I løpet av to tettpakkede fagdager i Trondheim ble 80 deltakere utstyrt med mye ny kunnskap og verktøy for utvikling av strykertalentene i norsk musikkliv.
– Mange tenker at talent til å utøve musikk eller idrett er noe medfødt som man har eller ikke har. Jeg vil heller si at vi alle er født med en evne til å utvikle oss innen det vi øver og trener på. Det er det talentutvikling handler om, sa Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling Barratt Due, under åpningen av årets Strykerkonferanse.
Fra musikk til idrett
Nesten 80 lærere, pedagoger, ledere, forskere og profesjonelle musikere var samlet på Dokkhuset i Trondheim for faglig påfyll og kunnskapsdeling på Strykerkonferansen 21. og 22. mars i regi av NTNU, Trondheim kommunale kulturskole og Senter for talentutvikling. En av hensiktene med konferansen er å dele erfaringer og beste praksis.
– Vi har mye å lære av hverandre, også på tvers av arenaer og miljøer, sa Grøterud og viste til hvordan skiløperen Didrik Tønseth fikk hjelp til å forbedre sin pusteteknikk av operasangeren Jan Sødal før årets sesong.
Idretten er kanskje mer fryktløs når det kommer til å prøve og feile? – Anders Hall Grøterud
– Sometimes you win, sometimes you learn. De gangene du ikke lykkes helt med det du prøver på, er det likevel noe å lære av selve prestasjonen og prosessen du har vært i gjennom. Med den innstillingen vil du alltid få noe igjen for å prøve, sa Grøterud.
Talentfull tvillingøving
Tvillingene Berit Cardas og Bjørg Lewis fikk publikum til å le og reflektere da de raste gjennom sin oppvekst. Den besto blant annet av kreativ musikkutfoldelse, tøying av grenser for øving og hva som var mulig (og umulig) å få til sammen musikalsk, ispedd konkurranse med eldre brødre og platespilleren, en sliten pappa og iskrem fra 70-tallet.
Da vi flyttet for oss selv var det en del i kollektivet som lurte på hva de skulle bruke tiden til utover å sove så lenge de ville. Men vi var litt mer sånn; wow, for en dag å våkne tidlig på! Nå skal vi øve i åtte timer. Kan det bli bedre? – Bjørg Lewis og Berit Cardas
Det skapte latter i salen da Bård Monsen startet sitt foredrag Talentfull øving med å påstå at det virker som om man faktisk blir bedre på det man øver på, før han nyanserte det hele med to typer elever. Han forteller at man på den ene siden har “den begavede” som tar ting hurtig, men som blir demotivert av å øve på noe om og om igjen. På den andre siden finnes “den arbeidsomme” som øver i time etter time og setter selve øveprosessen høyt, fortsetter Monsen. Tradisjonelt har man sagt at for et optimalt resultat trenger du liten del medfødt talent og mye arbeid, men Monsen er klar på at de ulike utøverne har alle egenskaper som må utvikles individuelt.
– Det er aldri slik at “one size fits all”.
Ny forskning
Publikum fulgte nøye med da de fikk presentert forskning innenfor talentfeltet som er så ny at den ennå ikke er publisert. Heidi Haraldsen har tittet nærmere på musikere, dansere og idrettsutøvere og har hatt anledning til å fordype seg i det hun kaller motivasjonskvalitet. Hun forklarte hvordan ytre drivkraft handler om press og forventninger fra omverden, mens indre drivkraft stammer fra egen spilleglede og mestringsfølelse.
– Jo mer utøveren er motivert av ytre krefter, jo mindre robust er motivasjonen. Motsatt er motivasjonen slitesterk dersom drivkraften stammer fra innsiden og utøveren øver fordi det gir glede og mestringsfølelse, forteller Haraldsen.
Samspill i fokus
Et bredt sammensatt panel diskuterte hvorfor det er viktig med samspill, og hvordan orkestertrening bidrar til økt musikkglede. Sigmund Tvete Vik, universitetslektor ved NTNU, var opptatt av at samspill må læres og trenes på, mens fiolinisten Ragna Rian mente samspill gjorde deg til en bedre lytter, både som musiker og medmenneske.
Samtidig var det stor enighet om at samspill ikke kan læres uten å oppleves. Stephan Barratt-Due hevdet at når et ungt barn får være med i et orkester, føler det umiddelbart at det er med på en opplevelse som er større enn seg selv.
Man setter ikke sitt eget ego ut i samspill, man kobler seg på! – Stephan Barratt-Due
Fotball og orkester – to sider av samme sak
Dag to ble humørfylt innledet med tidligere fotballspiller Ola By Rise, dirigent Torodd Wigum og cellisten Øyvind Gimse i en gruppesamtale om samspill og samhandling.
– Vi kan ikke ha et helt lag fotballspillere som bare vil skåre mål, sa Gimse.
Ifølge By Rise må man dyrke frem den kulturen man ønsker. Han fortalte om filosofien fra Rosenborg under Nils Arne Eggen, der både samspill og samhandling står sentralt.
– Godt samspill får du når du øver sammen og gjør individuelle ferdigheter til relasjonelle ferdigheter, sa By Rise, og la til:
God samhandling får du først når du har et brennende ønske om at medspilleren din skal lykkes. Da gjør du alt du kan for å sette han eller henne i et godt lys ved hjelp av ditt bidrag. Når det blir uviktig hvem som skinner, men at laget presterer, da blir det bra. – Ola By Rise
Trondheimserfaringer
Vegard Snøfugl fra Trondheim kulturskole fortalte om den lange samspilltradisjonen i Trondheim, der foreldre og barn lærer sammen. Ikke sjelden har barna den raskeste progresjonen, fortalte han.
Publikum fikk også innblikk i Lørdagsskolen, Unge musikere, Juniorsolistene, Trondheim kammermusikkfestival og ikke minst Talent Trondheim og den nystartede Kammermusikkskolen som er støttet av Talent Norge. Det langsiktige målet for Talent Trondheim er å lansere musikere som er gode nok til å presenteres internasjonalt, og kammermusikktilbudet er en sentral del av opplegget for å oppnå dette.
Fiolinistene Marianne Thorsen og Ragna Rian fortalte om sine veier frem som talenter og til en kommende og bestående musikerkarriere. Begge trakk frem samspillopplevelsene, musikkgleden og det sosiale som avgjørende for egen utvikling. Hvis de skulle gitt noen råd til seg selv ville de har øvd mer strukturert.
– Jeg ser at jeg med fordel kunne ha øvd mer systematisk på det tekniske, sa Thorsen.
Jeg kunne hatt god nytte av at noen lærte og viste meg konkret hvordan jeg skulle øve best mulig mellom timene. – Ragna Rian
På spørsmålet om hva dagens talenter bør gjøre mer av hvis de kan?
– Ha mer tid med hovedlærer. Helst to ganger i uken. Minst, sa Thorsen. – Så orkestertrening, i store og små grupper. Og så prøvespillerfaringer til slutt. Det er det man kommer videre på.
Gode tips for bedre prestasjoner
Ole Petter Hjelle, kjent som @treningslegen i sosiale medier, holdt et underholdende foredrag om viktigheten av fysisk aktivitet og riktig mat for å prestere best mulig på toppnivå i musikk. Han mener at dersom du spiser jevnlig og unngår raske blodsukkerstigninger ved å velge mat som tradisjonelt blir betraktet som sunn, som grovbrød, grønt og frukt vil du ha nok energi til en lang dag med øving, skole og spilling. Spiser du derimot sjokolade, brus og boller vil blodsukkeret stige hurtig, men rase kort tid etterpå, noe som gjør deg ukonsentrert og slapp, ifølge Hjelle. Han kunne også fortelle at moderat trening før øving forbedrer kvaliteten på øvingsøkten, mens hardere trening etter en økt bidrar til bedre lagring i langtidsminnet vårt.
Hjelle hadde tre aktivitetstips:
Først må du finne en aktivitet du liker. Deretter utfører du denne aktiviteten sammen med noen. Til slutt må du holde på lenge nok til at det blir en vane.
Nasjonale og internasjonale trender
Alf Richard Kraggerud avsluttet konferansen med en oversikt over nasjonale og internasjonale trender for talentutvikling. Til tross for en stadig større bevissthet omkring beste praksis og gradvis større satsing på talentutvikling er det fortsatt for få strykere som får et godt nok tilbud tidlig nok. Et eksempel på dette er å få time med sin lærer to ganger i uken eller mer. Kraggerud fortalte også om den såkalte modellutredningen, som han deltar i på vegne av Barratt Due med internasjonale aktører som AEC (Association Européenne des Conservatoires), der målet er å finne gode løsninger på å kombinere utdanning, musikkutdanning og talentutvikling i den såkalte pre-college-alderen (U19).
Kraggerud delte også tall om deltakerne i Menuhin-konkurransen fra 2016. Disse tallene fortalte at halvparten av deltakerne begynte å spille fiolin da de var 4 eller 5 år gamle og at 83 % av finalistene var jenter. Kraggerud delte også et ferskt videoklipp av vinneren av International Grumiaux Violin Competition: syv år gamle Hamari Yoshimura.
– Er dette bare en teknisk begavelse? Eller er det også musikalitet der?, spurte Kraggerud retorisk, og snakket videre om hvordan mange ofte plasserer den asiatiske skolen. – Noen vil nok hevde at dette nivået ikke er mulig å oppnå uten sterk styring av barn, men vet vi det? Kan det tenkes at unge utøvere på dette nivået opplever dette som lystbetont? Kunne dette nivået ha vært utviklet i Norge uten at noen nevner ord som «barnemishandling»?, spurte Kraggerud til en ettertenksom sal.
Strykerkonferansen 2019 er et samarbeid mellom Senter for talentutvikling Barratt Due, Trondheim kommunale kulturskole og NTNU. Konferansen har som mål å samle, utvikle og dele kunnskap om beste praksis innen talentutvikling, på en måte som kommer morgendagens strykere til gode. Målgruppen av deltakere er strykerfeltets lendende og mest engasjerte lærere, pedagoger og ledere. Konferansen er muliggjort med støtte av Kavlifondet, Dextra Musica, Sparebankstiftelsen DNB, Tom Wilhelmsens Stiftelse og Talent Norge.
Gikk du glipp av konferansen? Ikke fortvil! Du kan nemlig høre foredraget til både Alf Richard Kraggerud og Ole Petter Hjelle.
For oversikt over programmet fra konferansen, klikk her.
For å lese rapporten fra konferansen, klikk her.
Tekst, foto og opptak: Beathe Schieldrop
