Smittervernshensyn har gjort det vanskelig å spille i orkester de siste månedene. Det åpner opp for andre muligheter. Som å spille kammermusikk i smågrupper. En av de aller beste måtene å utvikle seg på som musiker.
Senter for talentutvikling har snakket med Amici-kvartetten og den erfarne bratsjisten Juliet Jopling. Om hvordan de kan bli bedre orkestermusikere av å spille kammermusikk – og omvendt.
Blir hverandres lærere
Amici-kvartetten består av Iben Sofie Nygaard og Elise Norina Koop på fiolin, Hjalmar Knut Henning Bjerner på bratsj og Torjus Hoel Bjorå på cello. Alle er 16 år og er elever ved Edvard Munch vgs.
Vi møtte Iben, Hjalmar og Torjus som alle deltok på årets høstsamling for Ung Filharmoni. De mener alle at kammermusikken har gjort dem bedre forberedt til å spille i orkester og trekker særlig frem samarbeidet innad i gruppen.
– Vi har blitt veldig godt kjent med hverandre, men det tok tid. Vårt første år som kvartett gikk stort sett til det. Vi har lært mye av hverandre gjennom å utveksle ideer og måter å tenke på, mener Hjalmar.
Etter å ha spilt sammen et år, er de blitt trygge på hverandre. Det gjør at de kan fokusere på å utvikle musikken og hverandre.
– Vi blir hverandres lærere. Vi forsøker å gi gode tilbakemeldinger ved å være direkte på en hyggelig måte. Nå har vi også blitt kjent med hverandre som musikere og kjenner alles kvaliteter, skyter Iben inn.
Mer selvstendige
I motsetning til et symfoniorkester er det ikke noen dirigent som viser vei i en strykekvartett. Det gjør at alle musikerne må jobbe på en litt annen måte.
– Det er mye mer selvstendig i en kvartett, hvor man er alene på stemmen sin. Siden det ikke noen man kan lene seg på, lærer man virkelig å lytte til og følge hverandre, sier Torjus.
Etter utallige timer med samspill i kvartett har de lært seg å tilpasse seg og gi de andre plass.
– Alle må forstå at det er et samarbeid. Det er nok det jeg har lært mest av å spille i kvartett. Ingen kan tenke bare på seg selv, vi må alltid ta hensyn til de andre, understreker Torjus.
Lærer å ta initiativ
Erfaringen fra kammermusikken kom godt med på årets Ung Filharmoni. Koronapandemien satte en stopper for at man spilte side-om-side med Oslo-Filharmonien, og alle musikerne måtte bære stykket helt selv.
– Kammermusikken lærer deg å være selvstendig, samtidig som du samarbeider med andre. I orkesteret har alle en viktig rolle, men man skal ikke skille seg ut innad i gruppa, klangen din skal passe med resten, sier Iben.
Både Hjalmar og Torjus nikker enig.
– Alle må ta initiativ i et orkester, man kan ikke bare lene seg på naboen. Hele prosjektet blir påvirket hvis en person kommer uforberedt, sier Torjus.
– Det er lett å finne tonen i gruppeprøvene og bli en del av atmosfæren. Det er noe vi har fått med oss fra kammermusikken, mener Hjalmar.
Kvartett Amici er i år med Ung kvartettserie, et talentprogram for unge strykekvartetter, og skal fortsette med å utvikle samspillet videre.
Det handler om klang
– Orkester og strykekvartett er to veldig forskjellige måter å delta i musikk på. Det handler om hvordan du plasserer din egen klang inn i et fellesskap, sier bratsjist Juliet Jopling.
Hun er solobratsjist i Den Norske Opera og Ballett, bratsjist i Engegårdkvartetten og medlem i kunstnerisk råd for Oslo Quartet Series.
– Stort sett spiller jeg svakere i orkester. I kvartett er timingen mer umiddelbar, noen ganger prøver jeg å være mer “kvartett-aktiv” også i orkester, der det er en fare at man havner i litt mer defensiv spilling, sier Jopling.
– Hvorfor blir det ofte slik?
– Høydepunktene kommer litt oftere i kvartett, og det er mange muligheter til å uttrykke seg. Man er alltid med, det er lett å bli engasjert og holde motivasjonen oppe. I orkester er det stadig nye musikere å forholde seg til, man må spille etter hvem som er konsertmester, gruppeleder cello, solo bass, dirigent…det er ganske mange forskjellige utfordringer, sier hun.
Jopling mener kvartettspill gjør at alle musikerne må ta mer ansvar for helheten og for å bidra ordentlig. Det handler om å tenke på partituret og hva alle holder på med mens man spiller. Og så er det viktig å være godt forberedt, både teknisk og ved å ha musikken under huden.
– Klarer man å overføre noe av dette til et orkesterspillingen får man en mye bedre opplevelse, sier hun.
Som et godt ekteskap
Jopling mener noe av hemmeligheten med godt kvartettspill er å bli kjent med hverandre:
– I en kvartett venner man seg til å spille det man avtaler med kollegaene sine, men også til hvordan de andre puster og leder. Man utvikler seg sammen, og ideelt sett spiller man med de samme folkene hele tiden, sier hun og sammenligner godt kvartettspill med et godt ekteskap:
– Det handler om å være ærlig mot seg selv, mot hverandre og å tåle en god del kompromisser. Det er litt som prosessen i et godt ekteskap, der du på en måte er gift med tre andre. I begynnelsen kjenner du at du helst bare MÅ ha det på en bestemt måte, men et halvt år senere kjenner du at også andre løsninger fungerer bra. Det viktigste er å finne ut av det sammen, sier hun.
– Et kvartett-tips til slutt?
– Del opp musikken! Ta bort akkompagnerende stemmer og bare spill hovedlinjene gjennom en sats. I verker av Haydn, Mozart, Beethoven, Schubert, Bartok, vil mange da oppleve at det blir lettere å fokusere på motivene som går igjen.
Har du fått med deg videoen fra Ung Filharmonis høstsamling? Se her:
