Navn: Silje Johanne Grönning
Fra: Trondheim
Studiested: NMH i Oslo
Instrument: Bratsj
Hvordan forbereder du deg til store prosjekter?
Jeg hører masse på stykket. Jeg setter på musikken konstant. Noen ganger fokusert lytting, andre ganger bare har jeg det på i bakgrunnen. Jeg lærer musikken av å ha det på mens jeg gjør andre ting. Det handler om å få det inn i kroppen, få inn helhetsinntrykket.
Veldig tidlig i prosessen pleier jeg å sette meg med hodetelefoner og bladlese hele stykket. Da finner jeg de vanskeligste partiene og setter et kryss der jeg må øve ekstra.
Etter at jeg har fått overblikk over helheten, jobber jeg mer med gjennomkjøringer og spiller gjennom stykket for å finne ut hvor det gjenstår å jobbe. Jeg pleier også å se på partituret, særlig hvis det er vanskelig å vite hvor man skal komme inn, og skriver stikknoter.
Har du noen ritualer før en konsert?
Jeg pleier å meditere. Jeg setter av 10 minutter. Enten så søker jeg opp ‘guided meditation’ på YouTube, eller så fokuserer jeg bare på å være til stede i øyeblikket. Føle på en tilstedeværelse i kroppen min.
Hvis jeg er veldig nervøs før en konsert, pleier jeg å visualisere at konserten er ferdig og at jeg er fornøyd med konserten. Det hjelper hvis jeg er stressa og tenker at det ikke kommer til å gå. Da forsøker jeg å minne meg selv på: Jo, det her går fint. Du får til dette, du kan stykket.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Hvordan har du det når du står på scenen?
Det varierer veldig. Jeg blir mer nervøs før solokonserter, for da føler jeg meg mer eksponert. Det går fint så lenge jeg gjør den visualiseringen. Det har hjulpet meg masse, rett og slett.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det er vel når du greier å gi slipp på alle de nervøse tankene, ikke fokuserer på det tekniske, men bare er 100% i musikken. Det blir en følelse som bare fyller hele kroppen. Det blir som at resten av verden slutter å eksistere.
Hvilket tips har hjulpet deg mest med å bli trygg på scenen?
Det var noe som læreren min sa for noen år siden. Hvis jeg visste at det kom et skikkelig vanskelig løp senere, hendte det at jeg kunne være stresset resten av stykket mens jeg gruet meg til den delen.
Men læreren min sa: Det er bedre å ofre noen toner for helheten, enn å ofre helheten for noen toner. Det ble en åpenbaring for meg, og etterpå har jeg tenkt at helheten er det viktigste. Man skal selvfølgelig lære seg stykket så godt man kan, men til syvende og sist så er det jo helhetsinntrykket publikum sitter igjen med.
| LES OGSÅ: Når alt går galt
Hvordan håndterer du hvis en konsert ikke var helt som du har forestilt deg?
Da prøver jeg å tenke gjennom hva som gjorde at det skjedde. Har det vært noen andre faktorer rundt konserten som har bidratt til det? Kanskje jeg ikke har sovet nok eller ikke spist nok.
Jeg prøver å få oversikt over hva som har skjedd og så tar jeg med meg det inn i framtida. Og jeg forsøker å ikke fokusere på hva jeg ikke skal gjøre, men heller hva jeg skal gjøre.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Den første hadde jeg som 14-åring. Da fikk jeg lov til å være med å spille med symfoniorkesteret til Lørdagsskolen i Trondheim, før jeg egentlig var gammel nok. Det var en helt sinnsyk opplevelse. Jeg visste ikke at det gikk an å føle slik, jeg fikk frysninger over hele kroppen.
Det var nesten en ut-av-kroppen-opplevelse: Jeg følte ikke at jeg bare gnikket på instrumentet mitt, men som jeg var del av å skape noe unikt og levende som kun eksisterte i dette øyeblikket der.
Hva er din drømmekonsert?
Jeg er stor fan av en bratsjist, Antoine Tamestit, som spiller helt nydelig. Å kunne få vært med i et prosjekt med han, hadde vært helt nydelig.
Et siste tips til å mestre det å stå på scenen?
Det er ikke farlig! Det er viktig å minne seg selv om det. Man kan lett tenke at venner og bekjente kommer til å dømme, men folk kommer ikke på konsertene for å skrive ned feilene dine. De kommer for å få en opplevelse og høre på vakker musikk. Hvis fokuset ditt er der, så ligger du bra an.
Tekst: Øyvind Hamre
