Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
På scenen med: Johannes Martens
Navn: Johannes Martens
Instrument: Cello
Stilling: Cellist i Oslo-filharmonien siden 2008.
Hva forbereder du deg til fremover?
På kort sikt er det Mahlers 9. symfoni, som kommer neste uke i Oslo-filharmonien. I april har jeg en kammermusikkonsert med Brahms, Piazzolla og Strauss som jeg også forbereder. I tillegg studerer jeg komposisjon og improvisasjon på fritiden, og har noen konserter basert på dette nærmere sommeren.
Hvordan mange konserter spiller du i året?
Gjennomsnittlig to konserter i uka med Filharmonien. I tillegg skjer det andre ting gjerne et par ganger i måneden.
Hvilke forberedelser gjør du uten instrument?
– Jeg sover ofte litt! Å være uthvilt før en konsert er utrolig viktig. Hvis søvnen ikke er på plass, hjelper det lite å øve seg i hjel. Først når man er uthvilt kan man begynne å yte sitt beste. Hvis hodet flyr avgårde med tanker, gjør jeg kroppsavspenninger hvor jeg feks fokuserer på en og en kroppsdel. Om jeg gjør dette et par timer før konsert, utgjør det ofte en stor forskjell. I en travel hverdag som musiker, er lurt å lære seg hvordan få mest mulig avspenning på 20 minutter.
Hva unngår du å gjøre før en konsert?
Unngår å spise mye tung mat før en konsert. Det tar bort mental klarhet, jeg liker heller å være litt sulten enn veldig mett.
Hvordan har du det før du skal på scenen?
Det varierer mye. Det avhenger av utfordringen, hvor mye press jeg har på meg og hvor godt forberedt jeg er.
De to første reglene er å være forberedt og uthvilt. Nerver er et uttrykk for kroppens kamp/flukt-instinkt. Jeg fikk et råd veldig tidlig som har hjulpet meg. Hvis jeg kjenner nerver som setter seg i kroppen og hemmer meg, gjør jeg heller litt mer enn litt mindre. Jeg må altså aktivt bestemme meg for å heller gå i kamp enn i flukt. Nervøsiteten må ha et et sted å gjøre av seg, den behøver et utløp. De gangene jeg er nervøs, setter jeg meg litt lenger ut på stolen, er litt mer parat og beveger meg litt mer med musikken enn jeg vanligvis gjør. Som regel bidrar det til å stabilisere nervøsiteten. Hvis jeg derimot blir sittende stille og fryser til, har det oftest en dårlig effekt på spillet. For andre personer kan det oppleves motsatt, så dette er individuelt.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det beste er når jeg ikke bare har meg selv i fokus. Det er tre elementer jeg forsøker å fokusere på: musikken, medspillerne og publikum. De beste konsertopplevelsene er når de tre blir til en enhet, da føles det ikke så viktig hvem som er på podiet og hvem som er i publikum – musikken svever et sted i midten og alle er deltagende i det. Det er de beste konsertopplevelsene.
Jeg har av og til ut-av-meg-sjæl-opplevelser på scenen hvor jeg plutselig trår ut av selvdialog. Da opplever jeg at jeg spiller bedre. Selvdialog fører sjeldent noe godt med seg: Hvis jeg tenker «Nå spiller jeg bra», da lurer det gjerne en skikkelig blemme i takten etter. Det samme gjelder om jeg tenker «Å nei, nå kommer det skiftet jeg aldri treffer». Da bommer jeg også lettere! All selvdialog som ikke involverer våken lytting, gjør at du ikke er tilstede. Det kan fort vippe deg av pinnen.
Største opplevelse med å stå på scenen?
Noen av de største opplevelsene jeg har hatt er i svake partier med orkesteret i store saler som feks i Royal Albert Hall i London, som tar nesten 5000 publikummere. Det er noe med intimiteten som oppstår når 80 personer på scenen, pluss publikum, tuner seg helt inn på hverandre som kan være minst like intens som intimiteten mellom to mennesker.
De største øyeblikkene oppstår når jeg føler at jeg når ut til mennesker, eller rettere sagt inn til mennesker. Da føles det meningsfullt å være musiker. Noe av det flotteste med den sjangeren jeg spiller innenfor er at den baserer seg mye på å samle rommet til en felles konsentrasjon, og at det foregår på et bakteppe av stillhet. I dag utsettes vi for så mye kaotisk støy som fragmenterer sinnene våre. Jeg tror musikk er en viktig motvekt til dette, og samlende faktor i samfunnet.
Hvordan har utviklingen din vært når det gjelder å fremføre? Forbereder du annerledes nå enn tidligere?
Jeg stoler litt mer på mine egne og andres musikalske instinkter, og er ikke like opptatt av å skulle ha full kontroll på alt som skal skje i en fremførelse.
Har du noen tanker om det å improvisere på konsert? Er det noe du ofte benytter?
I orkester handler improvisasjon først og fremst om å forstå handlingsrommet man har til å legge sin egen kreativitet inn i stemmen sin, og å fylle dette rommet i respons til det som skjer rundt en i øyeblikket. I tillegg spiller jeg jevnlig konserter der jeg faktisk improviserer.
Tonal improvisasjon er et fag jeg har enorm respekt for. Jeg er fascinert av hvordan musikkpedagogikken som ble brukt i Europa frem til første halvdel av 1800-tallet minner veldig om hvordan jazz undervises i dag f.eks. ved Berklee. Jeg kan på det varmeste anbefale podcasten Nikhil Hogan Show på Youtube for en innføring i dette.
Hva er ditt tips til unge musikere?
Det er et veldig åpent spørsmål, så her blir svaret tilsvarende åpent: Vær raus med deg selv og dine medspillere!
Tekst: Øyvind Hamre.
– Det handler bare om musikken
Denne våren arrangerte Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling konkurransen Ung solist. Vinnerne fikk muligheten til å opptre som solist med Filharmonien i Oslo Konserthus, lørdag 19. juni. Fire vinnere ble kåret, og en av disse var cellist Birgitta Oftestad (19) fra Oslo.
Vi har fulgt Birgittas forberedelser i dagene frem mot konserten og på de første prøvene. Dagen etter konserten, der Birgitta spilte andre sats fra fra Sergej Prokofjeffs Sinfonia Concertante, hører vi med Birgitta og mentoren hennes om hvordan konserten gikk. Hadde hun øvd på de riktige sakene? Ville hun gjort noe annerledes?
Sovnet nesten før konserten
Tidligere har Birgitta beskrevet nervene i forkant av konserten og hun beskriver det som en stor lettelse å ha gjennomført den. Hun klarte likevel å finne roen under fremføringen, takket være en helt ny teknikk.
– Tidligere når jeg har spilt konsert, har jeg sittet og øvd frem til jeg skulle på scenen. Nå forsøkte jeg noe helt nytt: Jeg gjorde yoga i 20 minutter før jeg skulle på scenen. Hele kroppen min ble avspent og jeg sovnet nesten! Da de kom inn og hentet meg idet jeg skulle på scenen, lå jeg og halvsov på sofaen, sier Birgitta og tilføyer:
– Det hjalp utrolig mye. Pulsen min var helt nede, jeg økte ikke tempo underveis. Jeg koste meg egentlig, det var gøy å spille konserten, sier hun.
Fikk en vekker
I ukene frem mot konserten, fant Birgitta også på en ny øvingsmetode på som forberedte henne på å spille konsert. Det var nemlig å spille ti minutter på ett sted og deretter umiddelbart bytte; slik øvde hun seg på å bytte ‘modus’ og alltid være klar. Det er noe hun vil ta med seg videre
– Jeg er glad for at jeg fokuserte på fremføringen fra starten av, heller enn å øve på å øve. Jeg bestemte meg for å spille stykket bra fra starten av, heller enn å terpe masse på små detaljer før det til slutt blir fint, sier hun.
Birgitta er godt fornøyd med innsatsen hun la inn og hvilke ting hun fokuserte på. Om hun skulle gjort noe annerledes, ville det være å forberedt seg mer på samspillet med orkesteret.
– Jeg har ikke vært solist med orkester på lang tid og det ble en vekker på første prøve med Oslo-Filharmonien. Da skjønte jeg at jeg burde fokusert mer på samspillet med orkesteret, for eksempel sett litt tidligere på partituret, sier hun.
Etter tre uker med hard øving, nerver og forventninger, er det særlig én ting Birgitta Oftestad sitter igjen med etter solistopptredenen:
-Det handler først og fremst om musikken og å ha det fint på scenen. Som oftest vil alle ditt beste, enten det er orkesteret eller publikummet. Det er egentlig bare å kose seg, sier hun.
En fantastisk avslutning
Konserten og oppløpet til den ble også en intens opplevelse for Louisa Tuck. Hun er cellist i Oslo-Filharmonien og underviser på Barratt Due musikkinstitutt, hvor Birgitta er en av elevene hennes. Da Birgitta ble valgt som en av fire solister, falt mentor-oppgaven til Tuck.
– Etter dette er Birgitta ferdig som min elev etter halvannet år. Denne konserten ble et toppunkt, og det har vært en fantastisk og intens avslutning, sier Tuck.
Som lærer og mentor har de siste ukene vært nervepirrende for Tuck. Hun tok et valg om å sitte i salen mens Birgitta spilte, heller enn å spille med orkesteret selv.
– Jeg ville antagelig ikke klart å holde buen på strengene. Det viktigste var å være der for henne etter prøvene for å undervise og hjelpe henne videre. 90% av øvingsprosessen består av det man lærer umiddelbart etter en prøve, sier Louisa Tuck.
Bratt læringskurve
Det er nervepirrende å opptre som solist med Oslo-Filharmonien, påpeker Tuck, uansett hvem man er. Hun snakker av egen erfaring.
– Jeg vet godt hvordan det er. Det er en stor begivenhet å skulle spille orkesteret i hjembyen din som du har kjent gjennom hele oppveksten. Og som lærer er det den siste tiden før en konsert en hårfin balanse mellom hvor mye man skal la eleven vokse og hvor mye man skal støtte dem. Alt arbeidet vi har lagt inn kulminerte i dette og Birgitta gjorde en fantastisk jobb, sier hun.
Louisa Tuck er full av lovord. Hun beskriver Birgittas læringskurve de seneste ukene som imponerende; det har vært en stor overgang fra å øve i Studio 10 på Barratt Due til å spille musikk på scenen med 70 andre musikere, en dirigent og publikum i salen.
– Jeg kan knapt vente til å se hva hun gjør videre. Fra og med i går er hun ikke lenger min elev, men som cellist er jeg spent på å følge henne videre!
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Dagen før dagen
Birgitta Oftestad (19) er en av fire vinnere av konkurransen Ung Solist. De fire får alle opptre med Oslo-Filharmonien på en konsert lørdag 19. juni i Oslo Konserthus.
Egentlig er Birgitta midt i russetiden, men feiringen har hun satt på vent. Den siste uka har blitt tilbrakt på øverommet, hvor hun har øvd på andre sats av Sergej Prokofjeffs Sinfonia Concertante. Solistrollen har fått henne til å finne en ny øvingsteknikk: hun øver 10 minutter på ett sted og bytter så plutselig til et nytt sted. Det gir henne viktig trening i å bytte modus fort.
Nervepirrende uke
Fredag morgen 18. juni hadde Birgitta Oftestad øvelse med Oslo-Filharmonien. Rett etter møter hun oss og forteller om en uke med mye øving og lite matlyst.
– Det har vært en stressende og nervepirrende uke. Det er på samme tid gøy med en slik mulighet, men også skummelt å være solist med Oslo-Filharmonien, sier hun.
Den siste uka har hun øvd mye alene og i tillegg med mentor Louisa Tuck, solocellist i OFO. Tuck er læreren hennes til vanlig også, så de to har allerede en god tone.
– Hva har dere arbeidet med i forberedelse til konserten?
– Adrenalinet kan fort bli høyt når man er på scenen som solist, så vi har jobbet mye med å finne kontroll og holde tempoet tilbake, sier Birgitta og legger til:
– Det store problemet er å ikke øke, så nå skal jeg og Louisa øve på dette. Vi jobber med å kjenne pulsen i kroppen og på å holde roen. Men stort sett går det greit. Jeg sier til meg selv: Det er bare å ha det gøy.
Stor musikalsk integritet
Midt i intervjuet kommer Louisa Tuck inn i rommet og utbryter på klingende britisk: – You were fantastic! Øvelsen med orkesteret er akkurat avsluttet og Tuck gjør det tydelig at hun er imponert over Birgittas fremføring.
Hva har dere jobbet med den siste uka?
– Et av hovedfokusene under spilletimene har vært å fremføre for andre. Korona har gjort oss utrolig isolerte, dette er nok den største mengden mennesker hun har spilt sammen med de siste 16 månedene. Vi lytter ikke bare til oss selv lenger, men må tilpasse oss å lage musikk i en ny ramme, sier Tuck.
– Vi har jobbet mye med stykket, både det å tilpasse seg og være fleksibel. Birgitta projiserer lyden godt ut i salen, er virtuos og har stor musikalsk integritet. I morgen blir fantastisk, jeg gleder meg masse. Prøvene har gått flott, hun trenger bare gjøre det samme i morgen, sier hun.
Her er vinnerne av Ung solist-konkurransen
Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling arrangerer denne våren konkurransen Ung solist, hvor vinnere får mulighet til å opptre som solist med Oslo-Filharmonien. 117 deltakere i alderen 12-25 år har sendt inn sine bidrag.
Les mer om konkurransen: Ung solist − konkurranse for musikere under 25 år
19. juni blir det konsert i Oslo Konserthus, der samtlige fire vinnere opptrer som solister med Oslo-Filharmonien.
Her kan du lese om vinnerne av Ung solist:
Akane Tominaga, marimba
Akane Tominaga (23) kommer fra Japan og studerer slagverk ved Universitetet i Stavanger, der hun også har spilt som vikar i Stavanger Symfoniorkester. På konserten 19. juni skal hun spille Prism Rhapsody av Keiko Abe.
– Siden pandemien begynte, har jeg prøvd å holde meg motivert og håpet at jeg snart kunne opptre foran et publikum igjen, sier Akane Tominaga.
– Jeg er spent på å høre lyden av Oslo-Filharmonien live, og når jeg nå skal opptre med dem som solist, føler jeg at en av drømmene mine blir oppfylt.
Birgitta Oftestad, cello
Birgitta Oftestad (19) kommer fra Oslo og har vært solist med flere orkestre både i Norge og i utlandet. På konserten 19. juni skal hun spille andre sats fra Sergej Prokofjevs Sinfonia Concertante.
– Jeg har alltid hatt en drøm om å være solist med Oslo-Flharmonien, så da jeg så konkurransen fikk jeg veldig lyst til å søke, forteller Birgitta Oftestad.
– Jeg tenkte ikke så mye over det da jeg sendte inn, men så fikk jeg et sinnsykt kick og satte i gang med å øve. Nå gleder jeg meg veldig! Jeg har sittet i salen og sett på orkesteret siden jeg var liten, så det at jeg skal være solist med dem er jo bare så stas!
Ludvig Gudim, fiolin
Ludvig Gudim (22) har vært innom Oslo-Filharmonien tidligere, blant annet som solist på sommerkonsert på Myraløkka og som gjestekonsertmester. På konserten 19. juni skal han spille Max Bruchs Fiolinkonsert nr. 1.
– Den viktigste motivasjonsfaktoren min er å ha et mål å jobbe mot, forteller Ludvig Gudim.
– Under pandemien har jeg prøvd å finne nye måter å sette mål på, men ingenting kan måle seg mot et helt konkret mål som en konsert eller innspilling. Så denne konkurransen har vært veldig viktig for motivasjonen! Jeg gleder meg utrolig mye til å få muligheten til å stå på den samme scenen jeg drømte om å stå på som liten.
Marcus Michelin, cello
Marcus Michelin (22) kommer fra Norrköping i Sverige og studerer for tiden ved Norges Musikkhøgskole. På konserten 19. juni skal han spille første sats fra Sergej Prokofjevs Sinfonia Concertante.
– Konkurransen har betydd mye for motivasjonen min de to siste månedene, sier Marcus Michelin.
– Som klassisk musiker bruker en mye tid på å lære repertoar skrevet for sitt eget instrument og orkester, men av åpenbare grunner får en sjelden mulighet til å faktisk spille musikken slik den er ment å høres – i hvert fall med et orkester på Oslo-Filharmoniens nivå! Det jeg gleder meg mest til med konserten er å spille med symfoniorkester, som inneholder et så utrolig mye bredere lydspekter enn et piano noen gang kan oppnå.
– Har inntrykk av at konkurransen traff en nerve
Juryen som har valgt ut vinnerne, består av Oslo-Filharmoniens musikere Elise Båtnes (fiolin), Tom Ottar Andreassen (fløyte) og Eirik Devold (trombone), og orkesterets kunstneriske plansjef Alex Taylor.
– For oss som holder til i Oslo, er det inspirerende å bli litt kjent med de mange dyktige unge musikerne som bor i andre deler av landet, sier juryens leder Alex Taylor.
– Det har ellers vært fantastisk å se hvilken utrolig innsats de unge musikerne har lagt ned, både i øvingen, samarbeid med akkompagnatører, produksjon av videoopptak og så videre. Vi har inntrykk av at konkurransen traff en nerve hos de unge musikerne, og at det har betydd mye for mange å ha noe å sikte mot.
Tekst: Fred-Olav Vatne / Oslo-Filharmonien
Faktaboks Ung solist:
- Solistkonkurranse for unge musikere i Norge under 25 år i regi av Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling, der vinnerne får opptre som solist med Oslo-Filharmonien.
- Et av målene med konkurransen er å gi de mest motiverte utøverne et nytt mål å øve mot i en tid der det aller meste har blitt avlyst.
- 117 deltakere i alderen 12-25 år sendte inn sine bidrag innen fristen 14. mai, og fire vinnerne er plukket ut til innspilling, og konsert, lørdag 19. juni i Oslo konserthus.
MITT ØVINGSROM: Cécile-Laure Kouassi
Navn: Cécile-Laure Kouassi
Alder: 28
Bosted: Oslo
Instrument: Kontrabass
Arbeidssted: Oslo-Filharmonien
Øver du skalaer eller grunnøvelser, og på hvilken måte?
Det er noen basisøvelser jeg har brukt siden jeg var ti år gammel, og som jeg aldri har sluttet med. Det er uker der jeg fokuserer på intonasjon, og uker der jeg tenker mer på buen. På strykeinstrumenter tror jeg det er fint å jobbe mye på de lavere strengene, for når du finner fri vibrato eller naturlig tyngde på de dype strengene, kjennes det så behagelig høyere opp. I tillegg har jeg noen andre basisøvelser for vibrato, klang, bue og strengeoverganger. Jeg merker virkelig når jeg ikke gjør grunnøvelsene, for da er det en del problemer som sniker seg inn i spillet. Det skjer alltid fordi jeg ikke har gjort basics.
Bruker du metronom?
Jeg sverger til metronom og bruker det på hver tenkelige måte, særlig i kombinasjon med droner, altså at jeg setter på en lang vedvarende tone som referansepunkt for intonasjonen min. For meg blir pulsen og dronen et rytmisk og intonasjonsmessig referansepunkt.
Hvis metronomet ikke er på, er det alltid en spesifikk grunn, som å finne fingersetninger eller lære notene. Jeg setter metronomet på 48, det er mitt magiske tall, og spiller skalaer på helnoter, halvnoter, fjerdedeler og til slutt rytmer. For å skape variasjon, bytter jeg toneart etter hvilket stykke jeg spiller. Om vi for eksempel spiller Heldenleben, som er et stort stykke for bass, spiller jeg i Ess-dur, men om jeg øver Vanhal kontrabasskonsert, spiller jeg i C-dur.
Grunnen til at jeg bruker droner mye er at intonasjon også skal stemme i forhold til de andre du spiller med og tonearten du er i, ikke bare din intonasjon innad med deg selv. Dersom du bare er vant til å øve intonasjon ved å lytte til deg selv, tror jeg det å øve med drone er en måte å øve opp øret ditt til heller å være rettet utover, som er essensielt i samspill.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Ja, det har den på mange måter. En ting jeg har lært er viktigheten av å innse når du har vokst fra en teknisk øvelse, være fleksibel når du trenger variasjon eller noe nytt i rutinene. Jeg bruker også tiden annerledes, fordi enkelte ting tar kortere tid nå enn før. Heldigvis, for da jeg studerte spilte jeg noen få stykker per semester, mens nå har vi nytt program hver uke. På grunn av orkesterjobben øver jeg mer med innspilling, for det er det nærmeste du kommer å spille i orkester under forberedelsene.
Planlegger du øvingen eller skriver logg?
Om jeg forbereder noe viktig gjør jeg opptak på slutten av øvedagen, lytter og lager en liste over hva jeg skal gjøre neste dag. Det betyr jo ikke at jeg rekker alt, men jeg vet i alle fall at jeg må jobbe meg gjennom lista og ikke stoppe opp på punkt én. I tillegg får det meg til å føle meg bra, for om jeg lytter og ikke er fornøyd, så har jeg en plan neste dag for hvordan jeg skal komme videre. Så å ta opptak er viktig, så lenge du klarer å ikke dømme deg selv for strengt.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg ble oppmuntret til å reflektere over spillet mitt på en ærlig og oppmerksom måte. Noe en lærer sa til meg som fortsatt får meg til å smile er: ”Du lurer ingen ved å spille i et raskere tempo enn du klarer”. Da jeg studerte hadde vi time i orkesterutdrag, der han som underviste faget insisterte på at din eneste mulighet er å spille i det tempoet du mestrer. Når du kommer og skal presentere noe for noen, er det viktig å være ærlig med deg selv og velge kontroll fremfor et tempo som er for raskt for deg.
Hva øver du mot akkurat nå?
Jeg har akkurat fått støtte til å spille inn noen franske “skjulte perler”, stykker for kontrabass og piano. Det første heter Préude, thème et variations av Marcel Mirouze. Det er et vakkert, men ganske ukjent stykke, som jeg gjerne vil at flere skal begynne å fremføre. Denne innspillingen skal jeg gjøre etter sommeren, så det er ett av mine langsiktige mål.
Alt jeg har planlagt har blitt avlyst på grunn av covid-restriksjoner, så jeg må finne nye ting å øve mot, og det har ikke vært lett. Siden jeg fikk jobb i orkester, har jeg hatt behov for å finne noen prosjekter der jeg over lengre perioder spiller solostykker eller krevende kammermusikk, for å utfordre meg selv og uttrykke meg på flere måter.
Jeg trenger tydelige mål for å være ordentlig motivert og øve mye. Helt siden jeg var liten har jeg meldt meg på ulike sommerkurs, alle mulige ungdomsorkestre og konkurranser. Ikke fordi jeg nødvendigvis hadde så lyst til å vinne dem, men fordi jeg trengte strukturen og det tydelige målet det ga.
| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her
Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling
Foto: Cécile-Laure Kouassi
Håper på mange søkere
– Det hender jo jeg tenker: Hvorfor står jeg her alene i så mange timer, med et trestykke i hånda? sier Guro Kleven Hagen, første konsertmester i Operaorkesteret ved Den Norske Opera og Ballett.
Det siste året har mange musikere måttet vente, utsette og avlyse. Ett år er lang tid for unge musikktalenter i utvikling, og mangelen på noe å øve frem mot kan fort gå på motivasjonen løs.
I samarbeid med Senter for talentutvikling inviterer Oslo Filharmoniske orkester (OFO) derfor til konkurransen Ung Solist, for alle instrumentalister under 25 år. Fristen for påmelding er 3. mai, og vinnerne får mulighet til å fremføre og gjøre opptak av et selvvalgt solostykke sammen med OFO 19. juni.
| Fristen for å søke har nå gått ut. Du kan lese mer om konkurransen her: UNG SOLIST
Det finnes ingen fasit
Guro Kleven Hagen har erfaring som fiolinsolist fra konkurranser og konserter i inn- og utland, og har spilt med noen av Europas beste orkestre. Hun debuterte med Oslo-Filharmonien i 2011, og beskriver det som en skikkelig lærings-boost.
– Å spille med musikere jeg ser opp til har alltid vært ekstremt lærerikt for meg, både før, underveis og etter konsert, sier hun.
– Jeg forbereder meg så godt jeg overhodet kan før første prøve, og underveis har jeg prøvd å ta inn det som skjer: alt fra hvordan musikerne kommuniserer med hverandre til hvordan jeg selv reagerer på situasjonen.
Kleven Hagen kjenner konkurransesituasjonen godt. I 2010 vant hun solistkonkurransen Virtuos og Den norske solistpris, og oppnådde en andreplass i Eurovision Young Musicians i Wien.
Hun mener det ikke finnes noen fasit på hvordan man forbereder seg til en konkurranse, men at det ligger like mye i prosessen som i selve fremførelsen.
– Det kan være veldig gøy å øve også. Å omgi seg med musikken og dypdykke ned i det komponisten har skrevet. Jo flere ganger man har øvd frem mot en konsert eller et prøvespill, desto bedre kjent blir man med sin egen prosess, sier hun.
Etter konserten tenker hun gjerne gjennom hvordan det gikk: Hva har jeg lyst til å ta med meg som positive minner, og hva har jeg lyst til å lære av og jobbe med videre?
– Ikke tenk på en rosa elefant
Å fremføre noe som skal vurderes og bedømmes av en jury kan være krevende, uansett hvor rutinert man er som musiker.
Etter som pandemien fremdeles hindrer fysiske fremførelser, må konkurransedeltakerne i Ung Solist spille inn bidraget sitt på video. Men skuldrene er ikke nødvendigvis lavere av den grunn.
– Tenk på det som en konsert, så langt det lar seg gjøre. Gå inn i formidlingen som om du sto på scenen, råder Guro Kleven Hagen.
Hun tror det er lurt å ikke fokusere for mye på hva juryen ser etter.
– Det er faktisk lov til å være litt egoistisk, og tenke på hva du har lyst til å gjøre, sier hun.
Samtidig kan man ikke late som at situasjonen ikke er ubehagelig. Selv pleier hun å visualisere på forhånd, for å trene på å stå i det.
– Husk at det er rom for å føle på alt, også ubehag og nervøsitet. Ofte får man råd om å ikke fokusere på det ene og det andre, men slike råd kan også ha motsatt effekt, sier hun.
– Til slutt blir det mer som en tvangstrøye. Ikke tenk på en rosa elefant!
| Les også: Savner den menneskelige kontakten
Oppfordres til å søke
– Ett år med utsettelser, avlysninger og mål som forsvinner er krevende for alle musikere, men spesielt de unge. Derfor ønsker vi å bidra med en ekstra mulighet for fremføring, som kan motivere til ny innsats og gi læring for livet, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Senteret bidrar med rekruttering, og han oppfordrer alle unge musikere med solistmotivasjon til å melde seg på innen 3. mai, og sende inn video innen fristen 14. mai.
– Senteret samarbeider med de store regionsmiljøene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand, og er spesielt opptatt av om utøvere herfra får lyst til å prøve seg. Vi har også kontakt musikerne fra seks kull med Ung Filharmoni og andre nasjonale talentprogram, som vi oppfordrer til å søke, sier Grøterud.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Orkesterets krydder
På bakerste rad sitter gruppen som kan utgjøre forskjellen mellom en tam oppføring og en levende konsert. Slagverket kan utgjøre hele forskjellen i et orkester, både ved å støtte de andre instrumentene og å være det bærende elementet.
Tre slagverkere på Ung Filharmoni forteller hvordan de jobber for å perfeksjonere fremførelsen helt ned til minste detalj.
Fargelegge musikken
Terje Viken er slagverker i Oslo-Filharmonien og bidrar som mentor på Ung Filharmonis høstsamling, hvor han hjalp dem med å videreutvikle lydbildet.
Hvorfor er slagverk viktig? Hvilken rolle fyller det?
– Slagverk har flere funksjoner i orkesteret. Det tradisjonelle er det rytmiske, men det er også en viktig klanglig og melodisk funksjon. Slagverk dobler, forsterker, understøtter musikken; vi fargelegger instrumentasjonen som ligger i resten av orkesteret, sier han.
Dere hadde akkurat en mentor-time. Hva jobbet dere med?
– Vi hadde en gjennomgang hvor vi jobbet med klangvariasjoner i hvert enkelt instrument. Jeg veiledet dem på hvordan trekke ut den fargen til det spesifikke stedet, når man skal spille lyst og mørkt. Jeg hjalp dem å utforske instrumentet slik at de kan finne enda flere klangvalører og nyanser, sier han.
– Slagverk har et utrolig mangfold av lyder og hovedoppgaven er å finne hva som passer til hvert stykke og dirigent. Stravinskij er kjent for bruk av spennende klangfarger og å blande andre instrumenter enn det som var tradisjonelt på den tiden. Slagverk kommer på toppen som krydder, sier Viken.
Utstyrsfriker
Det er første gang Arild Bjørkelo (21) fra Nordfjord deltar på Ung Filharmoni. Han forteller at halvparten av arbeidet som slagverkerne gjør dreier seg rundt klang.
– Vi jobber mye med å finne de rette lydene til det rette stykket. Slagverkerne har en viktig oppgave i å forankre musikken tonalt, i tillegg til å gi rytmisk driv. Og om dirigenten vil ha kraft, er det ingenting som funker bedre enn basstromme eller cymbaler, sier han og legger til:
– Som dirigenten vår Leif Arne sa: et kjøttstykke alene er ikke så godt, du må ha krydder. Slagverk er orkesterets krydder.
Siden så mye av oppgaven til slagverkere dreier seg om å finne den riktige klangen, forteller Arild at mange slagverkere blir ‘utstyrsfriker’.
– Inkludert meg. Vi samler på alle slags ulike stikker, køller, cymbaler og trommer. Utenfra tenker nok mange det virker tullete å ha fire skarptrommer, holder det ikke med én? Men alle instrumentene har en egen karakter som er helt distinkt, sier han.
Triangel er undervurdert
Jonas Evenstad (20) fra Øvre Eiker er enig med sin kollega. Han trekker frem triangelet som kanskje det mest undervurderte instrumentet i orkesteret.
– Små slagverksinstrumenter blir ofte sett på som en rest-oppgave, men det ligger utrolig mye teknikk og variasjon i det. Triangel er for eksempel et utrolig instrument. Ingen steder på triangelen høres likt ut, og du får forskjellig lyd avhengig av hvor hardt du slår og med hvilken pinne. Det er fort gjort å havne i en boble hvor man sitter i timesvis og jobber med triangelklang, sier han.
På grunn av smittevern er det større avstander mellom utøverne på scenen. Det gjør at lyden bruker lenger tid på å nå frem og slagverkerne kan ikke alltid stole på hva de hører.
– Man må mestre enhver konsertsal og det er vel ingen av oss som har klart det ennå. Det er komplisert når lyden bærer litt sakte. Her må vi alltid ligge litt foran det vi hører, og det kan være skummelt, sier han.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Løfter nivået enda et hakk
Gjennom uken har det sittet musikere fra Oslo-Filharmonien i salen og lyttet til prøvene. De har gjort detaljerte notater og møtt alle gruppene for tilbakemeldinger. For mange av deltakerne i Ung Filharmoni er det uvant med en så stor sal. Mentorene har vist hver enkelt gruppe alle triks for å produsere tydelig, stor, variert klang til siste rad.
I tillegg fikk deltakerne ekstra seksjonsprøver mandag for å løfte orkesteret enda et hakk, og gjøre dem klare til konsert onsdag og torsdag kveld.
Samkjører strykerne
Elise Båtnes er konsertmester i Oslo-Filharmonien og hun underviste alle strykerne mandag ettermiddag..
– Det ble lagt et godt grunnlag på sommersamlingen, da gjennomgikk vi enkeltstemmer, grupper og seksjoner. De første dagene på høstsamling har blitt brukt til å friske opp minnet fra i sommer, så da var det fint å få tid til å lytte og samkjøre strykergruppen, sier hun.
Båtnes forteller at det er store forskjeller i hva strykere og blåsere trenger tilbakemelding på.
– Nå er Ung Filharmoni på et nivå hvor det skal finpusses, da passet det godt å ta et steg tilbake for å jobbe med uttrykk og artikulasjon med strykerne. I tillegg fokuserte vi på samspill innad i strykergruppa. Det er viktig å vite hva de andre spiller, slik at gruppa er samkjørt, mener Båtnes og utdyper:
– Strykerne er en stor gruppe med mange på hver stemme og det er viktig med en felles bevissthet rundt de forskjellige funksjonene. For eksempel er mellomstemmene utrolig viktige, selv om melodiene ligger et annet sted. På seksjonsprøven fokuserte vi på å bevisstgjøre alles roller og hvordan stemmene relaterer seg til hverandre.
Dette er første året Ung Filharmoni spiller uten Oslo-Filharmonien ved sin side, men Båtnes er imponert over det musikalske nivået de har nådd.
– Det klinger skikkelig bra. Det er mye som virkelig har løsnet og som har fått et annet uttrykk og overskudd enn det hadde i startfasen. Jeg merker at de er blitt trygge på musikken og kan legge ekstra innsats på uttrykket, sier hun.
Detaljert tilbakemelding
Det er tredje året bratsjist Synnøve Liodden fra Hønefoss deltar på Ung Filharmoni. Etter to dager med tuttiøvelser, satte hun pris på at strykerne fikk detaljert tilbakemelding.
– Det var fint å ha en prøve med bare strykerne. Dirigenten er selv klarinettist og jobber mye med blåserne, og da er det fint at Elise Båtnes jobber med strykerne alene. Hun gikk i detalj på stryker-problemstillinger og kom med spesifikk tilbakemelding, sier hun.
Synnøve forteller blant annet at de jobbet med bueteknikk, balanse og samspillet mellom strykerstemmene.
– Vi jobbet med hvordan bruke buen helt likt, blant annet å ikke slippe strøket for tidlig, men holde tonen hele veien ut. Ellers så jobbet vi mye med balanse mellom stemmene, blant annet løftet Elise frem kontrabass-stemmen som jeg ikke hadde hørt i tutti. Det var veldig interessant, sier hun.
Jobbe for hver tone
I tillegg til seksjonsprøver, har hver enkelt instrumentgruppe blitt veiledet og fått tilbakemeldinger fra en musiker på samme instrument fra Oslo-Filharmonien. En av dem er cellist Bjørn Solum.
– Jeg lyttet gjennom tuttiprøver av begge stykkene og noterte mens de spilte. Etterpå pratet vi om mine inntrykk og innspill til forbedring. Mye handler om dynamikk og uttrykk: hvordan skal hver enkelt musiker forholde seg til gruppa, og hvordan skal gruppa forholde seg til orkesteret?, sier han.
Solum forteller at det kan være vanskelig å høre seg selv og at han ga tilbakemelding på hvordan det hørtes ut fra salen.
– De trenger å jobbe med de svakeste nyansene som ofte kan forsvinne litt, de bærer ikke ut i konsertsalen. Selv når man har de svakeste dynamikkene må man spille og ikke bare håpe på det beste. Man må jobbe for hver tone, sier han.
– Det er alltid noe nytt å lytte etter når man kommer til en ny sal, selv når Oslo-Filharmonien er på turné trenger vi tid til å tilpasse oss til den nye konsertarenaen og mestre akustikken. Det har heldigvis Ung Filharmoni fått god tid til i løpet av denne uka, sier Solum.
For billetter til konsertene onsdag 30.09 og torsdag 01.10 (kun få billetter igjen), gå inn på disse linkene:
Onsdag: https://www.ticketmaster.no/event/646915
Torsdag: https://www.ticketmaster.no/event/646921
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Den største utfordringen hittil
Dagny Mehus (18) har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten i 2016, men hun har ikke vært soloist før i år. Det har medført nye utfordringer – nå er nervene blitt et større tema enn det tekniske. Heldigvis får hun god hjelp i enkelttimer.
Nerver før solo
– Det er mitt første år som solist og jeg har i tillegg fått en stor solo. Den varer gjennom nesten en hel sats av Ildfuglen!, sier Dagny.
Er du nervøs?
– Ja, jeg er litt nervøs. Det er nye utfordringer som kommer med solist-rollen. Du har et ekstra ansvar for alle kommer inn riktig, og musikken er ofte vanskeligere teknisk. I tillegg så hører alle om du gjør en feil, sier hun og ler.
Hvordan har du jobbet for å forberede deg?
– Jeg har jobbet mer med å takle det psykiske presset, blant annet forsøker jeg å få pulsen opp under øving for å simulere konsertopplevelsen. Og så har jeg øvd så mye at jeg kan stykket utenat.
Har du fått arbeidet mye med soloen på UngFil?
– Siden det er en solo, så er det ikke relevant å øve på under gruppeprøvene. Så jeg er glad for at vi får to enkelttimer med musikerne fra Oslo-Filharmonien, hvor jeg får gjennomgått den i detalj. Med Linn Cecilie fikk jeg øvd på frasering og vanskeligheter ved soloen. Det føles godt å få tilbakemelding, sier hun.
Tryggheten i musikken
Alle de unge talentene får to individuelle timer med en musiker fra Oslo-Filharmonien, hvor de får diskutert sine egne spørsmål og løst problemer. Dagny fikk lørdag en enkelttime med Linn Cecilie Ringstad, faggotist i Oslo-Filharmonien. Hun roser sin yngre kollega som ‘svært begavet’.
Hvordan jobber du med å forberede Dagny?
– Det viktigste for meg er trygghet i musikken gjennom gode forberedelser. Det gir spilleglede siden man får tid til å nyte musikken. Jeg håper å bistå Dagny med at hun føler seg så trygg på soloen at hun finner glede i musikken, sier hun.
Hadde du noe tilsvarende tilbud som ung musiker?
– Nei, men det skulle jeg ønske at jeg hadde. Talentene her får et unikt innblikk i orkesterlivet og musikken, sier hun.
Tilbake for femte år på rad
Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten.
Jobber du annerledes nå enn ditt første år på Ung Filharmoni?
– Tidligere så øvde jeg mest på mine egne stykker. Men UngFil har lært meg at jeg er en del av en større helhet, så nå forbereder jeg meg ved å se på helheten i musikken og orkesteret, sier hun.
Har det gått fint å øve frem mot årets UngFil?
– Jeg merket motivasjonen fikk seg en liten trøkk da koronaviruset ankom. Men det ble lettere å øve da vi fikk beskjed om at UngFil ikke ble avlyst. Da fikk jeg noe å jobbe mot og kunne glede meg til å spille med andre igjen, sier hun.
Dette er ditt femte år som deltaker. Hvorfor kommer du tilbake år etter år?
– Hvor ofte får man muligheten til å spille fantastisk orkestermusikk med dyktige folk – som i tillegg er på sin egen alder? Det er sjelden kost.
– Vi har en plan for alt
– Vi ble raskt enige om at vi ønsket å gjennomføre, fordi det betyr mye for deltakerne at vi ikke avlyser i en periode der de nesten ikke har spilt med andre, sier Iselin Isungset, en av prosjektlederne for Ung Filharmoni.
– Derfra jobbet vi hardt med å utarbeide forskjellige planer, alt avhengig av hvordan smittesituasjonen utviklet seg. Totalt laget vi fem forskjellige planer for gjennomføring, forteller hun videre.
Isungset og resten av teamet har jobbet tett med fagutvalget fra Oslo-Filharmonien for å få gjennomført årets første samling av Ung Filharmoni. Smittevernansvarlig og prosjektleder Ingvild Glimsdal er glad for at arbeidsgruppen fant en trygg gjennomføring der alle deltakerne er samlet.
– En av planene var å dele talentene i to helt adskilte grupper med separate kurs. En annen plan var et heldigitalt opplegg. Heldigvis åpnet FHI opp for 200 deltakere og alle kan være samlet, sier hun.
Henninge Landaas, bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder av fagutvalget, er takknemlig for at Ung Filharmoni kunne gjennomføres fysisk.
– Det gir meg så stor glede bare å kunne være i samme rom og høre klangen fra samspillet. Og den gleden blir ikke dempet av smittevernstiltakene, som også er veldig viktige, sier Landaas.
Kondenskluter og egne korridorer
Glimsdal forteller at de har hatt en pågående dialog med bydelsoverlegen i Nordre Aker i flere uker. Da siste plan ble lagt frem som et konkret forslag, fikk de tommelen opp. Blant tiltakene som ble implementert er:
- Alle bor på hvert sitt øverom. – Vi har leid hele folkehøyskolen og har det for oss selv. Så vi har oversikt over hvem som er tilstede, sier Glimsdal.
- Hver instrumentgruppe har egne korridorer. Deltakerne bruker samme rom gjennom hele uka.
- Egne vaskeansvarlige som desinfiserer rommene mellom hver prøve.
- Alle blåsere har personlige kondenskluter.
- Alle deltakerne rapporterer om symptomer og utenlandsturer ved ankomst.
- Orkesteret er delt i to og adskilt under måltider.
Lege tilstede
Et annet tiltak er at en lege, Maren Bunæs Nilsen, er tilgjengelig gjennom hele samlingen. Til daglig holder hun til ved Stovner legesenter og Ullevål sykehus, men er innom på sommersamlingen for å gi råd og gjøre eventuelle konsultasjoner.
– Vi begynte med å screene alle deltakerne ved ankomst, de fylte ut det samme skjemaet som brukes på Ullevål sykehus og nå nylig under Bislett Games. Hvis noen rapporterer om symptomer, er jeg her for å følge dem opp, sier Bunæs Nilsen.
Legen er imponert over opplegget så langt, og håper hennes tilstedeværelse kan bidra til ekstra trygghet blant både deltakere og instruktører.
– Hittil ser det veldig bra ut, alle er nøye på å sprite hendene og holde avstand, og det er planer for alt, sier UF-legen.
Påminner om meteren
– Det er en utfordring å få deltakerne til å holde avstand hele tiden, når de vet at smittenivået i befolkningen er lavt og stadig mer av samfunnet åpner opp, men vi er nøye der vi kan i måten vi organiserer på og ved hele tiden å vise at meteren teller, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni, og viser til bli-kjent-øvelsen på åpningsdagen, der hver gruppe på åtte skulle ta en selfie med en meters avstand.
– Det er en av våre måter å minne om meteren på, samtidig som vi er tydelige når det trengs, sier han.
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
juni 2024
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
