Nedstengt, åpent, nedstengt igjen. Det er ingen tvil om at koronaåret har fått mange til å tenke nytt når det gjelder musikkundervisning.
Digitale plattformer har blitt tatt i bruk som aldri før, og mang en lærer har fått innblikk i hvordan det ser ut hjemme i stua hos elevene. Situasjonen ser heller ikke ut til å være over riktig enda; senest i februar måtte Mestermøte i Bergen flyttes over på skjerm på bare noen dagers varsel.
– Digital undervisning er ikke et fullverdig alternativ, men det er absolutt et verktøy man kan fortsette å benytte seg av dersom det fungerer for eleven, sier cellolærer Randi Birkeland.
Mange nye oppdagelser
– Det er jo bedre enn å avlyse, mener Bård Dahle. Han underviser i klaver ved Knuden – Kristiansand kulturskole, og har rundt 40 elever i alderen 8-19 år.
Da nedstengingen for ett år siden var et faktum, utarbeidet han et alternativt opplegg som elevene kunne følge i perioden hvor fysiske møter ikke var mulig. Hver uke fikk de en ny plan med konkrete oppgaver innen temaene øving, teori, etyder, bladlesing, og «les og lytt».
– Mye av dette er ting man vanligvis ikke får tid til i kulturskolen. Den gangen var situasjonen og alt rundt den helt nytt, så det å finne på noe alternativt virket meningsfylt, sier Dahle.
Når elevene var ferdige med å øve inn et stykke kunne de filme seg selv mens de spilte, og få tilbakemelding. Selv om de har opplevd en del tekniske utfordringer, sitter Dahle igjen med inntrykk av at mange elever har oppdaget noe nytt det siste året.
– Jeg har tidligere oppmuntret flere av dem til å søke Lørdagsskolen, fordi jeg tror det kunne passet bra for dem, men ikke fått så mye respons. Etter denne perioden snakket vi om det igjen, og tilbakemeldingene var mye mer positive, forteller han.
Også cellolærer ved Knuden, Randi Birkeland, har gjort nye oppdagelser det siste året. Undervisningen var digital fra mars til mai i fjor, og i noen uker rett etter jul i år.
– Mange av elevene hadde mer tid i hverdagen når alt annet var stengt, slik at de øvde mer. Timene ble også mer planmessige, fordi elevene allerede sto klare når vi skulle begynne. Ofte går de første ti minuttene med til å ta av ytterklær, pakke ut instrument og finne frem noter, sier hun.
Fortsatte med timer på skjerm
Birkeland er glad for å være tilbake til fysiske undervisningstimer igjen, men tror det kan være mye nyttig lærdom å ta med seg fra det siste året. For eksempel kom skjermundervisningen til sin rett da en av elevene begynte å miste motivasjonen:
– Da hadde vi digital intensivuke, med en halvtimes spilletime hver dag. Dette kunne gjøres ganske spontant, når det passet for begge parter, og krevde ingen forflytning eller annen bruk av tid. Løsningen fungerte veldig bra for den eleven, og vi fortsatte med dette selv om vi etter hvert kunne gått over til vanlige spilletimer, forteller Birkeland.
Noe slikt hadde aldri latt seg gjøre uten det siste årets erfaring med digitale plattformer. Hun understreker imidlertid at utbyttet av digital undervisning er individuelt fra elev til elev.
Bård Dahle tror også han kommer til å ta med seg det alternative undervisningsopplegget videre når pandemitiden er over.
– Det er noe jeg absolutt kan fortsette med. Opplegget var muligens litt for omfattende i begynnelsen, men ble tilpasset etter hvert og kan godt brukes igjen. En veldig verdifull erfaring, sier han.
For landets talentprogrammer har det vært en utfordring at kryssing av kommunegrensene i perioder har vært i strid med regjeringens anbefalinger for smittevern. Dermed kan de nye undervisningsmetodene bli gunstige for elever som har lang reisevei til og fra spilletime.
– Også etter at det åpnet for fysisk undervisning var det noen elever som ikke kom seg til time, på grunn av smittevern eller andre praktiske hensyn. Da fortsatte vi å ha timer på skjerm, og det fungerte godt, sier Birkeland, men legger til at det ikke er første gang hun støter på slike utfordringer.
– Det har hendt før at elever med lang reisevei har mistet bussen, eller at logistikken hjemme ikke går opp, som gjør at de ikke kommer seg til time. Da kan det være en mulighet å ty til digitale løsninger, sier hun.
Klangene blir for store
En som er vant til å reise langt for å spille er Sanne Suh Berger (17). Hun kommer fra Finnsnes i Troms, og er elev på Unge talenter Nord. Det betyr at hun må reise hele veien til Tromsø for å ha klavertime.
– Det tar to timer hver vei. Da er man jo litt kjørt når man kommer hjem igjen, sier hun.
Gjennom det siste året har hun hatt en god del digital musikkundervisning, men det har stort sett blitt teori. Hun innrømmer at det hadde vært fint å kutte litt på reisetiden, men da må de digitale løsningene bli mye bedre først.
– Vi prøvde med spilletimer på skjerm også, men det ble vanskelig på grunn av dårlig lyd og at det hakket veldig. Det er litt demotiverende, sier hun.
Klaverlærer ved Universitetet i Tromsø og Unge talenter Nord, Sergej Osadchuk, har undervist Sanne Suh Berger og andre unge musikere gjennom pandemien. Han har opplevd de digitale undervisningsalternativene som svært utilstrekkelige, men tror også at det kan komme an på hvilket instrument man spiller.
– Mange av de mest brukte tjenestene er dårlig egnet for klaver som instrument. Så snart man spiller store klanger blir det problemer med lyden. Det fungerer kanskje bedre for enstemmige instrumenter, men ikke når man spiller større akkorder, sier han.
Som klaverlærer er han dessuten avhengig av å se hvordan elevene spiller. Selv med møysommelig innstilte kameraer er det vanskelig å følge med på fingersettingen.
– Skulle man gjort det skikkelig hadde man trengt flere kameraer som kunne filmet fra ulike vinkler, men det blir altfor omfattende og dyrt til at elevene kan gjøre det hjemme.
Enn så lenge synes Sanne Suh Berger at de fire timene med kjøring er verd det.
– Jeg har så flinke lærere, og blir veldig inspirert, så det er absolutt verdt å reise langt, sier hun.
Umiddelbar interaksjon
De tre instrumentlærerne er enige om at digital undervisning fungerer best som supplement. Noe av det de savner mest ved å undervise på skjerm er kontakten de får med elevene ved å være til stede i samme rom.
– Selv om timene blir mer effektive, forsvinner småpraten og den menneskelige kontakten. Det er synd, sier Randi Birkeland, som også merker en stor ulempe i at hun ikke kan akkompagnere elevene.
Sergej Osadchuk er enig.
– Digital undervisning dekker kun 10-20 prosent av behovet. Mine timer består i stor grad av å spille sammen, og det får man ikke gjort digitalt per nå, sier han.
Men kanskje er det håp i sikte. Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Geir Davidsen, er i disse dager i ferd med å utvikle et system som lar lærer og elev kommunisere over internett med minimal lydforsinkelse. Dette skal presenteres ytterligere på nasjonal klaverkonferanse 19. mars. Osadchuk og flere andre lærere i regionen har fått teste det nye systemet, og er svært positive.
– Dersom vi får forsinkelsen ned til et umerkelig minimum vil det utgjøre en enorm forskjell, særlig for flerstemmige instrumenter. Da vil vi faktisk kunne spille sammen, sier Osadchuk.
I så fall tror han at de nye metodene kan komme til nytte, særlig i en region med store avstander.
– Unge talenter i Tromsø har samling hver tredje-fjerde uke, noe som egentlig er litt for lite. Kanskje kan digitale alternativer brukes som et tillegg mellom de vanlige samlingene, foreslår han.
Også Bård Dahle er klar på at fysisk undervisning er langt å foretrekke fremfor digitale metoder, i alle fall slik teknologien er nå. Det tror han elevene også opplever. Fremmøtet på de fysiske timene er i alle fall bedre enn noen gang.
– Det er det som er så verdifullt med å undervise. Man har dem der i en hel spilletime og fokuserer intenst på musikken. Det er en umiddelbar interaksjon som skjermer ikke kan veie opp for, sier han.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
