Når du hører dem på 17. mai er det kanskje vanskelig å tro at de omtrent ikke har hatt tid til egenøving.
Musikkgardistene Storm Tiller Steensrud (trompet), Signe Ludvigsen (trompet) og Lars Eivind Hinderaker (tuba) er over halvveis i sin tjeneste i Hans Majestet Kongens Gardes 3. Gardekompani.
De forteller om innholdsrike dager med tett program og mye spilling, hvor de har vært nødt til å innarbeide helt nye rutiner for å rekke den egenøvingen de ønsker.
Les mer om seminaret «Superøving» nederst i saken.
Så lite tid
– Vi har én til to økter med egenøving i uka. I tillegg rekker man å øve i helgene, men ellers er det ganske utfordrende å få skvist inn øving, sier Steensrud.
Tjenesten starter klokken 06:00 på morgenen, og er ferdig rundt klokken 20 på kvelden. Klokken 22 er det leggetid. Da skal man ha spist, strøket uniformen, pusset sko og gjort alt klart til neste dag.
Ludvigsen forteller at mye av egenøvingstiden ofte må brukes på repertoar som skal være utenat, eller på å prioritere spesifikk øving til oppdrag.
– Det er mye spilling i løpet av en dag, både i form av musikkøvelse og spilling i sluttet orden, altså marsj- og drilltrening. Men veldig liten avsatt tid til å gjøre basis-øvelser, for eksempel, sier hun.
En annen begrensning er plass. Med få rom på mange personer, vegger som ikke lydisolerer og folk som går ut og inn, kreves det både samarbeid og godvilje. Hinderaker sier at de fordeler rommene de sover på, i tillegg kontorer og møterom på bygget.
– Man kan altså ikke være kresen på hvor man ønsker å øve, og det er absolutt ikke en selvfølge at det er stille over alt, sier han.
– Men man finner alltid et ledig rom hvis man leter nok, legger Steensrud til.
| Les også: Øving utenfor øvingsrommet
Munnstykket i dusjkøen
Gardemusikerne har etter hvert blitt gode på å rydde plass til øvingsøkter der det er mulig; for eksempel ved å stryke en ekstra uniform dagen før. Under slike forhold er det nemlig bare én ting som gjelder: Planlegging.
– Hvis vi har noen minutter fri en dag, så bruker jeg den tiden på å gjøre noe jeg egentlig hadde tenkt å gjøre på kvelden, som å vaske eller brette klær. Da får jeg mer tid til øving når dagen er ferdig, sier Hinderaker.
For Ludvigsen handler det om å tenke smart, og utnytte tiden godt.
– Jeg prøver å få til mest mulig av daglige øvelser og basisøvelser i løpet av tiden som er satt av til oppvarming. Er det dusjkø, tar jeg gjerne med munnstykket i køen, sier hun.
I tillegg pleier hun å sette seg små, enkle mål for å holde fokus og konsentrasjon oppe.
– Det kan være så enkelt som at jeg skal mestre å spille en vanskelig tone under en vending i drillprogrammet, eller at jeg skal rekke litt mer oppvarming før musikkøvelse, sier Ludvigsen.
Og planleggingen gjelder ikke bare mellom øktene. Når tiden er knap må selve øvingen også være så effektiv som mulig. Hinderaker pleier å tenke gjennom hva han skal jobbe med på forhånd, spesielt før de korte øktene.
– Som regel har vi spilt noe tidligere på dagen, så det tar ikke så lang tid å varme opp. Jeg pleier å fordele det nokså jevnt mellom grunnleggende ferdigheter på instrumentet, etyder, og solostykker eller lignende, sier Hinderaker.
Alltid være “på”
For Ludvigsen er det særlig viktig å gjøre de rette tingene i for- og etterkant av en lang dag med spilling. Etter endt tjeneste setter hun alltid av minst 5-10 minutter til å varme ned, for å løse opp leppemuskulaturen (ambis) og unngå stivhet over tid.
– Jeg har funnet øvelser som jeg vet fungerer for meg, og som gradvis bygger stamina uten å slite meg mer ut. Jeg fokuserer spesielt på airflow-øvelser, øvelser som myker opp muskulaturen, og ting som går på klang. Dette er viktig for meg etter som marsjtrening gir en annen type ambis enn å spille innendørs og i konsertsammenheng; større utfordringer med å spille fint, klangfullt og avslappet, sier hun.
Steensrud har også en basis-økt, som varer i ca. 30 minutter, med oppvarming og nedvarming. Det er øvelser som han vet har god effekt, og som kan gjennomføres med fullt fokus hele tiden.
– Jeg begynner med noen pusteøvelser, deretter spiller jeg fritt på munnstykket, og så noen toner på trompeten. Etterpå gjør jeg faste øvelser som fokuserer på fleksibilitet, forskjellige typer artikulasjon, skalaer og legatoøvelser. På denne måten får jeg raskt gått igjennom alle de viktige tingene når jeg har lite tid. Jeg avslutter alltid med noen rolige øvelser og «bending» [endre tonen kun med leppene] på trompet for å varme ned, forteller han.
Hinderaker forteller at de i Gardemusikken snakker mye om det å være “på” til enhver tid, altså å tenke over og analysere det man gjør, ikke bare handle på autopilot.
– Dette har jeg også prøvd å implementere i øvingen min. Jeg prøver å bruke så mye av tiden som mulig på å øve, ikke bare spille, selv om det ofte kan være fristende å bare spille for gøy noen ganger, sier han.
7 tips til gode, raske, øvingsøkter (ekspressøving)
- Sørg for å ha forberedt enkle rutiner og basisøkter for øving på f.eks. 5, 15 eller 30 minutter.
- Velg ut konkret øvingsrepertoar du kan jobbe med i korte bolker
- Se etter tid og muligheter for kort øving i en hektisk hverdag, både i kalenderen og der og da. Det kan være nå!
- Planlegg og konkretiser tidspunkter med korte øvingsøkter under hektiske perioder
- Tilpass deg omgivelsene om du må; øv 10 min. med lyddemper på flyplassens toalett eller spill for andre om du ikke kan stikke deg bort.
- Tilpass omgivelsene til deg; be om 10 min. ekstra pause eller et lite rom du kan være alene i.
- Kort øving kan ikke fullt ut erstatte øving med normal tid, men er et godt supplement, glimrende til vedlikehold, og egnet til å skape utvikling gjennom målrettet øving på helt spesifikke ting.
Forutsetninger, ikke utfordringer
Et annet alternativ, når leppene er slitne og tida ikke strekker til, er rett og slett å øve uten instrument.
– Når vi har spilt mye i tjenesten har jeg lite overskudd til å øve vanlig. Da bruker jeg å gå igjennom noter for å lære dem utenat, eller visualisere at jeg spiller ved å blåse og trykke på ventilene, også uten instrument, sier Steensrud.
Hinderaaker synes også det hjelper å lytte til forskjellige versjoner av stykket han jobber med.
– Da kan jeg få inspirasjon til å spille det på nye måter. Jeg simulerer gjerne også at jeg spiller en frase, eller jeg synger frasen for så å spille den etterpå, slik at leppene blir minst mulig slitt, forklarer han.
Ludvigsen forteller at hun ofte bruker morgenoppstillingen til mental trening. Hun går gjennom de kommende oppdragene og utenat-stoffet i hodet, simulerer at hun spiller, og prøver å visualisere situasjoner hvor hun skal prestere.
– Her må man til enhver tid yte sitt beste og ha full innsats, også på trening. Det krever en egen dimensjon av mental kapasitet. Jeg prøver å tenke forutsetninger, og ikke utfordringer, sier hun.
Hun synes denne metoden gir både selvtillit og en følelse av stressmestring.
– Jeg visualiserer akkurat hva, hvordan og når, og prøver å tenke at det er bare å gjøre akkurat som jeg alltid gjør. Generelt har vi stort fokus i troppen på at man ikke skal tenke for mye over hvem eller hvor mange som skal se og høre på, sier hun.
| Les også: Hvordan bli en superøver
Mange kan lære av gardistene
– Disse musikerne er trolig helt i verdenstoppen når det gjelder å øve godt på kort tid og under dårlige øvingsforhold. Det er ferdigheter som er gull verdt for de fleste musikere, sier Anders Hall Grøterud i Senter for talentutvikling.
Han underviser i Prestasjonsforberedelse ved Høyskolen Barratt Due og står bak kurset Superøving, som ble holdt med Gardemusikken i forbindelse med Nordic Wind Festival i november.
– De er gode til å se og finne muligheter der og da, men også til å planlegge og utnytte tiden effektivt når det egentlig ikke er mulig å øve.
Han mener mange musikere har noe å lære av dette.
– Basisøvelser, oppvarming, øving på helt spesifikke takter og toner; det er utrolig mye du kan øve godt på bare du har en plan eller rutine for det. Da er det bare å gripe sjansen når tidsrommene kommer.
– Hvis du vil leve et langt og bærekraftig liv som musiker må du ha evnen til å øve effektivt på mindre tid enn du trodde du måtte ha, særlig i perioder med et hektisk liv eller familieliv ved siden av, sier Grøterud.
Veien videre
Alle tre er enige om at erfaringen fra Gardemusikken er gode å ta med seg videre. Særlig det som handler om planlegging og rutiner.
– Jeg har lært at man får mulighet til å trene på det man trenger oftere enn man tror, så lenge man prioriterer tiden sin riktig, sier Hinderaker.
– Det blir enklere å komme i gang, du vet hva du skal gjøre, og du kan lettere vurdere seg selv under øvingen. Ha rutiner på øvelser til oppvarming og nedvarming i tillegg, råder Steensrud.
Ludvigsen synes det har vært nyttig å erfare at kort og effektiv øving kan være like bra som lange økter.
– Jeg har vært mye mer fokusert, og innstilt på å spille øvelsen ordentlig. Det krever at man legger en plan, at øvelsene og notene er lett tilgjengelig, og at det ikke krever noe å finne fram ting og sette i gang, sier hun.
Superøving
- Et seminar fra Senter for talentutvikling om anbefalt beste praksis-øving for musikere.
- Henter deler av sin metodikk fra toppidretten, og tar utgangspunkt i det som er felles for ulike instrumentgrupper. Tar for seg blant annet Deliberate Practice og hvordan man kan øve med høy kvalitet, selv med lite tid og dårlige øvingsforhold.
- Seminaret er utviklet og avholdt av Bård Monsen, August Schieldrop og Anders Hall Grøterud er gjennomført for over 700 deltakere siden 2019: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo.
- Også Alf Richard Kraggerud, Johanne Haugland og Eldbjørg Hemsing har vært med som bidragsytere på enkelte seminarer.
- Høsten 2021 ble seminaret holdt i forbindelse med Nordic Wind Festival i Oslo, hvor også Musikkgardistene var til stede.
