Den kan spille både mektig og mykt, sette sitt preg på viktige passasjer, eller vente tålmodig på sidelinjen. Trombonen har en særegen rolle i orkesteret.
Audun Breen er solo-trombonist i Oslo-filharmonien. Han beskriver hverdagen som orkester-trombonist som variert og preget av sterkt samhold.
– Det blir veldig tydelig at man jobber sammen som gruppe. Vi er 3-4 tromboner, pluss tuba. Det former folka. Man blir glad i hverandre og setter pris på å være en gruppe, sier han.
Breen mener at alle pauser blir verdt det når trombonene spiller en koral (sangbar melodi) sammen og skaper noe som en gruppe.
– Når trombonene legger fundamentet for hele orkesteret med tubaen i bånn, det synes jeg er gøy. Det er virkelig særegent. Vi har mye makt med tanke på volumet vårt, det er en spennende utfordring å bidra slik at det passer inn i helheten.
| LES OGSÅ: Audun Breens øvingsrom
Ekstra magisk
Gabriel Boezi Gjerpe (25) er trombonist i Operaorkesteret, og har vært med på Ung Filharmoni to ganger. Han beskriver trombonespill som gøy, men utfordrende:
– Som resten av blåserne sitter trombonisten på sin helt egen stemme, og man høres utrolig godt når man først spiller. Det gjør også at det føles ekstra viktig, sier han.
Ifølge Gjerpe er det også mange pauser, der trombonisten ikke spiller.
– Pausene underbygger trombonens viktighet. Idet vi kommer inn, føles det som komponisten har spart på den, og bruker trombonen som et slags krydder for å gjøre passasjen ekstra magisk. Vi kan vente lenge, men det høres helt spesielt ut når vi først kommer inn, sier Gjerpe.
| LES OGSÅ: Orkesterets grunnmur
Øve på pauser
En annen utfordring er at trombonisten kan bli sittende veldig lenge på scenen, slik at instrumentet blir kaldt.
– Det er noe av det mest utfordrende. Vi skal komme inn etter lange pauser, og da må det være helt presist. Jeg mener det er viktig å øve på dette også, sier han.
– Det er typisk at man alltid spiller på øverommet, men hvis jeg skal øve på en symfoni med mye venting, så liker jeg å vente under øvingen. Det krever ekstra tid og konsentrasjon, men er absolutt verdt det. Alternativt kan man starte øvingsøkten etter en halvtimes pause, med å begynne rett på innsatsen, sier han.
Skjulte rutiner
I tillegg anbefaler Gjerpe å finne rutiner man kan gjøre på podiet, uten at publikum legger merke til det.
– Det kan være å puste mer aktivt og få i gang luftstrømmen før innsatsen. Det varmer opp lungene litt. Noen liker å ta munnstykket i lomma, for å varme det opp slik. Det er personlige ting man kan eksperimentere med.
– Jeg pleier å helt diskret blåse litt luft gjennom instrumentet rett før jeg skal begynne å spille, for da føler jeg litt på motstanden i instrumentet. Dermed blir det ikke en overraskelse når jeg begynner å spille, sier han.
Ulike tolkninger
En av trombonistene på årets Ung Filharmoni var Maria Oftestad (19). Det er andre gang hun deltar, men hun forteller at trombonene hadde en spesielt morsom oppgave i år:
– I fjerde satsen var det to takter der bare trombone spiller. Det var en slags trombone-duett. Vi hadde tre forskjellige dirigenter som tolket denne passasjen helt forskjellig.
Som de andre, synes Oftestad at trombonespill er veldig variert. Hun trekker også frem det som er helt særegent med trombone – effektene.
– Vi kan spille glissando, vi kan spille kjempesterkt. Vi kan også ha en god legato. Noe av det beste med trombonen er at den minner om stemmen, så man kan spille veldig musikalsk.
Tekst: Øyvind Hamre
