Gledelig gjensyn med Mestermøte

Da korona inntraff og alt ble avlyst, kastet Senter for talentutvikling seg rundt for å skape gode digitale alternativer. Det var et kjærkomment tiltak, men både unge musikere og profesjonelle har uttrykt et savn over å spille sammen.

Med oppmykningen i smittevernstiltakene, er det igjen mulig med fysiske løsninger. Kristiansand fikk dermed æren av å gjennomføre den første fysiske mesterklassen, som gikk av stabelen 22.-24. mai. Så hvordan lyktes de med å få til godt samspill uten smittefare?

 

Ida Bryhn syntes de fant en måte å få direkte kontakt, selv med god avstand. I tillegg til de seks deltakerne fra Talent Norge Junior, var det denne helgen også invitert inn syv andre elever. Foto: Ole Rasmus Bjerke

 

Satt i sirkel

– Vi er så glade for at vi fikk dette til, sier Ida Bryhn, leder for Kristiansand-teamet.

Hun er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, i tillegg til å undervise ved Barratt Due musikkinstitutt og Royal College of Music i London. Sammen med cellist Audun Sandvik og  fiolinist Aine Suzuki kjørte hun fra Oslo til Kristiansand. 

Bryhn mener de fant en god løsning på samspill med strykeorkester, blant annet ved å sette seg foran elevene, slik at alle satt i en sirkel.  

– Samspillet fungerte veldig bra på den måten, det gjorde at vi fikk oppnådd en mer direkte kontakt med elevene – selv om vi opprettholdt en meters avstand. Dette oppsettet kan jeg tenke meg å ta med videre, sier hun.

Etter lang tid med digital undervisning, opplevde hun både elever og lærere som sultne på samspill og undervisning.

– Jeg merket at vi alle hadde savnet å spille sammen med andre. Det gjorde møtet ekstra fint.

Aine Suzuki underviser. Foto: Ole Rasmus Bjerke

 

– Like bra som alltid

Til stede som smittevernsansvarlig var Ole Rasmus Bjerke fra Senter for talentutvikling. Han hadde forberedt rommene i forkant og passet på at tiltak som én meters avstand og individuelle notestativ ble overholdt.

Fiolinisten Filip Bråthen Hansen (19) mener at smittetiltakene ikke stod i veien for verken læring eller spilleglede.

– Dette var like bra som alltid, vi ble fort vant til å holde god avstand og det hindret ikke undervisningen. Det er et privilegium å få treffe så fantastisk flinke musikere og få høre hva de har å si, mener han.

Det er fiolinist Hannah Hogstad (14) enig i.

– Vi fiolinister hadde mesterklasser med både Aine Suzuki og Ida Bryhn, og det er interessant å se hvordan forskjellige lærere fokuserer på ulike ting i samme stykke. Det er også like lærerikt å høre på når de andre får undervisning som å spille selv, sier hun.

Både mesterne og elevene er fornøyd med gjennomføringen.

– Vi gleder oss til høsten og til å komme tilbake til enda flere entusiastiske og læringsvillige elever i Kristiansand, sier Ida Bryhn.

 

Fakta om Mestermøter

  • Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
  • Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
  • Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
  • Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
  • Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling

Musiker på pause

Koronaviruset gjorde at de fleste prosjekter ble avlyst eller utsatt i løpet av få dager. Det var lenge usikkert når man kunne spille konserter igjen eller øve sammen med venner. Ennå er ikke alt avklart. Hvordan har noen av de unge musikerne taklet situasjonen?

 

Betryggende med åpenhet

Egentlig hadde hornisten Emilie Ravn Jensen (20) store planer denne våren. Hun har tatt seg et friår fra NMH og bor nå hjemme i Larvik. 

– Det vanskeligste var å gå fra full til tom kalender på én dag. Det tok noen uker å forstå at ‘nå må jeg gjøre noe annet’. Det er vanskeligere å finne motivasjon til å øve når jeg ikke vet når neste prosjekt er, sier Emilie.

Emilie Ravn Jensen bruker tiden godt hjemme i Larvik. Foto: Privat

 

Hun skulle på hornkurs i Portugal, spille med Forsvarets Stabsmusikkorps, spille kammerkonserter og på Norgesturné med Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester. Nå er alt avlyst. Ett lyspunkt er hvordan musikkmiljøet har kommet sammen rundt dette.

– Det er så mange flotte plattformer som har dukket opp med konserter og kurs som har vært veldig inspirerende. Profesjonelle musikerne har pratet veldig lett og åpent om dette og det har vært veldig betryggende. Dette er jo globalt og gjelder alle – vi er alle sammen om dette, sier hun.

