Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Musikalsk rollebytte
Selve kjernen i Ung Filharmoni er utvekslingen mellom de unge deltakerne og de profesjonelle musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester. I løpet av fire dager i høstferien får de unge spille side om side med OFO-musikerne som sine personlige mentorer.
Det er en unik måte å lære på. Deltakerne får ikke bare instruksjon, men de får også sitte sammen med de profesjonelle musikerne og observere hvordan de spiller.
Fra lærer til medspiller
Under Ung Filharmonis sommersamling gikk deltakerne nøye gjennom stykket med dirigent og instrumentlærer. Ifølge Trond Magne Brekka, pikkolofløytist i Oslo-Filharmonien, er det en annen form for læring som foregår nå under høstsamlingen.
– Under sommeruka var jeg lærer, mens nå er jeg medspiller. Det er en helt annen rolle, sier han.
Brekka er mentor for Peetu Karjalainen (21), og sammen har de hatt oppvarming og gruppetimer hver morgen. Der finner de ut av hvordan de kan matche klang, intonasjon og få best mulig resultat. Det er mange utfordringer med å spille i et dobbelt orkester.
– Man må orientere seg i lydbildet. Hvem spiller man med? Hvem skal man høre på? Det er utfordrende å finne en riktig balanse mellom å spille sterkt og svakt. Vi er en lang rad med fløytister, og man må finne ut når man skal lytte mot strykerne og når mot fløytistene, forklarer Brekka.
– Utrolig mye har skjedd
Peetu Karjalainen er enig. Salen i Oslo Konserthus er mye større enn på Rønningen folkehøyskole, arenaen for sommersamlingen. Da blir det et spørsmål om hvordan man skal projisere klangen sin.
– På sommersamlingen var vi bare tre fløytister, og vi var som en egen enhet. Nå er det mye vanskeligere å få direkte kontakt med de andre fløytistene, som sitter så langt unna. Jeg må orientere meg på en annen måte, samtidig som jeg matcher klangen med Trond Magne, sier Karjalainen.
Han forteller at det skjedd utrolig mye på de få dagene. Han mener mye har “klikket på plass”, og beskriver det som en spesiell opplevelse å sitte ved siden av en profesjonell.
Trond Magne Brekka skyter inn at det er noe helt spesielt å spille sammen med en annen pikkolofløytist i et orkester:
– Det er et instrument man nesten alltid spiller helt alene. Det tok mange år før jeg spilte sammen med noen andre i et orkester. Å få sjansen til å høre en annen pikkolo man sitter ved siden, er sjeldent, sier han.
Fra deltaker til mentor
Edvard Erdal har fått opplevd begge sider. Da Ung Filharmoni ble arrangert for første gang i 2016, var han en av deltakerne. Denne høsten vikarierer han som gruppeleder på 2. fiolin og er derfor mentor.
– Det er en spesiell opplevelse. Jeg husker godt hvor nysgjerrig man er, hvor interessert man er i orkesterlivet. Man spiller jo med musikere man har sett opp til helt siden man var liten, sier han.
Erdal mener det er en helt spesiell form for læring. Han påpeker at musikere kunne være ferdig utdannet før, uten nødvendigvis å ha opplevd å spille i et orkester. Og ikke all kunnskap kan læres bort i klasserommet.
– Opplegget er genialt, deltakerne lærer på den eneste måten man kan lære. Det er nemlig vanskelig å sette ord på hvordan alt i et orkester funker. En del ting skjønner man først etter å ha sittet der selv, sier Erdal.
Stiller spørsmål
Pultkameraten til Edvard Erdal er Nojus Apynis (17). I tillegg til læringen som ikke er verbal – som hvordan man sitter på podiet eller kroppsspråket mens man spiller – forteller Apynis at han ofte spør mentoren sin om råd.
– Spørsmål som jeg vanligvis ville brent inne med selv, kan jeg nå spørre ham om. Jeg kan også følge med på hvor Edvard er på buen eller spørre om noe musikalsk, sier han og fortsetter:
– Jeg føler at som deltaker blir jeg mer disiplinert. Jeg må fremstå som en god spiller foran mentoren. Det gjør at jeg får en liten ekstra motivasjon på øving, sier han.
En annen ting motiverer også Apynis: Det er ikke mange år siden mentoren hans satt i samme posisjon.
– Det er interessant at han er mentor, med tanke på at han var deltaker før. Det er inspirerende å se.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
En sterk avslutning
Ung Filharmonis høstsamling er over for denne gang. I løpet av en uke har 70 unge musikere fra hele landet vært samlet i Oslo for å øve inn Rachmaninoffs Symfoniske danser sammen med Oslo-Filharmonien. De har hatt seminarer om prøvespill og øving, blitt kjent med likesinnede og hatt tett kontakt med profesjonelle musikere i Oslo-Filharmonien.
Etter en sommersamling i juni, utallige timer på øvingsrommet og fire dager med veiledning fra Filharmonikerne, toppet alt seg i en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
| Les også: Slik blir Ung Filharmoni 2022
– Emosjonelt og inspirerende
Det var første gang Kristine Emilie Krüger (18) deltok på Ung Filharmoni. Bratsjisten fra Stavern beskriver fremføringen som en stor og følelsesladet opplevelse.
– Det var veldig inspirerende å spille i Oslo Konserthus. Salen var nesten fullsatt, og det er siden jeg har opplevd noe så stort. På grunn av korona har det ikke vært mulig å opptre foran publikum, så det ble veldig emosjonelt å spille konserten, sier hun.
Krüger forteller at høydepunktet var å få spille sammen med Oslo-Filharmonien. Hun har sittet ved siden av Anders Rensvik fra Filharmonien og beskriver ham som “den kuleste bratsjisten jeg har spilt med”.
– Ikke bare hadde vi det veldig gøy, men vi fikk også et utrolig fint samspill med hverandre og kommuniserte gjennom musikken. I tillegg fikk jeg mange fine råd og tips til hvordan bli en bedre musiker, sier hun.
Blant rådene Krüger fikk, var viktigheten av å prøve noe nytt for å utvikle seg som musiker, og at man ikke må være redd for å gi alt. Rensvik fortalte at man selv ofte kan bli overrasket over hvor mye energi og innlevelse man kan få i musikken som kommer ut.
