For tredje gang på rad inviterte Senter for talentutvikling til det årlige talentseminaret for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk. Seminaret bød på innlegg og panelsamtaler som belyste temaet Morgendagens musiker fra forskjellige vinkler, og hovedinnlegget ble holdt av cellist og musikkforsker Tanja Orning, med utgangspunkt i hennes postdoktorprosjekt om den nye utøverrollen.
I denne artikkelen gjengis innholdet fra seminaret for første gang.
En ny utøverrolle i det 21. århundre
Tanja Orning åpnet sitt innlegg med de store endringene i den klassiske musikkverdenen: Det utdannes flere musikere, men de faste jobbene stadig færre, og arbeidsmarkedet for musikere er i økende grad globalisert. Flertallet av musikkstudentene går derfor ut i en frilanskarriere der de, i tillegg til å være fremragende musikere, trenger bred og variert kompetanse for å lykkes. Det å være musiker i Norge i dag består av mer enn å mestre instrumentet sitt. Orning brukte i den forbindelse begrepet portfoliomusiker.
Portfoliomusiker
En portfoliomusiker er gjerne selvstendig næringsdrivende, og har en sammensatt karriere bestående av ulike typer arbeidsoppgaver, som utøvende virksomhet, undervisning eller administrative oppgaver.
I den ene enden responderer man på forespørsler, for eksempel ved å hoppe inn som vikar i orkester eller takke ja til studio-jobber og kammermusikk-prosjekter. I den andre enden tar man en mer aktiv rolle som kunstner og entreprenør, der man setter i gang egne prosjekter, driver ensembler eller konserter og skaper sin egen arbeidssituasjon.
Denne tendensen underbygges i rapporten “Spill på flere strenger”, som studerte hvordan arbeidslivet ser ut for de med musikkutdanning.
– Vi trenger i større grad kunstnere med kompleks kompetanse som kan generere og utvikle nye ideer, arrangere workshops, skape og drive prosjekter, drive ensembler, skaffe midler, skrive søknader, booke konserter, markedsføre, lage nettsider, kuratere konsertserier, festivaler, undervise og så videre, sier Orning.
Entreprenørskap handler om å se en mulighet og gripe den til å skape sin egen nisje. Dette har vi mange eksempler på i den klassiske musikkverdenen, som for eksempel Aulaseriene og Ensemble Allegria. Begge disse konseptene er skapt av unge musikere som har grepet en mulighet, og der musikerne selv står for alt av planlegging, booking og gjennomføring.
Kunstner i samtiden
Orning understreket også viktigheten av å gjøre den klassiske musikken relevant for et større publikum gjennom å utdanne musikere som kan påvirke samfunnet og sette ting på agendaen.
– Musikere må ut i samfunnet og vise sin relevans og betydning. Vi som utdanningsinstitusjoner må sette fornyelse på dagsorden og reflektere rundt hvordan dagens praksis fungerer. Det er vår plikt som fremtidens musikere, sier Orning.
Et eksempel på samfunnsrelevant kunst er konsertene det siste halvåret som har fokusert på temaet mennesker på flukt. Her har musikerne valgt å delta i den politiske debatten gjennom sin kunst, og flere har også tatt i bruk fotografier eller tekster som kan underbygge budskapet. Om man i tillegg trekker inn komposisjoner fra for eksempel andre verdenskrig vil man knytte fortiden til nåtiden og sette budskapet i et historisk lys.
– Det er å spille kan være en form for ytringsfrihet, sier Orning.
Hun mener nøkkelen til å gjøre den klassiske musikken relevant ligger i å vise hva kunst kan tilføre i samfunnsdebatten og i tillegg må musikere bli bedre på å argumentere for kunstens verdi i seg selv.
Utdanning som speiler arbeidssituasjonen
Unge musikere må altså få se alle de forskjellige karriereveiene i dagens og fremtidens musikkfelt. Behovet for å fordype seg i hovedinstrumentet er like aktuelt, men i tillegg mener Orning det er viktig å integrere en breddekunnskap som kreves i den arbeidssituasjonen de fleste studentene kommer til å møte. Hun mener det kan være nødvendig å revurdere strukturen i utdannelsen, slik at alle de ulike typene kompetanse en portfoliomusiker har behov for blir integrert på tvers av fagene.
– Flere av de studentdrevne festivalene, som Fagerborgfestspillene ved Barratt Due musikkinstitutt har denne helhetlige tilnærmingen. Denne festivalen er et sluttprodukt av entreprenørskapsfaget, der studentene etter tre år har skapt en kunstnerisk profil, skaffet midler og budsjettert, gjort alt av booking, programmering, logistikk, PR og der de i tillegg deltar som musikere, sier Tanja Orning.
Etter Ornings innlegg ble temaet Morgendagens musiker diskutert av et panel bestående av Maria Angelica Carlsen, Johannes Martens, Stephan Barratt-Due, Tanja Orning og Jørn Pedersen. Samtalen ble ledet av Anders Hall Grøterud. Se panelsamtalen her
MITOP: Fremtidens musikkteori – i praksis
Tankegangen om å integrere kunnskap fikk vi også et eksempel på i innlegget fra seksjonsleder Alexander Nickelsen. Han presenterte Musikk i teori og praksis (MITOP), som er utviklet ved undervisningstilbudet Musikk på Majorstuen. Nickelsen snakket både om filosofien bak undervisningsopplegget og demonstrerte arbeidsmetodene i praksis gjennom videoklipp og entusiastisk presentasjon.
– Gjennom MITOP vil vi sørge for at morgendagens musiker blir selvstendig og ressurssterk ved å integrere musikkfagene og en tverrfaglig arbeidsform, sier Nickelsen.
– Gjort på riktig måte kan det forene hele utdannelsesløpet inn i det profesjonelle musikerlivet. I MITOP ligger også en ambisjon om å knytte teoretisk bevissthet og konkrete metoder direkte til hovedinstrumentet og således knytte et uunværlig bånd mellom teori og praksis, sier Nickelsen, som er ansvarlig for teori, bi-instrument og kor ved Musikk på Majorstuen.
Se presentasjonen av MITOP her
Mer om MITOP: Inngår samarbeid om læreverksutvikling
Les også: Sonoro Strykekvartett vant Midgardkonkurransen 2020
Prøvespillet som gir jobb
En stor andel nyutdannede musikere ønsker seg likevel fast jobb, og for mange er prøvespillet et av de viktigste hindrene å forsere på veien. På Høstseminaret møtte vi Christian Lundqvist fra Kringkastingsorkesteret, Gabriel Gjerpe fra Forsvarets stabsmusikkorps og Brage Sæbø fra Oslo-Filharmonien, som alle tre nylig har vunnet et jobbprøvespill. Hva skal til for å lykkes med prøvespillet i fremtiden?
Under panelsamtalen snakket de om prosessen frem mot prøvespillet og hva de tror gjorde forskjellen den gangen det klaffet. Se hele samtalen HER.
Fakta om Høstseminaret
- Årlig talentseminar om klassisk musikk i regi av Senter for talentutvikling.
- Avholdt i Forstanderskapssalen på Sentralen i Oslo torsdag 1. oktober for ca 40 for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk.
- Seminaret bestod av flere innlegg og to panelsamtaler som alle belyste ulike sider av årets tema “Morgendagens musiker”.
- Innholdet fra seminaret er ikke tidligere videreformidlet før i denne nettsaken.
