Hun vet hva hun snakker om. Røynesdal er nemlig både utdannet klassisk pianist og har jobbet som leder i arbeidslivet i mange år. Hun har erfaring med å ansette ulike mennesketyper, og kjenner tydelig igjen musikertrekkene på dem hun jobber med.
Gleden over disiplin
Under Klaverkonferansen i januar holdt Røynesdal innlegget «Hva (i all verden) kan man bruke en pianist til?». I foredraget tok hun blant annet for seg noen av nøkkelegenskapene til pianister og øvrige musikere og hvorfor disse gjør denne gruppen attraktive for arbeidsgivere.
– Pianister er vant med å ikke snike seg unna, og de er vant med å gå hele veien. Den kjærligheten som ligger i å gå trinn for trinn er undervurdert, sier Røynesdal. Hun trekker frem at pianister og musikere har glede over disiplin som arbeidslivet setter pris på.
– Det må bare gå bra
En annen egenskap pianistene opparbeider seg gjennom opplæring og karriere, er evnen til å ta ansvar, mener Røynesdal. Den utøvende musikeren har ofte et klart mål for øvingen sin, som også har en tydelig frist – nemlig konsertdagen. Ifølge Røynesdal gjør dette at musikere blir gode til å forholde seg til tidsfrister, en egenskap som kan være svært attraktivt i arbeidslivet.
– Som liten har du lært deg hva deadlines er – konserten kommer. Du må finne en måte å alltid komme i mål på. Det må bare gå bra, for alternativet er uaktuelt. Som pianist tar man hele ansvaret selv, for det er du som blir eksponert og som sitter der alene, sier Røynesdal.
Dette gjør at musikere ofte utvikler det Røynesdal kaller en stayerevne, eller utholdenhet, som alltid ligger i personen fordi den innarbeides fra man er barn.
Godt nok
Mange musikere opparbeider seg ofte en selvrefleksjon som gjør det mulig å se på sine egne prestasjoner med kritisk blikk. Dette kaller Røynesdal for «teft», og i arbeidslivet kan den for eksempel bidra til å dra kollegaer i riktig retning. Hun påpeker også at musikere ofte er tilpasningsdyktige og at de tar med seg samme alvor om å levere i jobben som i rollen som musiker.
– Man er så vant med å levere så bra, så når gode musikere møter et ordinært arbeidsliv kan det være utfordrende å komme seg ned til det å levere godt nok. Det er vanskelig å finne balansen mellom effektiviteten og grundigheten, sier Røynesdal.
Å spille med åpne kort
I utdanningen som utøvende musiker jobber man tett med sine mentorer og lærere. Elever og studenter blir vant med og setter pris på å få kritikk og tilbakemeldinger på det de leverer. Dette trekker Røynesdal frem som en svært positiv egenskap å ta med seg inn i arbeidslivet. Samtidig understreker hun at det ikke alltid er slik at man får like tett oppfølging eller like grundige tilbakemeldinger fra sjefer eller kollegaer som musikeren er vant med fra sin mentor.
– Denne erfaringen gjør at man ofte spiller med åpne kort med dem man stoler på, og dette gir trygghet, forklarer Røynesdal.
Hun mener også at musikklærerne gjør en viktig jobb for å skolere elevene sine for arbeidslivet, enten de blir utøvende musikere eller ikke.
– Det handler ikke bare om å bli den beste pianisten, men å skolere seg for et variert arbeidsliv og for et samfunnsliv. Og det er utrolig verdifullt, sier Røynesdal.
Fakta om Ingrid Røynesdal
|
Tekst: Benedicte Christie Knudtzen/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
