Når det kommer til talentutvikling, byr Nord-Norge på helt særegne utfordringer. Landsdelen utgjør 34% av Norges areal, som betyr enorme avstander. Fra én elev til en annen kan det være over 20 timers kjøring.
Hvordan skal man da samle aspirerende musikere for å gi dem et ekstra tilbud? Det er en oppgave Unge talenter Nord (UtN) har jobbet hardt med å løse.
Den nordnorske modellen
Berit Fonnes er koordinator ved Unge talenter Nord, et samarbeidsprogram mellom Kulturskolen i Tromsø og Musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø. Hun forteller at de store avstandene gjør at man ikke kan møtes hver helg. Unge talenter Nord har derfor skapt Den nordnorske modellen for å gi talentene et ekstra tilbud. Her er det tre elementer som er særlig viktige, ifølge Fonnes.
| LES OGSÅ: Tromsøtalenter på scenen med proffene
1. Regionale samlinger og lokal kontinuitet
– Vi samles en gang i måneden til en intensiv helg. Da får elevene både treffe likesinnede og god undervisning, sier hun.
Totalt blir det åtte UtN-samlinger i året. Ettersom det ofte innebærer lange reiseveier, blir det lettere for elevene å delta når samlingene er månedlig.
– Det aller viktigste er kanskje at vi ikke fjerner elevene fra nærmiljøet. Når vi ikke kan møtes hver lørdag, må kontinuiteten skje et annet sted, sier Berit Fonnes.
– Samtidig gjør dette programmet at elevene er mye til stede i lokalmiljøet, og at lærerne der får fortsette å utvikle elevene. Det gjør også at elevene blir ressurser lokalt, og får deltatt på korps, orkesterprosjekter og annet som finnes på hjemstedet.
2. Alle er velkommen
Mestring og motivering er hovedfokusene for Unge talenter Nord. Alle er velkommen på mestermøtene de arrangerer, og man behøver ikke gjennomgå prøvespill. Dette har bidratt til å rekruttere til UtN.
– Vi trenger alle elever som har interesse for å utvikle seg som musikere. På den måten kan vi lage gode ensembler som alle kan vokse i, sier Fonnes.
3. Nærhet mellom utøverne
Det er kort vei mellom de ferskeste talentene og de mest erfarne musikerne. For eksempel spiller de eldste elevene i UtN sammen med studenter på Konservatoriet i Tromsø. På Oppstryk Finnmark spiller store sammen med små.
Det er ikke alle tiåringer som får sin første orkestererfaring med å spille ved siden av profesjonelle musikere. Men slik er det i UngSy. Det består av elever, lærere, studenter, amatører, i tillegg til profesjonelle fra Arktisk Filharmoni.
– Vi er ikke så mange at vi kan lage et eget orkester på kulturskolen, og må søke andre løsninger. Når Arktisk Filharmoni stiller opp med alle sine strykere, gir det et enormt løft, sier Fonnes.
– Det er kontakt på alle nivåer, mellom de yngste nybegynnerne til de eldste proffe, sier hun.
| LES OGSÅ: Talentene i nord
– Utrolig inspirerende
Marianne Solheim Moberg er assisterende rektor ved Stavanger kulturskole og leder for Unge talenter Bjergsted. Hun har selv bodd 10 år i Nord-Norge og kjenner godt til utfordringene med å samle hele regionen. Etter å ha hørt Fonnes’ foredrag, er det flere ting hun vil tenke gjennom på nytt.
– Det er utrolig inspirerende hva Unge talenter Nord får til. Jeg tror alle våre regioner har utfordringer med reisevei, vi sliter også med å få de som bor lengst unna til å komme. For vi trenger også alle i vår region, sier Moberg.
Åse Norevik er avdelingsleder for musikk på Kristiansand kulturskole. Hun forteller også at de sliter med at mange elever i utkantene av Agder synes det er for langt å reise til Kristiansand.
– Jeg er veldig imponert over Den nordnorske modellen. Vi er i gang med å utarbeide en ny modell for å få med hele regionen, sier Norevik.
Se Berit Fonnes foredrag på Høstseminaret, med en panelsamtale etterpå, her:
Tekst: Øyvind Hamre
