– Jeg har lest denne 8 ganger

Mange musikere bruker sommerferien til å ta et avbrekk fra spilling og øving. For andre er betyr sommeren å reise rundt og spille på festivaler. Uansett er det godt å søke tilflukt fra sommervarmen med en bok i skyggen.

Vi spurte en fiolinist, en pianist, en prestasjonscoach og en teaterregissør om deres beste tips for å finne ny inspirasjon i sommerferien. 

Henning Kraggerud (fiolinist, bratsjist og komponist)

– Jeg har lest Effekt 8 ganger. Den er skrevet av Johann Olav Koss, Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen, og kan brukes til alt mulig, men den er særlig god for å lære å fokusere og ta ansvar for din egen utvikling og påvirkning. Den er også god på motivasjonen og inspirasjonen man trenger for å faktisk utfordre vanene. Det er verdens verste bok om du vil gjemme deg og skylde på andre, og den beste om du faktisk vil ta ansvar for din egen fremtid.

Henning Kraggerud anbefaler en rekke bøker av Timothy Gallwey om mental prestasjon. Foto: Robert Romik.

Av Timothy Gallwey anbefaler jeg særlig tre bøker:

  • The Inner Game of Tennis  (Den beste boken for å stole på deg selv og la kontrollbehovet hindre deg og ferdighetene dine) 
  • Inner Game of Stress (ekstremt hjelpsom bok om å motarbeide det som ødelegger livskvaliteten mest)
  • Inner Game of Work (handler om den største gaven: man fortsetter å lære hele livet, og alt du gjør er del av den gaven, selv betalt arbeid)

Inner Game of Music er ikke på nær like god og ikke skrevet av Gallwey, han bidrar bare med et forord. Det er mye bedre å oversette selv til musikk fra de tre bøkene over. 

Hanne Tømta (teaterregissør)

Hanne Tømta er en prisvinnende regissør og var i mange år leder av Nationaltheateret i Oslo. Her er hun på Ung Filharmoni i 2021 og prater for deltakerne. Foto: Magnus Skrede

– Om man skal tolke et musikalsk verk, tror jeg det er relevant å se på andre kunstformer fra den samme perioden. Det hjelper å skjønne noe om verkets kontekst: hvilken musikkperiode, hva skjedde politisk, hva skjedde i vitenskapen? Om man forstår det som ligger rundt verkets tilblivelse, vil man få en innsikt i verket også.

– En bok som er god her er Dannelse av Dietrich Schwanitz. Den viser hva som skjer på flere fronter i en historisk epoke, og det hjelper deg å sette enkeltverk i et større perspektiv og sammenheng.

| Les også: – Du må ville noe. Hanne Tømta på Ung Filharmoni.

Anders Hall Grøterud (Senter for talentutvikling) 

– Jeg vil anbefale Eugen Herrigel: Zen i bueskytingens kunst. 

Den er fascinerende om å gradvis øve opp en ferdighet, til den til slutt blir en del av deg. Ferdigheten tas i bruk uten at du trenger tenke på den, fordi det ubevisste tar over. 

Forskere har kommet frem til at vår bevissthet kan håndtere inntil 60 bit (en ‘bit’ er en informasjonsenhet). Når jeg skal konsentrere meg om noe bevisst, har jeg altså bare maks 60 bit tilgjengelig. Men i det ubevisste, har jeg hele 11 MILLIONER bit til disposisjon!  Det sier noe om hvor utrolig mye større kapasiteten vår kan være når vi engasjerer de ubevisste ressursene, enn når vi konsentrerer oss bevisst.

Anders Hall Grøterud er utdannet i idrettspsykologi og har hjulpet mange musikere som prestasjonscoach. Til daglig er han leder av Senter for talentutvikling og Ung Filharmoni, her fra sommersamlingen i 2020. Foto: Magnus Skrede

Å bruke beina til å gå, for eksempel, er egentlig en enormt kompleks bevegelse, men den er automatisert for de fleste når vi går rundt i det daglige. Men hvis en stor filmstjerne plutselig kommer inn i rommet, så blir vi med ett veldig opptatt av hvordan vi oppfører oss, ja til og med bevisste på hvordan vi går. Og så kan man oppleve å snuble i stolen eller si usammenhengende ting, fordi kapasiteten vår med ett er redusert fra 11 millioner til 60 bit.

Slik er det med veldig mye – også i musikk. Hvis man begynner å tenke på at “Nå kommer den vanskelig passasjen i dette stykket” og bli opptatt av de tekniske detaljene, så kan man ødelegge for det ubevisste og innskrenke kapasiteten sin betydelig. Ved å tenke i større bilder, linjer og «chunks» engasjerer man mer av de ubevisste ressursene, og får mer overskudd i det man skal gjøre, som under fremføringen.

Derfor synes jeg denne boken er veldig fascinerende og overførbar på mange ferdighetsområder. Den forteller historien om hvordan en tysker (forfatteren selv) i møtet med den zen-buddhistiske kulturen i Japan på 50-tallet, lærer seg å skyte med pil og bue. Forfatteren bruker først sin tyske, vestlige, svært bevisste tilnærming, men i møtet med Mesteren får han beskjed om å holde på til det ubevisste tar over. For meg har dette vært en viktig og en vakker bok om forståelsen av ferdigheter, sier Grøterud.

Wolfgang Plagge (komponist og pianist)

– Jeg tror det kan være vel så spennende å gjøre noe helt annet i ferien, ikke minst for å komme på ny frisk. Hvis du elsker sushi, men spiser det hver dag, blir du utrolig lei. Alle har en hobby ved siden av musikken – dyrk det! Om man gjør noe annet bevisst i to-tre uker, da har du et helt nytt fokus når du kommer tilbake til musikken. 

Det er ikke bare noe jeg sier, jeg vet at toppmusikere som Vladimir Ashkenazy og Daniel Barenboim gjør det. De kobler av fullstendig og forsøker å komme inn i en verden som består av det du ikke vanligvis gjør. 

Wolfgang Plagge var på årets Ung FIlharmonis sommersamlig for å snakke om Bartoks liv og verke. Foto: Magnus Skrede

De aller fleste musikere har et veldig sterkt forhold til strukturer, fordi musikk er strukturer. Hvis du har sterk interesse for matte og estetikk, ville jeg lest en bok av Douglas Hofstadter som heter Gödel, Escher, Bach. Det er en veldig spennende bok. Det handler egentlig om evighet-’loops’ i matematikken til Gödel, tegningene til Escher og musikken til Bach. Det er særlig Bachs Das Musikalisches Opfer som er modellen der. 

Hele boka er formet som en dialog mellom Akilles og skilpadden – det er utrolig kult. Det er en fin måte å få distanse til musikken, samtidig som du får noen lett humrende kommentarer til det du driver med, og kanskje svar på det du har lurt om musikk og form. 

Tekst: Øyvind Hamre

– Du må ville noe

Formidling er tema på årets sommersamling for Ung Filharmoni. Det har vært et ekstra fokus på dette under prøver, og årets gjest er teaterregissør Hanne Tømta. Hun er en av de ledende skikkelsene i teater-Norge og har akkurat gått av etter 11 år som teatersjef ved Nationaltheatret. 

I en samtale som strakte seg over halvannen time diskuterte hun blant annet hva som er god formidling, publikums rolle og hva kunstformer kan lære av hverandre.

– Det som er avgjørende for god formidling er en vilje. At man har noe på hjertet, en tanke om hvor man vil med det man formidler til publikum, sier Hanne Tømta.

Deltakerne fulgte oppmerksomt med mens Hanne Tømta snakket. Etter en samtale med Anders Hall Grøterud, fikk de mulighet til å stille henne spørsmål. De hadde mange. Foto: Magnus Skrede


Teknikk og formidling

Det er viktig alltid å være bevisst settingen man er i, mener Tømta. “Hva, hvordan, hvorfor skal vi fremføre?” er refleksjoner som er viktige for å skape en god formidling. Hun får selv stor glede av klassisk musikk og er ofte på konserter. De aller største opplevelsene får hun når hun kan kjenne at hele orkesteret vet hva de vil formidle. 

– Men noen ganger kan den bli ødelagt av musikere som formidler uten en lyd. Enten det er høylytt blaing i noter eller at man ikke virker bevisste på at man sitter foran et publikum. Det gjelder å heie på de andre på scenen, rette oppmerksomheten dit man skal. Det gjør en forskjell for publikum også, sier Tømta.

Hun mener teaterskuespillere kan lære av musikeres arbeidsdisiplin. Musikere øver mest alene, mens skuespillere stort sett bare øver sammen. Det gjør at musikere er teknisk dyktige, men man trenger god formidling i tillegg. 

– En sanger som vet hva hun vil med sangen treffer meg sterkere enn noen som gjør det teknisk perfekt og bare fremfører uten holdning til sangen. Det er et dilemma – hva skal man vekte mest mellom teknikk og uttrykk? For meg må både hodet og hjertet skrus på, sier Tømta.

Et av spørsmålene Tømta får er om hvordan man kan være seg selv på scenen. – Den eneste måten å være mer seg selv, er å tørre å være seg selv på godt og vondt. Hvis man forsøker å være en annen enn seg selv, så blir det kunstig, sier hun. Foto: Magnus Skrede

Trygge på hverandre

Tømta forteller om prosessen før en oppsetning i teateret. De starter med blanke ark og leser stykket sammen. Deretter bruker de mye tid på å snakke sammen om stykket og finne en egen vei inn i stoffet. De forsøker å komme frem til hvor de vil med stykket, hva det handler om og hva de vil formidle.

– Alle skuespillerne mener ikke det samme om alt, og det behøver de ikke heller. Alle spiller jo sin egen karakter. Men vi må lytte til hverandre hele tiden, vi må kunne være sammen om dette og stole på hverandre. Åtti prosent av formidlingen i en teaterproduksjon handler om å bli trygge på hverandre i prosessen, sier Tømta.

Skuespillere har ofte reflektert rundt rollen de spiller og hva de ønsker å formidle på egen hånd. Likevel får det ofte en annen form i møte med kolleger eller publikum – og blir ikke alltid like vellykket som man trodde.

– Når man øver hjemme, blir det en slags teoretisk utprøvelse. Man er nødt til å prøve det foran andre for å se om det funker. Det betyr at man ofte “driter seg ut”, altså gjør noe som ikke er helt vellykket. Det er en del av prosessen og da er det viktig at man er trygge nok på hverandre, sier hun.

Mange av spørsmålene deltakerne hadde, dreide seg rundt sceneskrekk, å takle angst og finne kreativiteten. Hanne Tømta delte ærlig av egne tanker og erfaringer. Foto: Magnus Skrede

Publikums rolle

Hver eneste opptreden er forskjellig, forteller Tømta. Det er umulig å forutse hvordan en forestilling vil bli i møtet med publikum. 

– Enten de sover, snorker, gjesper eller er oppslukte: publikums reaksjon påvirker hver eneste forestilling. Hver kveld betyr noe og det får alle involverte et kick ut av. Man blir nysgjerrig på hva som kommer til å skje under kveldens forestilling, sier hun.

Tømta forteller at de alltid har en debrief etter hver forestilling. Alle er forskjellige og har forskjellige oppfatninger om hvordan kvelden har gått. Det er ikke alltid lett å vite om man har lykkes med formidlingen, og derfor er det gjerne en inspisient, en sufflør eller noen på utsiden som blir barometeret. 

– Ha tillit til publikum som en medskaper. Man kan ha øvd lenge på noe, men så blir det helt annerledes i møtet med publikum. Det hadde ikke blitt teater uten skuespillere på scenen, men heller ikke uten publikum. Det er i kontakten mellom dem at jeg føler forestillingen materialiserer seg, sier Tømta.

Spiller for de døde

Tømta forteller om en teknikk mange skuespillere bruker for å formidle bedre. De forestiller seg at en avdød slektning sitter blant publikum. Det gir dem noen å formidle til, å spille for.

– Mange skuespillere tar en avdød slektning, og plasserer dem på galleriet. De får en god assosiasjon til at slektningen er blant publikum og tenker for eksempel at “det er viktig for meg at farmoren min kan se ned på meg og være stolt over det jeg gjør”.

Og jo eldre skuespillerne blir, dess flere får man på balkongen. 

– Jeg kjenner en på 82 som nylig fortalte meg at “problemet mitt er at det er stappfullt på balkongen”, sier Tømta.

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.

juni 2024

Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere