Konsertmester og gruppeleder er to nøkkelroller i et orkester. Konsertmesteren fungerer som bindeledd mellom orkesteret og dirigenten, og sitter helt forrest på førstefiolin. I hver av instrumentgruppene er det også en gruppeleder som fungerer som et mellomledd til resten av orkesteret.
Å gå til en lederrolle i orkesteret kan være en stor overgang. Under den årlige Strykerkonferansen ble spørsmålet satt på agendaen: Hva kjennetegner en god konsertmester eller gruppeleder? Og hvordan får unge musikere erfaring med rollen?
Forsto først ikke omfanget
Guro Kleven Hagen er fiolinist og 1. konsertmester i Operaorkesteret, i tillegg til å være kunstnerisk leder av Valdres Sommersymfoni. Hun forteller om hvordan en typisk arbeidsdag ser ut for en konsertmester, utover å spille i orkesteret:
– Mye av arbeidet ser man ikke, det aller meste jeg gjør handler om forberedelser. Blant annet: partiturlesing, bli kjent med stykket og min egen stemme, øve på eventuelle soloer, strøkskriving, høre på stykkene og spille gjennom med innspilling, sier hun.
Til å begynne med tenkte Kleven Hagen mest på de tekniske aspektene ved å være konstermester – hvordan hun skulle være en tydelig leder under øving og opptreden. Etterhvert forsto hun at konsertmesterrollen favnet om mer.
– Det er en rolle hvor orkestermusikerne skal ha et forhold til meg. De skal kunne komme til meg med tanker eller ting de er misfornøyde med. Man fungerer som en slags samlende person for hele orkesteret. Først tenkte jeg ikke at det var en del av jobben, sier hun.
Savner tutti-erfaring
I tillegg er jobben sjelden slutt når spillingen er ferdig, i motsetning til mange andre i orkesteret.
– Som konsertmester er det mye som skjer etter øving og i pausene. Man har kanskje kommentarer til dirigenten, eller noen kommer til meg med spørsmål, sier Kleven Hagen.
Er det noen erfaringer som har vært viktige for rollen som konsertmester?
– Det er mange ting. Jeg hadde en periode som konsertmester i Juniorensemblet på Barratt Due og det er jeg glad for. Når jeg nå satt på konsertmesterstolen følte jeg meg hjemme, det var ikke en ny erfaring for meg, sier hun og legger til:
– Jeg skulle ønske at jeg spilte mer tuttiorkester som 17-18-åring. I den perioden gjorde jeg mye solo og kammermusikk, men å sitte bak i orkesteret, føle det i kroppen og vite hva man trenger av konsertmesteren. Det skulle jeg gjerne hatt mer kunnskap om.
– Ble en nøkkel
Ida Klokk-Bryhn er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, og underviser på Norges Musikkhøyskole og Barratt Due. Hun har erfaring som gruppeleder på bratsj, og forteller om det som ble en nøkkel for henne:
– Som en gruppeleder gjør man mye av det samme som konsertmesteren. Men man skal også vise konsertmesteren at man følger dem. Å kopiere kroppsspråket til konsertmesteren opplever jeg som en nøkkel og veldig givende, sier hun.
Det kan være så enkelt som at hvis konsertmesteren hviler buen på instrumentet, gjør gruppelederen det samme. En annen viktig ting er å ha en avslappet holdning, mener Klokk-Bryhn.
– Det er viktig å være stille i kroppsspråket før du viser noe tydelig. Det viser gruppen om du er stresset eller ikke, noe de merker umiddelbart, sier hun.
– Man kan også vise bakfra om man hører på blåserseksjonen. Hvis de føler at de blir lyttet til, spiller de også tilbake sammen med deg, fortsetter Klokk-Bryhn.
Finne en arena
Hvordan blir man en god gruppeleder? Som med det meste, krever det mye øvelse og egenerfaring. Ida Klokk-Bryhn mener det hadde vært spennende å gi unge musikere muligheten til å prøve seg på lederrollene.
– Jeg har utrolig lyst til å finne en arena der man får fysisk prøvd seg som gruppeleder og konsertmester. Et sted der de som har erfaring, kan møte de som vil prøve seg. Dette synes jeg er kjempespennende, avslutter hun.
