Denne våren arrangerte Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling konkurransen Ung solist. Vinnerne får muligheten til å opptre som solist med Filharmonien i Oslo Konserthus. Fire vinnere ble kåret, og en av disse er Birgitta Oftestad (19) fra Oslo.
Birgitta er cellist og har allerede vært solist med flere orkestre både i Norge og i utlandet. Nå får hun muligheten til å gjennomføre en barndomsdrøm: å spille med Oslo-Filharmonien i Oslo konserthus.
Konserten er lørdag 19. juni, og hun skal spille andre sats fra Sergej Prokofjevs Sinfonia Concertante. I dagene frem mot konserten skal vi følge Birgittas forberedelser.
Hva tenkte du da du så utlysningen, og hva la du vekt på i videoen du sendte inn?
– Jeg har alltid hatt en drøm om å være solist med Filharmonien, så det første jeg tenkte var at dette måtte jeg prøve. Jeg bestemte meg for å gå skikkelig inn for det og øvde mye. Det er lett å prøve å kontrollere alt hele tiden når man tar opptak. Men jeg tenkte at de ser etter noen som har et nærvær på scenen i tillegg. Derfor forsøkte jeg å se for meg at jeg spilte konsert.
Hvordan reagerte du da du vant?
– Jeg ble utrolig glad og begynte å hoppe i sofaen. Jeg hadde ikke vært så glad på lenge faktisk. Det var veldig gøy. Jeg har ikke spilt konsert på lenge heller, så jeg vet ikke hvor skummelt dette blir.
Hva blir det viktigste i tiden fremover mot konserten?
– Egentlig er jeg midt i russetiden, men jeg får bare droppe alt det. Jeg må sitte og øve, få nok søvn, ha energi og overskudd. Jeg skal også prøve å få spilt for de skumleste personene jeg kjenner for å forberede meg. Og gjøre mange gjennomganger.
Hva øver du på nå?
Jeg har funnet en ny øvingsteknikk. Heller enn å gå sakte gjennom stykket igjen og igjen, så øver jeg 10 minutter på ett sted. Alarmen ringer etter 10 minutter og da bytter jeg til et nytt sted. Jeg øver meg ikke bare på å øve, men også på å fremføre. Det er jo viktig når man spiller konsert å bytte modus fort. Du får bare én sjanse.
Hvordan vil du beskrive stykket?
Satsen er den mest varierte jeg har spilt i hele mitt liv. Alt mulig skjer på 20 minutter – som er veldig langt. Den er super virtuos med en sjuk kadens. Den går innom noen av de mest lidenskapelige stedene som finnes. Det blir også en utfordring – jeg må bytte modus hele tiden.
Har du noen mål?
– Å spille så bra som mulig, og få frem det jeg vil med stykket.
I neste artikkel følger vi Birgitta i øving sammen med Oslo-Filharmonien.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
