– På olympisk nivå

Kvartett-konkurransen i Banff, Canada arrangeres bare hvert tredje år, og er nærmest et VM i kvartettspill for musikere under 35 år. 

Etter fire konserter med variert kvartettmusikk på en snau uke gikk tre av de ni kvalifiserte kvartettene videre til finalen. Fra de fikk beskjeden om at de var blant finalistene, var det bare tretten timer til Opus13 skulle fremføre finalestykket de hadde valgt: Beethovens Strykekvartett No. 13, Opus 130, et stort og krevende verk. 

På veien frem hadde de spilt kvartetter av Haydn, Brahms, Ades, Grieg og Tarrodi, samt et nyskrevet verk av den canadiske samtidskomponisten Dinuk Wijeratne. Som en del av 2. prisen vant Opus13 12,000 canadiske dollar og et kreativt oppholdt på Banff-senteret som inkluderer coaching and mentorering.

Stuptrøtt øving

De tre finalistene skulle annonseres kort tid etter siste konsert lørdag. Det tok imidlertid tid for juryen å komme frem til et resultat. Først ved midnatt lokal tid var svaret klart: Opus13 kom videre til finalen. 

– Vi var stuptrøtte, men måtte rett inn på øverommet. Der øvde vi til klokken to om natten for å få en siste gjennomgang før finalen, sier Sonoko Miriam Welde, fiolinist i Opus13.

Opus13 øver på finalestykket, etter at de hadde blitt annonsert som finalister ved midnatt. Foto: Privat

Hun forteller at gruppen hadde øvd på finalestykket av Beethoven her og der gjennom uka, men de hadde ikke forventet seg å gå videre. Det kom som et sjokk å skulle spille seks store satser av Beethoven knappe tretten timer senere. Pallplasseringen kom overraskende på:

– Det overgikk alle forventninger å få andreplassen. Bare det å gå til finalen var overraskende. Først måtte vi spille fire konserter, og fokuset var bare på å gjøre vårt beste, sier Welde. 

Les også: Noe helt spesielt – To musikere gir et innblikk i Banff-konkurransen

Følte presset

Hun istemmer med lovprisningen av opplegget i Banff: Det var “verdens fineste konkurranse”. Alt fra en mentor til et entusiastisk publikum bidro til å gjøre det til en unik opplevelse.

Likevel følte de presset. Det er en konkurranse med et stort publikum både hjemme og på skjermer verden om. Welde forteller at de jobbet aktivt med å holde høyt nivå utover hele uken. 

– Vi fokuserte på budskapet i musikken og ikke på resultatet: det er jo utenfor vår kontroll, sier hun.

Opus13 på scenen under Banff-konkurransen. Foto: Rita Taylor

I tillegg til øving sammen med gruppen, gikk mye tid til å finpusse repertoaret alene. En teknikk var spesielt nyttig til å forberede seg på ubehaget under en konkurranse:

– Jeg stod opp tidlig på morgenen og varmet opp minimalt. Deretter gikk jeg rett på en full gjennomspilling av flere av verkene mens jeg tok opptak med mobilen. Det er interessant – ingen skal høre opptaket, men likevel føler man et slags press idet man trykker på ‘record’, sier Welde og fortsetter:

– Det er viktig å øve på ubehaget som kommer når man ikke er helt oppvarmet. For det blir ubehagelig på en konkurranse, uansett hvor godt forberedt man er. Første gang jeg lyttet til opptaket var det helt katastrofe, men det ble litt bedre for hver gjennomspilling. 

Backstage etter at første runde var spilt. Foto: Privat

Oppsøkte ubehagelige situasjoner

Edvard Erdal er den andre fiolinisten i Opus13. Han forteller om øyeblikket da de bestemte seg for å satse på Banff-konkurransen:

– Vi hadde en time med Bjørg Lewis fra Vertavo-kvartetten i juli 2021, og hun sa at vi burde satse på en konkurranse. Hun hadde troen på at vi kunne gjort det godt. Det var det som fikk oss til å undersøke mulighetene våre, sier han.

De hadde kjent til Banff-konkurransen lenge, og bestemte seg raskt for å søke. Forberedelsene innebar å sette sammen et program til første runde som foregikk over video. 

Edvard Erdal tar en ‘powerpose’ før første runde av konkurransen. Foto: Privat

Da de gikk videre til selve konkurransen, begynte de å legge en plan for øving gjennom sommeren. Blant annet lånte de huset til besteforeldrene til Michael Grolid i Danmark og jobbet intensivt en uke der. 

– Vi satte mange konserter med ulike deler av programmet. Vi ville teste ut repertoaret i ulike settinger og få øving i å beherske nerver. Vi oppsøkte nesten ubehagelige settinger, sier han. 

Fysisk visualisering

Alle forberedelsene kom godt med under selve konkurranseuka:

– Det er en ekstremt stressende situasjon å skulle konkurrere innen musikk. For selv om det er en veldig fin konkurranse, så glemmer man ikke at det sitter en jury med noen av verdens beste musikere og lytter, sier Edvard Erdal. 

Da Opus13 ankom Canada, fikk de en god introduksjon til hele opplegget sammen med de andre kvartettene. Alt fra hvor de øvde, venterommet før konserten, hvordan de skulle gå ut på scenen – og så videre. 

– Arrangørene tok oss gjennom hele prosessen. Det hjalp oss mye til å visualisere konsertsituasjonen fysisk. Vi har ingen felles ritualer før vi går ut på scenen, men forsøker å gi hverandre rom, sier han. 

Gruppen tar en selfie med jurymedlem og fiolinsolist James Ehnes etter prisutdelingen. Foto: Privat.

Noe annet som både Edvard Erdal og Sonoko Welde trekker frem, er viktigheten av å støtten hjemmefra. De kunne våkne til masser av støttehilsninger fra familie og venner, på grunn av tidsforskjellen. I tillegg har de fått god hjelp fra mentorer:

– Mentorene har vært utrolig viktige for oss. I forberedelsene til Banff, har vi hatt time med både Berit Cardas og Bjørg Lewis fra Vertavo, Liv Hilde Klokk-Bryhn fra Oslo Strykekvartett, Johannes Marmén og Tim Frederiksen som er professor i København, sier han og legger til:

– Vi er ekstremt takknemlige for all hjelpen vi har fått, jeg tror ikke de vet hvor mye det betyr for oss. De har vært våre store idoler fra vi var små, og de har vært så støttende gjennom hele konkurransen.

Olympisk nivå

Berit Cardas er ikke overrasket over hva Opus13 har oppnådd. Sammen med søsteren Bjørg Lewis, begge medlemmer av Vertavo-kvartetten, har de fulgt tett med på utviklingen av gruppen som en kvartett.

– Dette nivået av strykekvartettspill er et eget fag som krever enorm innsats, vilje, talent, kunnskap, fleksibilitet og utholdenhet. Dette er ikke det samme som å sette sammen fire fantastiske musikere til å spille kvartetter, sier hun.

Berit Cardas er en av Opus13s mentorer og har fulgt utviklingen deres som kvartett. Hun mener de har noe som er vanskelig å finne – nemlig hverandre. Foto: Anna Julia Granberg

Å spille kvartettmusikk på Opus13s nivå består av å finne en felles musikalsk motivasjon, mener Cardas, i tillegg til å være et knirkefritt samspill:

– Det er et samspill hvor ikke to toner er usammen, ikke en akkord på snei, ikke en frase spriker i hver sin retning. Med andre ord lista er lagt så høyt at de fleste bare marsjerer lykkelig uvitende under den. De er på olympisk nivå!, sier hun og legger til:

– I tillegg er det det sosiale, lagspillet. Tenk så ensomt det ville vært i Banff om det var en solistkonkurranse! Kvartett er rett og slett fire ganger så moro.

– Stor inspirasjon for andre

Sigmund Tvete Vik er festivalsjef og gründer av Trondheim kammermusikkfestival, så vel som TICC (Trondheim International Chamber Music Competition). 

Han er imponert over hva gruppen hva gruppen har oppnådd og håper det vil bli et springbrett for en stor internasjonal karriere.

– Det er en fantastisk prestasjon å få 2.pris i Banff! Gratulerer til Opus13, men også til lærere og mentorer som har inspirert dem til å spille kammermusikk på dette nivået, sier han.

Festivalsjef Sigmund Tvete Vik tror dette kan bli et springbrett for en internasjonal karriere. Han tror publikum i Trondheim også har veldig lyst til å høre dem om ikke lenge. Foto: Privat.

Hva betyr dette for norsk musikkliv?

– Jeg tror dette vil bli til stor inspirasjon for andre unge musikere. Opus 13 viser at det går an å satse 100% på å spille strykekvartett – og lykkes! Det flotte resultatet i Banff kan godt være starten på en stor internasjonal karriere.

Tekst: Øyvind Hamre


FAKTA OM OPUS13

  • Ble dannet på Barratt Due musikkinstitutt i 2014.
  • Består av Sonoko Miriam Welde, Edvard Erdal, Michael Andreas Grolid og Daniel Thorell. (Thorell tok over på cello etter Frida Skaftun etter 2019) 
  • Tok navnet sitt etter den første konserten de spilte sammen, Mendelssohns  strykekvartett i a-moll, Opus 13. 
  • I 2017 og 2018 var de med i Crescendos mentorprogram for unge kammergrupper, hvor de hadde konserter under Festspillene i Bergen sammen med bl.a. Vertavokvartetten og fikk instruksjon fra Alisa Weilerstein og Jonathan Biss.
  • Har fått undervisning av flere av verdens ledende kammermusikere, blant annet medlemmer av Vertavokvartetten, Belcea Quartet, Quatuor Ébène, Artemis Quartett, Oslo Strykekvartett og Quatuor Mosaïques.
  • ​​Mottok tidlig støtte og fikk konserterfaring fra Oslo Quartet Series sitt talentutviklingsprogram. I januar 2022 debuterte de på Oslo Quartet Series med et spennende program med verker av Haydn, Brahms og Adès.
  • Vant 2. pris i den internasjonale kvartettkonkurransen i Banff, Canada i 2022.

– Noe helt spesielt

Hvert tredje år avholdes den prestisjefylte Banff International String Quartet Competition i Alberta, Canada. Strykekvartetter fra hele verden søker om å delta, og 10 blir utvalgt til å konkurrere. 

Konkurransen avvikles denne uka og Norge er sterkt representert: Både gjennom den norske-svenske kvartetten Opus13 og Inga Våga Gaustad som spiller i Animato Kwartet. 

Vi tok en prat med Edvard Erdal og Inga Våga Gaustad  – som begge forteller om en helt spesiell konkurranse.

I kvartett-boblen

Edvard Erdal (25) er til vanlig 2. konsertmester i Operaen, men dette halvåret sitter han som gruppeleder i Oslo-Filharmonien. I tillegg spiller han fiolin i strykekvartetten Opus13 sammen med Sonoko Miriam Welde, Michael Grolid og Daniel Thorell.

Hva betyr det for dere å delta på Banff-konkurransen?

– Det er utrolig stort å være her. Det er en av de største kvartett-konkurransene i verden – det er noe vi har drømt om lenge og snakket om som unge. Alle kvartettene holder et utrolig høyt nivå og spiller fantastisk, sier Erdal og fortsetter:

– Mest av alt er det inspirerende å være i en kvartett-boble. Alle her, både deltakere og publikum, elsker virkelig kvartettmusikk – de vier så mye tid og kjærlighet til det. Det er veldig unikt, sier han. 

Edvard Erdal beskriver en konkurranse utenom det vanlige, lagt opp til å nettopp ikke føles som en konkurranse. Deltakerne har en coach som er støttespiller og det er lite fokus på konkurranse-elementet.

– Det er veldig fin konkurranse. Alle kvartettene som har kommet med hit får spille fire runder. Ingen blir ikke slått ut underveis. Det er tre kvartetter som går til finalen, men på veien dit har alle fått spilt mye og vist flere sider av spillet sitt.

Opus13-kvartetten. Fra venstre: Sonoko Miraim Welde, Edvard Erdal, Michael Grolid og Daniel Thorell. Foto: Bjørn Wad

Publikum med partitur

Det lidenskapelige publikummet har bidratt til å gjøre konkurransen til en helt spesiell opplevelse for kvartetten – noe lignende har de knapt opplevd tidligere.

– Det er et veldig spesielt publikum. De er så engasjerte og dedikerte – folk har med seg partitur på konserter og følger med! De spiser på samme restaurantene som oss, og kommer ofte bort for å snakke om rundene og gratulere, det er en veldig fin stemning, sier Erdal.

Opus13 begynte for åtte år siden, da alle var studenter på Barratt Due musikkinstitutt. Navnet tok de fra den første konserten de spilte sammen, Mendelssohns Strykekvartett, opus 13, et stykke Mendelssohn skrev som 17-18-åring og som alltid har stått gruppen nært.

For Edvard Erdal er det noe helt spesielt å spille i en strykekvartett:

– Det er et helt spesielt samspill, bestående av fire personer som er like investerte og lidenskapelige. Alle er like viktige for helheten, og samme skaper man energien.

Animato Kwartet på tur i fjellene rundt Alberta, der Banff-konkurransen avholdes. Fra venstre: Tim Brackman, Elisa Karen Tavenier, Inga Våga Gaustad, Pieter de Koe. Foto: Privat

Øvde to måneder i strekk 

Inga Våga Gaustad (23) har bodd i Berlin i fem år og spilt i Animato Kwartet omtrent halvparten av tiden. Hun er akkurat ferdig med bachelorstudiet i Berlin og skal nå begynne på master i Bern hos Corina Belcea.

– Hvordan har dere forberedt dere frem mot konkurransen?

– Vi spiller i kvartett på full tid. Vi gjør andre ting også – men kvartetten har høyest prioritet. Vi har tilbrakt hele sommeren sammen med å jobbe på repertoaret, blant annet på forskjellige mesterklasser i Danmark og Sveits. Vi har vært sammen nå i to måneder nesten uten pause, bare en håndfull dager med fri, sier hun.

Animato Kwartet i sommer da de spilte på musikkfestivalen i Verbier, Sveits. Foto: Agnieszka Biolik.

Til tross for at de andre deltakerne holder til i Haag og Gaustad bor i Berlin, er det lengste de har vært borte fra hverandre, var tre uker under de avsluttende eksamene. De har blitt en sammensveiset gruppe, noe som også kommer godt med i en konkurranse:

Hvordan er det å konkurrere sammen som en gruppe, sammenlignet med solo

– Det er tre andre mennesker man må ta hensyn til. Alle må være i stand til å bearbeide de andres stress også, og møte hverandre med stor forståelse og empati. Det er veldig fint fordi vi får mye støtte fra de andre, vi går gjennom det sammen. Det er en trygghet i å ha hverandre, sier hun.

Noe helt spesielt

Slik som Edvard Erdal, mener Inga Våga Gaustad at det er noe helt spesielt med Banff-konkurransen.

– Det er en komfortabel konkurranse, veldig godt tilrettelagt for artistene. Alt er tatt vare på, og alt er forutsigbart. Vi har visst den nøyaktige timeplanene i to måneder, sier hun. 

Det føles stort for Gaustad å spille der. Hun forteller om at hun først fikk øynene opp for kvartettmusikk da hun spilte på Kvartettserien Ung ledet av Kari Ravnan. Noen år senere spiller hun fulltid i kvartett og konkurrerer med orkestre fra hele verden. Banff-konkurransen har også et stort publikum som følger konsertene både i salen og gjennom live-strømming.

– Publikummet er ekstremt entusiastiske. Det er virkelig en konsertopplevelse når man spiller, heller enn en følelse av å konkurrere. Vi merker også at det er dekket internasjonalt og at folk følger med, sier hun og legger til:

– Det er veldig stort. Det er stas bare å få komme hit og spille så mye musikk.

Fra øvingsrommet under Banff-festivalen. Inga Våga Gaustad foran, Elisa Karen Tavenier og Pieter de Koe bak. Foto: Privat

Her kan du følge livestreamen og her kan du se programoversikten

Neste på programmet er kl 18:00 fredag norsk tid, hvor alle kvartettene spiller det nyskrevne verket The Disappearance of Lisa Gherardini for string quartet av Dinuk Wijeratne.

Deretter er det neste kl 18:30 lørdag norsk tid, hvor Inga Våga Gaustad og Animato Kwartet skal spille Anton Webern: Funf Satze fur Streichquartett, Op. 5  & Béla Bartók: String Quartet No. 1, Sz. 40 

Deretter avslutter Edvard Erdal og Opus13 den siste bolken fra kl 03.30 natt til søndag med Thomas Ades: Arcadiana, Op. 12 & Edvard Grieg: String Quartet No. 1 in G minor, Op. 27 – Un poco andante – Allegro molto ed agitato. 

Søndag er det finale med de tre kvartettene som går videre.

Tekst: Øyvind Hamre

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.

juni 2024

Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere