Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.
Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år.
Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene.
Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.
Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
En øyeåpner
Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.
– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.
Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.
– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.
Gir et ekstra push
Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.
– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset.
Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.
– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.
– Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.
Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe.
– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.
Uvurderlig samarbeid
I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.
– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.
– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.
Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.
– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.
Gjort en forskjell
Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister.
– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han.
Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk.
– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse.
Fått en ny forståelse
– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).
Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.
– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.
Hva kommer du til å ta med deg videre?
– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun.
Evaluering av tiltaket
På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv.
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.
På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:
– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt.
Øver 3-4 timer hver dag
Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag.
Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.
Samler kreftene i miljøet
Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:
– Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.
Løfte frem både elever og lærere
Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.
– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.
Neste skritt
Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:
– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.
– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.
Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Fakta om Klavertiltaket
- Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
- Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