Samtidig som at Emilie får litt feriefølelse i Larvik, benytter hun muligheten til å øve på grunnleggende teknikk og spille kammermusikk med broren sin.

– Jeg har tatt opp basic-øvelser, nå har jeg muligheten til å jobbe med den grunnleggende teknikken som forsvinner litt i en hektisk hverdag. Jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen og snu det til noe positivt.

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV

 

Laget sine egne strukturer

Det har også vært store forandringer for trombonisten Askil Okkenhaug (20) fra Bærum.

– Dette inntraff på et tidspunkt der jeg forberedte meg på diverse konserter og konkurranser. Tromboneklassen min har vunnet en stor internasjonal konkurranse og vi skulle dra til den internasjonale trombonefestivalen i Japan i sommer og ha en timeslang recital der. Men i løpet av to uker forsvant alle planer for det neste halvåret, sier han.

Når alle fremtidige prosjekter blir avlyst eller utsatt, blir det også vanskeligere å finne motivasjonen til å øve.

– Det er få ting som er så god motivasjon som en konsert om to uker som man kommer i stand til. Tidspress gjør at jeg øver mer konsentrert. Nå som strukturene rundt har falt ned, har jeg måttet være mer målrettet og funnet indre motivasjon, sier Askil. 

Han befinner seg på hytta i Lillesand, hvor han har laget et eget øverom. Siden strukturene rundt har falt bort, jobber Askil med å lage egne strukturer. 

– Min professor mener at å lage en øveplan er nødvendig for god øving, slik at jeg kan få en strukturert dag. Jeg forsøker å bruke det hver dag nå – for på den lyse siden har jeg fått god tid nå og jeg har ingen unnskyldninger. Nå kan jeg virkelig få øvd bra. 

 

Askil Okkenhaug og hans nye øvingsrom på hytta i Lillesand. Foto: Privat

 

Satt på vent 

Fløytisten Maria Ose (22) var på utveksling fra Norges musikkhøgskole (NMH), men er nå hjemme på vestlandet. Maria forteller at undervisningen er digital, men at det ikke er helt det samme. 

– Det er litt bittert! Jeg var på utveksling i München og hadde et av forbildene mine, Andrea Lieberknecht, som lærer. Det er kjipt at det bare ble ett semester, sier hun.

– Jeg sliter med motivasjonen, når alle konserter og alt man jobber mot blir avlyst. Det blir vanskeligere å jobbe mot de små målene. Plutselig føles alt litt satt på vent. 

På hytta er hun sammen med søsteren sin, Ingrid Ose, som også er fløytist, og i tillegg har hun besøk av kjæresten sin, fiolinist Edvard Erdal, som nylig fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen. Sammen har de spilt trio. 

Nå som hun plutselig har fått mer tid, har Maria grepet sjansen til å utvide repertoaret og øve sammen med søsteren.

– Vi har spilt sammen siden vi var bittesmå. Nå blir det mye bladspilling og innøving av nytt repertoar. I tillegg har vi begynt å arrangere egne stykker, slik som Passacaglia for fløyte og fiolin. Vi begynte faktisk en uke før konkurransen kom på Facebook, så den skal vi delta i!

 

Egne muligheter

– Jeg har hatt litt flaks, for første gang i karrieren min har jeg nå fast jobb, sier cellisten Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.

Hun har nå fast jobb som solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester og jobber som førsteamanuensis på Griegakademiet, i tillegg til andre frilansoppdrag. Tidligere har hun kun vært frilanser i elleve år – hele hennes profesjonelle karriere før nå. 

Waaler Wærvågen underviser i forbindelse med Mestermøte i Bergen i 2018. Foto: Ingvild Glimsdal

 

– Det er en generell risiko ved å være frilanser, man er avhengig av å få nok jobber. Som alle andre hadde mange morsomme prosjekter som ble avlyst, men jeg føler meg heldig som er i en situasjon med fast jobb, sier hun.

– Helt i starten var det noen uker da jeg ikke tok opp celloen. Alt var så uklart, men nå begynner det å lysne litt og det tror jeg gir mange håp.

De unge musikerne vi har pratet med, føler på en usikkerhet rundt når neste prosjekt blir og dermed blir det vanskelig å finne motivasjonen. I sin erfaring som frilanser var Frida vant til å stå uten de faste strukturene og skape sine egne muligheter. 

 

Hun har noen råd som hjalp henne med å lykkes:

  • Lag en øveplan med kortsiktige mål, slik at du blir mer strukturert og rekker alt du vil gjennom. 
  • Lag også en øvedagbok i samme slengen, hvor du skriver: (1) hva du har øvd på, (2) hvordan øvingen har gått og (3) hva du skal øve på videre.
  • Som frilanser har man muligheten å være veldig kreativ og lage sine egne prosjekter! Vær frempå, kontakt arrangører og orkestre, det trenger ikke å være dødperioder. 
  • Orkestre holder ofte prøvespill som vikar på løpende bånd, henvend deg til dem direkte. Det er en fin anledning til å bli kjent og få orkestererfaring.
  • Vær raskt ute med å svare på meldinger, gi inntrykk av å være interessert og ikke for streng. Man vinner utrolig mye på å være hyggelig, imøtekommende og fleksibel på jobb. 
  • Husk at så lenge man har instrumentet sitt, er man aldri alene!

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Fornøyd med digital mesterklasse

I 2019 startet Senter for talentutvikling et nasjonalt klavertiltak for unge pianister. Tre samlinger ble avholdt for gruppen som utgjør et slags juniorlandslag i pianospill. I 2020 er 11 talenter fra hele landet mellom 12-19 år tatt ut til til tre samlinger med noen av landets dyktigste musikere.

Talentene skulle etter planen ha samling i Bergen 20.-22. mars, med undervisning, interpretasjoner, mesterklasser og konsert, men den fysiske samlingen ble avlyst på grunn av koronakrisen. Likevel uteble ikke tilbudet – det ble erstattet av den første digitale klaversamlingen i vår tid.

Motivasjon gjennom mål

Det å sette seg mål er et nøkkeltema for pianistene i år. Før samlingen sendte alle utøverne inn sine overordnede mål for pianoåret 2020. Hva vil du med spillingen din? Hva vil du utvikle deg på? Er det noen konserter du vil satse spesielt frem mot?

Slike spørsmål er nyttige å stille seg når man skal finne overordnede mål, som er akkurat dine.

På fredagen gikk Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling gjennom målsetting som verktøy og bruk av ulike typer mål på Skype med alle deltakerne.

– Jeg utfordret noen av utøverne til å forklare hva som lå bak målene de hadde satt seg. Det gjorde at de fikk muligheten til å bli tydeligere over seg selv og andre, og det var fint å dele med de andre i gruppa.

Målene kunne variere mellom alt fra å fordype seg i en komponist til å spille godt på en spesiell konsert eller bli bedre på venstrehånden i pianissimo-spill. 

– Det var mange gode målsettinger, og nyttig å dele og kommentere internt i gruppa. Jeg tror utøverne vil oppleve at øvingen blir bedre og mer effektiv gjennom planer og mål når man forstår hvordan det kan brukes. Da kan de også gi ekstra motivasjon og overskudd, forklarer Grøterud.

Leder for Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, underviste pianistene digitalt om å sette seg mål i øvingsprosesser. Her fra et foredrag under MDD-konferansen i Bodø. Foto: Ellen Stabell

Verdien av øvelogg

På lørdag var det en-til-en videomøter med pianist Gunilla Süssmann, som er rådgiver og lærer i det nasjonale tiltaket, der utøvernes egen situasjon, individuelle utfordringer og tilpasninger av egne målsettinger stod i fokus.

– Et fellestrekk i samtalene var mye usikkerhet rundt hvordan strukturere øvingen. Mange opplevde at mye ble tilfeldig. Da er det vanskelig i etterkant å se tilbake og svare på: ‘hvorfor ble dette bra? hvorfor ikke?’, forteller Süssman.

Süssman forstod på deltakerne at det var behov for å sette opp en øvelogg. De unge talentene har nå begynt å føre en daglig logg med et ukesmål som en del av den ekstra digitale oppfølgingen, i tillegg til å velge ut ett stort mål mellom samlingene.

– Vi skjønte at det var behov å kunne definere et mål og lage en plan – for best mulig å forvalte talentet og de ressursene man har. De fører øvelogg rett og slett for å skape motivasjon, lyst og mening innenfor rammene de selv har å jobbe med, sier Süssmann.

Talentene sender inn loggen etter to uker og får tilbakemelding om de er på riktig spor eller ikke. 

– Jeg tror det er mer motiverende å se utviklingen skje enn å vente på et kvantesprang langt fram i tiden, mener Süssmann.

Gunilla Süssmann er engasjert av Senter for talentutvikling som rådgiver og lærer i det nasjonale klavertiltaket. Her holder hun foredrag under Klaverkonferansen i januar. Foto: Magnus Skrede

Mesterklasse på video

På søndagen var det opprinnelig planlagt konsert under samlingen. Den digitale løsningen ble i stedet at talentene selv spilte konsertstykket på video. Dagen etter fikk alle en-til-en gjennomgang av stykket med pianist og pedagog Jens Harald Bratlie over Skype, med tilbakemelding og spilling av eksempler. Bratlie mener gjennomføringen var vellykket, tross omstendighetene.

– Formen har selvsagt sine begrensninger. Jeg fikk ikke vist dem tekniske ting som jeg vanligvis kunne gjort ved klaveret. Så jeg kompenserte med fokus på interpretasjon, som forståelse av sammenheng og detaljer, karakter og dynamikk, forteller Bratlie som også er tilknyttet Senter for talentutvikling som lærer på pianotiltaket.

 – Utrolig motiverende

Katrine Pavljuk (18) er fra Kristiansand og var deltaker både på samlingene i fjor, så vel som i år. Hun er begeistret over muligheten.

– Jeg synes samlingene er utrolig motiverende og det har gitt meg et nytt bilde på hvordan nivået er. I Kristiansand er det så få som ønsker å satse, så det er veldig fint å møte andre med like ambisjoner og som verdsetter den klassiske musikken på samme måte, sier Pavljuk.

Pavljuk har ikke tidligere ført øvelogg, men hun merker allerede at hun får mye igjen for det.

– Jeg blir bevisst på hvordan øvingen går og hva jeg får igjen for øvingstiden. Mål og loggføring henger også sammen, jeg blir mer bevisst på målene mine og hva jeg kan forbedre til neste gang, sier hun.

Et samlingspunkt

Frem mot neste samling, som er planlagt i Valdres i slutten av juni, skal pianotalentene ved hjelp av øveloggen jobbe videre med bruk av mål i daglig øving. De skal også evaluere egen innsats og registrere hva de gjør, i tillegg blir det annenhver uke en gjennomgang med coach over videolink en-til-en. Katrine Pavljuk er fornøyd med digitale opplegget, selv om den første fysiske samlingen ble avlyst.

– Det var veldig fint at Senteret tok initiativ og fikk i gang et erstatningsopplegg, når det ikke ble noen samling i Bergen, sier Pavljuk.

Gunilla Süssmann, som selv er pianist, forteller at samlingene også har blitt et mål i seg selv. Pianister sitter gjerne mye alene og har et større behov enn andre for samlingspunkter.

– Andre instrumentalister har gjerne flere samlingspunkter, som orkester eller ensembler. Det store fellesskapet uteblir ofte for pianister. Det var noe helt nytt som denne satsningen introduserte, selv om vi nå må gjøre en del av samlingene digitale, sier Süssmann.

  Fakta om Nasjonalt klavertiltak

  • Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på 11 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
  • De 11 deltakerne er: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
  • Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

– Lag et øvefellesskap!

– Det er viktig for meg å få øvd hver eneste dag. Hvis man ikke øver nok, blir man i dårlig form. Da er det tungt å spille seg opp igjen. 

Det sier Liv Hilde Klokk, fiolinist i Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, som er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Klokk deler her sine beste rutiner og øvetips for hjemmesittende musikere:

 

  1. Lag en øveplan

God struktur er alfa og omega. Selv øver Klokk alltid etter en konkret øveplan.

– Du må vite når du skal øve og hva du skal øve på. Lag planen dagen før, og husk at det er viktig med en struktur som er helt tydelig, sier hun.

 

  1. Bruk stoppeklokke

Øving blir lettere om det er håndfast og konkret. Klokk ser på øvingen som et arbeid, og hun mener man må definere en start og en slutt. 

– Bruk gjerne stoppeklokke. Gi deg selv 10-20 minutter, og begynn på neste problemstilling når tiden er ute.

 

  1. Lag et øvefellesskap

Øving er et ensomt arbeid, og det er ingen som sjekker hvor mye man øver. Klokk har funnet en løsning som er både betryggende og hjelper henne til å holde planen – et øvefellesskap.

– Jeg pleier i perioder å sende øveplanen min hver morgen til venner, slik at andre enn meg vet hva jeg jobber med, sier Klokk. 

Som en del av fellesskapet, sender Klokk en rapport på ettermiddagen om hvordan dagens øving har gått.

– Det er ingen svarplikt, men det føles fint å ha noen som vet hva du holder på med. Om de likevel finner tid til å kommentere, er det bare fint. 

Utsnitt fra Liv Hilde Klokks øvefellesskap – her sender hun sin ukeplan til venner. Foto: Privat

 

  1. Søk motivasjon

I disse tider har mange kanskje ikke tilgang på de vanlige ressursene og må finne inspirasjon andre steder. Klokk har tips til nye inspirasjonskilder.

– Dette er mest for strykere, men jeg vil anbefale den skotske fiolinisten Nicola Benedetti. Hun har masse fine øvingsvideoer. Man kan også søke “Hilary Hahn + practicing”, så får man se en av verdens beste fiolinister i egen øving. Hun har også laget emneknaggen #100daysofpractice, den passer jo godt å bruke nå, sier Klokk.

I tillegg trekker hun fram klassiskkarantene.no, hvor det er et daglig øveseminar med forskjellige oppgaver og tema.

Dette er en gullgruve for ambisiøse musikere.

 

  1. Ikke lytt etter feil

Nå, mer enn tidligere, vil man være mye alene på øverommet. For Liv Hilde Klokk er det  veldig viktig å snakke fint til seg selv.

– Det er veldig lett å høre etter feil og kritisere deg selv når du øver. Men det er viktig å snakke til deg selv som om du var din egen beste venn, sier hun. 

Når man gir seg selv tilbakemelding, mener Klokk det er viktig å prate skånsomt. Men man behøver kanskje ikke kritisere seg selv i det hele tatt.

– En bedre tilnærming er å ikke lytte etter feil, men heller strebe etter det resultatet du vil oppnå. Hør for deg det du vil oppnå og gjør alt du kan for å få formidlet dette ved hjelp av instrumentet.

Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Slik får du mest ut av øvingen hjemme

I disse koronatider sitter mange hjemme og får ikke dratt til musikkundervisning eller øverom. Hvordan kan man likevel få mye ut av noen få minutter med øving? 

Bård Monsen er universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt. Han bor selv i en relativt liten leilighet, hvor det nå er to små barn hjemme fra barnehagen og to foreldre med hjemmekontor. Derfor blir det begrenset tid til øving, og tiden man har med instrumentet blir dyrebar, mener Monsen. 

– For de som er i en situasjon med reduserte muligheter til å øve, kan dette være en gyllen anledning til å lære seg å optimalisere øvingen. Det gir deg et perspektiv på hvordan du bruker tiden du har til rådighet. Det er noe du vil ha glede av hele livet som musiker, sier han. Han gir følgende tre råd:

1. Planlegg økten

Det er viktig å planlegge hva du skal bruke øvingstiden på. Sørg for å ha en klar oppfatning av hva du ønsker å oppnå. Da vil du få større fremgang. 

– Hvis jeg bare har et kvarter, er jeg nødt til å bestemme: hva skal skje på det kvarteret? Hva ønsker jeg å lære? Jeg kan forberede meg ved å lese noter i forkant og lage noen mål for økten. Da blir tiden mye mer verdifull, sier Monsen.

Vil du bruke denne i dine egne øvingstimer? Klikk på bildet for å laste ned dokumentet.

2. God konsentrasjon

Å optimalisere øvingen innebærer at du får mest mulig ut av tiden du tilbringer på øverommet. 

– Konsentrasjon varer som regel ikke veldig lenge uansett. Jeg har prøvd å finne ut hva vitenskapen sier om hvor lenge mennesker i gjennomsnitt greier å konsentrere seg. Tallene jeg har sett varierer fra 5-20 minutter. 

Den generelle oppfatningen er at du trenger å øve veldig mye for å bli god. Men for Monsen er det like viktig å fokusere på konsentrasjonen.

– Når du kjenner igjen tegnene på at konsentrasjonen begynner å glippe, ta en kort pause, sier han. Det er fort gjort å «øve seg dårlig», ved å spille uten å være i kontakt med hvordan man ønsker at det skal klinge.

3. Loggfør øvingen

I etterkant av økten er det veldig nyttig å loggføre øvingen. Det gir oversikt over fremgangen og hvor mye av stykkene du har lært deg. 

– Du burde loggføre hva du har gjort og hvor mye tid du har brukt. En evaluering bør inneholde hva du er fornøyd med og hva du trenger å øve mer eller annerledes på – i den rekkefølgen, sier Monsen.

En logg vil være til stor hjelp når du planlegger din neste økt, den vil vise hva du har øvd mye på og hva du kanskje har glemt. 

– Hvis du fører logg over tid, har du også mulighet til å lære mye om mønstre og tendenser i din egen øving, sier Monsen.

Last ned din egen øvingslogg her

 

Bård Monsen deler sin innsikt om øving på Superøving-seminaret til Senter for talentutvikling, høsten 2019. Foto: Benedicte Knudtzen

Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.

juni 2024

Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere