til selvtillit, så jeg prøver å stole på øvingsprosessen og at jeg kan gjennomføre det jeg har øvd på.

I etyde-biblioteket mitt har jeg bøker med mange ulike vanskelighetsgrader og forsøker å variere hvilke jeg bruker.

Etyder bruker jeg på flere måter, for å vedlikeholde nivået, styrke områder jeg ikke er så god på og øve på å transponere, som er en viktig egenskap for hornister. Når jeg øver på transponering bruker jeg en middels vanskelig etyde, som jeg bladspiller i en annen toneart. Da handler det om hvilken grad jeg kan gjennomføre på best mulig måte, uten å stoppe opp eller miste grunnpulsen. Når man spiller med andre trenger man jo å være en mest mulig fleksibel musiker, noen ganger må man hoppe etter og tilpasse seg.

Har øvingen din endret seg gjennom årene?

Jeg føler øvingen min endrer seg hele tiden og får stadig nye ideer til hvordan jeg kan øve bedre eller få mer ut av øvingen. Noen perioder har jeg øvd veldig målrettet, med klare retningslinjer og tanker om hva jeg skal oppnå, både i løpet av en øvingsøkt, dag og lengre periode. Andre ganger har jeg øvd fritt etter innfallsmetoden og min erfaring er at en mellomting fungerer best for meg, med noen faste øvingspunkter, ispedd en god porsjon frihet.

-I Stavanger ser øvingsrommet mitt slik ut. Det er også stuen min, og store deler av leiligheten vi bor i. For meg er det viktig å ha det noenlunde ryddig, slik at jeg slipper å se på rot når jeg øver.

Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling?

I forbindelse med for eksempel solokonserter eller prøvespill synes jeg det er nyttig å gjøre opptak av meg selv underveis i prosessen. Disse opptakene gir meg innsikt i hvordan spillet låter utenfra og hva jeg kan jobbe mer med. Jeg synes også det er veldig lærerikt å ta opp spilletimer; da får jeg ikke bare hørt meg selv spille, men får hørt spillet i sammenheng med kommentarer fra andre.

Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?

Jeg har gjennom studiene blitt oppfordret til å se til andre musikere, som har helt andre tekniske premisser. Målet er å spille horn på en måte som handler mindre om instrumentet og mer om musikken, og da kan det være spennende å etterligne dyktige sangere, pianister og strykere. En stryker vil også ha helt andre prinsipper enn en messingblåser når det gjelder intonasjon, der de ofte jobber ofte veldig nøyaktig fra ung alder. Skal intonasjonen justeres melodisk eller harmonisk, etter klaver eller orkester? Her finnes det mange varianter. I tillegg kan andre instrumenter gi nye ideer til frasering, klang eller tilnærming til komposisjonen, og alt dette synes jeg er veldig interessant.

– På kjøkkenbenken har jeg alltid en kanne med varm te til pausene. Tekannen har jeg fått i bryllupsgave fra en av mine hornlærere.

Hva øver du mot akkurat nå?

Nå er vi i gang med sesongen i TSO og i tillegg skal jeg snart være solist! Det forandrer litt fokus; i anledning større oppdrag har jeg noen ganger litt mer idrettslig tilnærming. Jeg mener det er viktig å spisse den spesifikke formen som kreves, å frigjøre seg fra notene og å gå enda dypere inn i musikken, siden man kan ta seg større frihet som solist enn i orkester. Men mest av alt er det viktig å trene seg på å spille for et publikum! Den siste måneden før solokonserten har jeg derfor to til tre gjennomspillinger i uka for kollegaer og venner. Deretter er det bare å slippe taket og kose seg.

| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her

Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling

Videoserie: Øve-alkymisten

– Jeg ønsker å avmystifisere øvingen. Øving kan fort bli en skrekkelig alvorlig sak, både mentalt og fysisk, sier Sandvik med et smil.

Cellisten fra Bergen er midt i en travel karriere som solist, kammermusiker og pedagog. Han er medlem av musikerkollektivet i Det Norske Kammerorkester og er i tillegg ansatt som professor i cello ved Musikkonservatoriet, UiT, Norges Arktiske Universitet. Frem til sommeren 2019 var han fast ansatt som alternerende solocellist i Kringkastingsorkestret.

Sandvik begynte å spille da han var fire år og har øvd i 37 år. Nå har han samlet opp all kunnskap fra årene med øving til en videoserie for Senter for talentutvikling.

– Jeg ønsker at folk skal begynne å glede seg til å øve, og jeg har gjennom årene pønsket ut verktøy som kombinere fremskritt med å ha det kjekt, sier han.

Fra negativt til positivt

Til tider har Sandvik måtte tvinge seg til å øve, istedenfor at det var noe han gledet seg til.

– Det er mange som får et negativt forhold til det å øve, og jeg har selv følt på dette. Som musiker må vi tilbringe mange timer årevis alene på øverommet. Det er en mental påkjenning når vi skal prestere på millimeternivå, sier han.

– Målet mitt er at folk skal få et positivt og konstruktivt syn på øvingen, forteller han.

Se hele videoserien med Audun Sandviks øvetips her.

Øvd hele livet

Audun Sandvik valgte tidlig å satse på celloen. Som 16-åring flyttet han til Oslo for å studere ved Norges musikkhøgskole (NMH) og tok privatisteksamener i alle videregående-fag. Etter et opphold i USA der han studerte med Janos Starker, vendte han tilbake til NMH hvor han tok bachelor med Truls Mørk som lærer og senere diplomstudiet med Lars Anders Tomter.

– Jeg angrer ikke på de årene. Det var effektive år, og jeg lærte mye. Det var en tøff påkjenning – jeg satset alt, flyttet fra venner og familie og øvde seks-syv timer om dagen. Det har formet meg, på godt og vondt, sier han.

For Sandvik er øving en nødvendig del av dagen.

– Alt jeg prater om i videoene er egne erfaringer, jeg forteller hva som funker og hva som ikke funker. Men det er ikke en solskinnshistorie: øving er hardt arbeid, sier han.

Hvordan snudde du øving til noe gøy?

– Det har skjedd noe de siste årene: jeg har så mye å gjøre at det blir stadig mindre tid til å øve. Først nå merker jeg hvor deilig det er å sette seg ned med instrumentet, det er jo luksustid, mental trening og selvutvikling. Jeg vil ta tilbake øvingen, sier han

Hvordan han tok tilbake øvingen og snudde det til noe gøy, forteller Sandvik om i videoene. Men det første og viktigste knepet deler han her:

– Begynn! Ikke gjør som jeg har gjort, sitte på øvingsrommet og stirre lenge på celloen, mens jeg venter på inspirasjonen. Da går tiden og litt etter litt kommer tanken «er det dette jeg egentlig vil» og andre negative tanker.

-Hopp over den øve-dørstokk-mila og ikke gi deg selv tid til å tenke. Gå heller rett på med noen enkle og klare oppgaver, som for eksempel grunnleggende teknikk-øvelser. Da garanterer jeg at inspirasjonen kommer snikende helt av seg selv, sier Sandvik.

Alle tipsene og erfaringene til Audun Sandvik kan du se i videoene under:

Del 1 Skjerpe nysgjerrigheten.

Del 2 Litt generelt om øving

Del 3 Hold deg i form – ikke kast bort tiden

Del 4 Konkrete øveråd

Del 5 Praktiske og mentale hjelpere

Del 6 Hvordan skal jeg øve

Del 7 Nyttige tips

oktober 2024

Nyheter

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.

SFT

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

SFT

Konkurransens kraft

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

SFT

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?