– Your space is your sound. You get to be a magician, sier Mei-Ann Chen.
Etter eget initiativ arrangerer hun dirigentkurs for deltakerne på Ung Filharmoni, og det er tydelig at det finnes flere dirigentspirer blant musikerne.
Én sjanse er nok
Mei-Ann Chen sammenligner dirigent-rollen med å være et barn i en lekebutikk.
– Orkester er verdens største instrument, det har uendelige muligheter. Og du får et helt fantastisk overblikk av å stå foran alle musikerne. Selv om jeg opprinnelig spilte fiolin, er jeg som dirigent like ansvarlig for bratsjene og bassene, sier hun.
Ungdomsorkester betyr mye for Chen. Uten det hadde hun selv kanskje aldri nådd drømmen om å bli dirigent.
– Jeg var en veldig sjenert fiolinist, som tekte at jeg kan formidle mye mer gjennom å bruke kroppsspråket, sier Chen.
Sjansen kom da dirigenten for ungdomsorkesteret hun spilte i en dag spurte om noen ville prøve å dirigere litt.
– Da fikk jeg endelig gjøre det jeg hadde hatt lyst til så lenge, men ikke turt. Slike sjanser kan endre livet ditt, derfor vil jeg gjøre det samme nå, sier Chen.
Ingen roboter
Søndag kveld er derfor et 30-talls kursdeltakere samlet for å lære mer om dirigering.
Chen introduserer dem for ulike øvelser og forskjellig slagteknikk; alt fra små figurer med bare håndleddet, til store bevegelser med hele armen. Til slutt er hele kroppen med.
Seansen har unektelig visse likhetstrekk med en aerobics-time.
– Vent til dere må stå og vifte sånn som dette i fire timer i strekk. You’ll feel my pain, sier Chen.
Så lar hun dem prøve seg med ulike lydeksempler og partitur. Taktskifter og endring i dynamikk kommer i et forrykende tempo, og det er bare å henge med. Men selvfølgelig handler dette om mer enn taktfigurer.
– Hvis det kun handlet om å vise én-to-tre, så kunne en robot fått det til. Direksjon handler om å formidle, dere skal være komponistens stemme, sier Chen.
Og formidlingstrangen er allerede åpenbar hos mange av deltakerne. Allerede neste dag kommer første mulighet til å dirigere selve orkesteret.
Power og prestasjonsangst
Blant de som får prøve å dirigere sine kolleger i Ung Filharmoni-orkesteret er Nojus Apynis og Sofija Pavlovic. Begge er glade, men også litt skjelvne etterpå.
– Jeg har dirigert orkester før, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ble nervøs. Men det var gøy, sier Nojus.
– Man får kjenne på musikken på en helt annen måte enn når man sitter i orkesteret selv, sier han.
Sofija er enig. Hun har ikke prøvd å dirigere orkester før, men gleder seg til å lære mer.
– Det var en blanding av power og prestasjonsangst. Jeg fikk god kontakt med harpisten, og hun sa at hun synes det var bra. Det var gøy å få det til, sier hun.
– Og så er det veldig kult å få veiledning av en som Mei-Ann Chen, som er så flink. Man får veldig mye energi av å jobbe med henne, sier Sofija.
Mei-Ann Chen er svært imponert etter å ha sett de unge dirigentene.
– De er så tøffe. De tør å slippe seg løs, de lager linjer og føler musikken. Selv når de må stoppe og starte på nytt beholder de roen. De er allerede dyktige dirigenter, sier hun.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
