I en ny artikkelserie ønsker Senter for talentutvikling å løfte lærerne som har vært avgjørende tidlig i musikkarrieren. Først ut er fiolinist Sonoko Miriam Welde og læreren hun aldri glemmer: Britta Skärby-Vindenes.
Sonoko Miriam Welde er født og oppvokst i Bergen, men tilbrakte noen tidlige år av livet i USA. Da hun flyttet tilbake til Bergen som seksåring, ble Britta Skärby-Vindenes hennes fiolinlærer. Britta var nyutdannet innenfor Suzuki-metoden, en tilnærming som innebærer at barn lærer seg å spille ved å lytte og etterligne, fremfor å bruke noter.
For Sonoko var det ikke bare enkelt å spille foran andre. Da hun startet hos Britta som 6-åring, var hun veldig sjenert, og de første månedene turte hun ikke å spille for de andre i gruppen.
– Første gang jeg spilte foran andre var i fanget til mamma. Det var et stort steg bare at jeg gjorde det. Men Britta presset meg ikke, og etter hvert åpnet jeg meg opp, sier Sonoko.
Ble alltid hørt
Til slutt ble kulturskolen et trygt sted for Sonoko, og hun har fine minner fra da hun løp rundt i gangene med de andre elevene.
– Britta var en veldig snill lærer. I etterkant ser jeg hvor mye hun gjorde riktig. Hun var god til å la meg være et barn. Det var aldri noe press, og hun åpnet opp nye verdener, sier Sonoko.
Mellom lek og barnslig moro, tok Sonoko musikken veldig seriøst, noe Britta la merke til. Hun ordnet til og med at Sonoko fikk spille for Øyvind Bjorå, den gang konsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester.
– Ønskene mine som et lite barn ble alltid hørt. Det tror jeg var viktig – at stemmen din får vokse og at man får eierskap til det man gjør, selv som syvåring, sier Sonoko.
En dag kom Sonoko løpende inn og annonserte at hun hadde blitt frelst av ABBA. Da fikk Britta noen til å arrangere Gimme Gimme Gimme! for strykerkvartett.
– Britta var veldig god på å finne ting som både utfordret meg, men som samtidig var morsomt. Det var alltid en fin balanse, sier hun.
| LES OGSÅ: Fra elev til student
Lærerens engasjement
Britta Skärby-Vindenes var aldri i tvil om Sonokos musikalske ferdigheter. Lenge trodde hun at Sonoko skulle blir dirigent, fordi hun allerede som barn hadde så god oversikt.
– Jeg var alltid sikker på at hun var et musikalsk talent. Den oversikten Sonoko har er noe jeg synes preger henne ennå. Hun har overblikk over helheten og hun fremhever ikke seg selv. Dette er ikke noe alle musikere har, sier Britta.
Om Britta Vindenes-Skärby skulle nevne én egenskap som er viktig hos den første læreren, er det engasjement for eleven.
– Det er viktig at elevene føler at læreren tror på dem. Læreren bør engasjere seg i eleven og ta dem på alvor, sier Britta.
Kunsten å gi elevene videre
Sonoko Miriam Welde vurderer selv nå å begynne å undervise, og har reflektert mye over hva Britta gjorde riktig.
– Hun tok meg seriøst, men lot meg likevel være barn. Det var en fin balanse. Britta ga meg alltid musikalske utfordringer, og det var et trygt og fritt sted, sier Sonoko.
Det kommer en tid når elevene skal videre til en ny lærer. For Sonoko innebar det å dra til Oslo for å studere med Alf-Richard Kraggerud, da hun var 10 år. Det er en kunst å gi elever videre, og denne overgangen gikk problemfritt, ifølge både lærer og elev.
– Jeg pleier alltid å ha en dialog med elever om dette. Noen vil gå litt lenger hos meg, mens andre er klar for neste lærer. Så diskuterer vi og finner ut hva som blir best, sier Britta.
SONOKO MIRIAM WELDE
- Sonoko Miriam Welde, 1996, født i Bergen
- Nominert til Spellemannprisen for sitt debutalbum med Oslo-Filharmonien. Medlem av strykekvartetten Opus13.
- Hun spiller på en 1736 Antonio Stradivarius generøst utlånt til henne av Anders Sveaas Almennyttige Fond.
Tekst: Øyvind Hamre
