Videoserie, del 3: Hvordan lykkes med nettbasert samspill

Senter for talentutvikling har laget en videoserie på tre deler med Geir Davidsen, førsteamanuensis i euphonium ved UiT og Musikkonservatoriet i Tromsø. Serien gir en grundig innføring i hvordan man kan oppnå digitalt samspill hjemmefra. 

Avsnitt 1 tar for seg programvare og avsnitt 2 om utstyr. I tredje og siste avsnitt diskuterer Davidsen ulike utfordringer og løsninger til samspill på nett.

Se videoen her:

Hvor mye er for mye forsinkelse?

Det er blitt gjort forskning på temaet. Geir Davidsen forteller om en studie fra 2002 som var den tidlig ute med å oppgi et tall, omtalt som Ensemble Performance Threshold.

– Studien fortalte at grensen lå ved 20-30 millisekunder mellom musikerne. Siden den gang har det blitt gjort mye forskning og intervjuer med musikere, men det er vanskelig å komme frem til et definitivt tall. Det varierer fra hver enkelt musiker og sjanger, sier han.

For eksempel mener noen at langsom og flytende musikk passer bedre til digitalt samspill enn rytmisk musikk. Men musikerne vil ofte venne seg til en liten forsinkelse –  da det allerede er en liten forsinkelse i øvingsrommet.

– Om man reduserer forsinkelsen veldig (ned mot 0 ms), vil musikerne begynne å øke takten. Man er vant med å stå én eller to meter fra hverandre i et øvingsrom, sier Davidsen.

Hva avgjør forsinkelsen?

Det er mange faktorer som kan stjele et millisekund eller to.

– Når jeg kobler meg opp til kolleger på Østlandet, kan jeg oppnå under 20 millisekunder forsinkelse. Men hvis jeg kobler meg opp til mitt eget hus i Tromsø, får jeg over 30, sier Davidsen.

Dette er blant annet fordi nettsignalet kan ta mange omveier før det når fram. Han trekker frem tilgang på fibernettverk som viktig for å oppnå et godt resultat. Det blir stadig vanligere over hele landet. 

I tillegg kan ofte utstyret føre med seg noen millisekunders forsinkelse på signalet. Det er ikke alt man får gjort noe med, men Davidsen anbefalte i avsnitt 2 alltid å bruke kabel, enten det er til internettoppkobling, hodetelefoner eller mikrofoner.

Ikke bare samspill

I løpet av de tre videoene har Geir Davidsen ønsket å dele kunnskap om hvordan man kan oppnå samspill på en enkel måte hjemmefra. Men han presiserer at det kan føles uvant for mange. 

– Jeg håper at terskelen har blitt lavere for å prøve nettbasert samspill, slik at du kan prøve selv og finne ut om det er noe for deg, sier han. 

Om det viser seg at nettbasert samspill ikke er for deg, vil utstyret og programvaren kunne brukes til mye annet. Mange musikere har en god mikrofon og et godt lydkort liggende hjemme for opptak. 

– Utstyret gjør uansett at du kan overføre musikk direkte i høy kvalitet, enten det er i en øvingstime eller sosialt. Og så kan du selvfølgelig bruke utstyret til å ta opptak, sier han.

Bygge kultur 

Geir Davidsen har holdt på med nettbasert samspill i mange år, blant annet deltatt på operaforestillinger på tvers av kontinenter. Nylig har han fått støtte fra CEMPE ved Norges Musikkhøyskole til å utvikle arbeidet videre sammen med kollega Hilde Blix.

– I prosjektet skal vi undersøke hvilke pedagogiske metoder som trengs i den digitale undervisningen. I tillegg skal vi se på hvilken betydning lav forsinkelse og god lydkvalitet har for undervisningen, sier Davidsen.

Han forteller at det har blitt utviklet mange løsninger det siste året og nye muligheter har vokst frem. Blant annet arrangerte Kulturskolerådet nylig et webinar om digitale framtidsmuligheter hvor de løftet frem erfaringer fra Sverige.  

– Jeg håper vi kan bygge ut en infrastruktur og en kultur for nettverksbasert samspill, sier Davidsen.


Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling

Videoserie, del 2: Her er utstyret du trenger til digitalt samspill

I første del av Senter for talentutviklings videoserie, viste Geir Davidsen, førsteamanuensis i euphonium ved UiT og Musikkonservatoriet i Tromsø, hvordan man kan oppnå samspill over store avstander. I video 2 viser han hvilket utstyr som kan forbedre samspillet.

– Det finnes ingen fasit på hva slags utstyr man trenger. Det avhenger av instrument, sjanger og hvor mye penger man har mulighet til å legge i det, sier Davidsen.

Se videoen her:

Bruk kabel

Et av de viktigste poengene er at man alltid burde bruke kabel fremfor trådløst nett.

– Man får mer forsinkelse og en tregere tilkobling med trådløst nett. Jeg anbefaler alle å koble seg inn via en ethernet-kabel om man har mulighet, forklarer Davidsen.

Det samme rådet gjelder for mikrofoner og hodetelefoner.

– Å bruke ledning gir bedre lydkvalitet og mindre forsinkelser, sier han.

Hvor mye vil det koste?

Som med all teknologi, øker kvaliteten i takt med prisen. Men det behøver ikke koste all verden.

– Jeg anbefaler alle å begynne enkelt for å finne ut om dette er noe for deg. Du kan sette sammen gode løsninger til en rimelig penge, forteller Geir Davidsen.

Det er først og fremst tre ting du behøver: (1) hodetelefoner, (2) mikronfon og (3) lydkort.

– Prøv gjerne med hodetelefoner som du har liggende hjemme i en skuff. Men de burde helst ha ledning, sier han. 

Mikrofon

Mange musikere har en mikrofon hjemme for å kunne sende inn opptak til søknadsprosesser. Andre bruker mikrofon i undervisning eller til å lage egen musikk. Hvis man ikke har en mikrofon hjemme, finnes det rimelige varianter.

– Du burde helst ha en egnet mikrofon, og den kan brukes til mye annet også, sier Davidsen.

Han trekker frem Behringer C-2 som et billig alternativ, hvor du får et mikrofonpar for ca. 450 kr. Kamera-mikrofonen Boya BY-MM1 for 350 kr.  er annet alternativ, men denne har bare mini-jack-utgang. 

I videoen viser han også frem to velkjente mikrofoner, Shure SM57 og SM58, som begge ligger på rundt 1100 kr. 

Lydkort

Det er lett å glemme lydkort, men det er nødvendig for å sende mikrofonlyden videre. I videoen viser Geir Davidsen frem Focusrite Scarlett 2i2 (1700 kr) som har god lyd med liten forsinkelse.

– Men det finnes mye rimeligere alternativer for de som vil prøve seg. For eksempel fungerer Behringer UM2 (400kr) godt for mange. I mellomsjiktet finnes blant annet Presonus AudioBox USB 96 (1000kr), sier han.

For mange vil det enkleste være å kjøpe kombinert lydkort og mikrofon.

– Mange musikere har Zoom lydopptakere. Disse har kombinert lydkort og mikrofon, og finnes i alle prisklasser fra Zoom H1 (950kr) til H2 (1600kr), H4 (2500kr) eller H6 (3500kr), sier Davidsen.

En podkast-mikrofon med innebygd lydkort som Nikabe M-3 kan også gjøre susen, men disse er ofte ikke bygd for musikk.  

Hva skal jeg kjøpe?

Det vil avhenge av hver enkelts behov og ressurser. Er du rockevokalist? Eller en klassisk stryker? Student eller musikklærer? 

– Mitt mål er å gi en innføring i hvordan man kan oppnå god lyd og liten forsinkelse, slik at det blir så lav terskel som mulig, sier Davidsen.

Han sier at for mange musikere vil en Zoom-lydopptaker være en god alt-i-ett-løsning som finnes i mange prisklasser. Han har selv brukt Zoom H2 (1600kr) med suksess. Det eneste minuset er at lydkortet ikke er like raskt som de andre, så det kan påvirke lydforsinkelsen. 

En annen mulighet er mikrofonen Behringer C-2 (450kr) og lydkortet Behringer UM2 (400kr). Sammen med en mikrofonkabel ender det på rundt 1000 kroner.

Hvor godt vil dette fungere og hvor mye har lydforsinkelse å si? I tredje videoavsnitt gir Geir Davidsen svar på dette.


Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling

Videoserie, del 1: Slik får du digitalt samspill med minimal forsinkelse

Det var stor interesse etter artikkelen om hvordan Geir Davidsens løsning for digitalt samspill oppnådde samspill med under 30 millisekunders forsinkelse. Løsningen utviklet av førsteamanuensisen i euphonium, ble først nevnt i et møte mellom Senter for talentutvikling og Musikkonservatoriet i Tromsø.

– Vi synes dette var et veldig spennende og nytenkende initiativ, og tenkte umiddelbart at dette må flere på feltet høre om og få muligheten til å teste, sier Anders Grøterud, leder for Senter for talentutvikling.

Sammen med Senteret har Davidsen nå laget en videoserie i tre deler, som forklarer hvordan alle kan klare dette hjemmefra.

Del 1 av videoserien handler om programvare, del 2 om utstyr og del 3 om bruk av løsningen.

Se første video her:

Gratis programvare

– Det vil alltid være noe forsinkelse på digitalt samspill, men man kan oppnå gode resultater med litt innsats, sier Davidsen.

Han anbefaler programmet SonoBus, som du finner her. Det er et relativt nytt program som er gratis og enkelt i bruk. For å skape et “øverom” behøver man bare gå inn, opprette et gruppenavn og dele dette med de andre som skal koble til. 

Men SonoBus er en løsning for lyd, ikke video, presiserer Davidsen. I første avsnitt i videoen over, kan man se Davidsen spille sammen med Eivind Grøntvedt, som sitter i Tønsberg. Lyden er synkronisert, og har mindre enn 30 millisekunders forsinkelse. Videoen er derimot ikke synkronisert. 

– Vi pleier å ringe hverandre over Zoom eller lignende, og deretter etablere kontakt på SonoBus. Til slutt skrur vi av lyden på Zoom, slik at vi bare kan se hverandre der mens vi spiller, sier Davidsen.

Dette er en løsning som har fungert veldig godt for Davidsen og venner. Og selv om videoen vil ha forsinkelse, er dette ingen hindring for samspillet over lyd-oppkoblingen. 

Trenger jeg en ‘lydboks’? 

Svaret er nei. I videoen og i den forrige artikkelen viste Davidsen frem boksen han har laget selv. Han presiserer at boksen ikke er nødvendig for å oppnå godt samspill.

–  Boksen er ment som et eksempel på en kompakt «alt-i-ett-løsning» for elever. Ikke alle har en god nok datamaskin eller tekniske ferdigheter til å sette opp et eget system, sier Davidsen. 

Det er blant annet mulig å kjøpe en ferdiglaget boks på JackTrips nettsider uten touch-skjerm. Hvis man er nysgjerrig på Davidsens hjemmesnekrede boks, finnes det en oversikt over delene nederst i den forrige artikkelen

– Boksen gjør det enkelt for særlig unge elever å få godt samspill over store avstander. Men alt man egentlig trenger for å komme i gang, er en datamaskin med SonoBus installert og eget utstyr, sier Davidsen. 

Hva slags utstyr behøver man? I del 2 av videoserien viser Davidsen utstyr som kan gjøre samspillet enda bedre.


Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling

Digitalt samspill uten forsinkelse

Da landet stengte ned for ett år siden, hev musikklærere seg rundt for å finne løsninger for undervisningen. Samspill funket dårlig over nettet: det var for stor lydforsinkelse, i tillegg til at dynamikken og klangen forsvant. 


En som lette etter et nytt system var Geir Davidsen, førsteamanuensis i euphonium ved UiT og Musikkonservatoriet i Tromsø. Han hadde lenge engasjert seg i krysningsfeltet mellom teknologi og moderne musikk, og var del av World Opera Project i samarbeid med tunge navn som Stanford og NYU, hvor en operaforestilling ble spilt og overført på to scener i Norge og USA.

Akutt behov

– Digitalt samspill har vi holdt på med lenge, mest i randsonen av undervisningen. Men det ble et akutt behov 12. mars i fjor for å finne en ny løsning, sier Davidsen.

Han undersøkte mulighetene for samspill over internett. Det fantes programvarer, men disse var vanskelige å sette opp, klønete i bruk og ikke oppdaterte. Tidligere hadde slike løsninger vært for dyre, men nå har fibernett blitt vanlig og datamaskinene kraftigere.

Førsteamanuensis Geir Davidsen har lenge interessert seg for krysningspunktet mellom musikk og teknologi. Foto: Lars Åke Andersen

Det som gjenstod nå var å finne en enklere løsning. Geir Davidsen bestemte seg derfor for å lage sitt eget system. De neste månedene satte han sammen en egen ‘boks’. Den bestod av et nettbrett som var ferdig programmert med passende programvare. Geir Davidsen hadde selv videreutviklet en allerede eksisterende programvare og tilpasset den nettbrettet. 

– Det var viktig at den skulle være enkel å bruke. Så lenge en student satt i strømmen og koblet til nettverket, så skulle jeg fjernstyre resten, sier han.

Lurer du på hva boksen består av? Les faktaboksen nederst i saken.

Fungerer til samspill

Løsningen ble en suksess og gjorde undervisningen lettere over lange avstander.

–  Den første utgaven var rimelig, portabel, fleksibel, stabil og hadde god lyd. Den egnet seg godt til undervisning, men samspillet var ikke optimalt, sier Davidsen.

Det var for lang lydforsinkelse, noe som gjorde samspillet vanskelig. Målet ble å skape en løsning med under 30 milliseksunder forsinkelse. Det er nemlig grensen for hva musikere oppfatter som ‘samtidig’.

Med et nytt lydkort og ny programvare klarte Davidsen det i høst. 

Nå tar det mindre enn tretti millisekunder for lyden å reise fra Tromsø til Hamar og tilbake. Det funker så godt at man kan ha samspill mellom flere: faktisk har Davidsen laget messingkvartetten ‘Teletubas’ som spiller over dette systemet.

Kvartetten ‘Teletubas’ demonstrerer systemet. Fra øverst til venstre med klokka:
Anne Marthe Galtestad, Geir Davidsen, Lars Dreierstad og Eivind Grøntvedt.Foto: Geir Davidsen

Vil gi flere en mulighet

For Davidsen er det liten tvil om hva prosjektet handler om. Det er først og fremst en tverrfaglig utforskning av nye muligheter, ikke et teknologiprosjekt. 

– Prosjektet handler om å være musikere og mennesker sammen. Denne teknologien er best når den er usynlig og det føles ut som er i samme rom. Det er målet, forteller han.

Han håper at en lignende løsning kan bidra til talentutvikling over hele landet. Davidsen viser til undersøkelser om at sjansene for å lykkes er større om man vokser opp i nærheten av en storby eller om foreldrene er musikere. 

– Jeg er opptatt av at alle skal ha en mulighet, og håper at dette systemet kan hjelpe talenter over hele landet å nå sitt potensial. Jeg ser for meg en framtid hvor dette kan brukes til talentutvikling for unge som ikke har mulighet til å reise med fly, sier han. 

Inviterer til samarbeid

Mye av programvaren ligger ute på åpen lisens, og Davidsen presiserer at dette er felles kunnskap som er utviklet på dugnad. Han håper at hans system ikke er den siste versjonen, men at den videreutvikles av andre.

– Om dette skal få stort gjennomslag, trenger man en innsats fra et samlet fagmiljø. Dette er en invitasjon til samarbeid til hele musikkmiljøet, sammen kan vi knekke koden. Vi burde bruke sjansen nå til å jobbe sammen for å lage en infrastruktur for talentutvikling i Norge, sier Davidsen. 


FAKTABOKS

Basert på erfaring med studenter våren 2020, har Geir Davidsen kommet fram til følgende oppsett:

Boksen består av: 

  • Mini-datamaskin (Raspberry Pi), med et Ultra low latency lydkort med lite jitter (altså lite forsinkelse og minimalt med digital støy), koblet rett på hovedkortet.
  • Programmene Jack Audio Connection Kit og Jacktrip ferdig installert (gjør samspill over nett mulig), sammen med et «fjernstyrings-program» i tilfelle det er behov for bistand.
  • Touch-skjerm og egenutviklet programvare som foretar tilkobling og åpner porter. Dette eliminerer behov for bruk av kommandobasert programmer og å måtte forholde deg til brannmurer og åpning av nettverksporter på hjemme-ruteren
  • Mikrofon. Her kan det variere ut fra type sjanger og instrument. Som en enkel, rimelig og portablel løsning anbefaler jeg en «lettdrevet» kameramikrofon eller en sangmikrofon. Hvis man er flere utøvere på ett sted, kan boksen kobles mot et mikser, da kan også mer «tungdrevne» mikrofoner med fantommating brukers.
  • Headset: Et «open back» headset anbefales, så man kan høre seg selv i rommet man spiller i. De fleste headset er laget for å holde lyder fra omgivelsene unna, dette kan føles unaturlig for en del klassiske utøvere.

Man bør unngå bruk av trådløst utstyr, da det fører til forsinkelser og/eller støy. MEN: Man behøver ikke gå til anskaffelse av en boks, så lenge man har litt teknisk kunnskap.

For en rimeligere versjon, kan du klare det med følgende utstyr: 

  • En datamaskin, der man har installert programmene Jack Audio Connection Kit og Jacktrip. Merk at Jacktrip kjøres i terminal, altså et tekstbasert program.
  • Et lydkort
  • Headset 
  • Mikrofon
  • Litt kunnskap om nettverk/brannmur og «port forwarding» for å styre hjemmeruter.

Hva en kulturskole bør ha av utstyr, avhenger av hvilken bruk man ser for seg. Davidsen har sendt bokser som beskrevet over til noen kulturskoler, og brukt dem i undervisning for elever på Unge talenter Nord. Noe han kaller en lavterskel løsning.

Hvis man vil lage noe større og mer fleksibelt, kan man utstyre en større datamaskin med programvaren, koble til en mikser og bruke høykvalitets mikrofoner. Davidsen tenker vi har mulighet til å sette opp serverpunkter i Norge som fungere som virtuelle ensemblerom, der elever og lærere kan møtes for samspill. Teknologien og kunnskapen er til stede, det er snakk om fokus og samordning.

Her er noen av Geir Davidsens anbefalinger for egen utprøving:


-Jamkazam
-SonoBus
-Jamulus
-Soundjack


Det finnes oversikt over forskjellige programmer her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Comparison_of_Remote_Music_Performance_Software

Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

Sølve Grødem Wold. Foto: Sveinung Hoel Bjorå

Læreren jeg aldri glemmer: Sølve og Clive

Trombonisten Sølve Grødem Wold tror ikke han hadde blitt musiker uten engasjementet og oppfølgningen han fikk fra Clive Zwanswiniski.  
Leonardo Tellefsen. Foto: Magnus Skrede

PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen

Klarinettisten brøler vekk nervene før konsert. 
Nicolas Baldeyrou under Nordic Wind Festival i november 2023. Foto: Sveinung Bjorå

Inspirasjon på tvers av generasjoner

Unge klarinettister i Rogaland fikk et helt spesielt mestermøte, da den ettertraktede klarinettisten Nicolas Baldeyrou kom til byen.
Sherwin Ngan fra Nasjonalt Klavertiltak. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi har gleden av å invitere til klaverkonferanse i Bergen under Festspillene.

februar

Musikkonkurranser i Norge

Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.

januar

Rebecca Nøstrud Isaksen. Foto: Lise Reng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone

Musikklærer Tone Amundsen Stokland så tidlig at Rebecca Nøstrud Isaksen ville nå langt som fiolinist.
Sina Amalie Hauge. Foto: Jonas Omland Skjæveland

MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge

Klarinettist Sina øker tempo økt for økt, og prøver alltid å slå egne rekorder.

desember 2023

August Schieldrops. Foto: Sveinung Hoel Bjorå

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise

Lise Solberg Nilsen var tubaisten August Schieldrops første spillelærer, og hun spilte en helt avgjørende rolle for hans musikalske fremtid. 

Sommerkurs 2024

Senter for talentutvikling har laget en oversikt over årets sommerkurs for unge klassiske musikere.
Oskar Hermann fra Majorstua Brass. Foto: Magnus Skrede

Blåserkonferansen 2023

Helgen 10.-11. november inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Nordic Wind Festival til Blåserkonferansen 2023. Målet var å dele kunnskap om hvordan læring og spilleglede kan finne sted på nasjonalt nivå.

november 2023

Liv Mila Jensen. Foto: Magnus Skrede

PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen

I denne utgaven av På Scenen Med tok vi en prat med cellisten Liv Mila Jensen, som har jobbet mye med å kontrollere både nerver og tankekjør før hun skal prestere.
Magnus Skrede

Høstseminaret 2023

Hvordan ser et ideelt løp ut fra barneskole til ferdig utdannet? Hva sier den nyeste forskningen om hvilke behov som må dekkes? Dette var to av spørsmålene på årets høstseminar. Se klipp her.
Liv Glaser og Hanne Eikeland. Foto: Magnus Skrede

Historier fra Havanna

I et helt spesielt rom på Norges musikkhøgskole fikk landets klavertalenter møte og lære av pianist Liv Glaser.
Fløytisten Ingrid Ose er takknemlig for læreren Randi Lundqvists engasjement og omsorg. Foto: Kristin Aafløy Opdan

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi

Da Ingrid kom til Oslo for å bli en bedre fløytist, ga Randi henne tryggheten til å utforske egne grenser.  

oktober 2023

Foto: Magnus Skrede

Blåserkonferansen 2023

Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal blåserkonferanse i Oslo 10.-11. november 2023.

Samarbeidspartnere