Sanne Suh Berger (17) kommer fra Finnsnes i Troms og er mest vant med å øve og opptre alene. Mer enn de fleste andre instrumentgrupper, sitter pianistene mye alene på øvingsrommet.
Da passer det godt at tema for Klavertiltakets sommersamling var samspill. En viktig del av pianistens virke er samspillet med andre – enten det er en operasanger eller et orkester.
I løpet av én uke fikk Sanne bryne seg på begge.
Rørt til tårer av musikken
Ung Filharmoni har i fem år dannet fulle orkestre som spiller side om side med Oslo-Filharmonien, men i år er første gang en pianist spiller med orkesteret. Sanne Suh Berger vant stillingen.
Hvordan var det å spille med orkesteret?
– Jeg satt lenge alene og øvde på verket uten å skjønne hvor vakker musikken var, jeg forstod ikke sammenhengen. Men under gjennomgangen så jeg alle bitene bli puslet sammen og forstod at jeg var en del av en helhet.
– Når orkesteret først kom sammen, ble det så utrolig fint. Jeg fikk lyst til å gråte, sier hun.
Var det en stor overgang fra øving alene til å være en del av et orkester på åtti musikere?
– Det er en stor forandring, men det føles fint å være i bakgrunnen. Alt avhenger ikke av meg og det er avslappende. Likevel er det skummelt når dirigenten gir tilbakemelding – når han henvender seg til piano, er det bare jo meg han snakker til!
Improvisert samspill
Silvia Moi er ansatt ved Den Norske Opera & Ballett og har innehatt viktig roller i forestillinger som Mozarts Tryllefløyten, Verdis Maskeballet og mange flere. Under årets sommersamling spilte hun lieder og romanser med flere av de unge pianistene.
Det er to instrumenter: sanger og piano. Pianister kalles ofte akkompagnatør, altså en som støtter eller ledsager din solostemme. Oppleves det slik?
– Nei, det er heller en likeverd i samspillet, det handler om å leke med musikken og være til stede sammen. Vi forsøker å løsrive oss litt fra notene og skape i øyeblikket.
Hvordan arbeider dere?
– Vi snakker sammen først, om hvordan vi forstår musikken og tolker teksten. Og underveis er det et kontinuerlig samarbeid hvor vi lytter til hverandre og utforsker hva vi kan gjøre annerledes. Selv om vi har noter er det som en improvisasjon.
Hva tenker du er verdien av å jobbe med en sanger?
– Det gir dem en ny forståelse av tekst, som har en like stor musikalsk påvirkning i verket som selve musikken. I språket er det en musikk som de kan bruke i sin musisering, det er en ny dimensjon.
– Sanne er veldig musikalsk og plukket opp dette med en gang, det ble et spennende samspill, sier Moi.
Et annerledes samspill
Uken før sommersamlingen, fortalte Sanne oss at å spille med fiolinist Atle Sponberg var fjorårets høydepunkt. I år gledet hun seg mest til å spille med operasangerinnen Silvia Moi.
Så hvordan var det, Sanne?
– Det var helt fantastisk, hun var skikkelig flink. Det var veldig annerledes enn å spille med fiolin: sangere må puste og de er mer att og fram i tempo. Det blir mer impulsivt siden de synger en tekst. Jeg må tenke samspill på en annen måte enn med orkester eller fiolinist, sier hun og legger til:
– Vi samarbeider veldig tett når vi spiller, det blir et slags bånd – en helhet med bare vi to.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
