Den 23. april 2021 kunne nasjonal strykerkonferanse endelig finne digitalt sted, ett år på etterskudd. Her ble det blant annet snakket om hva som kjennetegner dagens strykertalenter, utfordringer og løsninger under pandemien, og hvordan musikklivet vil se ut fremover. Det ble også tid til gruppediskusjoner rundt de ulike temaene.
I tillegg presenterte Ellen Stabell, faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, resultatene fra «Talentundersøkelsen».
Det er første gang Senter for talentutvikling gjennomfører undersøkelsen, der formålet er å gi økt innsikt i unge talenter innen klassisk musikk. Undersøkelsen ble gjennomført blant deltakerne på Ung filharmoni og Nasjonalt klavertiltak i 2020. Det har gitt data fra 9 pianister og 49 orkestermusikere, hvorav 29 var strykere.
– Langt mer enn en fulltidsstilling
Undersøkelsen viser blant annet at i likhet med deltakerne på Nasjonalt klavertiltak, øver de unge strykerne mye. Snittet ligger på 19,6 timer ukentlig, med en stor gruppe som øver 20-25 timer i uken, i tillegg til skole, lekser og fritidsaktiviteter.
– Likevel svarer 82% at det er vanskelig å få øvd så mye som de burde, sier Stabell.
Strykerne rapporterer om gjennomsnittlig 115,5 minutter undervisning på hovedinstrumentet sitt per uke. Tallene fordeler seg imidlertid svært forskjellig jo eldre elevene blir. Ungdomsskoleelevene har i snitt 150 minutter undervisning ukentlig, mens tallet for studenter på høyere utdanning er 70.
– Dette gir mening, ut ifra at jo eldre musikeren blir, jo bedre er hen i stand til å øve selvstendig, sette egne mål og vurdere seg selv, forklarer Stabell. Hun understreker samtidig at datagrunnlaget fremdeles er for lite til å si at dette er en trend generelt.
Alf Richard Kraggerud, fiolinist, dirigent og pedagog, sammenligner funnene i Talentundersøkelsen med internasjonale trender.
– Vi ser at mengden øving og undervisning nærmer seg det vi finner i de ledende miljøene i verden. Det finnes knapt noen som lykkes i denne bransjen, som har brukt mindre enn tre timer på instrumentet sitt daglig gjennom ungdomstiden, sier han.
Både Kraggerud og Stabell er imponert over hvordan de unge musikerne greier å legge opp hverdagen sin.
– Hvis man tar utgangspunkt i en 30-timers skoleuke, og 10 timer forventet arbeid med lekser i tillegg, vil en ganske nøktern øvemengde på 20 timer i uken gjøre at 60 timer av uka deres er belagt. Det er allerede langt mer enn en fulltidsstilling i det voksne arbeidslivet, sier Kraggerud.
Oppvokst med musikk
Et annet hovedfunn fra undersøkelsen er at de aller fleste er vokst opp i hjem med mye musikk. 9 av 10 av de spurte har søsken som spiller eller har spilt et instrument, 1 av 3 har foreldre som er profesjonelle musikere, og 1 av 4 har én eller to foreldre som spiller selv.
Familieengasjementet blir en faktor når vi ser på musikernes startalder, som er lavere hos strykerne enn hos de øvrige deltakerne på Ung Filharmoni, sier Stabell.
– Gjennomsnittlig startalder for strykerne er 6,3 år, mens den for Ung Filharmoni som helhet er 6,9. Så er det typisk at vi finner en lavere snittalder for fiolinister, på 5,6. I intervjuer med deltakerne ble det også tydelig at undersøkelsen manglet en kategori som nå er inkludert, nemlig et alternativ for startalder under tre år, forklarer forskeren.
Trenger mer kunnskap
Ifølge Stabell er det gjort få slike studier i Norge, og de som finnes er av eldre dato.
– Vi trenger mer kunnskap om gruppen under 19 år. Med en slik undersøkelse kan vi få vite mer om hvordan de øver, hva slags tilbud de har, hva de drømmer om og hva de savner. Men også om hvilke ulikheter som finnes, for eksempel mellom alders- og instrumentgrupper, elever fra ulike deler av landet og ulike programmer, sier hun.
Planen er å få enda flere til å svare på undersøkelsen det neste året, og dermed få et større datagrunnlag.
Orkester mest populært
Fra gruppediskusjonen forteller fiolinist Ingerine Dahl at det er positivt å få så tydelige tall på talentenes undervisningsmengde, og at dette er fint å kunne slå i bordet med overfor politikerne.
– Nesten ingen av de spurte har mindre enn 50 minutter undervisning i uken. Det er langt mer enn en vanlig kulturskoleelev har. Undersøkelsen viser at hvis man vil ha talentfulle folk, så må man investere i undervisning, sier hun.
I Talentundersøkelsen svarer 81% av strykerne at de ønsker å spille i orkester i fremtiden. Det er ikke så rart, ifølge Stabell, ettersom de spurte er deltakere på et orkesterkurs. Nest mest populært er kammermusikk (67%), etterfulgt av solistoppdrag (56%).
Fra en annen gruppediskusjon refererer fiolinpedagog Bente Hemsing at det er bra at unge musikere får mulighet til å prøve å sitte i orkester.
– Denne orkestertreningen er noe ganske nytt. Det er veldig fint at de får testet det tidlig, sier hun, og påpeker at orkesterøving kommer i tillegg til tiden som brukes på undervisning og egenøving.
Men det er også 19% av strykerne som svarer at de ikke har lyst til å spille i orkester.
– Disse ser hovedsakelig for seg solistoppdrag, frilans-jobbing og et friere musikerliv, sier Stabell. I tillegg er det tre deltakere som sier de ser for seg en annen musikkarriere enn å være utøvende musiker.
Pandemislitasje
85% av strykerne svarer at de øver bedre når de har konserter å øve mot. Fem av de spurte svarer dessuten at de øver mindre nå enn før.
– Det er usikkert om dette er en effekt av koronapandemien, men det et er et interessant tall å følge med på, kommenterer Stabell.
Kontrabasspedagog og leder for Norsk Kontrabassklubb, Erlend Skei, forteller om både positive og negative erfaringer fra det siste året. Han har praktisert digital instrumentundervisning også tidligere, med en elev som bor langt unna, og har god erfaring med det.
– Aller helst burde det foregå i kombinasjon med fysiske øvelser. Undervisning i større grupper er krevende, så det vil vi nok ikke gjøre videre, men det å la elevene spille inn stemmene sine og sette det sammen etterpå kan fungere veldig fint. Da øver de godt, sier han.
Line Henriksen, avdelingsleder for musikk ved Trondheim kommunale kulturskole, er enig i at det har vært positive ting å ta med seg ut av den digitale hverdagen det siste året.
– Man blir tvunget, med hell, til å ta bedre vare på den enkelte elev, ettersom kontakten blir så direkte, sier hun.
– Dokumentasjon av konserter er også noe vi vil fortsette med, nå som vi har kjøpt inn så flott utstyr. Opptak og strømming som kan deles i etterkant slik at flere får se, sier Henriksen.
Tror musikklivet vil blomstre igjen
Bent Bauge er administrerende direktør i Bergen Filharmoniske orkester. Han har, etter eget utsagn, klokkertro på et blomstrende musikkliv etter pandemien, men tror det kan ta litt tid før alt er tilbake til normalen.
– Undersøkelser viser at både unge og eldre tror de vil bruke mer tid og penger på kultur når dette er over, og det er veldig positivt. Samtidig kan det ta lang tid å få hele kjernepublikumet tilbake. Mange vil nok avvente situasjonen, sier han.
De ulike delene av musikklivet har blitt rammet av smitterestriksjonene på forskjellig måte, påpeker Bauge, og selv om det har medført store omstillinger, har orkestrinstitusjonene kanskje vært de «minst hardt rammede».
– Vi har hatt kulturdepartementet i ryggen og kunnet drive på uten å måtte ty til permitteringer, innenfor de reglene som gjaldt til enhver tid. Nedturen har nok vært størst for BFUng, som er vant til mye større virksomhet, men kun fikk spilt én konsert i fjor høst, sier han.
– Nedskaleringen har også ført til en uttørking av vikarbehovet. Det har vi følt på, og håper at det gode frilansmarkedet vi har i Norge snart skal være på plass igjen, sier Bauge.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Nasjonal strykerkonferanse
- Avholdes årlig av Senter for talentutvikling
- Målet er å samle pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med stort engasjement for talentutvikling, til faglig påfyll og kunnskapsdeling om morgendagens strykere.
- Rapport fra tidligere konferanser i 2018 og 2019 finner du her:
- Strykerkonferansen 2018 – rapport
- Strykerkonferansen 2019 – rapport
