17. mai er korps-Norges ubestridte høytidsdag. Derfor var mange glade for at korpsene får spille på nasjonaldagen i år, selv om det blir nok en annerledes feiring.
Omtrent ti tusen barn og unge får hvert år sin debut som musiker i korps. De begynner å spille trompet og slagverk, klarinett og saksofon, og for mange blir det et bekjentskap som varer livet ut.
En viktig læringsarena
– Norge er et helt unikt land når det kommer til korpsbevegelsen. Det er en utrolig kvalitet og struktur på hele opplæringsløpet i korpsene.
Det sier Lise Solberg Nilsen, trombonist og eufonist. Hun er frilans musiker, lærer og korpsdirigent og har vikariert med ensembler som Oslo Filharmoniske Orkester, Operaorkesteret og Kringkastingsorkesteret. Som mange andre fikk hun sin introduksjon til musikken gjennom korpset, og hun mener korps er en viktig læringsarena for unge musikere.
– Korps er først og fremst en utøvende arena der man er aktiv i samspill. Det er veldig heldig for unge i en læringsprosess å få spille mye. Det jobber også utrolig mange flinke folk som dirigenter og instruktører i korpsene, og fra starten får musikerne spilletimer med lærer én-til-én, sier hun.
Nilsen trekker frem kunnskap på tvers av alderstrinn, mange begynner i korps som 8-9-åringer og spiller der til de er 19. Det gjør at man får et stort spekter av aldre og erfaringer.
– Korpsene gir et trygt fellesskap fra ung alder. Samtidig får man ulike roller: de yngste får forbilder og gleden av å henge på, mens de eldre får gleden av å lede, sier hun.
| LES OGSÅ: Talentmøte på tvers
Former fremtidens musiker
Rune Hannisdal er musikksjef i Norges Musikkorps Forbund. Han vokste opp i Bergen og gikk gradene i forskjellige korps fra ung alder. For ham er det ingen tvil om at korpsene har en avgjørende rolle i å forme morgendagens musiker.
– Korpsene gir en start-kompetanse som både fremtidens musikere og dirigenter trenger for å lykkes bedre. De gir en følelse av fellesskap og erfaringen av samspill, hvor man lærer å samhandle og lytte aktivt. Det tror jeg har en utrolig sterk verdi, sier han.
Mange av Norges dyktigste musikere startet karrieren i korps, for eksempel Tine Thing Helseth og Astrid S. Korpsene både ser og dyrker frem talenter, sier Hannisdal, som forteller at de jobber aktivt med rekruttering. Blant annet har de fokus på mangfold og inkludering.
– Vi forsøker å lage gode mestringsopplevelser gjennom hele korpsperioden. Og det skaper ikke bare fremtidens musiker, men også fremtidens publikum, mener han.
Det foregår også mange spennende satsinger nå, som skal styrke alle ledd i korpsene. Hannisdal trekker frem Dextras Dirigentløftet, som er med på å løfte kompetansen hos dirigenter og lære opp neste generasjon.
– En av våre store satsinger er Norsk blåsesymfoni, hvor ungdommer får prøvd seg som profesjonelle musikere i et av forsvarskorpsene. De er forbilder for mange i korpsene, så samarbeidet med dem gir viktig inspirasjon, sier Hannisdal.
| LES OGSÅ: -Vi gjør hverandre gode
Mange karrieremuligheter
Korpsene forbereder mange unge musikere på høyere utdanning, og mange kommer tilbake til korpsmusikken etter utdannelsen. Forsvarets musikk består av fem profesjonelle korps og er en av de mest attraktive arbeidsplassene for nyutdannede musikere.
– Våre fem korps er verdensledende i sin sjanger. Vi rekrutterer med vanlig prøvespill og krever bachelor- eller masternivå. Men søkere kan oppleve en fordel ved å ha spilt i korps, det gjør at de kjenner til repertoar, sjanger og ensemble-formen, sier Bjarte Riseng, orlogsmester og sjefsmester i Forsvarets musikk.
Ifølge Riseng er sjansene relativt gode for å få fast stilling i Forsvarets musikk, dersom man spiller et instrument på profesjonelt nivå. I motsetning til andre orkestre, må du nemlig være norsk statsborger for å bli ansatt.
– Vi har også fått et veldig godt samarbeid med både musikkinstitusjoner og korpsbevegelsen. Vi blir kjent med musikere på alle nivåer, og de blir kjent med karrieremulighetene som profesjonell korpsmusiker, sier Riseng.
| LES OGSÅ: -Morgendagens musikere er multitalenter
Styrker deg som individ
Morten Wensberg er dekan og professor i dirigering ved Universitetet i Stavanger, så vel som fagsjef for Dirigentløftet, som skal bidra til at unge musikkinteresserte får prøvd seg i dirigering.
– Med arbeidet i Dirigentløftet har vi sett at korpsene er en utrolig viktig arena for talentutvikling, et arnested som skaper musikkinteresse. At barn og ungdom driver med musikk er positivt i seg selv, det utvikler dem. Det er noe de vil ha glede av hele livet, enten som utøvende eller publikum, sier Wensberg.
Han nevner en rekke ferdigheter som man lærer i korpsene, og tar med seg inn i høyere utdanning. Blant dem er samspill, notelesing, instrumentale ferdigheter, i tillegg til dugnadsånden som mange forbinder med korps.
– Samspillet og ferdighetsutviklingen i korps gjør at man kommer bedre rustet ut som individ. Det er umulig å ikke være positivt innstilt til korps, sier Wensberg.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