– På slutten av fremførelsen av Symfoniske danser, da vi hadde løftet buene opp i lufta for siste gang og ventet på at de skulle synke ned, merket jeg hvor takknemlig jeg er for at jeg fikk lov å være med på en så fin konsert og et så fantastisk opplegg. Jeg skal garantert søke neste år, sier hun og ler.
| Les også: – Det blir stort å spille med Filharmonien
En skjult hemmelighet
Mei-Ann Chen er årets dirigent for Ung Filharmoni. Vanligvis er hun sjefsdirigent for Chicago Sinfonietta og har vært gjestedirigent på over hundre orkestre verden over. Hun er en av de mest ettertraktede dirigentene, og er kjent for sin lidenskapelige og dynamiske dirigering.
Hvordan har det vært å jobbe med Ung Filharmoni?
– Det har vært utrolig spennende å få sjansen til å jobbe med så talentfulle unge musikerne, og oppdage hva de er i stand til. Etter min mening er de “den best skjulte hemmeligheten”. Jeg visste ikke at side-om-side-prosjektet mellom Oslo-Filharmonien og Ung Filharmoni kunne bli så virkningsfullt og utforske så mye dybde, sier hun.
| Les også: Mei-Ann Chen – Dirigenten som leste partiturer i smug
Merket du orkesteret utvikle seg gjennom uka?
– Deltakerne i Ung Filharmoni vokste så raskt at jeg ble forbauset over hvor modne de var, både under sommersamlingen i juni og under dagene i tett samarbeid med Oslo Filharmonien. De kommer til å ta verden med storm om noen få år med sitt utrolige engasjement for instrumentet, lidenskapen for musikken og det sterke båndet de har formet med hverandre og mentorene, sier Mei-Ann Chen.
Forbedret gjennom årene
Fagottist Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten. Hun mener de har beholdt kjernen gjennom årene, men stadig forbedret og finpusset prosjektet.
– Det flotte er at prosjektet er det samme som i starten: en helt unik sjanse til å spille sammen med Oslo-Filharmonien. De har ikke forandret på det som har funket. Men jeg har merket at det faglige tilbudet og seminarene har blitt bedre gjennom årene. Det virker som arrangørene har sett hva som er mest relevant for oss og støttet enda mer opp mot det, sier hun.
| Les også: Dagnys hittil største utfordring
På spørsmål om hun har et favoritt-år blant de seks gangene Ung Filharmoni er avholdt, er ikke Mehus i tvil:
– Den aller første gangen gjorde et stort inntrykk, jeg husker fortsatt følelsen av å spille i Oslo Konserthus for første gang.
Nærmere drømmen
Ung Filharmoni har blitt arrangert seks ganger. Søknadsprosessen for 2022 er i gang, og det er allerede mange søkere. Hva har vært oppskriften?
– Vi prøver å gi det samme til deltakerne som de forventer av seg selv; god forberedelse, tilstedeværelse og gjennomføring, samtidig som vi har det gøy underveis, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni.
I en undersøkelse utført av Ung Filharmoni svarer nesten alle deltakerne at de ønsker å spille i orkester, og en av tre har fast jobb i orkester som drømmemål for karrieren sin.
– Målet er å gi deltakerne et realistisk møte med det profesjonelle musikklivet i orkesteret. Samtidig ønsker vi at de får sjanser til å prøve seg musikalsk. Det er for eksempel ikke uvanlig at blåserne får ta ansvar for de fleste soloene, sier Grøterud.
Læring som må oppleves
Etter å ha vært med på Ung Filharmoni forteller deltakerne at de får større forståelse av hva det vil si å være orkestermusiker ved å være med, og mer lyst og tro på at de faktisk kan bli orkestermusikere.
– Det er læring som ikke kan undervises, det må oppleves. En spesiell form for mestringstro og selvtillit som setter seg i kroppen, sier Grøterud.
Ung Filharmoni satser på faglig innhold mellom prøver, øving og det sosiale. I år har formidling vært den røde tematiske tråden, med besøk av blant andre teatersjef Hanne Tømta i sommer og en økt med komponisten Marcus Paus og solist August Schieldrop i høst.
| Hanne Tømta: – Du må ville noe
– Vi prøver å lage et inspirerende opplegg, som også utfordrer. Morgendagens musikere må finne sin vei frem, og det er få fasitsvar. Vi viser hvordan ting fungerer i dag, og deler kunnskap og erfaringer, samtidig som vi oppfordrer deltakerne til å stille spørsmål. Vi legger også til rette for at man skal bli kjent og ha det sosialt.
En av de sterkeste grunnene for å være med i Ung Filharmoni er å treffe andre musikere fra hele landet på sitt nivå. Men aller høyest i kurs står det å sitte side ved side av sin egen mentor i Oslo-Filharmonien.
– Det får klart høyest skår i undersøkelsen av deltakernes motivasjon for å være med. Å sitte side om side er kjernen i prosjektet, og avgjørende for læringen og opplevelsen, sier Grøterud.
| Les også: August Schieldrop og Marcus Paus – urfremføring av konsert for tuba
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll, samt to konserter (Oslo og Valdres).
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
En moderne kjærlighetshistorie
Torsdag 7. oktober er August Schieldrop solist når han og Oslo-Filharmonien urfremfører Marcus Paus’ nyskrevne tubakonsert.
Under Ung Filharmonis høstuke møttes komponist og solist til samtale, sammen med direktør i Oslo-Filharmonien, Ingrid Røynesdal, og UngFil-deltakerne fikk spørre om alt de måtte lure på.
– En konsert for et instrument er som en historie med en forteller, mener Paus.
Føler seg hjemme
Solisten selv kom rett fra København med nattoget, hvor han og de andre deltakerne i Crescendos mentorprogram opptrådte under festivalen Collage Festival.
Han beskriver den forestående urfremføringen som en drøm som går i oppfyllelse. Det er ekstra spesielt å være solist akkurat her; et sted hvor han føler seg veldig hjemme.
– Jeg er oppvokst i Oslo og hadde en lærer som spilte i Filharmonien, så jeg har vært mye i Konserthuset opp gjennom. Det har vært en viktig del av min musikalske utvikling og identitet, så OFO føles litt som «mitt» orkester, sier han.
Det hele startet litt som en moderne kjærlighetshistorie, med en melding på Messenger. Schieldrop hadde lyttet til mange forskjellige komponister før valget falt på Paus.
Og Paus likte utfordringen.
– Piano- og fiolinkonserter finnes det mange av, men en tubakonsert er det virkelig behov for. Det er motiverende. Tenk om vi hadde klart å lage noe like ikonisk som Griegs a-mollkonsert for pianolitteraturen, sier han.
– August la lista høyt, men han spiller det bedre enn jeg kunne drømt om. Jeg lurer nesten på om jeg burde gjort det vanskeligere for ham, spøker Paus.
Pushet hverandre
På spørsmål om hvordan man jobber sammen for å få til et slikt bestillingsverk skryter begge to av hverandre.
Underveis i prosessen snakket de mye om hva de så for seg at verket skulle bli.
– Marcus var veldig interessert i hvordan tubaen fungerer, hva som er mulig å få til på den. Det var noen partier vi måtte diskutere litt, men det var bare bra. På den måten blir resultatet bedre, sier Schieldrop.
Komponisten selv har hatt stor respekt for oppgaven, og forteller om flere «skrekketapper» underveis.
– Veien frem til det ferdige verket er strødd med likene av forkastede tubakonserter, sier han.
Som oftest handler det ikke om hvorvidt musikerne får til å spille det du har skrevet, mener Paus, men om hvorvidt det klinger bra. Det er det bare musikerne selv som kan svare på.
– Jeg måtte gjøre meg kjent med hva som finnes av tubamusikk fra før. Hva kan jeg bidra med her? Jeg prøver alltid å ivareta den jeg skriver for, forteller Paus.
Nybrottsarbeid
For Schieldrop er det viktig å bidra til mangfoldet av musikk for tuba.
Den blir gjerne sett på som et akkompagnements-instrument, og er ofte ikke del av orkesteret i komposisjonene til Mozart, Beethoven og Bach.
Men for Schieldrop er målet å leve av å være tubasolist.
– Tubaen er et fantastisk soloinstrument, jeg vil vise folk at den kan synge. Men da kan jeg ikke spille de samme to konsertene hele livet, sier han.
Paus er enig, og berømmer Schieldrop for å se alle mulighetene som ligger i tubaen som instrument.
– August har transcendert instrumentet sitt. Han er del av en mye friere generasjon, som ikke har fått like streng beskjed om hva man kan og ikke kan gjøre med en tuba. Ingen har fortalt ham at dette skal være vanskelig, og han beviser at tubaen kan synge, sier Paus.
Kan ikke bare spille Grieg
Dette er Ingrid Røynesdal enig i.
Hun mener Filharmonien har et ansvar for å følge med på hva som beveger seg blant den yngre generasjonen musikere.
– Vi har en målsetting om å øke interessen for klassisk musikk, også blant et bredere publikum. Da er det mange områder som skal dekkes, sier hun.
Hun roser Schieldrop for nybrottsarbeidet, og sier det alltid er spennende med nye verk.
– Vi kan ikke bare spille Griegs a-mollkonsert hele tiden, det er viktig å utvide horisontene. Hva ønsker vi å formidle med det vi gjør, med hvilke solister og dirigenter vi samarbeider med, med hvor og hvordan vi spiller?
Komponist Paus tror også det er viktig å være nysgjerrig. Både han og Røynesdal mener det er mye å lære av dagens unge.
– Nå kommer det mange nye musikere tenker helt annerledes rundt sjanger og komposisjon. De er vant til å blande ulike typer musikk, og har løsere grenser mellom hva som er hva, sier Paus.
– De er gode til å lære av hverandre. De øver sammen med andre instrumenter, og utvikler nye retninger for estetikk, klang og formidling. August er et godt eksempel på det, sier Røynesdal.
X-faktoren er der
Blant UngFil-musikerne var det mange som lurte på hvordan Schieldrop jobber med det å være solist. Hvordan forbereder man seg? Hva tenker man på?
Schieldrop forteller at han prøver å spille foran folk så mye som mulig.
– Det å opptre er ferskvare, alle blir nervøse av og til. Jeg blir faktisk mest nervøs av å spille for venner og familie, de jeg bryr meg mest om, forteller han.
Én ting er å lære seg notene, og spille dem bra og teknisk riktig. Men det viktigste er hva du ønsker å formidle.
– X-faktoren har man allerede i seg, enten man vet det eller ikke. Jobb med å uttrykke det du føler, så kommer den fram, råder Schieldrop.
Han beskriver det som en balanse.
– Jeg prøver å finne ut hvilke intensjoner komponisten har, og samtidig tilføre noe av meg selv. Jeg jobber med å ikke bry meg om andres forventninger; de får bare like det de hører, sier han.
– Og så prøver jeg hele tiden å dra inspirasjon fra de som er bedre enn meg, heller enn å bli demotivert av det.
Han innrømmer at messing-miljøet kan være litt konservativt, men mener det er fult mulig å beholde særpreget sitt uten å utelukke noe som kan gjøre en bedre.
– Jeg prøver å eksponere meg for begge deler, og ta med det beste fra begge verdener.
Takknemlig for alle idéer
– Jeg hater å skrive, men elsker å ha skrevet, sier Marcus Paus.
Han jobber alltid på gamle-måten, med papir og blyant, og sier han prøver å skrive hver dag for å holde flyten. Han kan rett og sett ikke la være.
– Det har ført til uforholdsmessig mange korte solostykker, medgir han.
Paus forteller at han tidligere har hatt en uvane med å alltid tro at det finnes en bedre idé bak den han holder på med.
Dermed gikk det sport i å levere musikken så tett opptil fristen som mulig, i tilfelle noe bedre dukket opp.
– Det ble som å spenne bein på meg selv, og jeg jobber fremdeles med å riste av meg et velfortjent dårlig rykte. Men alt bunner i et ønske om å gjøre en best mulig jobb, sier han.
– Jeg har lært meg å være takknemlig for alle idéer som dukker opp, og å jobbe med helheten først, før jeg blir opphengt i detaljer. I alle fall på bestillingsverk, sier Paus.
Han tror sterkt på det å være tro mot seg selv i det man skriver, og trekker frem komponisten Ana Clyne, som publikum også får høre på konserten 7. oktober. Ifølge Paus tok det lang tid før hun begynte å komponere for orkester.
– Da jeg kjente henne drev hun først og fremst med elektronisk musikk i studio, og skrev for mindre ensembler. Nå er hun blant de mest fremførte orkesterkomponistene under 50 i USA, vil jeg tro, sier han.
– Hun fant seg selv ved å ikke lete andre steder.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
– Det handler bare om musikken
Denne våren arrangerte Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling konkurransen Ung solist. Vinnerne fikk muligheten til å opptre som solist med Filharmonien i Oslo Konserthus, lørdag 19. juni. Fire vinnere ble kåret, og en av disse var cellist Birgitta Oftestad (19) fra Oslo.
Vi har fulgt Birgittas forberedelser i dagene frem mot konserten og på de første prøvene. Dagen etter konserten, der Birgitta spilte andre sats fra fra Sergej Prokofjeffs Sinfonia Concertante, hører vi med Birgitta og mentoren hennes om hvordan konserten gikk. Hadde hun øvd på de riktige sakene? Ville hun gjort noe annerledes?
Sovnet nesten før konserten
Tidligere har Birgitta beskrevet nervene i forkant av konserten og hun beskriver det som en stor lettelse å ha gjennomført den. Hun klarte likevel å finne roen under fremføringen, takket være en helt ny teknikk.
– Tidligere når jeg har spilt konsert, har jeg sittet og øvd frem til jeg skulle på scenen. Nå forsøkte jeg noe helt nytt: Jeg gjorde yoga i 20 minutter før jeg skulle på scenen. Hele kroppen min ble avspent og jeg sovnet nesten! Da de kom inn og hentet meg idet jeg skulle på scenen, lå jeg og halvsov på sofaen, sier Birgitta og tilføyer:
– Det hjalp utrolig mye. Pulsen min var helt nede, jeg økte ikke tempo underveis. Jeg koste meg egentlig, det var gøy å spille konserten, sier hun.
Fikk en vekker
I ukene frem mot konserten, fant Birgitta også på en ny øvingsmetode på som forberedte henne på å spille konsert. Det var nemlig å spille ti minutter på ett sted og deretter umiddelbart bytte; slik øvde hun seg på å bytte ‘modus’ og alltid være klar. Det er noe hun vil ta med seg videre
– Jeg er glad for at jeg fokuserte på fremføringen fra starten av, heller enn å øve på å øve. Jeg bestemte meg for å spille stykket bra fra starten av, heller enn å terpe masse på små detaljer før det til slutt blir fint, sier hun.
Birgitta er godt fornøyd med innsatsen hun la inn og hvilke ting hun fokuserte på. Om hun skulle gjort noe annerledes, ville det være å forberedt seg mer på samspillet med orkesteret.
– Jeg har ikke vært solist med orkester på lang tid og det ble en vekker på første prøve med Oslo-Filharmonien. Da skjønte jeg at jeg burde fokusert mer på samspillet med orkesteret, for eksempel sett litt tidligere på partituret, sier hun.
Etter tre uker med hard øving, nerver og forventninger, er det særlig én ting Birgitta Oftestad sitter igjen med etter solistopptredenen:
-Det handler først og fremst om musikken og å ha det fint på scenen. Som oftest vil alle ditt beste, enten det er orkesteret eller publikummet. Det er egentlig bare å kose seg, sier hun.
En fantastisk avslutning
Konserten og oppløpet til den ble også en intens opplevelse for Louisa Tuck. Hun er cellist i Oslo-Filharmonien og underviser på Barratt Due musikkinstitutt, hvor Birgitta er en av elevene hennes. Da Birgitta ble valgt som en av fire solister, falt mentor-oppgaven til Tuck.
– Etter dette er Birgitta ferdig som min elev etter halvannet år. Denne konserten ble et toppunkt, og det har vært en fantastisk og intens avslutning, sier Tuck.
Som lærer og mentor har de siste ukene vært nervepirrende for Tuck. Hun tok et valg om å sitte i salen mens Birgitta spilte, heller enn å spille med orkesteret selv.
– Jeg ville antagelig ikke klart å holde buen på strengene. Det viktigste var å være der for henne etter prøvene for å undervise og hjelpe henne videre. 90% av øvingsprosessen består av det man lærer umiddelbart etter en prøve, sier Louisa Tuck.
Bratt læringskurve
Det er nervepirrende å opptre som solist med Oslo-Filharmonien, påpeker Tuck, uansett hvem man er. Hun snakker av egen erfaring.
– Jeg vet godt hvordan det er. Det er en stor begivenhet å skulle spille orkesteret i hjembyen din som du har kjent gjennom hele oppveksten. Og som lærer er det den siste tiden før en konsert en hårfin balanse mellom hvor mye man skal la eleven vokse og hvor mye man skal støtte dem. Alt arbeidet vi har lagt inn kulminerte i dette og Birgitta gjorde en fantastisk jobb, sier hun.
Louisa Tuck er full av lovord. Hun beskriver Birgittas læringskurve de seneste ukene som imponerende; det har vært en stor overgang fra å øve i Studio 10 på Barratt Due til å spille musikk på scenen med 70 andre musikere, en dirigent og publikum i salen.
– Jeg kan knapt vente til å se hva hun gjør videre. Fra og med i går er hun ikke lenger min elev, men som cellist er jeg spent på å følge henne videre!
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Dagen før dagen
Birgitta Oftestad (19) er en av fire vinnere av konkurransen Ung Solist. De fire får alle opptre med Oslo-Filharmonien på en konsert lørdag 19. juni i Oslo Konserthus.
Egentlig er Birgitta midt i russetiden, men feiringen har hun satt på vent. Den siste uka har blitt tilbrakt på øverommet, hvor hun har øvd på andre sats av Sergej Prokofjeffs Sinfonia Concertante. Solistrollen har fått henne til å finne en ny øvingsteknikk: hun øver 10 minutter på ett sted og bytter så plutselig til et nytt sted. Det gir henne viktig trening i å bytte modus fort.
Nervepirrende uke
Fredag morgen 18. juni hadde Birgitta Oftestad øvelse med Oslo-Filharmonien. Rett etter møter hun oss og forteller om en uke med mye øving og lite matlyst.
– Det har vært en stressende og nervepirrende uke. Det er på samme tid gøy med en slik mulighet, men også skummelt å være solist med Oslo-Filharmonien, sier hun.
Den siste uka har hun øvd mye alene og i tillegg med mentor Louisa Tuck, solocellist i OFO. Tuck er læreren hennes til vanlig også, så de to har allerede en god tone.
– Hva har dere arbeidet med i forberedelse til konserten?
– Adrenalinet kan fort bli høyt når man er på scenen som solist, så vi har jobbet mye med å finne kontroll og holde tempoet tilbake, sier Birgitta og legger til:
– Det store problemet er å ikke øke, så nå skal jeg og Louisa øve på dette. Vi jobber med å kjenne pulsen i kroppen og på å holde roen. Men stort sett går det greit. Jeg sier til meg selv: Det er bare å ha det gøy.
Stor musikalsk integritet
Midt i intervjuet kommer Louisa Tuck inn i rommet og utbryter på klingende britisk: – You were fantastic! Øvelsen med orkesteret er akkurat avsluttet og Tuck gjør det tydelig at hun er imponert over Birgittas fremføring.
Hva har dere jobbet med den siste uka?
– Et av hovedfokusene under spilletimene har vært å fremføre for andre. Korona har gjort oss utrolig isolerte, dette er nok den største mengden mennesker hun har spilt sammen med de siste 16 månedene. Vi lytter ikke bare til oss selv lenger, men må tilpasse oss å lage musikk i en ny ramme, sier Tuck.
– Vi har jobbet mye med stykket, både det å tilpasse seg og være fleksibel. Birgitta projiserer lyden godt ut i salen, er virtuos og har stor musikalsk integritet. I morgen blir fantastisk, jeg gleder meg masse. Prøvene har gått flott, hun trenger bare gjøre det samme i morgen, sier hun.
Så var alt over
Torsdag spilte Ung Filharmoni sin andre og siste konsert i Oslo Konserthus for i år. Det var knyttet stor spenning til å fylle konsertsalen alene, og gleden var stor da også den andre konserten endte med stående applaus. Musikerne kikket på hverandre – lettet, stolte og glade over det de hadde fått til sammen. De gode blikkene satt løst. Og i salen satt familie og venner, berørt av den vakre musikken og det fantastiske orkesteret.
– Det er dette som gjør at jeg står opp om morgenen for å jobbe med Ung Filharmoni. Å se den euforiske gleden hos musikerne og den sterke samhørigheten mellom dem når er ferdige med den siste konserten, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for prosjektet.
– Samtidig er avslutningen et av de såreste øyeblikkene. Mange har knyttet sterke bånd gjennom musikken ved å være sammen, og plutselig skal man hver til sitt. Du innser at eventyret over for denne gang. Det er alltid litt vemodig, også for oss i staben, sier han.
Spenning i lufta
Cellist Åshild Brunvoll fra Voss har deltatt på Ung Filharmoni tidligere, men det er fire år siden. Da deltok hun på den første utgaven som ble arrangert.
– Det har vært en spesiell stemning hele uka, fordi dette er noe folk har sett veldig frem til. Mange hadde vært redd for at det skulle bli avlyst, sier hun.
Brunvoll mener uken også har vært ekstra intens, fordi det har hvilt et større musikalsk ansvar på deltakernes skuldre enn vanlig. Det har gitt mye spenning i lufta.
– Folk synes det har vært stas å bli testet, og særlig blåserne fikk mye ansvar. Alle tok oppgaven på strak arm, og jeg merket hvordan motivasjonen over å bære musikken selv preget hele orkesteret. Det har vært utrolig lærerikt og gitt en større forståelse for hvordan musikere fra Oslo-Filharmonien jobber til vanlig.
Alle følelsene kom frem
Brunvoll er ikke i tvil om at det var viktig å gjennomføre årets Ung Filharmoni.
– Det er noe annet å sitte i et orkester og oppleve musikken enn å se på en skjerm. Det var så fint å kjenne på den følelsen igjen, det er lenge siden vi satt i et orkester. Alle i Ung Filharmoni har blitt motivert av dette, mener hun.
De to konsertene var resultatet av mange måneders hardt arbeid, og hun forstår godt de som tok til tårene etter siste konsert.
– Vi spilte et stort og krevende orkesterverk med alles øyne rettet mot oss. Vi strakk oss langt, og det var så deilig at det gikk bra. Konsertene ble kulminasjon av alle følelsene man har hatt og alt man har tenkt på på siden korona kom. Det ble et sterkt høydepunkt, sier hun.
Orkestererfaring
Inger Besserudhagen er solo-hornist i OFO gjennom tretti år og med i Ung Filharmonis fagutvalg. For henne har det også vært viktig å gjennomføre Ung Filharmoni i år.
– Orkestererfaring fås kun gjennom å spille mye i orkester. Så for de som vil bli orkestermusikere er det viktig å skaffe seg all erfaring og lærdom tilgjengelig. Å utsette Ung Filharmoni var ikke et alternativ, sier hun.
Hun har snakket med dirigent Leif Arne Pedersen og forteller at begge er mektig imponert over hva deltakerne fikk til.
– Orkesteret låt varmt, ekte og fullt av spilleglede, med noen flotte soloprestasjoner. Rett og slett godt gjort å spille et så krevende verk som Ildfuglen alene på det nivået.
Rørende øving
Besserudhagen holdt et innlegg underveis om hvordan man best kan restituere og forberede seg mellom to konserter. Hun beskriver alle deltakerne som oppmerksomme og genuint interessert i Oslo-Filharmonikernes erfaringer.
– De tar mye ansvar selv. Under en prøve på torsdag skulle dirigenten lede, men han ble hjemme på grunn av ryggsmerter. Det endte med at konsertmesteren, Ina Han Brekke, tok på seg ansvar og lederrollen, og orkesteret øvde på Ildfuglen helt alene, sier hun og legger til:
– Det var så fascinerende å være vitne til. Jeg ble rørt – det er dette Ung Filharmoni handler, om, å lage musikk sammen. Gruppelederne snakket med sine respektive grupper om det noen passasjer som var vanskelige og som måtte øves på. Det var utrolig inspirerende å se på hvordan de unge bare gjorde det vi gjør i Oslo-Filharmonien til daglig. For meg var det høydepunktet, sier hun.
Vemodig
Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder av Ung Filharmonis fagutvalg. Hun sier som Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-Filharmonien, at de er enda mer rørt og stolte over å gjennomføre i år.
– Det har vært ekstra rørende å se samspillet og samholdet i Ung Filharmoni-gjengen. De har en støttende tone seg imellom og tar vare på hverandre. Det er vemodig at det er over for denne gang, men det fine med Ung Filharmoni er at vi begynner å planlegge neste år dagen etter høstsamlingen er ferdig, sier hun.
Landaas vil også benytte anledningen til å takke for samarbeidet som har gjort Ung Filharmoni mulig.
– Jeg snakker på vegne av Oslo-Filharmonien når jeg sier at vi er så utrolig takknemlige over å ha klart å gjennomføre dette. Anders Hall Grøterud og resten av staben i Crescendo-gjengen har vært det jeg kaller et “dream team”, makan til en løsningsorientert og positiv gjeng. De har alle hjerter som banker for musikken, og det setter sitt preg på kurset, sier Landaas.
Hatten av
Ingvild Glimsdal er prosjektleder i Ung Filharmoni. Omstendighetene har ført til hyppige endringer i programmet og hun er imponert over hvordan deltakerne har tilpasset seg.
– Det som imponerer meg mest er den enorme fleksibiliteten ungdommene har vist. Dette er noe vi alle kan lære av. Å få følge utviklingen de har hatt gjennom kursene, og se samspillet på scenen onsdag og torsdag er det umulig å ikke bli rørt av. Det er rett og slett helt rått. Hatten av for årets Ung Filharmoni!, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Løfter nivået enda et hakk
Gjennom uken har det sittet musikere fra Oslo-Filharmonien i salen og lyttet til prøvene. De har gjort detaljerte notater og møtt alle gruppene for tilbakemeldinger. For mange av deltakerne i Ung Filharmoni er det uvant med en så stor sal. Mentorene har vist hver enkelt gruppe alle triks for å produsere tydelig, stor, variert klang til siste rad.
I tillegg fikk deltakerne ekstra seksjonsprøver mandag for å løfte orkesteret enda et hakk, og gjøre dem klare til konsert onsdag og torsdag kveld.
Samkjører strykerne
Elise Båtnes er konsertmester i Oslo-Filharmonien og hun underviste alle strykerne mandag ettermiddag..
– Det ble lagt et godt grunnlag på sommersamlingen, da gjennomgikk vi enkeltstemmer, grupper og seksjoner. De første dagene på høstsamling har blitt brukt til å friske opp minnet fra i sommer, så da var det fint å få tid til å lytte og samkjøre strykergruppen, sier hun.
Båtnes forteller at det er store forskjeller i hva strykere og blåsere trenger tilbakemelding på.
– Nå er Ung Filharmoni på et nivå hvor det skal finpusses, da passet det godt å ta et steg tilbake for å jobbe med uttrykk og artikulasjon med strykerne. I tillegg fokuserte vi på samspill innad i strykergruppa. Det er viktig å vite hva de andre spiller, slik at gruppa er samkjørt, mener Båtnes og utdyper:
– Strykerne er en stor gruppe med mange på hver stemme og det er viktig med en felles bevissthet rundt de forskjellige funksjonene. For eksempel er mellomstemmene utrolig viktige, selv om melodiene ligger et annet sted. På seksjonsprøven fokuserte vi på å bevisstgjøre alles roller og hvordan stemmene relaterer seg til hverandre.
Dette er første året Ung Filharmoni spiller uten Oslo-Filharmonien ved sin side, men Båtnes er imponert over det musikalske nivået de har nådd.
– Det klinger skikkelig bra. Det er mye som virkelig har løsnet og som har fått et annet uttrykk og overskudd enn det hadde i startfasen. Jeg merker at de er blitt trygge på musikken og kan legge ekstra innsats på uttrykket, sier hun.
Detaljert tilbakemelding
Det er tredje året bratsjist Synnøve Liodden fra Hønefoss deltar på Ung Filharmoni. Etter to dager med tuttiøvelser, satte hun pris på at strykerne fikk detaljert tilbakemelding.
– Det var fint å ha en prøve med bare strykerne. Dirigenten er selv klarinettist og jobber mye med blåserne, og da er det fint at Elise Båtnes jobber med strykerne alene. Hun gikk i detalj på stryker-problemstillinger og kom med spesifikk tilbakemelding, sier hun.
Synnøve forteller blant annet at de jobbet med bueteknikk, balanse og samspillet mellom strykerstemmene.
– Vi jobbet med hvordan bruke buen helt likt, blant annet å ikke slippe strøket for tidlig, men holde tonen hele veien ut. Ellers så jobbet vi mye med balanse mellom stemmene, blant annet løftet Elise frem kontrabass-stemmen som jeg ikke hadde hørt i tutti. Det var veldig interessant, sier hun.
Jobbe for hver tone
I tillegg til seksjonsprøver, har hver enkelt instrumentgruppe blitt veiledet og fått tilbakemeldinger fra en musiker på samme instrument fra Oslo-Filharmonien. En av dem er cellist Bjørn Solum.
– Jeg lyttet gjennom tuttiprøver av begge stykkene og noterte mens de spilte. Etterpå pratet vi om mine inntrykk og innspill til forbedring. Mye handler om dynamikk og uttrykk: hvordan skal hver enkelt musiker forholde seg til gruppa, og hvordan skal gruppa forholde seg til orkesteret?, sier han.
Solum forteller at det kan være vanskelig å høre seg selv og at han ga tilbakemelding på hvordan det hørtes ut fra salen.
– De trenger å jobbe med de svakeste nyansene som ofte kan forsvinne litt, de bærer ikke ut i konsertsalen. Selv når man har de svakeste dynamikkene må man spille og ikke bare håpe på det beste. Man må jobbe for hver tone, sier han.
– Det er alltid noe nytt å lytte etter når man kommer til en ny sal, selv når Oslo-Filharmonien er på turné trenger vi tid til å tilpasse oss til den nye konsertarenaen og mestre akustikken. Det har heldigvis Ung Filharmoni fått god tid til i løpet av denne uka, sier Solum.
For billetter til konsertene onsdag 30.09 og torsdag 01.10 (kun få billetter igjen), gå inn på disse linkene:
Onsdag: https://www.ticketmaster.no/event/646915
Torsdag: https://www.ticketmaster.no/event/646921
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Prøvespill på tvers av landegrenser
En belger, en taiwaner, en australier, en engelskmann og en nordmann satt seg ned for å diskutere prøvespill. Alle er musikere i Oslo-Filharmonien med bred erfaring fra prøvespilltradisjonene i forskjellige land.
Samtalen strakk seg over flere tema, alt fra hva man skal ha på seg, hvordan er prøvetiden og hvem som er i juryen. Avhenger faktisk hele karrieren av et prøvespill?
Nervepirrende
Min Hua Chiu er oboist og kommer opprinnelig fra Taiwan. Han beskriver sitt nervepirrende første prøvespill.
– Det var for inntak til høyskolene i Taiwan. Du får bare én sjanse til å prøvespille og resultatet gjelder på alle skolene i landet. Vi stod femti oboister, alle pent kledde og veldig nervøse. Det var virkelig en intens opplevelse, hele din videre karriere står på spill, sier han.
Den samme følelsen hadde den engelske fløytisten Sam Coles da han prøvespilte for konservatoriet i Paris. Coles beskriver det som den mest brutale opplevelsen i hans liv.
– Det føles som du prøvespiller for en viktig avgjørelse i ditt fremtidige liv, selv om det ikke nødvendigvis er slik. Jeg var godt forberedt, men kom ikke inn på Konservatoriet i Paris første gangen. Det var vanskelig, men som musiker er det nødvendig å være motstandsdyktig og ikke gi opp ved første avslag. Jeg bestemte meg for å motbevise juryen og kom inn på andre forsøk, sier han.
Alt bak skjerm
I Oslo-Filharmonien er første runde med prøvespill bak en skjerm. Det betyr at kandidatene sitter skjult for juryen som ikke får noe annet inntrykk enn musikken.
Alison Rayner er fra Australia og spilte i flere orkestre der før hun kom til Oslo-Filharmonien. Hun forteller at det er ganske annerledes i Australia.
– Det er ganske utstrakt bruk av skjerm på hele prøvespillet, så juryen aldri ser kandidatene. Jeg fikk min første jobb anonymt. Skjermen blir brukt for å være helt rettferdige, men det gjør at man går glipp av kroppsspråk, utstråling og mye annet, sier hun.
– Jeg vet om en som vant prøvespillet bak skjerm, men ikke fikk jobben etter et års prøvetid. Han var ingen god match med orkesteret og de ville ikke ha ham. Likevel prøvespilte han på nytt bak skjerm og vant igjen, dermed fikk han enda en prøvetid, selv om orkesteret fortsatt ikke ville ha ham. Det er faren med å kun bruke skjerm, kjemien med orkesteret er utrolig viktig, mener Raynor.
Dirigentens veto
Pierre Xhonneux er klarinettist og kommer opprinnelig fra Belgia. Det var særlig én ting som overrasket da han kom til Norge.
– Den største forskjellen i prøvespillet er at dirigenten ikke er tilstede i Norge. Jeg ble veldig overrasket og spurte kollegaene mine om hvorfor det er slik. De svarte at dirigenten sitter i 4-8 år, mens musikeren vi velger må vi spille med i 40 år. Hvorfor skulle da dirigenten ha siste ord?
Xhonneux beskriver ellers prøvespillene i Belgia som ganske like som i Norge, men at det gjør en stor forskjell om dirigenten deltar eller ikke.
– Dirigenten har muligheten til å legge ned veto. Det kan være veldig irriterende. For eksempel lette mitt orkester i Belgia i 7 år etter en ny solo-trompet og fant endelig personen de ville ha, men dirigenten la ned veto. Så da fikk ikke personen jobben – for meg gir det ingen mening, sier han.
Roser hverandre i Norge
– I Norge har vi tradisjon for å støtte og rose hverandre, og det er nok mindre albuer her enn andre steder. Man behandler hverandre med respekt, og det skinner også igjennom i prøvespillsituasjonen, sier OFO-bratsjist Henninge Landaas, som leder fagutvalget for Ung Filharmoni.
– Norske juryer lar ofte kandidaten spille ganske mye, for å spille seg varm, mens det andre steder klappes av veldig tidlig i prøvespillet om kandidaten skulle være uheldig i starten. Det kan kanskje virke brutalt å oppleve ikke fullt så hyggelige prøvespill der ute når man er vant til mer hyggelige omgivelser. Det er det greit å være forberedt på, sier Landaas.
Blir god til det man øver på
Hele musikkfeltet i dag er internasjonalisert og det er ikke lenger noe som er typisk norsk når det er snakk om musikkbakgrunn. Likevel kan kulturen for gjennomføring av prøvespill være ganske forskjellig.
– Men vi har et utrolig høyt nivå her til lands og satsingen på nettopp prøvespill har de siste årene blitt utrolig bra. Jeg har selv deltatt på to prøvespillseminarer på høsten i regi av Ung Filharmoni. Bare denne uken pågår det to parallelle opplegg i Oslo, det ene her hos oss i Ung Filharmoni og det andre på Norges Musikkhøgskole. Man blir god på det man øver på, også prøvespill, og det har vi tatt på alvor, sier Landaas.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
– Det blir stort å skulle fylle Konserthuset
Nesten 70 unge musikere fra hele landet samlet seg i går i Oslo konserthus hvor de skal øve inn Ildfuglen av Stravinskij og Sjostakovitsjs Festivalovertyre. Allerede onsdag og torsdag skal de fremføre verkene i Oslo konserthus..
Heldigvis ble det lagt et godt grunnlag på sommersamlingen på Rønningen folkehøyskole. Siden da har de øvd i flere måneder på hver sin kant. Hvordan føles det å være samlet igjen?
Høyt nivå
Det er første gang Ola Sønstebø (16) deltar i Ung Filharmoni. Men slagverkeren fra Lier kjente godt til prosjektet fra før av.
– Jeg har lenge visst om Ung Filharmoni. Det har vært et mål for meg å komme hit, sier han.
Han fikk sitt første møte med prosjektet og musikken på sommersamlingen i juni. Der øvde han mye med mentorer fra Oslo-Filharmonien og lærte hvordan han kunne jobbe videre med de forskjellige slagverk-passasjene.
– Det ga meg et godt grunnlag. Og det har blitt mye øving, selv om jeg i perioder har slitt litt med motivasjonen når jeg må øve alene, sier Ola og legger til:
– Motivasjonen er på topp når jeg får jobbe på dette nivået, for å si det mildt. Dette er kanskje den beste gjengen jeg har spilt med, sier han.
Fikk litt sjokk
Den største endringen i årets opplegg er at man av hensyn til smittevern ikke spiller side-om-side med musikere fra Oslo-Filharmonien. For Ola blir det en spennende utfordring.
– Jeg fikk litt sjokk da jeg kom inn i konsertsalen og forstod hvor stor den er og hvor mange vi skal spille for. Det var et skikkelig kick, sier han.
– Jeg gleder meg veldig til konsertene – da er musikken på sitt beste og orkesteret er helt samkjørte. Det er stort å skulle fylle Konserthuset alene.
Likevel er det sosiale kanskje det største høydepunktet. De fem slagverkerne på Ung Filharmoni allerede fått en slags tilhørighet.
– Det oppleves veldig bra å komme tilbake til gruppa og møte de andre – særlig slagverkerne. Det er et godt miljø, du føler at vi kjenner hverandre fra første sekund, og at vi hjelper hverandre hele tiden.
Stilte opp på en dags varsel
– Jeg skulle egentlig ikke vært med i år, forteller Nora Nilsen.
Cellisten fra Oslo har vært med på Ung Filharmoni to ganger tidligere, men skulle ikke delta i år. Det var før hun fikk en telefonsamtale ut av det blå, fredag kl 16.30.
– Jeg satt og øvde cello i går da jeg fikk en telefon fra Ung Filharmoni. De manglet en cellist på grunn av karantene.
Det var bare ett problem: Noras timeplan var helt full med skole og jobb. Så hun hev seg rundt og byttet bort de vaktene hun kunne. Deretter begynte hun å øve.
– Heldigvis har jeg spilt Ildfuglen for fem år siden, men det var den korte versjonen. Det er fortsatt et par innsatser som er vanskelige, Stravinskij er rytmisk kompleks og det er en utfordring å komme inn riktig når man ikke kjenner stykket godt.
Som å komme hjem
Nora har en stefar som er oboist i Oslo-Filharmonien og har vært i Konserthuset mye i oppveksten. Hun beskriver det litt som å komme hjem.
– Det gjør noe med deg å være sammen med unge, inspirerende mennesker. Jeg har faktisk ikke spilt symfoniorkester siden januar og det er altfor lenge siden, sier hun.
Nora nølte derfor ikke da hun fikk sjansen til å spille med Ung Filharmoni.
– Det er en fantastisk mulighet til å få spille sammen med så flinke folk, sier hun.
Nesten alle på plass fra start
Koronapandemien har fortsatt å sette sitt preg på musikerlivet, med få muligheter til å spille sammen. Og oppblomstringen av smitte enkelte steder i landet gjør at man ikke tar noen sjanser med smittevernet.
Strenge smittevernstiltak satte derfor sitt preg samlingen allerede fra innsjekkingen, der staben sørget for en meters avstand i køen. Så var det antibac, innslusing en og en, utfylling av screening-skjema, møte med legen og en eventuell konsultasjon, før utpakking av instrumenter og klargjøring til første tutti-prøve.
– Nesten alle deltakerne fra i sommer er på plass, men vi må dessverre klare oss uten noen som er i karantene. Det er også noen vi må se an utviklingen til før de eventuelt kan bli med på resten av samlingen. Dette er beslutninger vi tar i samråd med vår lege, og vi tar ingen sjanser, sier Anders Hall Grøterud, totalansvarlig for Ung Filharmoni.
Den første dagen av høstsamlingen inneholdt to tuttiøvelser etterfulgt av møte med mentorer fra Oslo-filharmonien, før man avsluttet med middag med quiz og en samtale om hvordan man forbereder seg mellom to konserter med kort tids mellomrom.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Inntar scenen alene
Den femte utgaven av Ung Filharmoni gjennomføres 26. september til 1.oktober. Fire år på rad har 160 musikere inntatt podiet i Oslo konserthus, der deltakerne i Ung Filharmoni har spilt side om side med Oslo-Filharmonien. I år blir det annerledes. Av hensyn til smittevern vil det ikke være mulig å gjennomføre konserten med dobbelt orkester.
I stedet spiller de 71 unge utøverne to orkesterverk alene på scenen i Oslo konserthus: Sjostakovitsjs Festivalouverture & Stravinskijs Ildfuglen. Med mentorene i salen. Men ikke nok med det – i år skal de faktisk spille to konserter. Begge konsertene dirigeres av Ben Gernon, Principal Guest Conductor i BBC Philharmonic.
– Virkelig luksus
Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder fagutvalget for Ung Filharmoni. Hun mener årets konserter kommer til å bli lærerike.
– Konsertene blir spilt uten pause og inneholder kun Ung Filharmoni, noe som innebærer at dirigent Gernon kommer til å bruke all øvingstid på ungdommene. Dette er nytt av året, og er virkelig luksus, spør du meg! sier hun.
I tillegg vil deltakerne møte solo-klarinettist Leif Arne Tangen Pedersen fra Oslo-Filharmonien, som de kjenner godt som dirigent fra sommerkurset. Han dirigerer prøvene de to første dagene.
– Selv om side-ved-side-konseptet ikke lar seg gjennomføre i år pga smittevernhensyn, vil Ung Filharmoni-deltakerne møte flere fra Oslo-Filharmonien i løpet av uken. Vi er superstolte av å kunne gjennomføre Ung Filharmoni i år også, sier Landaas.
Høydepunktet
Ina Han Brekke (17) deltar på Ung Filharmoni for fjerde gang, og i år er hun også konsertmester. For henne er konsertene i Oslo Konserthus alltid høydepunktet.
– Jeg tror det blir spesielt gøy i år! Vi får en ekstra utfordring i å være alene og bære musikken selv, samtidig som Oslo-Filharmonien veileder og støtter oss, sier Brekke.
– Det kommer til å bli veldig bra. Prøvene på sommersamlingen gikk så fint, og det var utrolig gøy å spille sammen. Det er en fantastisk gjeng! sier hun.
Hun synes utfordringen med å fylle konserthuset alene er spennende, og at to konserter blir en viktig og verdifull erfaring.
– I år er det på en måte enda mer profesjonelt: det blir en forsmak på hvordan virkeligheten som orkestermusiker er. Vi spiller ikke bare med Oslo-Filharmonien, men som dem!
Prøvespill som tema utenom prøvene
Anders Hall Grøterud er leder for Senter for talentutvikling (SFT) og totalansvarlig for Ung Filharmoni. Han roser Oslo-Filharmonien for godt samarbeid og for viljen til å gjennomføre et godt tilpasset opplegg.
– Hverdagen uten musikk er ganske stusselig for publikum. Og ett år i en 17-årig musikers liv uten viktige prosjekter er lang tid. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å holde hjulene i gang på scenen og i talentprogrammene våre. Vi har brukt vanvittig mye tid på å planlegge dette, men jeg tror faktisk 2020 kan bli et høydepunkt, sier Grøterud.
I tillegg til de to konsertene alene i Oslo konserthus trekker han frem det faglige fokuset utenom konsertprogrammet, som i år er prøvespill.
– Deltakerne vil få møte fremadstormende unge musikere som nylig har prøvespilt og fått jobb, og vi vil ta for oss prøvespilltradisjoner i ulike land. Det kan bli en skikkelig inspirasjon for mange, også med tanke på prøvespillet for Ung Filharmoni 2021 som fra i høst inntar nye former, sier Anders Hall Grøterud.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
juni 2024
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
