- Hjem
- /
Stjerner i Danmark
1.-3. oktober 2021 arrangeres den helt nye Collage Festival i Mogens Dahl Koncertsal i København.
Årets tema er «Norge i Danmark», og på programmet står flere tidligere og nåværende deltakere i Crescendos mentorprogram.

Crescendo-musikerne som deltar er August Schieldrop (tuba), Sonoko Miriam Welde (fiolin), Ludvig Gudim (fiolin), Johan Dalene (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj), Sandra Lied Haga (cello) og Amalie Stalheim (cello).
Festivalen omtaler dem som «en perlerække af Norges største unge klassiske talenter».
De opptrer lørdag 2. og søndag 3. oktober, sammen med pianistene Leif Ove Andsnes, Christian Ihle Hadland og Harald Ramm Haugland.
| NRK Radio: Hør Crescendo-musikernes konsert fra Håkonshallen 3. juni, under Festspillene i Bergen

På programmet står blant annet Titus et Bérénice av komponisten Rita Strohl, med Lied Haga og Ihle Hadland, Partita for fiolin og klaver av Witold Lutosławski, fremført av Dalene og Andsnes, Sonate for tuba og klaver 1. sats med Schieldrop og komponist Haugland, samt String Quartet No. 3 “Jagdquartett” av Jörg Widmann, med Gudim, Welde, Ringstad og Stalheim.
Festivalen kan også skilte med andre store navn, som Tine Ting Helseth, Mathias Eick Quintet og festivalkomponist Bent Sørensen.
Medvirkningen i festivalen er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Crescendo Mentorprogram og Collage Festival, muliggjort gjennom et sjenerøst ekstrabidrag fra Sparebankstiftelsen ved Anders Bjørnsen.
Se fullstendig program for festivalen her

| Les også: Crescendos mentorprogram avsluttes med storslagen konsert i Håkonshallen
Crescendo
- Samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Oslo-Filharmonien og Festspillene i Bergen
- Består av to deler: Ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og Mentorprogrammet for unge solister og kammermusikere
- Har som mål å tilrettelegge for koblinger mellom morgendagens unge, klassiske utøvere og profesjonelle utøvere på høyeste nivå, nasjonalt og internasjonalt.
- Mentorprogrammet skal tilby relevante, utviklende og karrierefremmende aktiviteter for unge solister, unge kammergrupper og unge orkestermusikere.
- Mentorprogrammet ble startet i 2016 og avsluttes i 2021. Mentorene er internasjonalt etablerte musikere, som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen.
- Programmet er muliggjort med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge AS, sammen med generøse bidrag fra Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Siste Crescendo-konsert
Etter de planlagte seks årene avsluttes nå Crescendos mentorprogram, et samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Festspillene i Bergen og Oslo-Filharmonien, i tillegg til private aktører.
For deltakerne har det bydd på store musikalske opplevelser, hardt arbeid, og en unik mulighet til å lære av de aller beste. Avslutningen ble markert med en storslagen konsert i Håkonshallen 3. juni, under Festspillene i Bergen. Konserten kan høres i sin helhet på radio.nrk.no.
Spiller med de største
– For ti år siden drømte jeg om at noen skulle ringe en dag, og si at de trengte en cellist til å spille med Janine Jansen. Og nå har jeg faktisk fått spille med henne. Det er nesten så jeg ikke tror det, sier cellist Amalie Stalheim.
Sammen med andre nåværende og tidligere Crescendo-deltakere sto hun på scenen i Håkonshallen. Stalheim fremførte Pohádka av Leoš Janáček sammen med mentor Leif Ove Andsnes, et stykke som får de to instrumentene til å høres nye ut, som Andsnes sa i sin introduksjon.
– Vi har hatt veldig gode mentorer, de største navnene. Men ingen divaer! Vi har møtt musikere med mye kompetanse og erfaring, og fått jobbe med dem på nært hold, sier Stalheim.

Sonoko Miriam Welde er enig. Sammen med Andsnes, Ludvig Gudim, Eivind Ringstad og Sandra Lied Haga var hun med på å fremføre Klaverkvintett nr. 2 av Antonín Dvořák.
– Leif Ove er helt fantastisk å spille med. Det er ikke alltid jeg synes jeg spiller like bra, men så føles det ok likevel, sier Welde.
– Når man er ung er man hele tiden i utvikling, og egentlig ganske sårbar. Da er det så bra å ha slike mentorer, som kan hjelpe en med å finne ut av ting, fortsetter hun.
Skreddersøm
Crescendo ble startet i 2016 og består av to deler; ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister. I mentorprogrammet får talentene treffe og jobbe med internasjonalt etablerte musikere, både gjennom samspill og instruksjon, men også ved personlige møter og veiledning.
Målet er å gi de unge et løft inn mot en internasjonal karriere, og styrke deres bevissthet og kunstneriske identitet.
– Kjernen i idéen er å koble erfarne musikere med de som ennå ikke har så mye erfaring. Det skjer noe helt unikt i disse møtene, sier Jørn Pedersen i Crescendo.

Pedersen har ledet mentorprogrammet siden 2018, og har stor tro på mester-svenn-tradisjonen, som alltid vært en pedagogisk bærebjelke innen musikkopplæring.
– Det er jo en metode som har blitt brukt til alle tider, men den systematiske tilretteleggingen som vi har i mentorprogrammet er noe nytt, så vidt jeg vet, sier han.
Han understreker at det ikke er snakk om et akademisk løp med læreplan og kompetansemål.
– Dette er skreddersøm, tilpasset hver enkelt musiker. Vi kan spørre deltakerne om hvem de har mest lyst til å treffe, hva er det akkurat du trenger for å utvikle deg, og så har vi faktisk mulighet til å gjennomføre det, sier Pedersen.
Finner sin egen stemme
Mentorprogrammet har imidlertid ikke bare dreid seg om de musikalske møtene. For Stalheim og Welde har det også betydd mye å få bli kjent med noen av sine største forbilder.
– Janine Jansen har vært min store helt, helt siden jeg var 12 år. Jeg husker at jeg så henne på YouTube og synes det var helt fantastisk. Nå har vi blitt kjent, ikke bare som musikere, men mer personlig også, forteller Welde.
– I begynnelsen er man mest starstruck, men så skjønner man at de er jo bare mennesker. De kan også oppleve stress og usikkerhet, selv om de er så gode, sier hun.
Og mentormøtene er heller ikke som en vanlig lærer-elev-situasjon; læringen skjer både på og av scenen.

– Man prøver å nærme seg deres måte å tenke på, samtidig som man finner ut hva som fungerer best for en selv, beskriver Welde.
– Det er veldig lærerikt å se hvordan de jobber, og ta del i det. Det finnes for eksempel ikke én riktig måte å spille på for dem heller, de må hele tiden tilpasse seg nye situasjoner etter som de spiller med nye mennesker, sier Stalheim.
Hun opplever at mentorprogrammet ikke først og fremst handler om å prestere eller vise seg frem.
– Det handler om musikken. Man får hjelp til å finne sin egen kunstneriske stemme, sier hun.
Begge synes mentorene har vært gode på å utfordre dem til å tenke selv, og å gi dem rom til å si hva de mener. Som da de møtte konsertmesteren i Berlin-filharmonien, Noah Bendix-Balgley.
– Vi ventet ikke at han skulle tenke spesielt på oss, men noe av det første han sa var «jeg vil gjerne høre hva dere har å si», forteller Welde.
– Musikere i full blomst
Jørn Pedersen tror den personlige kontakten er avgjørende for hva de unge musikerne har fått ut av programmet.
– Det er ikke nok å bare observere, de må kunne bruke alle sansene og få en følelse av å «være i det». For å få til noe sånt må de plasseres i samme situasjon som mentorene og skape en relasjon, sier han.
Bratsjist Eivind Ringstad var med i det aller første Crescendo-kullet. Han trekker også frem kontakten med mentorene som noe av det aller viktigste.
– De er gode forbilder for hvordan man kan være som musiker; ydmyk og forståelsesfull, tross stor musikalsk personlighet. Det er virkelig noe å ta med seg videre, sier han.

Pedersen opplever at disse møtene også betyr mye for de erfarne musikerne, som blir inspirert av å møte yngre musikere med så mye energi og nysgjerrighet.
– De er ikke lærer og elev, de er like mye kolleger som lærer av hverandre, sier han.
Mentor Leif Ove Andsnes fremhevet det samme fra scenen i Håkonshallen 3. juni.
– Jeg har blitt veldig glad i dem, og i å musisere med dem. De er så dyktige og godt forberedt, og det kan virkelig slå gnister av disse møtene. Det handler ikke om å sette seg ned og ha rådgivningstime, men om å være sammen og skape musikk sammen over tid, sa han.
– Vi kaller dem «talenter», men dette er jo musikere i full blomst, mener Andsnes.

Lagfølelse blant konkurrenter
Jørn Pedersen har flere ganger reist rundt for å følge opp deltakerne der de er, sjekke hvordan de har det, og snakke med dem om det de måtte lure på. Han mener det er viktig å ta vare på de unge som er på vei ut i verden.
– Som solist er du veldig alene, både mentalt og fysisk, og det er mange avgjørelser som skal tas. Det kan handle om alt fra stressmestring til synlighet i sosiale medier, og at det til enhver tid er noen som skal tjene penger på det du gjør, sier han.
– Da er det godt å ha et støtteapparat rundt seg, særlig når en er så ung.
Målet er å skape en lagfølelse blant musikerne, et nettverk hvor de også blir kjent og støtter opp om hverandre. Han sammenligner det med landets beste skiløpere, som er et lag tross at de konkurrerer individuelt, og ofte mot hverandre.
– Jeg håper vi har klart å skape en kultur for deling og generøsitet. Å være solist er én ting, men utveksling av kunnskap og erfaring skjer best i samarbeid. Det gagner både deg selv og andre, sier han.
– Disse musikerne er karrieren sin på mange måter, og det skal vare lenge. Derfor er det så viktig å få veiledning av noen som er lenger ut i løpet, mener Pedersen.

En sterk drivkraft
Det var et mangfold av Crescendo-musikere som fikk vist seg fram under Festspillene i Bergen.
1. juni hadde cellist Sandra Lied Haga en egen konsert på Troldhaugen sammen med pianist Gunnar Flagstad. De fremførte blant annet Titus et Bérénice av komponisten Rita Strohl, sannsynligvis for første gang i Norge.
På konserten i Håkonshallen 3. juni spilte også Johan Dalene sammen med mentor Andsnes; Partita for fiolin og klaver av Witold Lutosławski. Slagverkduoen PERCelleh, bestående av Bjørn-Christian Svarstad og Kristoffer Almås, fremførte Toccata for vibrafon og marimba av Anders Koppel.
Et av de nyeste tilskuddene til mentorprogrammet, August Schieldrop, sto for intet mindre enn to urfremførelser denne kvelden: Norwegische Polarlichter av Gotthard Odermatt, og Sonate for tuba og klaver, 1. sats av Harald Ramm Haugland. Haugland var selv med på klaver.
– Det er ganske begrenset repertoar for tubasolister, så jeg blir nesten tvunget til å bidra til å utvide dette. Det er gøy å tråkke opp nye stier, sier Schieldrop.

Kontakten med Odermatt oppstod etter noen runder på YouTube og en e-post på eget initiativ, og sonaten ble bestilt ved hjelp av Festspillene og Crescendo. Til høsten blir det ny urfremførelse; en konsert for tuba og orkester komponert av Marcus Paus, som skal spilles sammen med Oslo-filharmonien.
– Crescendo er et kvalitetsstempel, og mye av drivkraften som sørger for at disse prosjektene blir noe av, sier Schieldrop.
Satsing på norsk musikk
Mentorprogrammet har nå gjennomført sine seks planlagte år, og hva som skjer videre er usikkert. En av flere viktige støttespillere har vært Sparebankstiftelsen DNB. Leder for kunst og kultur, Anders Bjørnsen, var imponert over det han fikk se og høre i Bergen.
– Konserten i Håkonshallen er en flott manifestasjon av hva prosjektet har oppnådd, med modne musikere som er klare for å lykkes i en internasjonal karriere, sier han.
– Disse musikerne er gode forbilder, som kan motivere og inspirere de som kommer etter til å våge å satse. De viser at det er mulig.
Bjørnsen sier at Sparebankstiftelsen er opptatt av hele det norske musikkfeltet, både topp og bredde. Han utelukker ikke at samarbeidet med Crescendo fortsetter i fremtiden, men kan heller ikke love noe på nåværende tidspunkt.
– Vi vet ikke enda hvordan veien blir videre. Akkurat nå er vi i en prosess hvor vi får mange nyttige innspill fra de som jobber innen feltet, og vi er avhengig av at de forteller oss hva det er de trenger, sier Bjørnsen.

Styreleder i Crescendo, Kåre Rommetveit, takker støttespillerne for samarbeidet: Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen, Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen.
– Vi hadde aldri greid det uten disse aktørene, som har vist stor interesse og vilje til å satse, og gitt betydelige bidrag til programmet. Støtten til Crescendo er ikke bare en støtte til deltakerne, men også en satsing på norsk musikk, sier han.
Han håper lærdommen fra mentorprogrammet vil videreføres til andre prosjekter, og bli til nytte for kommende talenter.
– Dette har ikke vært et vitenskapelig eksperiment, vi kan ikke måle virkningen ved hjelp av meterstokk eller temperaturmåler. Vi er avhengig av deltakernes egen tilbakemelding, og hva de mener de har fått ut av det, sier Rommetveit.
– Det er et usedvanlig krevende karrierevalg disse unge musikerne har tatt. Forhåpentligvis har Crescendo gjort veien litt lettere å gå, sier han.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Crescendo
- Samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Oslo-Filharmonien og Festspillene i Bergen
- Består av to deler: Ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister og kammermusikere
- Har som mål å tilrettelegge for koblinger mellom morgendagens unge, klassiske utøvere og profesjonelle utøvere på høyeste nivå, nasjonalt og internasjonalt.
- Mentorprogrammet skal tilby relevante, utviklende og karrierefremmende aktiviteter for unge solister, unge kammergrupper og unge orkestermusikere.
- Mentorene er internasjonalt etablerte musikere, som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen.
- Mentorprogrammet ble startet i 2016 og avsluttes i 2021. Konserten fra Håkonshallen 3. juni kan høres her: https://radio.nrk.no/serie/paa-konsert-radio/MKKL16002221
- Programmet er muliggjort med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge AS, sammen med generøse bidrag fra Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen
Gøy med sommerkurs!
Forhåpentligvis vil det igjen være mulig å samles til musikalsk og sosial utfoldelse når sommerferien nærmer seg. Selv om tidene er usikre har flere sommerkurs allerede annonsert sine datoer for 2021, blant annet Sommerstryk i Bergen, Sommerskolen på Halsnøy og Valdres sommersymfoni, som retter seg mot særlig motiverte elever innen klassisk musikk.
– Jeg har aldri hørt om en musiker som ikke regelmessig har dratt på sommerkurs, sier Alf Richard Kraggerud. Han er fiolinpedagog og talentutvikler ved Barratt Due musikkinstitutt, og startet Valdres sommersymfoni i 1994.
– Gjennom hele mitt undervisningsliv har jeg oppfordret egne og andres elever om å dra på sommerkurs. Det er den enkeltstående faktoren som motiverer best i det lange løp, noe alle som blir musikere har felles i sin fortid, sier han.
Bratsjistene Eivind Ringstad og Ida Bryhn, samt trompetist Tine Thing Helseth, er alle enige om at sommerkurs er en unik erfaring for unge musikere. Ida Bryhn beskriver det som et “være eller ikke være”.
– Du får så mange venner, så mange gode musikkopplevelser og så mye inspirasjon, sier hun.
Måtte hoppe i det
Inspirerende, lærerikt og motiverende er ord som går igjen når de profesjonelle musikerne beskriver sine opplevelser av å være med på musikkskole om sommeren. Selv deltok Ida Bryhn på sitt første kurs da hun var ni år:
– Jeg følte meg veldig liten. Men det gjorde enormt inntrykk å høre de eldre elevene spille. Da skjønte jeg hvor bra det kunne bli.
Eivind Ringstad er enig.

– Sommerkursene kombineres ofte med festivaler, slik at man får mulighet til å høre musikere på toppnivå spille. Det var og er en stor inspirasjonskilde, sier han.
Selv har han også hatt skjellsettende opplevelser på sommerkurs. Faktisk er det ikke sikkert han ville begynt å spille bratsj i det hele tatt, hadde det ikke vært for ett spesielt kurs.
– Jeg var på Valdres sommersymfoni da jeg var 13. Vi skulle spille Brittens Simple Symphony, men manglet bratsjister, og jeg ble spurt om jeg ville prøve. Da hadde jeg spilt fiolin siden jeg var fem og var veldig vant med det, forteller Ringstad.
Etter en times lynkurs med bratsjist Beatrice Bjørnsen var det bare å la det stå til. To år senere meldte han overgang til bratsjen for godt.
Eivind Ringstad. Foto: Nikolaj Lund
– Jeg tror det er den beste måten å lære et nytt instrument på; å bare hoppe i det.
Venner for livet
Men sommerkurs er ikke bare øvelser og hardt arbeid. Det er også utendørsaktiviteter, god mat, nye venner, tull og fjas. Det sosiale fellesskapet er grunn nok i seg selv til å dra på kurs, skal vi tro de som har opplevd det.
– Man får litt leirfølelse. Det er øving og jobbing, men også fotball og bading, sier Eivind Ringstad.

Tine Thing Helseth er enig. De som drar på sommerkurs er engasjerte og interesserte, opptatt av musikk og av å lære, men også av å ha det gøy.
– Det tenner en gnist å møte andre som er interessert i det samme som deg. Som har oppsøkt denne interessen også utenom den vanlige hverdagen, sier Helseth.
Selv treffer de erfarne musikerne ofte venner fra tidligere sommerkurs i sin profesjonelle hverdag. Ida Bryhn forteller at hun har møtt mange av sine beste kolleger på slike kurs.
– Jeg fikk venner for livet!

Viktig å ha det gøy
Sommerkurs er intensivt. Man spiller mye på kort tid, og det er motiverende å merke fremgangen.
– Læringen går som en lek, sier Liv Andersen, fiolinpedagog og leder for Musikk på Majorstuen. Hun mener det er mye lettere å utvikle seg gjennom sommeren når man gjør det sammen med venner, enn om man forsøker å øve helt på egenhånd.
– Når man bor sammen, øver sammen, har spilletimer og konserter, lærer man mer på én uke enn på flere måneder i hverdagen ellers, sier Andersen.
Ida Bryhn kommer likevel med en oppfordring til foreldre som vurderer å sende barna på sommerkurs:
– Husk at det viktigste ikke er ambisjonene, men å ha det gøy og få spille. Barna trenger ikke å bestemme seg for om de skal bli musikere når de er 10-11 år.
– Opplevelsen blir unik uansett, sier hun.

Tine Thing Helseth tror også at fellesskapet gjør noe med motivasjonen. Hun synes det er bra at det finnes sommerkurs på ulike nivåer, slik at så mange som mulig får oppleve det.
– Det viktigste er å ha lyst til å spille og bli kjent med andre unge musikere. Samtidig er det bra å ha noe å strekke seg etter, sier hun.
– Mange populære sommerkurs har enda ikke annonsert datoer for 2021. Flere kommer forhåpentligvis etter hvert. Klikk her for å se en oversikt over ulike sommerkurs for klassisk musikk over hele landet.
– De Unges Orkesterforbund (UNOF) har en støtteordning kalt Orkester for alle, hvor man kan søke om økonomisk støtte for å delta på kurs. Les mer: Orkester for alle
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
– Bratsjister er ikke dårlige fiolinister
I både Tromsø og Kristiansand er det mangel på unge bratsjister. I samarbeid med de lokale kulturskolene har Senter for talentutvikling derfor gjennomført samlinger i begge byer, for å vise frem bratsjen som instrument overfor elever og foreldre, samt gi dem muligheten til å prøve.
– Mange vet ikke engang hva en bratsj er. Vi ville teste om det er interesse for det, sier Ingunn Høgetveit, talentkoordinator i Talent Sør.
I november ble det arrangert kræsjkurs i bratsj, med påfølgende seminar for alle nysgjerrige. Kurset skjedde i forbindelse med Mestermøte-samlingene, der talentfulle strykere i Kristiansand får besøk av profesjonelle musikere de ikke ser til vanlig.
Målet var å få flere bratsjister enn de to som nå er med på Mestermøtene, og på lengre sikt øke antallet som kan og vil spille instrumentet i Kristiansandsregionen.
– Vi må synliggjøre behovet, og samtidig vise hvor spennende dette instrumentet kan være, sier Høgetveit, som håper økt interesse vil gjøre det enklere å få på plass et mer permanent bratsj-tilbud.

Fikk opp øynene
Fredag 20. november fikk elever, lærere og foreldre en presentasjon av bratsj som instrument, samt en minikonsert med et A-lag av bratsjister, bestående av Ida Bryhn, Eivind Ringstad og Beatrice Bjørnsen.
Ida Bryhn er fast team-leder for Mestermøtene i Kristiansand; et samarbeid mellom Kulturskolen, konservatoriet, Kilden og Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica. Hun tror mange kan få øynene opp for bratsj, bare de blir ordentlig introdusert for det.
– Det finnes en gammeldags holdning om at bratsjister er de dårlige fiolinistene. Vi ville vise dem at det ikke stemmer. Det er så mye man kan gjøre med bratsj, så mye fint repertoar, sier Bryhn.
Hun sammenligner et orkester uten bratsj med et fotballag kun bestående av forsvarsspillere og spisser, ingen midtbanespillere. Det blir ikke gøy for noen.
– Som barn ønsker man gjerne å bli solist, det er liksom det gjeveste og flotteste. Men når man blir eldre, skjønner man at det er mer ved det å være musiker og de færreste er bare solister. Du kan påvirke på en helt annen måte når du ikke spiller melodistemmen, sier hun.
Gledelig gjensyn med Mestermøte
Bratsjist Eivind Ringstad er enig. Han beskriver et instrument med mange muligheter og varierte oppgaver.
– I det ene øyeblikket har du en bassrolle, så spiller du andrestemme, i det neste er bratsjen solist. Du skal ligge i bakgrunnen og ha kontakt med de andre musikerne, men må også kunne skinne når det trengs, sier han.
Introduksjonen i Kristiansand hadde god effekt, og hele ni fiolinister meldte sin interesse for å prøve bratsj neste dag. Her fikk de lære å spille c-nøkkel og prøve seg på stykker for bratsj-ensemble. Ida Bryhn forteller at de hadde det skikkelig gøy.
– Den beste måten å introdusere bratsj på er å la dem få prøve. La dem kjenne på det å spille stemmen sin i en sammenheng, i kvartett eller orkester, sier hun.

Mer av alt
For et utrent øye virker fiolin og bratsj kanskje ikke så forskjellige. Eivind Ringstad bekrefter at teknikken kan se helt lik ut, men at det er mange forskjeller man ikke ser.
– Bratsjen krever egentlig mer av alt. Den er større, har en annen klanglighet og er stemt dypere. Det krever større avstander i venstre hånd, bredere vibrato og en annen tyngde i buearmen, forteller Ringstad.
Han beskriver klangen i instrumentet som sangbar og melankolsk. Dermed er det kanskje ikke så påfallende at flere av de største komponistene, som Sjostakovitsj, Schumann og Mozart, for alvor begynte å komponere for bratsj først mot slutten av livet.
– Mozart selv foretrakk bratsj når han spilte kammermusikk, det er det ikke så mange som vet. Kanskje det kan være til inspirasjon for de som vurderer å prøve, sier han.
Det har skjedd mye med repertoaret for bratsj de siste hundre årene. Den er eldre enn fiolinen, men etter som fiolinens register og klang bar bedre, skrev komponistene heller for den. På 1900-tallet endret dette seg, særlig med virtuoser som William Primrose.
– Bratsjen ble mer tilgjengelig. Nå skrives det mye mer for den, sier Ringstad.

Ny nøkkel, nye muligheter
Også i Tromsø var det mange som hadde lyst til å prøve seg da det ble arrangert bratsj-kurs helgen 13.-15. november.
Eivind Ringstad gjennomførte kurset sammen med lærere fra kulturskolen, og ledet blant annet et orkester bestående av hele 20 unge fiolinister som fikk prøve bratsj i løpet av helgen. De ble først delt i grupper og gikk gjennom strøk og fingersettinger sakte.
– Med et uvant instrument og ny nøkkel tenkte vi det var greit å spille noe litt kjent, så repertoaret spente fra Sjostakovitsj til ABBA, sier Ringstad.
I tillegg til å undervise og lede orkesteret, var Ringstad solist da mestermøte-deltakerne fremførte Telemanns bratsjkonsert.
Mange synes nok det var uvant å høre bratsj som soloinstrument. Jeg tror fiolinister kan lære mye, særlig om å utvikle klangen, av å øve seg på bratsj. Dessuten er det ikke sånn at den som er god på det ene automatisk er like god på det andre. Kanskje passer man bedre til ett av instrumentene, sier Ringstad.
Flere av elevene i Tromsø har på eget initiativ bedt om å få låne med seg bratsjen hjem for å fortsette å øve. Ringstad synes det er inspirerende, og har latt seg imponere av nivået til elevene både i Kristiansand og Tromsø.
– De har en utrolig sterk vilje til å lære, og er veldig musikalske. Det er tydelig at de er omgitt av et godt musikkmiljø, sier han.

Lokal forankring
Å skape et miljø for unge bratsjister er imidlertid ikke gjort over natten. Ingunn Høgetveit understreker at kurset i Kristiansand er en del av et større, langsiktig prosjekt som handler om å bygge opp orkestermiljøet i regionen.
– Akkurat nå er det godt å ha et stort støtteapparat, men dersom initiativet skal være bærekraftig i lengden må det forankres lokalt. Denne helgen hadde vi for eksempel med lokale lærere, mens Kilden ordnet lokaler, og kulturskolen sørget for instrumenter, sier hun.
I løpet av helgen i Kristiansand ble det holdt et møte med rektor og stryker-representanter ved kulturskolen, for å fremme behovet for bratsjlærere. Ifølge Bryhn og Høgetveit er alle positive til initiativet, og vil prioritere å få dette på plass.

– Sårbare instrumentgrupper trenger ildsjeler, men de må få betalt for det. Derfor er det viktig å få på plass egne bratsjlærere, sier Høgetveit, og forteller at de ønsker å få til en lignende satsing på kontrabass, i samarbeid med Kristiansand symfoniorkester.
Også i Kristiansand var det flere elever som ville fortsette med å prøve bratsj etter at kurset var over. Allerede 5. desember ble det ny samling med Anne Camilla Furre Thommesen, Ivan Zecevic og Edda Laurina Stix, og flere nye har meldt sin interesse.
– Det virker som vi har kommet gjennom med budskapet. Nå gjelder det å holde det gående, sier Bryhn.
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
- Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
- Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling