Bretter opp ermene for Ung Filharmoni

Under en pandemi må man regne med endringer. Og når de skjer er det godt å ha ferdige, alternative planer.

Dirigent Ben Gernon skulle ha kommet fra England, men i går ble det klart at han måtte avlyse på grunn av sykdom. 

Leif Arne Pedersen, soloklarinettist i Oslo-Filharmonien, tar over rollen, som han også hadde under sommersamlingen.

– Jeg gleder meg skikkelig! Vi i Oslo-Filharmonien er veldig klare for å gi deltakerne et lærerikt og morsomt kurs man vil tenke tilbake på i mange år fremover.

Leif Arne Pedersen tråkker til for Ung Filharmoni og tar plassen til Ben Gernon, som frafalt på grunn av sykdom. Foto: Magnus Skrede

– Jeg husker selv hvor spennende det var å komme inn i Oslo Konserthus da jeg begynte i Filharmonien. Deltakerne kommer til å kjenne at de trår inn i den store konsertsalen de nå skal fylle alene, sier han.

Pedersen er overbevist om at det ikke blir noe problem for de unge å spille Stravinskjis Ildfuglen alene i konserthuset.

– Musikerne må være enda mer selvstendige og ta enda mer ansvar for stemmen sin. På sommersamlingen hadde vi en gjennomspilling, hvor både jeg og resten av Filharmonien ble utrolig imponert. På høstsamlingen skal vi også ha enda flere tuttiprøver, så dette lover bra, sier han.

Mer intensivt og lærerikt

Elise Båtnes er fiolinist og konsertmester i Oslo-Filharmonien. Hun gleder seg til å møte alle igjen på en smittesikker måte. 

– I disse spesielle tidene må man trå til og ta ansvaret selv. Jeg er stolt og glad for at Filharmonien har krefter og ressurser til å løse utfordringer som dukker opp. Og resultatet er en samling som kommer til å være utrolig læringsrik, sier hun. 

Elise Båtnes mener at årets samling blir den mest intensive og lærerike hittil. Foto Magnus Skrede.

Blant annet er det første gang utøverne i Ung Filharmoni får den udelte oppmerksomheten til Oslo-Filharmonien. 

– I år har vi fordelt mentorene på instrumentgruppene, men vanligvis ville Oslo-Filharmonien ha brukt halvparten av uka på andre ting. I år er hovedfokuset på ungdommene. Nå har vi tid til fordypning ved å dele opp orkesteret i blås og stryk under noen av prøvene, sier Båtnes.

Båtnes skal selv undervise strykerne. Oppdelingen av orkesteret i to vil gi musikerne enda en anledning til å perfeksjonere sin egen stemme.

–  Det blir en mer intensiv og lærerik uke enn tidligere år. Filharmonien sitter ikke på scenen, så det blir mer ansvar på hver musiker – og i tillegg får de spille to konserter! Jeg pleier å si at man lærer ti ganger mer på å spille konsert enn på å øve, avslutter hun.

– Samspill blir høydepunktet

Rose Øvretveit (20) er med på Ung Filharmoni for første gang. I sommer kjørte basstrombonisten fra Sunnfjord alene i ni timer for å komme til sommersamlingen i Oslo.

– Jeg gleder meg skikkelig til høstsamlingen. Det var så gøy i sommer, alle hadde masse energi og var så gira. I tillegg hadde vi flinke mentorer til stede med mye kunnskap om musikken, mener hun.

Det er første gang Rose Øvretveit deltar på Ung Filharmoni og hun gleder seg veldig til å fylle Oslo konserthus. Her snakker hun med TV2 på sommersamlingen. Foto: Magnus Skrede

Hva ser du mest frem til med denne samlingen?

– De faglige innslagene om prøvespill virker veldig spennende. Men høydepunktet blir nok å spille to konserter med så fine folk. Jeg har stått mest alene og øvd i sommer, så jeg synes det er fantastisk at Ung Filharmoni ikke blir avlyst, sier hun og legger til:

– I denne tiden føler man seg så nedprioritert som musiker, det er nesten umulig å ha prøver og konserter med alle retningslinjene. Da er det så viktig at arrangørene av Ung Filharmoni skjønner hvor viktig det er. Det føles som de står opp for oss og passer på at det blir noe av, sier hun.

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling


Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Inntar scenen alene

Den femte utgaven av Ung Filharmoni gjennomføres 26. september til 1.oktober. Fire år på rad har 160 musikere inntatt podiet i Oslo konserthus, der deltakerne i Ung Filharmoni har spilt side om side med Oslo-Filharmonien. I år blir det annerledes. Av hensyn til smittevern vil det ikke være mulig å gjennomføre konserten med dobbelt orkester.

I stedet spiller de 71 unge utøverne to orkesterverk alene på scenen i Oslo konserthus: Sjostakovitsjs Festivalouverture & Stravinskijs Ildfuglen. Med mentorene i salen. Men ikke nok med det – i år skal de faktisk spille to konserter. Begge konsertene dirigeres av Ben Gernon, Principal Guest Conductor i BBC Philharmonic.

Ben Gernon er en ung stjernedirigent som reiser fra England for å dirigere Ung Filharmoni. Foto: Petra Hajská/Czech Philharmonic

– Virkelig luksus

Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder fagutvalget for Ung Filharmoni. Hun mener årets konserter kommer til å bli lærerike.

– Konsertene blir spilt uten pause og inneholder kun Ung Filharmoni, noe som innebærer at dirigent Gernon kommer til å bruke all øvingstid på ungdommene. Dette er nytt av året, og er virkelig luksus, spør du meg! sier hun.

Henninge Landaas fra Oslo-Filharmonien forteller at de er superstolte over å få gjennomført høstsamlingen. Her underviser hun på Ung Filharmonis sommersamling. Foto: Magnus Skrede

I tillegg vil deltakerne møte solo-klarinettist Leif Arne Tangen Pedersen fra Oslo-Filharmonien, som de kjenner godt som dirigent fra sommerkurset. Han dirigerer prøvene de to første dagene. 

– Selv om side-ved-side-konseptet ikke lar seg gjennomføre i år pga smittevernhensyn, vil Ung Filharmoni-deltakerne møte flere fra Oslo-Filharmonien i løpet av uken. Vi er superstolte av å kunne gjennomføre Ung Filharmoni i år også, sier Landaas.

Høydepunktet

Ina Han Brekke (17) deltar på Ung Filharmoni for fjerde gang, og i år er hun også konsertmester. For henne er konsertene i Oslo Konserthus alltid høydepunktet.

– Jeg tror det blir spesielt gøy i år! Vi får en ekstra utfordring i å være alene og bære musikken selv, samtidig som Oslo-Filharmonien veileder og støtter oss, sier Brekke.

– Det kommer til å bli veldig bra. Prøvene på sommersamlingen gikk så fint, og det var utrolig gøy å spille sammen. Det er en fantastisk gjeng! sier hun.

Ina Han Brekke synes det er en spennende utfordring å fylle Oslo konserthus alene og gleder seg til å spille dobbel konsert. Foto:Magnus Skrede

Hun synes utfordringen med å fylle konserthuset alene er spennende, og at to konserter blir en viktig og verdifull erfaring.

– I år er det på en måte enda mer profesjonelt: det blir en forsmak på hvordan virkeligheten som orkestermusiker er. Vi spiller ikke bare med Oslo-Filharmonien, men som dem!

Prøvespill som tema utenom prøvene

Anders Hall Grøterud er leder for Senter for talentutvikling (SFT) og totalansvarlig for Ung Filharmoni. Han roser Oslo-Filharmonien for godt samarbeid og for viljen til å gjennomføre et godt tilpasset opplegg.

– Hverdagen uten musikk er ganske stusselig for publikum. Og ett år i en 17-årig musikers liv uten viktige prosjekter er lang tid. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å holde hjulene i gang på scenen og i talentprogrammene våre. Vi har brukt vanvittig mye tid på å planlegge dette, men jeg tror faktisk 2020 kan bli et høydepunkt, sier Grøterud.

I år er det fokus på prøvespill, forteller Anders Hall Grøterud. Her er han i samtale med TV2s reporter på Ung Filharmonis sommersamling. Foto: Magnus Skrede

I tillegg til de to konsertene alene i Oslo konserthus trekker han frem det faglige fokuset utenom konsertprogrammet, som i år er prøvespill. 

– Deltakerne vil få møte fremadstormende unge musikere som nylig har prøvespilt og fått jobb, og vi vil ta for oss prøvespilltradisjoner i ulike land. Det kan bli en skikkelig inspirasjon for mange, også med tanke på prøvespillet for Ung Filharmoni 2021 som fra i høst inntar nye former, sier Anders Hall Grøterud.

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling


Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

En ærlig samtale

Etter tre dager med øving var det mange av de unge talentene som brant inne med spørsmål til mentorene fra Oslo-Filharmonien. Søndag kveld ble de delt opp i tre samtalegrupper hvor de fikk mulighet til å spørre om alt de lurte på. 

På fiolinistenes samtale var det tre fiolinister med lang fartstid i Oslo-Filharmonien som svarte på spørsmål: Elise Båtnes, førstefiolin og konsertmester; Arne Jørgen Øian andrefiolin og Eileen Siegel, førstefiolin og nestgruppeleder.

Resultatet ble en livlig og ærlig samtale rundt livet som orkestermusiker. 

For strengt?

Et spørsmål som skapte debatt var om den klassiske verden er ‘for streng’. Flere av de unge uttrykte frustrasjon over at man ikke kunne sitte avslappet under orkesterprøve eller konsert når man selv ikke spiller.

– Jeg trekker ofte en parallell til skuespillere, de er alltid bevisste på hvordan de blir oppfattet på scenen. Selv om de ikke spiller, sender de et signal om at de bryr seg gjennom å ha en åpen og oppmerksom kroppsholdning, sier Elise Båtnes

– Det samme gjelder orkestermusikere. Det handler om publikums konsertopplevelse og vår kroppsholdning er med på å forme det. For målet vårt er å gi publikum en fantastisk musikkopplevelse, det handler ikke om oss, fortsetter hun.

Elise Båtnes mener at boksene ikke er trange i orkestre, det er tvert om plass til å være seg selv. Foto Magnus Skrede.

Likevel var det flere av de unge musikerne som følte det var for konservativt når en avslappet holdning oppfattes som at man ikke bryr seg. Det føles demotiverende å følge rigide retningslinjer. Arne Jørgen Øian er ikke enige i at de er rigide. 

–  Vi får kommentarer om vi har en for dårlig holdning, både fra publikum og dirigent. Det viser en manglende respekt for kolleger i orkesteret om man ikke sitter oppmerksomt og følger med. Det preger helhetsopplevelsen, sier han. 

Arne Jørgen Øian mener det er viktig hvordan inntrykk musikerne gir til publikum. Selv om det kan medføre litt ubehagelige sittestillinger. Foto: Magnus Skrede

Å uttrykke seg selv

I et orkester kan man være over 100 musikere. En annen bekymring blant de unge var hvorvidt det er rom til å være seg selv og uttrykke sin personlighet. For Elise Båtnes har det aldri vært et problem.

– Jeg har vært orkestermusiker i 30 år, og jeg har ikke en eneste dag følt at jeg ikke kan være meg selv. Alle skal uttrykke sin egen personlighet, ellers blir det et kjedelig orkester. Bare se til Berliner-filharmonikerne, kanskje verdens beste orkester, der er nettopp alle personligheter, sier hun.

Båtnes mener at det ikke er en trang boks alle må passe inn, heller tvert om. – Bare se på oss tre, hvor forskjellige vi er, sier hun og ler. 

Eileen Spiegel, Arne Jørgen Øian og Elise Båtnes under fiolinistenes samtale. Foto: Magnus Skrede

Vil ha personligheter

Andre spørsmål dreide seg om hvorfor man ikke klapper mellom satser og hvordan man finner man best fingersetning. Og hva skal til for å få sparken? Veldig mye, forteller filharmonikerne, du må nesten komme full på jobb. Nei, seriøst: når man har kommet seg gjennom prøvespill, prøveuke og så et halvt års prøvetid, sitter man ganske trygt i stillingen.

Hvordan man får orkesterjobben svarte de også på. Mange lurte på hva juryen ser etter under et prøvespill. 

– For det første: før et prøvespill får du tilsendt utdrag fra orkesterlitteraturen. Noe standard, men også noe nytt. Forsøk å reflektere over hvorfor vi har valgt disse verkene: hva vil sannsynligvis juryen at du skal vise?, sier Eileen Siegel. 

– Alle er på et utrolig høyt instrumentalt nivå, så det avgjørende er ofte utstråling og personlighet. Noe vi ofte ser er man har masse personlighet på fele-stykkene, men med mindre utstråling på orkester-utdragene. Mange tror orkestermusikere ikke skal utvise personlighet, men det er feil. Vi vil ha personligheter, sier Siegel.

– Vi har en plan for alt

– Vi ble raskt enige om at vi ønsket å gjennomføre, fordi det betyr mye for deltakerne at vi ikke avlyser i en periode der de nesten ikke har spilt med andre, sier Iselin Isungset, en av prosjektlederne for Ung Filharmoni.

– Derfra jobbet vi hardt med å utarbeide forskjellige planer, alt avhengig av hvordan smittesituasjonen utviklet seg. Totalt laget vi fem forskjellige planer for gjennomføring, forteller hun videre.

Isungset og resten av teamet har jobbet tett med fagutvalget fra Oslo-Filharmonien for å få gjennomført årets første samling av Ung Filharmoni. Smittevernansvarlig og prosjektleder Ingvild Glimsdal er glad for at arbeidsgruppen fant en trygg gjennomføring der alle deltakerne er samlet.

– En av planene var å dele talentene i to helt adskilte grupper med separate kurs. En annen plan var et heldigitalt opplegg. Heldigvis åpnet FHI opp for 200 deltakere og alle kan være samlet, sier hun. 

 

Tydelig merking av hvor de forskjellige instrumentgruppene skal spise måltider. Bordene desinfiseres mellom hvert måltid. Foto: Magnus Skrede

 

Henninge Landaas, bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder av fagutvalget, er takknemlig for at Ung Filharmoni kunne gjennomføres fysisk.

– Det gir meg så stor glede bare å kunne være i samme rom og høre klangen fra samspillet. Og den gleden blir ikke dempet av smittevernstiltakene, som også er veldig viktige, sier Landaas. 

 

Kondenskluter og egne korridorer

Glimsdal forteller at de har hatt en pågående dialog med bydelsoverlegen i Nordre Aker i flere uker. Da siste plan ble lagt frem som et konkret forslag, fikk de tommelen opp. Blant tiltakene som ble implementert er: 

  • Alle bor på hvert sitt øverom. – Vi har leid hele folkehøyskolen og har det for oss selv. Så vi har oversikt over hvem som er tilstede, sier Glimsdal.

 

  • Hver instrumentgruppe har egne korridorer. Deltakerne bruker samme rom gjennom hele uka.

 

  • Egne vaskeansvarlige som desinfiserer rommene mellom hver prøve.

 

  • Alle blåsere har personlige kondenskluter

 

  • Alle deltakerne rapporterer om symptomer og utenlandsturer ved ankomst. 

 

  • Orkesteret er delt i to og adskilt under måltider

 

 

Samler opp kondensen: For messingblåserne går det tre kluter om dagen. Her er tubasist Stella Hermansen med bunkene som går med i løpet av samlingen. Foto Magnus Skrede

 

Lege tilstede

Et annet tiltak er at en lege, Maren Bunæs Nilsen, er tilgjengelig gjennom hele samlingen. Til daglig holder hun til ved Stovner legesenter og Ullevål sykehus, men er innom på sommersamlingen for å gi råd og gjøre eventuelle konsultasjoner.

– Vi begynte med å screene alle deltakerne ved ankomst, de fylte ut det samme skjemaet som brukes på Ullevål sykehus og nå nylig under Bislett Games. Hvis noen rapporterer om symptomer, er jeg her for å følge dem opp, sier Bunæs Nilsen.

Legen er imponert over opplegget så langt, og håper hennes tilstedeværelse kan bidra til ekstra trygghet blant både deltakere og instruktører.

– Hittil ser det veldig bra ut, alle er nøye på å sprite hendene og holde avstand, og det er planer for alt, sier UF-legen.

 

Lege Maren Bunæs Nilsen mener sommersamlingen har tatt de riktig forholdsreglene. Foto Magnus Skrede

 

Påminner om meteren

– Det er en utfordring å få deltakerne til å holde avstand hele tiden, når de vet at smittenivået i befolkningen er lavt og stadig mer av samfunnet åpner opp, men vi er nøye der vi kan i måten vi organiserer på og ved hele tiden å vise at meteren teller, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni, og viser til bli-kjent-øvelsen på åpningsdagen, der hver gruppe på åtte skulle ta en selfie med en meters avstand.

– Det er en av våre måter å minne om meteren på, samtidig som vi er tydelige når det trengs, sier han.

 

En bli-kjent-øvelse hvor deltakerne tar en selfie med en meters avstand. Foto: Magnus Skrede

– Jeg fikk et skikkelig kick

68 unge musikere fra hele landet inntok Ung Filharmonis sommersamling på Rønningen folkehøgskole i Oslo på fredag.

Her skal de bo i fem dager og øve inn både Ildfuglen av Stravinsky og Sjostakovitsjs festivalovertyre under instruksjon av musikere fra Oslo-Filharmonien. Målet er å spille disse side om side med Oslo-Filharmonien foran et fullsatt Oslo Konserthus i høst.

Deltakerne har øvd i flere måneder på hver sin kant. Nå er det første gang på lenge de spiller sammen med så mange andre. Hvordan føles det? 

 

Får et kick

Rose Øvretveit (20) merket hvor stor pris hun setter på samspillet allerede etter første øving. Det er noe hun har savnet.

– Det føltes utrolig bra. Det er kjekt å klare ting alene på øvingsrommet, men det er en helt egen følelse å spille sammen. Når man plutselig treffer en akkord og det låter bra –  man får et skikkelig kick, sier hun.

Basstrombonisten fra Sunnfjord hadde kjørt alene i ni timer for å komme til Ung Filharmonis sommersamling i Oslo. 

– Det var en veldig fin tur og klart verdt det for å komme hit! Man blir vant med å kjøre lange avstander når man bor på Vestlandet, sier hun og ler. 

Rose Øvretveit kjørte i over ni timer for å komme til sommersamlingen. Foto: Magnus Skrede

Tvilen forsvant

For fiolinist Nojus Apynis (15) er orkestermusikken høydepunktet. Etter første øving i instrumentgrupper gleder han seg bare enda mer til gjennomgangen med hele orkesteret. 

– Det er en helt egen opplevelse å spille orkestermusikk – klangen og samspillet gir en veldig god følelse. Det har fått meg til å komponere, forteller han. 

Nojus er med for tredje gang, og det å spille med Oslo Filharmonien i et fullsatt konserthus har inspirert ham til å fortsette med musikken.

–  I øyeblikket er det intenst og altoppslukende. Etterpå vil man bare gjøre det igjen. Noen ganger har jeg tvilt på om jeg vil bli musiker eller ikke, men på scenen i Konserthuset er svaret klart – da tviler jeg ikke lenger, det er dette jeg vil.

For fiolinist Nojus Apynis er orkesterprøvene et absolutt høydepunkt. Foto: Magnus Skrede

 

– Kribler fortsatt etter førti år

Leif Arne Tangen Pedersen er soloklarinettist i Oslo Filharmonien og. Selv etter førti år som musiker gleder han seg enormt til å spille med andre.

– Jeg merker hvordan alle har savnet musikken og å spille sammen. Jeg føler på det selv, etter førti år som musiker er jeg fortsatt spillesugen. De siste ukene har jeg vasket bilen til det snart ikke er lakk igjen, ler han. 

Tangen Pedersen er instruktør for klarinettister, treblåsere, blåsere og hele orkestre. Selv med så mange hatter synes han ikke smittevernstiltakene har hindret spillegleden.

– Alle er så flinke til å ta forholdsregler at det aldri kommer i veien. Gleden ved å endelig spille sammen overdøver alt. 

Selv etter førti år som musiker er  Leif Arne Tangen Pedersen like spillesugen som før. Kanskje mer. . Foto: Magnus Skrede

Gledelig gjensyn med Mestermøte

Da korona inntraff og alt ble avlyst, kastet Senter for talentutvikling seg rundt for å skape gode digitale alternativer. Det var et kjærkomment tiltak, men både unge musikere og profesjonelle har uttrykt et savn over å spille sammen.

Med oppmykningen i smittevernstiltakene, er det igjen mulig med fysiske løsninger. Kristiansand fikk dermed æren av å gjennomføre den første fysiske mesterklassen, som gikk av stabelen 22.-24. mai. Så hvordan lyktes de med å få til godt samspill uten smittefare?

 

Ida Bryhn syntes de fant en måte å få direkte kontakt, selv med god avstand. I tillegg til de seks deltakerne fra Talent Norge Junior, var det denne helgen også invitert inn syv andre elever. Foto: Ole Rasmus Bjerke

 

Satt i sirkel

– Vi er så glade for at vi fikk dette til, sier Ida Bryhn, leder for Kristiansand-teamet.

Hun er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, i tillegg til å undervise ved Barratt Due musikkinstitutt og Royal College of Music i London. Sammen med cellist Audun Sandvik og  fiolinist Aine Suzuki kjørte hun fra Oslo til Kristiansand. 

Bryhn mener de fant en god løsning på samspill med strykeorkester, blant annet ved å sette seg foran elevene, slik at alle satt i en sirkel.  

– Samspillet fungerte veldig bra på den måten, det gjorde at vi fikk oppnådd en mer direkte kontakt med elevene – selv om vi opprettholdt en meters avstand. Dette oppsettet kan jeg tenke meg å ta med videre, sier hun.

Etter lang tid med digital undervisning, opplevde hun både elever og lærere som sultne på samspill og undervisning.

– Jeg merket at vi alle hadde savnet å spille sammen med andre. Det gjorde møtet ekstra fint.

Aine Suzuki underviser. Foto: Ole Rasmus Bjerke

 

– Like bra som alltid

Til stede som smittevernsansvarlig var Ole Rasmus Bjerke fra Senter for talentutvikling. Han hadde forberedt rommene i forkant og passet på at tiltak som én meters avstand og individuelle notestativ ble overholdt.

Fiolinisten Filip Bråthen Hansen (19) mener at smittetiltakene ikke stod i veien for verken læring eller spilleglede.

– Dette var like bra som alltid, vi ble fort vant til å holde god avstand og det hindret ikke undervisningen. Det er et privilegium å få treffe så fantastisk flinke musikere og få høre hva de har å si, mener han.

Det er fiolinist Hannah Hogstad (14) enig i.

– Vi fiolinister hadde mesterklasser med både Aine Suzuki og Ida Bryhn, og det er interessant å se hvordan forskjellige lærere fokuserer på ulike ting i samme stykke. Det er også like lærerikt å høre på når de andre får undervisning som å spille selv, sier hun.

Både mesterne og elevene er fornøyd med gjennomføringen.

– Vi gleder oss til høsten og til å komme tilbake til enda flere entusiastiske og læringsvillige elever i Kristiansand, sier Ida Bryhn.

 

Fakta om Mestermøter

  • Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
  • Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
  • Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
  • Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
  • Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling

Musiker på pause

Koronaviruset gjorde at de fleste prosjekter ble avlyst eller utsatt i løpet av få dager. Det var lenge usikkert når man kunne spille konserter igjen eller øve sammen med venner. Ennå er ikke alt avklart. Hvordan har noen av de unge musikerne taklet situasjonen?

 

Betryggende med åpenhet

Egentlig hadde hornisten Emilie Ravn Jensen (20) store planer denne våren. Hun har tatt seg et friår fra NMH og bor nå hjemme i Larvik. 

– Det vanskeligste var å gå fra full til tom kalender på én dag. Det tok noen uker å forstå at ‘nå må jeg gjøre noe annet’. Det er vanskeligere å finne motivasjon til å øve når jeg ikke vet når neste prosjekt er, sier Emilie.

Emilie Ravn Jensen bruker tiden godt hjemme i Larvik. Foto: Privat

 

Hun skulle på hornkurs i Portugal, spille med Forsvarets Stabsmusikkorps, spille kammerkonserter og på Norgesturné med Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester. Nå er alt avlyst. Ett lyspunkt er hvordan musikkmiljøet har kommet sammen rundt dette.

– Det er så mange flotte plattformer som har dukket opp med konserter og kurs som har vært veldig inspirerende. Profesjonelle musikerne har pratet veldig lett og åpent om dette og det har vært veldig betryggende. Dette er jo globalt og gjelder alle – vi er alle sammen om dette, sier hun.

Samtidig som at Emilie får litt feriefølelse i Larvik, benytter hun muligheten til å øve på grunnleggende teknikk og spille kammermusikk med broren sin.

– Jeg har tatt opp basic-øvelser, nå har jeg muligheten til å jobbe med den grunnleggende teknikken som forsvinner litt i en hektisk hverdag. Jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen og snu det til noe positivt.

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV

 

Laget sine egne strukturer

Det har også vært store forandringer for trombonisten Askil Okkenhaug (20) fra Bærum.

– Dette inntraff på et tidspunkt der jeg forberedte meg på diverse konserter og konkurranser. Tromboneklassen min har vunnet en stor internasjonal konkurranse og vi skulle dra til den internasjonale trombonefestivalen i Japan i sommer og ha en timeslang recital der. Men i løpet av to uker forsvant alle planer for det neste halvåret, sier han.

Når alle fremtidige prosjekter blir avlyst eller utsatt, blir det også vanskeligere å finne motivasjonen til å øve.

– Det er få ting som er så god motivasjon som en konsert om to uker som man kommer i stand til. Tidspress gjør at jeg øver mer konsentrert. Nå som strukturene rundt har falt ned, har jeg måttet være mer målrettet og funnet indre motivasjon, sier Askil. 

Han befinner seg på hytta i Lillesand, hvor han har laget et eget øverom. Siden strukturene rundt har falt bort, jobber Askil med å lage egne strukturer. 

– Min professor mener at å lage en øveplan er nødvendig for god øving, slik at jeg kan få en strukturert dag. Jeg forsøker å bruke det hver dag nå – for på den lyse siden har jeg fått god tid nå og jeg har ingen unnskyldninger. Nå kan jeg virkelig få øvd bra. 

 

Askil Okkenhaug og hans nye øvingsrom på hytta i Lillesand. Foto: Privat

 

Satt på vent 

Fløytisten Maria Ose (22) var på utveksling fra Norges musikkhøgskole (NMH), men er nå hjemme på vestlandet. Maria forteller at undervisningen er digital, men at det ikke er helt det samme. 

– Det er litt bittert! Jeg var på utveksling i München og hadde et av forbildene mine, Andrea Lieberknecht, som lærer. Det er kjipt at det bare ble ett semester, sier hun.

– Jeg sliter med motivasjonen, når alle konserter og alt man jobber mot blir avlyst. Det blir vanskeligere å jobbe mot de små målene. Plutselig føles alt litt satt på vent. 

På hytta er hun sammen med søsteren sin, Ingrid Ose, som også er fløytist, og i tillegg har hun besøk av kjæresten sin, fiolinist Edvard Erdal, som nylig fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen. Sammen har de spilt trio. 

Nå som hun plutselig har fått mer tid, har Maria grepet sjansen til å utvide repertoaret og øve sammen med søsteren.

– Vi har spilt sammen siden vi var bittesmå. Nå blir det mye bladspilling og innøving av nytt repertoar. I tillegg har vi begynt å arrangere egne stykker, slik som Passacaglia for fløyte og fiolin. Vi begynte faktisk en uke før konkurransen kom på Facebook, så den skal vi delta i!

 

Egne muligheter

– Jeg har hatt litt flaks, for første gang i karrieren min har jeg nå fast jobb, sier cellisten Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.

Hun har nå fast jobb som solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester og jobber som førsteamanuensis på Griegakademiet, i tillegg til andre frilansoppdrag. Tidligere har hun kun vært frilanser i elleve år – hele hennes profesjonelle karriere før nå. 

Waaler Wærvågen underviser i forbindelse med Mestermøte i Bergen i 2018. Foto: Ingvild Glimsdal

 

– Det er en generell risiko ved å være frilanser, man er avhengig av å få nok jobber. Som alle andre hadde mange morsomme prosjekter som ble avlyst, men jeg føler meg heldig som er i en situasjon med fast jobb, sier hun.

– Helt i starten var det noen uker da jeg ikke tok opp celloen. Alt var så uklart, men nå begynner det å lysne litt og det tror jeg gir mange håp.

De unge musikerne vi har pratet med, føler på en usikkerhet rundt når neste prosjekt blir og dermed blir det vanskelig å finne motivasjonen. I sin erfaring som frilanser var Frida vant til å stå uten de faste strukturene og skape sine egne muligheter. 

 

Hun har noen råd som hjalp henne med å lykkes:

  • Lag en øveplan med kortsiktige mål, slik at du blir mer strukturert og rekker alt du vil gjennom. 
  • Lag også en øvedagbok i samme slengen, hvor du skriver: (1) hva du har øvd på, (2) hvordan øvingen har gått og (3) hva du skal øve på videre.
  • Som frilanser har man muligheten å være veldig kreativ og lage sine egne prosjekter! Vær frempå, kontakt arrangører og orkestre, det trenger ikke å være dødperioder. 
  • Orkestre holder ofte prøvespill som vikar på løpende bånd, henvend deg til dem direkte. Det er en fin anledning til å bli kjent og få orkestererfaring.
  • Vær raskt ute med å svare på meldinger, gi inntrykk av å være interessert og ikke for streng. Man vinner utrolig mye på å være hyggelig, imøtekommende og fleksibel på jobb. 
  • Husk at så lenge man har instrumentet sitt, er man aldri alene!

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Fornøyd med digital mesterklasse

I 2019 startet Senter for talentutvikling et nasjonalt klavertiltak for unge pianister. Tre samlinger ble avholdt for gruppen som utgjør et slags juniorlandslag i pianospill. I 2020 er 11 talenter fra hele landet mellom 12-19 år tatt ut til til tre samlinger med noen av landets dyktigste musikere.

Talentene skulle etter planen ha samling i Bergen 20.-22. mars, med undervisning, interpretasjoner, mesterklasser og konsert, men den fysiske samlingen ble avlyst på grunn av koronakrisen. Likevel uteble ikke tilbudet – det ble erstattet av den første digitale klaversamlingen i vår tid.

Motivasjon gjennom mål

Det å sette seg mål er et nøkkeltema for pianistene i år. Før samlingen sendte alle utøverne inn sine overordnede mål for pianoåret 2020. Hva vil du med spillingen din? Hva vil du utvikle deg på? Er det noen konserter du vil satse spesielt frem mot?

Slike spørsmål er nyttige å stille seg når man skal finne overordnede mål, som er akkurat dine.

På fredagen gikk Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling gjennom målsetting som verktøy og bruk av ulike typer mål på Skype med alle deltakerne.

– Jeg utfordret noen av utøverne til å forklare hva som lå bak målene de hadde satt seg. Det gjorde at de fikk muligheten til å bli tydeligere over seg selv og andre, og det var fint å dele med de andre i gruppa.

Målene kunne variere mellom alt fra å fordype seg i en komponist til å spille godt på en spesiell konsert eller bli bedre på venstrehånden i pianissimo-spill. 

– Det var mange gode målsettinger, og nyttig å dele og kommentere internt i gruppa. Jeg tror utøverne vil oppleve at øvingen blir bedre og mer effektiv gjennom planer og mål når man forstår hvordan det kan brukes. Da kan de også gi ekstra motivasjon og overskudd, forklarer Grøterud.

Leder for Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, underviste pianistene digitalt om å sette seg mål i øvingsprosesser. Her fra et foredrag under MDD-konferansen i Bodø. Foto: Ellen Stabell

Verdien av øvelogg

På lørdag var det en-til-en videomøter med pianist Gunilla Süssmann, som er rådgiver og lærer i det nasjonale tiltaket, der utøvernes egen situasjon, individuelle utfordringer og tilpasninger av egne målsettinger stod i fokus.

– Et fellestrekk i samtalene var mye usikkerhet rundt hvordan strukturere øvingen. Mange opplevde at mye ble tilfeldig. Da er det vanskelig i etterkant å se tilbake og svare på: ‘hvorfor ble dette bra? hvorfor ikke?’, forteller Süssman.

Süssman forstod på deltakerne at det var behov for å sette opp en øvelogg. De unge talentene har nå begynt å føre en daglig logg med et ukesmål som en del av den ekstra digitale oppfølgingen, i tillegg til å velge ut ett stort mål mellom samlingene.

– Vi skjønte at det var behov å kunne definere et mål og lage en plan – for best mulig å forvalte talentet og de ressursene man har. De fører øvelogg rett og slett for å skape motivasjon, lyst og mening innenfor rammene de selv har å jobbe med, sier Süssmann.

Talentene sender inn loggen etter to uker og får tilbakemelding om de er på riktig spor eller ikke. 

– Jeg tror det er mer motiverende å se utviklingen skje enn å vente på et kvantesprang langt fram i tiden, mener Süssmann.

Gunilla Süssmann er engasjert av Senter for talentutvikling som rådgiver og lærer i det nasjonale klavertiltaket. Her holder hun foredrag under Klaverkonferansen i januar. Foto: Magnus Skrede

Mesterklasse på video

På søndagen var det opprinnelig planlagt konsert under samlingen. Den digitale løsningen ble i stedet at talentene selv spilte konsertstykket på video. Dagen etter fikk alle en-til-en gjennomgang av stykket med pianist og pedagog Jens Harald Bratlie over Skype, med tilbakemelding og spilling av eksempler. Bratlie mener gjennomføringen var vellykket, tross omstendighetene.

– Formen har selvsagt sine begrensninger. Jeg fikk ikke vist dem tekniske ting som jeg vanligvis kunne gjort ved klaveret. Så jeg kompenserte med fokus på interpretasjon, som forståelse av sammenheng og detaljer, karakter og dynamikk, forteller Bratlie som også er tilknyttet Senter for talentutvikling som lærer på pianotiltaket.

 – Utrolig motiverende

Katrine Pavljuk (18) er fra Kristiansand og var deltaker både på samlingene i fjor, så vel som i år. Hun er begeistret over muligheten.

– Jeg synes samlingene er utrolig motiverende og det har gitt meg et nytt bilde på hvordan nivået er. I Kristiansand er det så få som ønsker å satse, så det er veldig fint å møte andre med like ambisjoner og som verdsetter den klassiske musikken på samme måte, sier Pavljuk.

Pavljuk har ikke tidligere ført øvelogg, men hun merker allerede at hun får mye igjen for det.

– Jeg blir bevisst på hvordan øvingen går og hva jeg får igjen for øvingstiden. Mål og loggføring henger også sammen, jeg blir mer bevisst på målene mine og hva jeg kan forbedre til neste gang, sier hun.

Et samlingspunkt

Frem mot neste samling, som er planlagt i Valdres i slutten av juni, skal pianotalentene ved hjelp av øveloggen jobbe videre med bruk av mål i daglig øving. De skal også evaluere egen innsats og registrere hva de gjør, i tillegg blir det annenhver uke en gjennomgang med coach over videolink en-til-en. Katrine Pavljuk er fornøyd med digitale opplegget, selv om den første fysiske samlingen ble avlyst.

– Det var veldig fint at Senteret tok initiativ og fikk i gang et erstatningsopplegg, når det ikke ble noen samling i Bergen, sier Pavljuk.

Gunilla Süssmann, som selv er pianist, forteller at samlingene også har blitt et mål i seg selv. Pianister sitter gjerne mye alene og har et større behov enn andre for samlingspunkter.

– Andre instrumentalister har gjerne flere samlingspunkter, som orkester eller ensembler. Det store fellesskapet uteblir ofte for pianister. Det var noe helt nytt som denne satsningen introduserte, selv om vi nå må gjøre en del av samlingene digitale, sier Süssmann.

  Fakta om Nasjonalt klavertiltak

  • Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på 11 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
  • De 11 deltakerne er: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
  • Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

– Lag et øvefellesskap!

– Det er viktig for meg å få øvd hver eneste dag. Hvis man ikke øver nok, blir man i dårlig form. Da er det tungt å spille seg opp igjen. 

Det sier Liv Hilde Klokk, fiolinist i Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, som er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Klokk deler her sine beste rutiner og øvetips for hjemmesittende musikere:

 

  1. Lag en øveplan

God struktur er alfa og omega. Selv øver Klokk alltid etter en konkret øveplan.

– Du må vite når du skal øve og hva du skal øve på. Lag planen dagen før, og husk at det er viktig med en struktur som er helt tydelig, sier hun.

 

  1. Bruk stoppeklokke

Øving blir lettere om det er håndfast og konkret. Klokk ser på øvingen som et arbeid, og hun mener man må definere en start og en slutt. 

– Bruk gjerne stoppeklokke. Gi deg selv 10-20 minutter, og begynn på neste problemstilling når tiden er ute.

 

  1. Lag et øvefellesskap

Øving er et ensomt arbeid, og det er ingen som sjekker hvor mye man øver. Klokk har funnet en løsning som er både betryggende og hjelper henne til å holde planen – et øvefellesskap.

– Jeg pleier i perioder å sende øveplanen min hver morgen til venner, slik at andre enn meg vet hva jeg jobber med, sier Klokk. 

Som en del av fellesskapet, sender Klokk en rapport på ettermiddagen om hvordan dagens øving har gått.

– Det er ingen svarplikt, men det føles fint å ha noen som vet hva du holder på med. Om de likevel finner tid til å kommentere, er det bare fint. 

Utsnitt fra Liv Hilde Klokks øvefellesskap – her sender hun sin ukeplan til venner. Foto: Privat

 

  1. Søk motivasjon

I disse tider har mange kanskje ikke tilgang på de vanlige ressursene og må finne inspirasjon andre steder. Klokk har tips til nye inspirasjonskilder.

– Dette er mest for strykere, men jeg vil anbefale den skotske fiolinisten Nicola Benedetti. Hun har masse fine øvingsvideoer. Man kan også søke “Hilary Hahn + practicing”, så får man se en av verdens beste fiolinister i egen øving. Hun har også laget emneknaggen #100daysofpractice, den passer jo godt å bruke nå, sier Klokk.

I tillegg trekker hun fram klassiskkarantene.no, hvor det er et daglig øveseminar med forskjellige oppgaver og tema.

Dette er en gullgruve for ambisiøse musikere.

 

  1. Ikke lytt etter feil

Nå, mer enn tidligere, vil man være mye alene på øverommet. For Liv Hilde Klokk er det  veldig viktig å snakke fint til seg selv.

– Det er veldig lett å høre etter feil og kritisere deg selv når du øver. Men det er viktig å snakke til deg selv som om du var din egen beste venn, sier hun. 

Når man gir seg selv tilbakemelding, mener Klokk det er viktig å prate skånsomt. Men man behøver kanskje ikke kritisere seg selv i det hele tatt.

– En bedre tilnærming er å ikke lytte etter feil, men heller strebe etter det resultatet du vil oppnå. Hør for deg det du vil oppnå og gjør alt du kan for å få formidlet dette ved hjelp av instrumentet.

Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Slik får du mest ut av øvingen hjemme

I disse koronatider sitter mange hjemme og får ikke dratt til musikkundervisning eller øverom. Hvordan kan man likevel få mye ut av noen få minutter med øving? 

Bård Monsen er universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt. Han bor selv i en relativt liten leilighet, hvor det nå er to små barn hjemme fra barnehagen og to foreldre med hjemmekontor. Derfor blir det begrenset tid til øving, og tiden man har med instrumentet blir dyrebar, mener Monsen. 

– For de som er i en situasjon med reduserte muligheter til å øve, kan dette være en gyllen anledning til å lære seg å optimalisere øvingen. Det gir deg et perspektiv på hvordan du bruker tiden du har til rådighet. Det er noe du vil ha glede av hele livet som musiker, sier han. Han gir følgende tre råd:

1. Planlegg økten

Det er viktig å planlegge hva du skal bruke øvingstiden på. Sørg for å ha en klar oppfatning av hva du ønsker å oppnå. Da vil du få større fremgang. 

– Hvis jeg bare har et kvarter, er jeg nødt til å bestemme: hva skal skje på det kvarteret? Hva ønsker jeg å lære? Jeg kan forberede meg ved å lese noter i forkant og lage noen mål for økten. Da blir tiden mye mer verdifull, sier Monsen.

Vil du bruke denne i dine egne øvingstimer? Klikk på bildet for å laste ned dokumentet.

2. God konsentrasjon

Å optimalisere øvingen innebærer at du får mest mulig ut av tiden du tilbringer på øverommet. 

– Konsentrasjon varer som regel ikke veldig lenge uansett. Jeg har prøvd å finne ut hva vitenskapen sier om hvor lenge mennesker i gjennomsnitt greier å konsentrere seg. Tallene jeg har sett varierer fra 5-20 minutter. 

Den generelle oppfatningen er at du trenger å øve veldig mye for å bli god. Men for Monsen er det like viktig å fokusere på konsentrasjonen.

– Når du kjenner igjen tegnene på at konsentrasjonen begynner å glippe, ta en kort pause, sier han. Det er fort gjort å «øve seg dårlig», ved å spille uten å være i kontakt med hvordan man ønsker at det skal klinge.

3. Loggfør øvingen

I etterkant av økten er det veldig nyttig å loggføre øvingen. Det gir oversikt over fremgangen og hvor mye av stykkene du har lært deg. 

– Du burde loggføre hva du har gjort og hvor mye tid du har brukt. En evaluering bør inneholde hva du er fornøyd med og hva du trenger å øve mer eller annerledes på – i den rekkefølgen, sier Monsen.

En logg vil være til stor hjelp når du planlegger din neste økt, den vil vise hva du har øvd mye på og hva du kanskje har glemt. 

– Hvis du fører logg over tid, har du også mulighet til å lære mye om mønstre og tendenser i din egen øving, sier Monsen.

Last ned din egen øvingslogg her

 

Bård Monsen deler sin innsikt om øving på Superøving-seminaret til Senter for talentutvikling, høsten 2019. Foto: Benedicte Knudtzen

Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere