Lærere, mentorer og forbilder er ofte gode på å dele erfaringer og gi råd, og det kan være fint å få veiledning fra andre når man er i begynnelsen av en musikerkarriere. Men – hvilke råd ville de gitt seg selv som 15-åring? Senter for talentutvikling spurte fem deltakere på Klaverkonferansen i Bergen om nettopp dette.
Lars Støre Gullichsen
43 år. Lærer ved Trondheim kommunale kulturskole
– Prøv mange forskjellige ting. Tør å utfordre deg selv på ting som ikke umiddelbart fenger, men som gir deg utfordringer og noen nye blikk på det du holder på med til vanlig. Det er veldig artig for meg som lærer å se på de elevene som har endret retning underveis, enten det er fra klassisk til jazz eller fra pop til klassisk; da sitter de plutselig med et videre spekter og kan gjøre flere ting. Den erfaringen vil nok lettere gjøre at de skaper egne uttrykk også.
Bilde: Magnus Skrede
Håvard Gimse
53 år. Pianist
– Jeg ville nok gjort det på samme måte uansett hvilke råd jeg hadde fått. Så det kan være at de som skal satse på klassisk musikk helst burde være såpass selvstendige at de egentlig ikke trenger noen råd.
– Det er klart at man kan godt få råd om at du må jobbe mye, du må tåle å være mye alene, og du må like musikk mer enn karriere. Det kan være at det kan være gode råd å få som 15-åring. Det er ikke først og fremst laurbær eller glitter og jubel man skal fokusere på, men mer på gleden ved musikken.
Bilde: Magnus Skrede
Reidun Askeland
62 år. Underviser i klaver og kammermusikk ved Toneheim folkehøgskole.
– Man må ikke bremse drømmene til unge musikere. Hvis drømmene er hårete og urealistiske, så må de få være det en stund, for de skaper motivasjon og glede. Vi trenger drømmene våre. Realitetene kommer tidsnok, men det er ikke slik at realitetene i et musikerliv er et nederlag.
– Det som er viktig å få med seg når man er 15 år er at det er en del motstand. Det er fordi man må gjøre så mye selv. Man møter ofte motstand i seg selv, men den gleden som kommer etterpå – den er mye dypere fordi man har gått veien. Selv om ikke alt er lystbetont hele tiden, så ligger det en annen glede i etterkant av det harde arbeidet man legger inn.
Bilde: Chris Bramwell/Bente Elisabeth Skjefstad
Christian Grøvlen
29 år. Pianist.
– Man burde si at det ikke finnes noen tid som pianist, og at det er et tidløst yrke.
Mener du at man skal leve i nuet?
– Det er det det betyr i praksis, men det er veldig klisjé å si akkurat det. Derfor må vi prøve å si det på en annen måte, hvis ikke så er det ingen som hører på det. Da er det bedre å si at det ikke finnes noe tid. Eller jeg ville heller sagt: Ingen fortid, ingen fremtid.
Bilde: Magnus Skrede
Bård Dahle
64 år. Kulturskolelærer ved Knuden – Kristiansand kulturskole.
– Hvis jeg var femten år igjen nå, ville jeg ha øvd mer. Rett og slett. Men de elevene vi har nå øver mye mer enn det jeg gjorde. Det som var min styrke, var at jeg spilte mye repertoar. Vi pianister har en tendens til å grave oss ned i ett stykke, og holder på med den samme Beethoven-sonaten i minst et halvt år. Så jeg tror det er en fordel å bli flink til å bladspille, og utvikle seg til en anvendelig pianist.
Bilde: Magnus Skrede
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
